SINDRE WIIG NORDBY - Vi har laget noe som kan spare milliarder
Sindre Wiig Nordby gjest i podkasten Sløseprat for å snakke om dokumentaren «Hvor blir det av penger» og sitt nye startup Smart Innsikt, som bruker AI for å finne sløsing i offentlige innkjøp og hjelpe kommuner å spare penger. Verten Are blir med som investor.
01:53
Podcasten diskuterer hvordan AI kan hjelpe kommuner i Norge med å spare betydelige beløp på offentlige innkjøp.
07:37
AI-systemer kan avdekke ineffektiv pengebruk i kommuner, avdekke store beløp og forbedre beslutningsprosessene uten stor involvering fra kommunene.
14:33
Kommunene sliter med presset økonomi og kan ikke følge med på alle fakturaer fra leverandører, noe som fører til overfakturering.
22:05
Det diskuteres en bevegelse i kommunene for effektiv pengebruk med hjelp av AI, inspirert av samarbeid og investorengasjement.
31:59
Vi må samle ildsjeler som kan lede an og inspirere andre til å investere og skape positiv endring i samfunnet.
Transkript
Nemnt i episoden
Sindre Wiig Nordby
Gjest og grunnlegger av Smart Innsikt; lagde dokumentaren «Hvor blir det av penger».
Smart Innsikt
Startup som bruker AI/SaaS-løsning for å avdekke sløsing i offentlige innkjøp; sjekker kommuners fakturaer.
Hvor blir det av penger
Dokumentarfilm av gjesten, årets mest sette TV-film, over 3 millioner visninger på YouTube.
Jens Nylander
Svensk som brukte AI på offentlige innkjøp i Sverige; inspirasjon for startupen.
Philip Syrén
Svensk fløseriombudsmann fra The Intelligence Company; avdekket svindel i svenske kommuner.
Nick Shirley
Omtalt i forbindelse med amerikansk finnelønn på 1% for avdekking av offentlig svindel.
Odd Emil Lingebrigtsen
Ordfører i Bodø, «arbeidende ordfører», potensiell samarbeidspartner.
Bjørnar Skjæran
Arbeiderpartipolitiker gjesten har sansen for; kanskje interessant for systemet.
Forsvarsbygg
Eksempel på anbudstreghet: gikk tom for såpe pga. anbudsprosesser.
Øygarden kommune
Viste to meter med permer av retningslinjer; ildsjelkommune.
Alta kommune
Sak om mann som prøvd å bygge hus i 16 år på grunn av byråkrati.
Oslo kommune
Eksempel på underleverandør som priset varer ti ganger høyere.
Fornebubanen
Avsløring om konsulenter som fakturerte urealistiske mange timer.
MEF (Maskinentreprenørenes forening)
Rapporterte fallende produktivitet i byggenæringen pga. regler.
KS
Sjef sitert i dokumentaren om personalmangel i kommunene.
Wolfgang Wee
Podkast hvor gjesten tidligere opptrådte; Mimir-kobling.
Mimir
Ekspert sitert om ansvar, lover, regler og EU-byråkrati.
Finansavisen
Avslørte overstert timer på Fornebubanen.
Erna Solberg
Omtalt kort i diskusjon om Høyre og ordførere.
Arendalsuka
Gjesten holdt foredrag om kommunal sparing.
Bangladesh
Utviklere til startupen jobber der.
Sverige
Sammenligningsland med 982 milliarder i offentlige innkjøp.
Konsulentselskaper (PwC, Deloitte, KPMG)
Nevnt som tradisjonelle konkurrenter med kuttforslag.
Innovasjon Norge
Omtalt i svindel-eksempel der støttepenger ble melket ut privat.
Deltakarar
host
Are (Sløseprat-vert, sløseriombudsmannen)
guest
Sindre Wiig Nordby
Poeng
Vi skal spare samfunnet for milliarder.
Om startupet Smart Innsikt sitt mål med å redusere sløsing i offentlige innkjøp.
Alt er mangefacettert, og hvem som har makten varierer fra kommune til kommune – politikerne, byråkratene eller reglene.
Om ansvarsflytting og at det er vanskelig å spikre ansvaret for treghet på noen.
Etter så mange lover og regler blir alle både fanger og fangevoktere, for et dyr med tusenvis av minigjerner uten noen på toppen som har oversikt.
Metafor for det norske byråkratiet og regeldyrkingen.
Det er ingen bedre måte å lede på enn å være den som tråkker ned snøen først.
