Og vi ruller!
Murstein eller tegelstein er et av våre eldste byggematerialer. Det er solidt, det er praktisk og det er pent. Og når et hus bygd i tegelstein har gjort jobben sin og skal tas ned, så har man sendt inn rivingskula og knust byggematerialet til småstein. Frem til nå. Dette er Folk som fikser verden. Jeg heter Randi Lillealtern, og min makker i denne podcasten er rådgiver innenfor bærekraft og sirkulær økonomi, Kirsti Svenning. Hallo! Hallo, Kirsti!
I hver episode så møter vi mennesker som bruker all sin arbeidskraft og energi for at vi andre skal greie å karre og overle oss fremover mot det grønne skiftet. De er gründere som på hvert sitt vis bidrar til håpet om en bærekraftig fremtid. I dag skal vi møte Jorunn Tysse. Hun har startet selskapet Høyne som leverer ombrukt teggelstein.
Jorunn er utdannet produktdesigner og som liten bekymrer seg for at steinen på Nydaråstomen i hjembyen Trondheim forvitrer på grunn av sur nedbør. Og nå, mange år senere, er det igjen stein og fremtiden til jorda vår hvis vi beskjeftiger seg med. Hei Jorunn! Hei, velkommen hit. Takk. Du, det er en teggelstein bort på der. Hva tenker du på når du får den i handen?
For det første så har den jo en vekt, den er ganske tung. Og så har den en farge som har en veldig rik farge, fargetone. Den har alt fra brunt til burgunder mot oransje og litt gult. Og så har den, når du tar på det så får du en, den er litt sånn kald. Men den har også en ruhet og en matthet som liksom gjør at du,
Det er godt å ta på. Du høres litt forelsket ut, du. Jeg er litt forelsket. Veldig spennende materiale. Men du, vi skal tilbake til 2018. Da jobbet du som produktdesigner i et amerikansk selskap som har også kontoret her i Norge. Og så fikk du tilbud om sluttbakke. Hva skjedde da? Det var jo et ganske brå stans, eller stopp.
og det å omstille seg for å tenke på hele livet mitt, samarbeid og hvordan man skal skape gode samarbeidsløsninger, som var kjempespennende. Så å finne på noe nytt, og hvor skulle man jobbe da? Hvor har man lyst til å jobbe? Så fant jeg egentlig ikke den perfekte arbeidsplassen. Og i mellomtiden begynte jeg å tenke på at kanskje jeg må bare lage den arbeidsplassen selv, fordi det er jo ganske mange ting man må
begynne å se på, som altså jeg leste masse bøker, blant annet det med sirkulær økonomi, Kate Rayworths Donut Economy. Den har en veldig enkel modell, og den er lett å forstå, men det den var veldig god på, det var at den hadde veldig mange anekdotiske eksempler på hvordan du kan faktisk jobbe med bærekraft. Og det bærekraft handler jo om sosial og økologisk bærekraft.
Og det var jo veldig godt for meg å lese, for den går så dypt inn i økonomisk teori. Altså du forstår litt hvorfor vi har kommet hit vi er i dag. Og det er jo egentlig ganske en ny oppfinnelse, det her med at vi tenker linjert, at vi tenker at vi tar ut råvarer, produserer, og så effektivt som mulig kan tilby en vare. Og på ryggen av det så har vi fått designere som skal lage den varen så attraktivt at du må bytte ut den gamle med den nye.
Jeg kjenner veldig stort ansvar i forhold til å ha bidratt inn der i et forbruks, og det å tenke at en designer skal sitte på samme sted
i det samme linjære systemet og tenke at du kan fikse det derfra, det går jo ikke. For du vil jo kanskje bidra med at, ja, ok, så kan du si at du hadde zero waste i produksjonen, og så kan du si at du hadde et sånn og sånn bærekraftig tilsnitt av redusert vann, eller sånn og sånn, men du får jo på en måte ikke...