Om å gå foran med godt eksempel i stedet for å klage på de på toppen.
For å lede, så må du være den som gir mest.
Om lederskap og om at de på toppen i dag ikke gir nok.
Dette er antisløsingslover som i praksis blir sløselover.
Sitat Mimir om anbudsreglene, gjengitt i samtalen.
Det er ikke byggingen som tar lang tid – det er alt det andre.
Om jernbanesammenligningen: 842 dager fra vedtak til tog i 1851 mot 17 års planlegging i dag.
AI kan også brukes til å feste grepet enda mer om folk – å håpe AI redder oss fra regeldyrkingen er en Hail Mary.
Advarsel mot å tro at AI automatisk løser byråkratiets problemer.
Rettighetene blir en evig økende snøball – ingen tør å ta dem vekk av frykt for at andre partier tar vekk deres gruppe i neste runde.
Om skyttegravskrig og rettighetspolitikk, med henvisning til Mimir.
Kanskje det er bra at det offentlige ikke driver masse fikse ideer – 9 av 10 funker ikke – og heller lar det private tenke utenfor boksen.
Om det private sin rolle i å hjelpe kommunene.
Imperier kollapser sjelden brått – det er en gradvis nedgang over lang tid, ikke en kollaps over et døgn.
Historisk perspektiv på sivilisasjonsnedgang, med Roma som eksempel.
Du vet, Are, trikset er bare å kjenne noen i kommunen – da trenger du ikke vente 16 år, bare en uke.
Sarkastisk kommentar om byggesaker og hvem som faktisk har makt i kommunene.
Påstandar
Det er to år siden de begynte å spille inn «Hvor blir det av penger», og et drøyt år siden filmen kom ut.
«Hvor blir det av penger» ble årets mest sette TV-film i fjor.
Uttalt i programmet; kan sjekkes mot seertall.
De vant prisen for årets beste TV-film på Subjektprisen.
Hele Norge bruker omtrent 900 milliarder kroner i året på offentlige innkjøp.
Sverige har 982 milliarder kroner i offentlige innkjøp hvert år, til tross for dobbelt så mange innbyggere som Norge.
Jens Nylander har med AI gått gjennom offentlige innkjøp i Sverige og funnet at man kan spare ca. 10 prosent, senere oppgradert til 13 prosent.
30 prosent av 900 milliarder er rundt 100–270 milliarder; programmet omtaler beløpet som rundt 100 milliarder kroner, tilsvarende to regjeringskvartaler per år.
Tallet 30 % av 900 mrd er egentlig 270 mrd; programmet sier «uansett enorme summer, vi snakker jo om 100 milliarder kroner».
En testpilotkommune har mottatt 50–100 fakturaer om dagen, hver med 59 kroner i fakturagebyr.
Fakturagebyr for privatpersoner er begrenset til maks 10–15 kroner etter en ny lov, men begrensningen gjelder ikke for AS og offentlig virksomhet.
Uttalt med usikkerhet («tror jeg») om beløpet.
I en testpilotkommune er 73 personer involvert i alle sjekkene som gjøres.
Jens Nylander fant at 71 svenske kommuner kjøpte annonser i en avis som ingen av dem hadde sett.
En svensk kommune hadde bestilt et abonnement på nøkler for 2,5 millioner kroner som aldri ble levert.
Jens Nylander startet selskapet The Intelligence Company og fikk innsyn i store mengder dokumenter.
Smart Innsikt har funnet litt over 35 millioner kroner hos en av testpilotkommunene.
En kommune som fant ut at de hadde betalt for mye til en leverandør et år tilbake, fikk beskjed fra leverandøren om at betalingen betydde aksept av feilen, og kommunen la saken vekk på grunn av ressursmangel.
En anonym melding beskriver at en leverandør av kommunetjenester ble bedt om å skrive minimum to timer på jobber som tar 30 minutter, og full dag (7,5 timer) på fire timers jobb, med dager med over 15 fakturerte timer mot 7,5 jobbede timer.
Basert på anonym kilde via Instagram.
Finansavisen avslørte at en person knyttet til Fornebubanen fakturerte 15 timer enkelte dager og i gjennomsnitt 12 timer per dag hun fakturerte, på 7,5-timersdager.
Omtalt i programmet med noe usikkerhet.
I samme sak var en leder avslørt for å ha fakturert timer mens egen kalender viste at han var på private reiser.
Over halvparten av norske kommuner hadde negativt driftsresultat i 2024.
En av testpilotkommunene kuttet 100 millioner kroner forrige år og skal kutte like mye til i år.
Smart Innsikt har investert 150 000 kroner fra grunnleggeren selv og har sju andre investorer.
Smart Innsikt hentet inn 300 000 kroner dagen før opptaket, og har som mål å hente inn to til tre millioner kroner før jul og like mye etter jul.
Smart Innsikt har to utviklere som har drevet utviklingsfirma i fem år, med egne utviklere i Bangladesh.
Smart Innsikt har en kommende daglig leder som har vært ordfører.
«Hvor blir det av penger» har over 3 millioner visninger på YouTube.
Øygarden kommune viste frem permer med veiledere og retningslinjer som stablet målte to meter fra bakken til toppen.
Under danskene på 1700-tallet ble skattene økt kraftig i riket, men folket i Øygarden/Sotra gjorde opprør slik at skattefuten ikke turte å reise ut dit.
Fortalt som historisk anekdote.
Solvang sa i en debattepisode at Vedum sa at grunnen til mange lover og regler var å flytte ansvar fra politikerne.
En person i Alta kommune har brukt 16 år på å prøve å få bygget hus, blant annet betalt egne penger for en ny reguleringsplan, til tross for at politikerne var positive.
Den norske byggenæringens produktivitet har gått ned 5 prosent over de siste 10–20 årene, ifølge en graf fra MEF (Maskinentreprenørenes forening).
MEF svarte at regjeringens tiltak for å øke boligbyggingen ikke har ført til noe, og et halvt år senere at det har blitt verre.
Den første norske jernbanen ble vedtatt bygget i 1851, og det tok 842 dager før toget rullet fra Oslo til Strømmen.
Planleggingen av dobbelt spor over til Hamar har pågått i 12 år uten resultat, og det kreves fem år til – totalt rundt 17 år.
En av personene bak dagens anbudsregler har sagt at «vi har skapt et monster».
Forsvarsbygg opplevde en periode at det gikk tom for såpe på toalettene, fordi innkjøp måtte ut på anbud og ansatte måtte kjøpe såpe privat.
Minsteprisen for anbud er økt fra rundt 99 000 kroner i året til 499 000 kroner i året.
Uttalt med noe usikkerhet; verdisettet omtales som årlig beløpsgrense.
I USA ble det annonsert at de som avdekker svindel i offentlig sektor kan få finnelønn på 1 prosent, fremmet av Nick Shirley i Washington DC.
Omtalt som nylig og uavklart.
Norske kommuner bruker Kostra-tall for å sammenligne regnskap, for eksempel utgifter til skole, mellom kommuner.
Anne Nylander og Smart Innsikt har sett at de samme løsningene kan koste tre ganger så mye hos en kommune som hos en annen.
Are er med som investor i Smart Innsikt etter opptaket.
Bekreftet muntlig i slutten av samtalen.
Interesserte kan kontakte Smart Innsikt på hei@smartinsikt.no.
Lastar
Velkommen, nå har jeg med Sindrevik, Norrby. Nå er det to år siden vi begynte å spille inn hvor blir det av penger, og et drøyt år siden filmen kom ut. Det ble vel årets mest sitte film i fjor. Jeg tenkte vi skulle komme litt tilbake til det, men først så er jeg litt nysgjerrig på, har du ikke sett så mye fra deg i det siste? Hva har du brukt det siste året til? Da vi var på subjektprisen for å motta prisen for årets beste TV-film,
Vi var jo der begge to og feiret at vi vant, for hvor blir det penger? Men da sa jeg jo på scenen at kanskje om noen måneder, år, så har vi noe enda mer spennende å vise til, og nå har vi det. Så det vi har gjort det siste året, som ikke du har vist engang, det er at vi har opprettet et startup, et firma, og målet til det firmaet er å spare samfunnet for milliarder.
For når det kommer til offentlig innkjøp hos det offentlige, altså alt det de kjøper inn av tjenester og produkter og hva enn det måtte være, der er det 900 milliarder kroner som hele Norge bruker i løpet av ett år. Og der er det mye vi kan spare. 900 milliarder, ja. Det er penger i det. Ja, hvor mye blir det per skattebetaler? 250 000 ca? Det er så mye, ja. Tror det blir noe sånt. Ja.