Det blir jo likevel at du erstatter den gamle stolen som du kunne kjøpt på Finn mot den nye stolen. Da tenkte jeg at når jeg leste Donut Economics så ble det et paradigmeskift i min forståelse av hvordan man må, hvis man skal skape noe som er bra for kloden og bra for folk, så må man egentlig tenke litt nye system og se på...
Se på at alt det man gjør skal man kanskje lage basert på sekundære... For det første holde produkten i omløp, vi heller bygge tjenester oppå toppen. Og hvis man skal lage noe nytt, så skal du bruke det... Så må du lage et sirkulært system for det. Ja.
Men du, jeg bare kjerste i for at alle bøllerne tar navnet skal jeg henge på her nå så kan ikke du bare kjapt forklare den der donut-ekonomisk sirkelen? Ja, altså det er jo noe så enkelt de fleste har hørt om beikraftsmålene til FN det er 17 stykker av de, det er egentlig det
som Kate Raworth har brukt som en slags grunnlag for en visuell fremstilling av hvordan dette funker. Altså hvor mye må menneskene ha for å ha det bra, og hvor lite eller mye tåler jorda.
Hvis det er mindre enn det menneskene har, så blir det rødt og innover i smultringen. Inni hullet på smultringen. Og hvis vi forurenser eller slipper ut mer CO2, eller den type ting. Hvis vi forurenser. Vi gjør det. Alt vi forurenser og slipper ut ekstra, det blir rødt på utsiden. Så det er sånn når vi sier at Norge lever som om vi har tre jordklodder, eller fire snart.
så er det uttrykk for det som ligger på utsida av sirkelen. Så du kan si sirkelen er det grønne i dette systemet, og det er den perfekte, den gylden, aristotelske middelvei. Idealet er at alt er innenfor den ekte virkeligheten.
Ja, for da er det et sosialt fundament som går på alle de bærekraftsmålene for mennesker som skal ha rettferdige fordelinger. Men så har du det som hun har gjort, da hun har koblet på den Stockholm Resilience Report som går på alle de ni, eller det er veldig mange hvor vi skyter over. Og vi har jo et eksempel fra, som jeg husker godt var Ozonlaget på 80-tallet, 90-tallet, og det fikk vi jo gjort
noe mer. Eller sluttet med hårskra i tvert. Ja, ja, så det var jo egentlig godt. Men det hullet ble jo tett da. Det ble bra fordi at de samarbeidet rundt det, så det er jo noen gode eksempler også. Men det er hvor vi overskytter, så det er jo en naturkrise og biologisk mangfold og ikke minst klima
CO2-utslipp. Men når du leste boka her, da kjente du at det kom en motivasjon hvor du tenkte at jeg er nødt til å bidra inn i det her? Ja, altså jeg tenkte hvertfall at det måtte være en premiss. Hvis du har litt tid til å finne ut hva du skal jobbe med, så må du hvertfall sjekke på ganske mange punkter innenfor den smultringen. Så jeg vaket litt rundt og jobbet litt med også medisisteknologi.
Men jeg hadde lyst til å starte da, fordi det ikke fantes en helt åpenbar arbeidsplass å jobbe på, så jeg så at det var mulig å kanskje skape den arbeidsplassen selv. Og så fikk jeg også, i den perioden så snakket jeg mye med min makker Marie,
Hun har jobbet lenge i byggebransjen og har vært en pioner der med å få inn Bream og jobbet skikkelig mot bakke, mens etter hvert har det blitt flere og flere inni hennes lille, hva skal man kalle det, lille emenighet, kaller vi det. Men da fant vi ut at vi skulle prøve å bygge et selskap sammen,
Og så jobbet vi med hva skulle det være, hva skulle vi jobbe med? Byggebransjen er jo vår største landbaserte næring. I Norge står den for 16 prosent av CO2-utslippet, mens på globalt basis er det 40 prosent. Så det er jo det vi driver med. Vi bygger jo for å bo, så det er en fysisk ramme for all sosial aktivitet.
Så det er jo ikke rart at det er en veldig viktig del av vår sivilisasjon. Men det er jo nettopp derfor at vi må gjøre noe med byggebransjene. Men Jorunn, hvorfor akkurat murstein? Hvorfor var det det dere ville ha begynt å distribuere? Ja, murstein er jo veldig likt en legokloss, og man kaster jo ikke legoklosser. Det kan jo brukes på nytt. Og murstein som materiale eller byggevare er vårt eldste menneskeskapte byggemateriale, så godt som vi kan eller kjenner.
Og det å ta mursteinen som en veldig godt eksempel på hvordan man kan sette det her i sirkulasjon. Og vi har alltid gjort det også. Mursteinen er designet for ombruk, og den har blitt ombrukt i generasjoner før oss. Så det er bare at vi har mistet den kunnskapen, og den kunnskapen skal vi ta tilbake.
Og som materiale så er murstein også et veldig godt materiale. Det er en naturlig materiale basert på leire som er brent. Og den har da også en giftfri, trygg å sette i sirkulasjon. Og først så tenkte jeg sånn, ja, men murstein er allerede designet, hva skal jeg bidra med?
Fordi det er jo allerede et produkt, men så tenkte jeg ganske raskt at jo da, det går an å gjøre ganske mange ting rundt det produktet, selv om det er et ferdig produkt. Det handler jo om å nettopp fortelle, gi produktet en identitet,
fortelle alt om mursteinen, hva slags farge, om eventuelt patina, og format, og egenskaper, fysisk, altså tekniske egenskaper, og også det her med hvor den kan brukes, og hvor den har vært brukt, så gode referanser, og så videre. Og ikke minst å gi den en prislapp, for du får på en måte ikke noe
Det å sette pris på et produkt, da kan du forholde deg til det. Kan jeg kjøpe det, eller kan jeg ikke kjøpe det? Det er ganske interessant hva som skjer når du setter pris på noe. Da setter du jo pris på. Så det var min misjon inni det her, og så tenkte jeg at det gjør vi på et halvt år. Det er lett. Men det har tatt en tid det også, og da kom også navnet Høyne. Hva er det vi tenker at vi gjør med den steinen? Den har fra at den er en identitetsløs,
firkant eller kube kloss og så tar vi og plukker den opp og så gir vi den en identitet og definerer den og da har vi på en måte det er en høyne og i det du selger den da så har vi høyna den steinen inn i et nytt bygg så det er på en måte høyneprosessen så da da synes jeg det var et bedre navn enn å kalle det design altså det er jo en egen sånn del av den linjære kjeden men her snakker vi om høyne som er en del av et sirkulært system ja
Ja, men var det liksom bare strak av veggen, eller var det noen bumps in the road på veggen fremover? Det er jo veldig deilig å være optimist, for det ser jo veldig lyst ut hele tiden, men du får jo noen sånne korruksjoner underveis. Vi hadde jo tenkt at det var et skolebygg som skulle stå ferdig i 2020,
som vi satt i gang med og jobbet inn i prosjektet, snakket med byggherre, entreprenør, murer, arkitekt, gjerne arkitekten før, altså tidlig da, ganske tidlig, og
for å skape entusiasme til og tillit til produkten. Dette var før den faktisk hadde et formelt C-merke, så vi måtte vise til alle de testene som den har bestått. Det er en veldig stor barriere for frostmotstand i Norge. Vi ser på Norge som et helt ekstremt kaldt og rått klimaforhold til Danmark.