Nei, altså jeg føler jo på det selv. Jeg sitter jo og snakker om pengebruk, men hva skal vi gjøre med det, har jeg tenkt. Og her er jo du litt på vei. Hva er det dere skal gjøre med dette problemet da? Hvordan skal vi spare noen av disse 900 milliardene? Jeg kan ta litt av bakgrunnen for at vi kom inn på det. En av fordelene som du også vet om, det er jo at når vi har mange følgere, så får du jo tips hver dag.
masse tips. Tips her, tips der. Og noen av de er jo ikke så gode. Og noen av de er medium, og noen av de er veldig gode. Veldig gode tips. Et av de tipsene jeg fikk som var veldig godt, det var sjekk ut han Jens, han svensken vår i Sverige, som har med AI gått gjennom mange av de offentlige innkjøpene i Sverige. Jens Nylander. Jens Nylander.
Og han hadde gått gjennom mange av disse offentlige innkjøpene i Sverige, og ved hjelp av blant annet AI, og hadde funnet av at her i Sverige så er det mulig å spare ca. 10%, som han senere oppgraderte til 13%, av alle den totale offentlige innkjøpene i Sverige. Og Sverige, på tross av at de er dobbelt så mange som oss, har 982 milliarder i offentlige innkjøp hvert år, og vi har rett rundt 900. Så vi har ca. det samme som dem, selv om vi er halvparten så mange som dem.
Så da tenkte jeg, er det mulig at vi gjør noe lignende i Norge? Og i motsetning til det Nylander har gjort, som er å lage et system som bare går gjennom og sjekker, er det dette noe vi kan gjøre i samarbeid med kommunene? Som er de som sliter mest økonomisk, kanskje i det offentlige akkurat nå. Og lage en SAS-løsning, som det heter, en sånn softwareløsning, som da sjekker alt av offentlig innkjøp og fakturer her.
Og så kan vi da samkjøre ting mer i større grad, altså lære opp systemet vårt gjennom å få inn informasjon fra alle kommuner i Norge. Og så hjelpe kommunene til å spare penger på et område hvor de selv i dag kanskje ikke har så mye kontroll som man skulle ønsket, fordi
Som vi påpekte i dokumentaren, så er det jo som KS-sjefen sier, det er jo ikke nok folk til å gjøre de tjenestene som kommunen skal, fordi det er så mye lovere regler og retningslinjer som må i stedet for brukes folk på.
De tallene her er jo egentlig helt vanvittige. Dette er noe Jens Nylande sier, men 30 prosent av 900 milliarder. Men uansett enorme summer, vi snakker jo om 100 milliarder kroner. Det er to regjeringskvartal hvert eneste år i så fall.
Ja, også selv om vi klarer en brøkdel av det, så er jo det helt enormt. Men...
La oss bare gå rett på sak da. Hva er det dere helt i praksis kan gjøre? Jeg har sett at du har nylig lagt ut et par videoer som trekker frem et par ting som det kan fanges opp, som dette systemet kan fange opp. For eksempel dette med, jeg irriterer meg litt over faktura-gebyrer. Ja.
Nå har det jo blitt sånn at for privatpersoner så må et fakturagebyr være maks 10-15 kroner, tror jeg. En ny lov om det, men det gjelder ikke for AS'er og for offentlig virksomhet. Hva er det du har finnet rundt knyttet til det? Ja, nei, en av testpilotkommunene våre, der har jo banken deres sendt 50-100 fakturer om dagen, hvor hver faktura har 59 kroner fakturagebyr.
Så det blir jo en del i løpet av et helt år ekstra. Det er jo det at bankene ser sitt snitt til å gjøre det. Sånn fanger vi opp og hjelper dem med å anbefale forskjellige ting som gjør at de da kan, ikke nødvendigvis få penger tilbake, det er ikke alltid det er mulig, men i hvert fall hindre at de forsvinner i fremtiden.
100 fakturer hver dag med en unødvendig 50-lapp. Ja. 5000 kroner hver eneste dag. Det blir enorme summer. Dette var i hvert fall en kommune. Jeg synes det er litt komisk å se på en faktura som er for en 30-kroners utgift med et faktura som blir på 59 kroner. Ja, nei. Det kan jo rive av seg håret. Det er jo...
Har man ikke elektroniske løsninger for det? Man bryr seg kanskje ikke så mye om det. Vi har masse løsninger for det, men problemet, altså ta en testpilotkommune vår, der er det jo 73 personer som er involvert i alle disse sjekkene som gjøres. Og
Det er klart at dette er personer du helst skulle ha til å gjøre andre ting også. Så det er ikke nødvendigvis bare det at et sånt svært system kan ha bedre oversikt, men også det at du kan frigjøre veldig mye mennesker til å gjøre andre ting som kommunene trenger så hårdt.