Det finnes frostesprengning i Danmark også, men vi må tro ikke at det finnes på samme måte i Danmark. Nei, ikke sant? De har det ikke like ille som oss. Det er litt sant at vi har et mer ekstremt vær, men vi må trygge at det gikk an å bygge med den steinen. Så det første dere gjorde var å få
få godkjent bruk av dansk brukt teggelseien i Norge? Ja, eller det gjorde vi jo. Det er greit at du kommer med et ark, men det blir på en måte ikke godkjent før noen tar og anerkjenner det som en faktisk byggevarer bygger med deg. Det var noen som kunne gjøre det, selv om det ikke var for mye godkjent? Vi viste til at vi var underveis. Den har jo alt
av dokumentasjon på plass. Vi snakket mye med direktoratet for byggkvalitet og trygget på en måte at det var jo ikke noe her som var feil, men at vi bare ventet på en godkjenning i EU, for det var bare en sånn formalitet.
Men i forhold til den prosessen, så tok det et år lengre tid enn det vi trodde. Men det er jo stått ferdig nå da, 2021. Så i fjor høst ble Eikeli det første skolebygget, eller det første bygget i Norge, store bygget, med ombruksteil. Så det var en stor mileperl for henne. Ja, det er klart. Men dette var med dansk tegel. Ja, det var dansk. Fordi det har vært...
vanskelig å ombruke en norsk taggelstein fra starten. Ja, fordi det er jo akkurat det med C-merket. Så det må jo settes i systemet for at en bygg utbygger
kan tørre å gå i gang med å velge et produkt, så må du vite at du får den på pall til riktig tidspunkt. Ja, men kan du forklare hva C-merket er? Så man kan henge med på det. Ja, C-merket er egentlig bare en produktdokumentasjon som forteller om de vesentlige egenskapene for produktet. Så det er jo ikke noe annet enn et ark, men du må jo på en måte ha en dokumentasjon som er gyldig.
Så da må du dokumentere basert på en harmonisert standard, og hvis det ikke finnes en harmonisert standard, så kan du heller ikke se merket. Og den harmoniserte standarden ble publisert i 2019, høsten 2019. Nei, 2020. Ja. Unnskyld, 2020. Så da fikk ombruksteilen egen sånn harmonisert standard for C-merket.
Ja, norsk ombrukssekt. Ja, eller hele Europa. Ja, ok. Så da kan alle i Europa standardisere på den. Men Kirsti, ombruk av byggematerialer generelt kan jo by på en del problemer. Masse. Det er jo mye av det handler om dokumentasjon, og så mye av det handler om regelverk, ikke sant? Og det er jo underveis nå, endringer både på den tekniske forskriften og på andre ting for byggematerialer. Så det skjer jo fryktelig mye rart, men
Det er jo det du sier. For hva er det ombruk skal? Det skal forlenge produktene sitt levetid, redusere behovet for utvinning av nye materialer, utsette energienvinning og hindre at byggematerialet som den mursteinen som ligger her havner på deponi eller blir knust til noe annet. Når du snakker om de systemene dine, det er jo det som er greia. Vi må bygge noen nye systemer som tar vare på
Naturressursene er mye mer effektive. Vi perler med jo alt. Ja, og på veien ditt så må du kanskje forholde deg til det linjære paradigmet. Og det er jo det at du må levere noe. Til et byggeprosjekt må du levere til på pall 10 000 stein i uka eller hva det er. Så da må du ha en kapasitet og en leveransesikkerhet.
Så det er jo det vi ønsker å bygge opp i Norge, at vi har både en dokumentert stein og at den kan leveres til byggeprosjektet. På like linje med en nybrent da. Ja, for hvordan har det funket før dere kom på banen da, hvis man skulle bygge et hus i tegelstein i Norge, hvordan har det funket frem til nå? Ja, så det er jo det at frem til 2014 så hadde vi teilverk i Norge. Etter det så er jo alt av murstein som bygges i Norge i dag er importert stein.
gjerne fra Danmark eller lenger unna Europa.