Jeg tenkte tilbake til Jens Nylander, for det er litt merkelig, men jeg har jo ikke satt meg ordentlig inn i hans arbeid, selv om jeg har hørt om han perifert. Jeg vet jo, du var jo med og møtte han, Philip Syrén, svenske fløyseriombudsmann, og jeg mener, jeg husker dere snakket litt om han igjen, men først nå, i forbindelse med vårt møte her, så har jeg satt meg litt inn i hva han har funnet da. Det var veldig morsomt. Han startet det som heter The Intelligence Company, og det var en del av det han hadde funnet.
Fikk tatt ut, bedt om innsyn i vanvittig mye dokumenter, fant blant annet her. 71 svenske kommuner kjøpte annonser i en avis som ingen av dem hadde sett i. En kommune hadde bestilt nøkler, en slags abonnement på nøkler for 2,5 millioner kroner. Det ble aldri levert.
Og så hadde han også egentlig mer alvorlig oppdag av hvordan hundrevis av millioner kroner ble gitt til innovasjonsstøtte a la Innovasjon Norge. Og så ble pengene melket ut forskjellige steder. Litt på samme måte som når de gir støtte til et prosjekt, så skal du helst bruke penger på det prosjektet. Og så klarer da mottakerne å presse ut pengene privat i alle mulige retninger. Litt sånn som
Litt sånn som norske private barnehager kanskje har blitt anklaget for i alle fall, at man mottar støtte fra kommunen, og så setter de veldig høy husleie, for det er jo de private som eier bygningene, så får man penger ut på den måten.
Ja, så det fant han der, ganske store beløp, og det arbeidet startet vel egentlig før ordentlig AI-revolusjonen kom. Så jeg vet ikke hvordan han gjorde det, men en veldig tidlig versjon av egenutviklet chat-gipetiden og sånt. Men nå, i 2026, så har vi kommet mye lenger. Det burde jo vært mulig å gjøre ting på mye større skala egentlig enn det han fikk til. Ja.
Jeg har snakket med ham flere ganger, og han er ordentlig sånn, jeg håper ikke han blir fornærmet av at jeg sier at han er en skikkelig eksentriker, som hopper skikkelig mot det han synes til enhver tid virker som for meg, er det som interesserer han skikkelig her og nå. Så han, ja. Vi trenger noen sånne da. Vi trenger noen sånne, ja.
Altså jeg vet jo at kommunene prøver å sammenligne seg med hverandre allerede nå. Det er jo det som heter kostradt tall for eksempel, hvor kommuneregnskap går inn i et sånn standardisert system. Og så kan en av kommunene se om hvor mye penger bruker vi på skole for eksempel i forhold til nabokommunen. Det er sånn de typisk snakker om. Så jeg har tenkt på det, men det blir jo ganske...
Det blir jo ganske store, runde tall det her, ikke sant? Du får ett tall, hva bruker du på skole? Men i det tallet så kan det jo være en blyant som bestilles, kan jo koste 10 000 kroner per blyant, uten at det nødvendigvis vil flytte de store tallene på toppnivå. Men det er kanskje det vi, eller du, kan gjøre her nå da. Fordi kostradtallene har jo ikke noen mulighet til å
se, du identifiserer det at her er det en kommune som bestiller blyanter som koster 100 ganger for mye som nødvendig, men er det sånne ting dere kan kanskje fange opp nå da? Stemmer. Be om spørringer inn i alle mulige rare pengbruk? Ja, altså det trenger vi ikke, for vi bare henter det ut automatisk. Det er litt av poenget, hvis vi skal, altså...
Hvis vi skal be alt hentes ut manuelt, så er det litt sånn ineffektiv måte å gjøre det på, men vi henter det ut gjennom API'er, så det er ikke noe problem. Men ja, det er helt riktig at når folk skal for eksempel, når offentliggjerne skal spare ting, så kutter de for eksempel hele ting. I stedet for å se om det er noe inni her som kan gjøres smartere eller billigere, eller på detaljnivå for eksempel.
Og da er det ikke så rart at det bare blir slik at man tar litt sånn store avgjørelser under tall, og kutter kanskje helt her. Men det vi gjør nå, så skal det være mulig å gjøre mer på detaljnivå. Ja, jeg tenkte på det. Når hver gang selvannevelsen kommer, så kommer det, de forskjellige nettavisene lager en sånn kalkulator eller en oversikt som skal vise at «Her, dette er skattepengene dine, det går til dette».
så ser du for eksempel helse, samferdsel, og det ser veldig flott ut. Men en sånn stor kategori kan skjule utrolig mye rart. Samferdsel, det er pengebruken til konsulentene på Fornebubanen, når de er og spiller golf her ute. Det er også samferdsel, og pengebruk til helse, det er jo også sluttpakker til direktører som vi kanskje ikke trenger.
Så ja, det å zoome inn, altså det å kunne gjøre det, det tror jeg er veldig verdifullt. Nå tenker jeg kanskje litt sånn enkelt, men ja, kaffemaskiner, avis, abonnementer, alle mulige sånne ting. Det kan jo hende at en kommune gjør sine feil, en annen kommune gjør også sine andre feil, og så ser de like ut på pengebruken og alt i alt, og så merker man ikke alle disse små rare tingene da. For eksempel fakturagebyrene og de unødvendige kostnaderne.
Så dette er veldig spennende. Får dere ut all data man trenger for dette? Ja, vi har alt. Ellers er det litt vanskelig. Men det går helt automatisk. Så det er ikke noe arbeid for kommunene. De får bare anbefaling for oss om ta en titt på dette her, ta en titt på dette her, ta en titt på dette her. Så i stedet for at de tar stikkprøver, så blir det at stikkprøvene deres blir egentlig det vårt system har funnet for dem.
Og så er det jo da at systemet gjør mest mulig uten involvering fra de kommunene som har satt det også. Ja, hva sier, eller vil du fortelle hvordan har noen kommuner testet systemet? Er det fortsatt under utvikling? Ja, utviklingen vil jo fortsette hele tiden. Men vi er jo i gang med testpilotkommuner.
Hos en av T-spilot-kommunene har vår AI funnet litt over 35 millioner, og vi jobber med T-spilot-kommunene å finne ut hva som kan realiseres av det. Det er litt vanskelig å hente penger tilbake i tid,
En av kommunene vi har snakket med, da de fant noe de hadde betalt for mye til en leverandør for et år tilbake, så ringte den leverandøren, hvorpå den leverandøren da sa, nei, det har dere betalt, og da har dere akseptert at vi har gjort en feil. Og kommunene da var så klart uenige, men problemet igjen da er at, som igjen tilbake til dokumentaren vår, de har ikke ressurser til å følge opp.
For alle folkene er kjempebusy med alt det de må gjøre. Det er jo ressursmangel, personalmangel. Så det måtte de bare legge vekk. Så der har du en sånn typisk sånn, så vi ser på muligheten for at vi da kan også ta den jobben og hente penger tilbake til kommunene. Og så har du, ja, så jeg har flere sånne eksempler hvor ting har blitt funnet i etterkant av kommunene selv, og hvor de da har blitt enten ringt opp av journalister som har funnet det for dem,
eventuelt dem selv, og hovedpoenget her er at det er for mye til at kommunene har sjans til å klare å følge med på alt selv. Vi kan ikke forvente at de skal ha oversikt over dette her når de har så presset økonomi fra før. Det som ofte skjer er at det er en del leverandører som sier
enten ubevisst eller bevisst, kanskje utnytter det litt. Og sender litt ekstra fakturer her og der, kanskje. Jeg har fått meldinger fra folk som viser at det er noen steder hvor det er litt dårlig intorsjon fra leverandører. Her er en som sendte meg en melding på Instagram,
så han skal få bli anonym, men han hadde da startet en ny jobb som var leverandør for kommunen, og han skriver at det jeg reagerte sterkt på var da jeg først startet her oppe på arbeidsmoralen og firmas holdning til kommunale oppgaver. Det vi fikk beskjed om var å skrive masse ekstra timer på hvert eneste prosjekt, slik at firma skulle tjene mer penger
For eksempel, hvis vi skal på en liten jobb som kun tar 30 minutter, så får vi beskjed om å skrive minimum to timer. Hvis ikke mer. Hvis vi jobber en plass i fire timer, så skriver vi full dag, altså syv og en halv timer. Jeg har helt sykt mange dager hvor jeg har over 15 timer fakturert, selv om jeg bare har jobbet i syv og en halv time. Og apropos...
Å fakturere 15 timer, så kom jo noen finansavisen i forrige år, så var det vel, med en avsløring at noen av de som jobber på Fornebu-banen, driver og fakturerer det de kalte gaffel. Og da viste det til at det er en dame her som har fakturert 15 timer dagen, som er jo litt fascinerende når du har 7,5 timers dager.