Og da brennes det, det skal jo først tas ut en råvare, det er leire, og det er jordsmån, så det er egentlig allerede en naturingrep, og så tørkes det, og så brennes det over 1000 grader i tre timer. Så den prosessen å lage en murstein er jo veldig energiintensivt. Og så skal det fraktes, og det er også tunge ting, så det tar også mye energi.
Så det å gjøre det lokalt, det er jo noe vi alltid har gjort. Altså hvis du går rundt på Aker Brygge, nei ikke Aker Brygge, men Akershus festning, så er det jo det de har gjort for å bygge den festningen. De har brukt mursten på nytt fra kirkebygg, ulik, altså det har vi jo gjort.
Det er jo det murstein er laget for også, at den er designet for ombruk. Hvis vi gjør det i Danmark, hvis den steinen som vi leverer fra Danmark, den er så CO2-effektiv at den bruker bare en hundredel av nybrent stein.
Det er en enorm besparelse. Også en naturbesparelse. Hvis vi gjør det lokalt i Norge, så får du enda bedre, for da slipper du også frakt. Så får du en lokal historie til den steinen, som også er en veldig spennende dimensjon. Så det er på en måte 100 ganger i CO2-utslipp pluss?
Pluss av natur. At man ikke tar naturhuser som man ikke tar ut. Men det må jo være enormt motiverende da. Ja, det er veldig gøy. Når vi snakker om det her, så får du så mye energi, og folk blir sånn entusiastiske. Og det er veldig mange...
jeg føler liksom at vi har vært med nå i tre år og det skjer kvantesprang fra hvert år da, at folk hadde blitt flere og flere det er jo liksom bare det at dere har denne podcasten at folk er interesserte da nå begynner jeg å kjenne at jeg liksom har holdt på høyene lenge men nå må jeg kanskje stille meg skikkelig klart til å løpe for at du skal være med på det her som er i ferd med å skje altså det skiftet
fra at vi bare skal bruke og kaste, eller forbruke, til å bli heller ...
sirkulære. Men selv om hvis man skal ombruke teggelstein, ikke sant? Og det står i et hus, så er det jo ganske mye som må gjøres med det nå for å ta det fra hverandre og kunne sette det på en pall. Kan du fortelle hvordan den prosessen er forvørt? Hva gjør dere for å sette den i stand til å brukes på nytt? Ja, vi har et prosjekt, eller vi har flere prosjekter hvor det vi typisk gjør, for det er flere
Det er at vi går inn, og så er donorbygget står der, og vi vil jo helst at bygget skal stå, så det må vi bare presisere at vi har ikke noe
Vi ønsker jo å jobbe med bygget, for det er jo absolutt det mest bærekraftige. Og rett og slett gjenbruke hele bygget. Ja, så vi vil jo ikke bli en sånn otseleter. Bare springe og rive ned. Nei, det skal absolutt ikke. Men det er jo noen ting som skal utvide funksjonalitet, det skal endres.
Vi er med på flere rehabiliteringer også, hvor det er bare fasaden som skal rehabiliteres for å huse mer. Da tas fasaden ned, og den kan tas ned ganske tradisjonelt. Ikke med kule, som du nevnte innledningsvis, men hvis du bare river den på konvensjonelt måte og retter ned i bakken, så tåler mursteinen overraskende mye.
Og så kan du samle den opp i... Det vi foreslår er å samle den i konteiner, og så trakter du den til et egnet sted for å palle på nytt. Ja. Og da gir vi også en... Vi har en ombrukskartlegging som går på at vi finner hvor mye stein det er, og hvor mye...
mye hva slags typestein, slik at du kan gi den din identitet allerede når den står der som donor, donormateriale. Og i det man gjør det, så går den fra å være avfall til å bli en ressurs. Akkurat i det man gjør det. Så det er en sånn magisk...
effekt av å telle og sette en identitet på. Få det inn i et system. Ja, inn i regnerket. Og da er det plutselig mange plusstegn for det. Da står jo byggherrer ansvarlig for, eller da begynner den å forvalte noe. Og da kan den si vi skal bruke tid og ressurser på å sirkulere det, for da har vi gjerne et annet bygg som skal opp.