Og hun hadde vel fakturert i gjennomsnitt, hver dag hun fakturerte jobbet hun i gjennomsnitt 12 timer ifølge henne. Så dette er sånne ting som vårt system vil fange opp med at dette er uvanlig. Ta en titt på dette her. Mens for de som jobber med det nå, så forsvinner fort dette her litt i den enorme mengden fakturer som de skal gjennom hver dag, hver måned og hvert år.
I akkurat den saken så var det jo også en annen parallellsak hvor en av hennes ledere, tror jeg, hadde vel egentlig blitt avslørt og fakturert timer hvor hans egen kalender viste at han var på private reiser. Så det var mye i den saken der.
Men man kan jo alltid mistenke at noen fakturerer for mye, men det er jo litt vanskelig å sette fingeren på det og spike noen på det. Man trenger kanskje en person på innsida som har blitt litt forbanna av en eller annen grunn, som lekker litt informasjon. Mens, ja...
Her har vi jo finansvis klart å systematisere det og peke på ting som ikke henger på greip. Det er sikkert brudd på noe arbeidsmiljøloven, vil jeg tro, å jobbe så mye som det har blitt gjort i noen av de tilfellene der. Det er kanskje ikke det verste problemet. Men ja...
Ja, hvor går vi videre fra dette her da? Hvordan kunne systemet deres reagert for å flagge dette her? Det er en egen softwareløsning, SAS som det heter på fagspråket, og
Der er det da et dashboard, og der får du opp det som da systemet enten da mener at her er det noe som å se på, eventuelt for de kommunansatte til å sjekke det, og dobbeltsjekke det. Sjekk at det er alltid de kommunansatte som tar avgjørelsen til slutt. Husk at ...
Det er jo en AI på toppen med et veldig robust system i bunn, og vi minimerer jo alle mulige feil, men et sånt system kan aldri være 100% sikkert, så det må ha de kommunene satt til å ta den endelige avgjørelsen.
Så da får de melding om det, at de skal kunne sitte og jobbe med det. Og så er tanken at vi skal kombinere den kollektive kunnskapen etter hvert som vi får flere og flere kommuner, som da kan gi informasjon tilbake til alle kommunene, slik at alle vet hva ting skal og bør koste. For eksempel en ting som Anne Nylander har sett, og som vi har sett, det er at de samme løsningene kan koste tre ganger så mye hos en kommune som hos en annen.
Og en av grunnene for at det skjer er fordi at kommunene vet ikke hva ting koster hos andre, og den informasjonen kan vi gi dem, slik at de stiller bedre forberedt når de skal kjøpe tjenester, forhandle med leverandører. Men om du kan sitte i det, eller andre, det har vi ikke tenkt på spesifikt. Da må vi kanskje spørre kommunene først.
Jeg får prøve å finne en kilde på et eller annet økonomikontor i en eller annen kommune, så kan jeg sitte der. Ja, vi får se. Norske kommuner klager jo alltid over dårlig råd. Sånn er det jo egentlig for alle som mottar skattepenger, men for kommunene så er det jo reelt viset å talene. Jeg ser i 2023 og 2024 så var det jo
Ja, spesielt 2024 var det over halvparten av norske kommuner som hadde et negativt driftsresultat, altså de gikk med underskudd. Nå var det en liten forbedring til 2025, men det er fortsatt ganske dårlige tider. Staten er rik, men kommunene er stort sett fattige. Det er det. En av testprodokommunene hvor jeg skal spare nå, hadde kuttet 100 mil forrige år, og skal kutte en ny 100 mil nå.
Så de trenger all hjelp de kan få. Og det må vi. Vi som da... Mitt ønske, Are, det er at vi som er veldig opptatt av at penger skal brukes godt, vi må hjelpe til, rett og slett. Vi må prøve selv å bidra. Og det kan være at denne oppgaven som...
mange kommuner står overfor er rett og slett litt for stor for at de skal klare å takle det alene. Så da kanskje det er faktisk den oppgaven til det private å hjelpe til å gå inn og finne løsninger og tenke utenfor boksen. Det er jo mange som mener at det er man burde tenke mer nytt inn av det i det offentlige og sånn, men kanskje det er bra at de ikke gjør det. At det ikke er masse fikse ideer hvor 9 av 10 av de fikse ideene ikke funker, kanskje. Men
Så litt av mitt ønske var å tenke at ok, la oss ta denne offentlige sløsebevegelsen som vi er en del av og gå foran med et godt eksempel og se om vi kan være med og hjelpe å fikse problemet. Gå foran med et godt eksempel. Inspirere hele det offentlige, hele Norge om du vil. Og vise at det er mulig. Det er kjempeflott. Og jeg tror du treffer et bra tidspunkt her også, fordi
Jeg har jo snakket med mange som jobber i forskjellige kommuner, og det er jo en slags bevegelse her allerede. Det er mange som er veldig stolte av at de har klart å få hodet over vannet nå i det siste. Nå kan det diskuteres hvordan det har skjedd. Noen vil jo si at det er for at staten har blitt mer generøs og gitt litt mer penger, men jeg tror ikke det bare er det heller. Veldig mange rundt omkring som snakker om hvordan man sparer penger, og at det er veldig viktig å prøve å få hodet over vannet.