Så det er jo første runde. Men så har vi også lyst til å kunne ta imot stein som rives og gi det til. Etter hvert når vi har fått på plass C-merket, så har vi lyst til å tilby det.
å se merke neddrevet stein uavhengig av bygdherre. Ja, for nå er det litt sånn at dere må på en måte ha en bestiller før dere henter steinen fra et donerbygg. Ja, eller vi må på en måte ta hele denne sirkelen i
i en... Altså det blir på en måte en tjeneste vi leverer fordi vi ikke kan omsette steinen. Ok, ja nettopp. Så det dere selger er ikke steinen i seg selv, men prosessen med å bygge den ned og ta den videre. Ja.
Så da leverer vi det, og det gjør vi sammen med partneret, så det er jo ikke noe vi får gjort. Det rive prosjektet gjøres av saneringsentreprenøren, og så sørger vi bare for å ta imot og legge det på et sted, slik at det kan demonteres enda mer og settes og renses. Ja, og facilitere prosessen, sikkert. Men jeg synes jo også det er veldig besnærende, den der,
Det er det du sier om at murstein faktisk, eller tegletein faktisk, er laget for å gjenbrukes. Og så har vi bare glemt det en liten stund. Og sånn er det jo med veldig mye innenfor sirkulære økonomien, ikke sant? Vi kan jo egentlig det her. Og det er jo det som er litt utfordringen også, fordi vi har jo lært opp til at alt skal være så innovativt for at du skal få støtte, for at du skal liksom ha konkurransefordel og alt det her. Så vi blir på en måte i...
for å bygge høynene, så blir vi møtt med alle de der linjære kravene til et produkt. At du må på en måte være nytt helt. Altså du må ha et patent for å
Så det er en utfordring for å rigge. Hvis du skal være attraktiv for investorer, for eksempel, så må du jo egentlig bare levere en teknologi. Mens mange av de tingene som vi kanskje må begynne med, er ting vi allerede kan, som må settes i system.
Så det er en interessant problemstilling. Men du fortalte at nå står det en skole ferdig, som dere har levert ombruks-taggene til. Og dere har også flere, er det flere fullførte prosjekter dere har? Ja, vi har også levert et veldig spennende prosjekt i Gamlebyen for Natural State.
Der jobbet vi med innovativ bruk av mursteiner i samarbeid med Oslo kommune. Da fikk vi ombrukt den lokale steinen.
som var cellestein eller hullteil, murt i sement. Og det er jo egentlig litt sånn myteknuser, fordi at den kan jo ikke ombrukes, men det gjorde vi. Og så da lagde vi søyler i ombrukt murstein fra bygget, og så tilførte vi, for det var ikke nok donorteil, så tilførte vi skjermteil, da skar vi opp en hel murstein i skiver og lagde noe som vi kaller for skjermteil, altså en skingeløsning over alle inngangspartiene.
Det har blitt veldig fint. Den skjermteilen er veldig spennende nettopp for at du
Du kan få fire ganger mer areal av en stein, etterpå du skjærer den murstein i skiver og henger den på veggen. Det blir mer som en kledning. Hva betyr det for virksomheten deres å ha disse prosjektene å vise til? Det er også interessant både for oss selv og for alle vi prøver å overbevise, at når det står noe fysisk der, så er det en enorm...
manifesterer, altså det viser jo at det går an. Så det å skape tillit til materialet, det er jo nettopp gjennom faktisk og konkret prosjekt. Så vi er veldig klar for nye prosjekter i 2022.
Det er veldig spennende å få satt ord ut i handling. Merker dere at det betyr noe når folk ser at det her er det? Vi har allerede hatt mange større byggherrer på befaring for å se på skjermtegnen blant annet, og de synes det er veldig spennende. Nettopp fordi at de blir jo
det kommer nærmere og nærmere de kraver som faktisk gjør at de må redusere CO2-avtrykket, og også naturavtrykket. Og det blir jo bare strengere og strengere gjennom EUs taksonomien som kommer da. Og det skal vi egentlig snakke litt om nå, Kirsti. Kan ikke du taksonomien kjøre på? Ja, jeg tenkte at det passet litt når det var du som skulle komme i.
For det er jo som de EUs taktsommerier på full fart inn, og det er jo vanskelig å forstå, men det er egentlig et klassifiseringssystem for å skille det som er bærekraftig fra det som ikke er det. Blant annet for å forhindre grønnvasking.
Og så starter det med et rammeverk for bærekraftig finans, der bedriftene må bevise at deres aktiviteter oppfyller ett av seks kriterier. Så først ut er kriteriene om begrensning av klimaendring og klimatilpassning, men etter hvert, snart, så kommer bruk av naturressurser og omstilling til sirkulær økonomi også.
Og taksonomien, tenker jeg, staker jo ut en kurs som er nok så viktig. Den gir en mulighet til å tenke nytt og konkret, og ettersom vi vet at den kommer, så er det jo en mulighet til å være forberedt, som vi, etter min mening, bør ta. Og du har jo nettopp snakket om at du er opptatt av at det skal koste penger å slippe ut CO2, at det skal på en måte være noen ting som man tvinges litt til å slutte med.
Og nå sitter jo byråkrater og myndigheter og prøver å finne ut hva slags endring av taksonomien skal føre til norsk lovgivning. Så hva tenker du er det viktigste du har lyst til å si til dem som jobber med det nå? Altså,
Det er å henge seg på EU. Når jeg snakker med de som jobber med internasjonal eiendom, så er det mye strengere i EU, og Norge henger litt etter. Så det minste vi bør si er at vi bør henge med på det som skjer i EU. Hvis ikke, så blir vi akterutselt og et uland. Men i tillegg er det å satse på
de som tør å satse innenfor det sirkulære skiftet og jobbe fram eksempler for det er vanskelig for de som setter lover og regler hvis de ikke har noen eksempler å vise til altså hvordan kan du sette en lov for CO2-reduksjon på 50% hvis det ikke finnes byggevarer eller hvordan kan du sette en lov på sirkulære byggevarer hvis det ikke finnes
Så det er liksom sånn at det er en høna egge, så du må på en måte ha eksemplene for å kunne forestille deg hva du kan regulere. Så vårt bidrag her da, det er jo å ha noen eksempler, og så tenker jeg at vi bare får flere inn i eksempelet.
Enda flere byggere og politikere er på befaring. Ja, og enda flere materialer også, inn i eksemplene. Men det er jo litt interessant når Kirsti har prøvd å forklare meg denne taksomnomien de siste dagene. Veldig vanskelig ord. Det er ikke du som er tvunget dem, det er litt vanskelig. Ja, men det kan gå til begge deler.
Men uansett så er det jo veldig artig å høre at du på et vis merker at dette er på vei inn allerede. Takk som Nomi står og dytter deg byggerne i din retning. Og det er det som er rart når vi satte litt opp denne forretningsmodellen vår i 2019, blomstrende
forretningsmodellen vår. Så satte vi på en måte litt sånn at hvis det skjer så må for eksempel byggevarene bli dyrere og byggherre må jo etter hvert begynne å etterspørre på et eller annet tidspunkt radikale endringer. Og så begynner vi nå å se det at byggherre
er bedre enn meg til å forklare sirkulæren økonomi og taksonomi. Eller, i hvert fall, det har skjedd helt ekstreme endringer fra bare de årene her, da.
Det er den her entusiasmen du snakker om, egentlig. Alle deler sånn. Det er så mye av en utforsling av tanker og ideer. Ja, absolutt. Og veldig mange ildsjeler, det må jeg bare si. Du møter de overalt, og det trenger ikke å være... Det skjer i prosjektene, så det er veldig mange som forstår det. Men det har skjedd mye siden dere startet, men hvor er Høyne om tre år?
Hvis vi ser fremover, så ønsker vi at det blir strengere å rive bygg. Så vi tror veldig på at det vi eventuelt kan gjøre er å rehabilitere og ta vare på bygget når det trengs.
Og da har vi en tro på å komme inn på fasademarkedet og ta større deler av fasademarkedet i dag. Det er på å erstatte disse platene og litt sånn kjønnsløse materialene, og heller tilføre det rike materialet på lett fra gammel murstein, som er både til glede for folk og klode.
Men til slutt da, vårt faste spørsmål til alle gjesterne, hva er ditt bærekraftige hverdagstips? Ja, altså det å ta et steg til siden og se litt rundt oss og se på de materialene som finnes, både med tanke på det man hiver i søpla, altså kan det brukes på nytt, kan det repareres? Det er jo alltid en mulighet for å høyne
Det tror vi veldig på, og hvis man også ser på materialets verdi, så vil man også stille strengere krav til det man kjøper inn,
Og i det man ser hva man kaster, så vil man også ha en plan for hva man skal kjøpe. Så egentlig kaste mindre da? Ja, kaste mindre, eller være mer bevisst på at materialet har verdi. At det ikke bare er en prislapp, at man har råd til å kjøpe fordi man kan, eller skal ha en eller annen ønske om å
og skape en umiddelbar glede gjennom å høyne noe som du allerede har og se verdiene av de tingene som kanskje man så på som skrot.
Det blir jo en stor endring, for det har jo vært TV-programmer om sånne som sparer på alt mulig på loven sin, fordi de kan få bruk for den ene dag. Det har jo blitt litt latteliggjort. Ja, bare skrotnisse er jo en latteliggjøring. Men det er jo bare skrot når du kaller det skrot. Det er jo noe med hvilke ord man bruker, så man kan heller se at det er et høyt potensiale.
og at det kan høynes, og at det kan være til glede for andre da, at man sørger for at man setter ting i sirkulasjon hvis du ikke bruker det selv, del det start, altså det ser jeg jo veldig fint og godt rundt oss at det skjer sånne ting da så heier jeg veldig på å levere ting som tjenester i stedet for at det skal være et produkt som skal dø til slutt Så det kan bli høynenisser i stedet for det samme Ja, høynenisser er fint
Tusen takk for at du kom på besøk til oss her i Folk som fikser verden, Jorunn Tysø fra Høyne. Takk. Kyrtis Venning og jeg, Randi Lillhalteren, takker for oss. Vi er glad for at du hører på podkasten Folk som fikser verden. Tips gjerne en venn som trenger gode, bærekraftige hverdagstips og gode fortellinger om at verden faktisk går fremover i en grønnere retning.
Folk som fikser verden er laget av historiebruket Forskifter. Redaktør er Per Ivar Nikolausen. Og podcasten er støttet av Fritt Ord. Hei, er du en CEO eller CTO i et vekstselskap og trenger flere utviklere?
Da vet du at det er ganske krevende å finne dyktige utviklere i Norge. Men håpet er heldigvis ikke ute. Cefalo er et norsk outsourcing-selskap som har klart å bli en av de aller beste arbeidsgiverne for seniorutviklere i Bangladesh. Cefalos spesialitet er å rekruttere og bygge langsiktig utviklingsteam sammen med den norske kunden. Og det å ha faste utviklere gjennom Cefalo skal i praksis oppleves som å ha egen ansatte.
Så er du interessert i å høre mer om å ha eksterne utviklere, så vil Cefalo gjerne ta en veldig hyggelig prat med deg. Så sjekk ut cefalo.no, altså C-E-F-A-L-O.no.