Ja, jeg var jo på Arndalsuka i år også, og da ble jeg invitert på et veldig fint arrangement. Det var jo med et konsulensselskap som prøvde å hjelpe kommunene med dette, og da var det representanter fra flere forskjellige kommuner. De var så flinke, gikk derfra med så god følelse. De fortalte hvordan de jobbet ganske systematisk med å prøve å rydde opp
Så jeg kom dit og tenkte jeg skulle fortelle det hvor flott det er å løse problemer ved å ta bort unødvendig ting. Men før det var min tid til å legge fram det lille foredraget så hadde egentlig flere av de andre sagt akkurat det samme. Det var så flott.
Så du var stum? Det er best å være den som snakker først, for da framstår det mest mulig originalt. Det her har jeg veldig troen på. Jeg tror du har noen potensielle kunder der. Det er mange som er på søken etter noe sånt. Og så har ikke jeg hørt om helt at det finnes noe
lignende system. Nå husker du at jeg er veldig reklameret for dette programmet som jeg ikke har sett enda, men jeg blir litt revet med her da. Jeg vet det er konsulenter, alle de vanlige konsulentene reiser rundt og prøver å komme med kuttforslag også, liksom PVC, Deloitte, KPMG og så videre, men det å få bruke AI på den måten her, det er
Det blir spennende å se. Ja, bare så det er det jeg har klart, det er hovedsakelig et veldig tradisjonelt robust system i bunn, med litt AI på toppen. Og det er for å unngå ting som alle som bruker AI er veldig klare over kan skje, det er jo hallucinasjoner. Så det er om å gjøre å minimere det så langt mulig jeg er, og lage et smart system hvor da du ikke får masse falske positive.
Jeg vet at det er noen som har forsøkt på det, og det var nettopp det som skjedde. Det var ubrukelig. Så det er ikke bare vibe-code. Er det her noe du og noen kompiser driver med på gutterommet nå, eller har du fått noe medvinn? Vi har to utviklere som har sine egne utviklere. De har drevet utviklingsfirma i fem år, og de har igjen sine utviklere i Bangladesh.
Så det er mange bak som driver og koder for harde livet mens vi sitter her og chiller med et kopp kaffe. Og nå driver jeg og går rundt og samler inn penger for videreutvikling og emisjon. Og da vil jeg gjerne ha med deg på dette her sånn. Put your money where your mouth is, var det. Og du fanger meg her nå, så. Ja.
Jeg har jo selv gått inn med noen sparepenger. Jeg har gått inn med 150 000 selv. Og så har vi sju andre investorer nå. Jeg har jo nevnt to av navnene til deg, hvor du bare sa, åja, men da er du jo seriøs da, sa du. Ja, for jeg stilte jo spørsmål om det bare var noe du hadde finnet på nylig, og jeg hadde jo så vidt skjønt at det er ikke bare det, for det virker som det er en imponerende...
liten gruppe med folk du har fått med. Så ja, jeg vet jo hvordan det er å starte opp noe nytt. Det er jo, hvis det bare handler om å jakte på penger i emisjoner og sånn, så får man nesten ikke tid til noe annet. Men her skjønner jeg at det her er noe større på gang, da. Ja, du har helt rett. Det tar en del tid. Det er liksom min hovedoppgave for tiden å reise litt rundt og hente penger. Jeg hentet inn 300 000 i går.
Så det blir litt hver dag, og vi skal ha inn to til tre mil nå før jul. Og så skal vi ha med to til tre mil etter jul. Og så har vi også en veldig spennende daglig leder som skal inn etter hvert, som er en fyr som har vært ordfører. Og da vi snakket med om han til mange av disse andre rundt omkring av kommunene, så er det sånn, hans navn er...
superpopulært. Alle er sånn, kjenner du han? Han kjenner hele innkjøps-Norge. Så han gleder meg til å få en. Vi har et veldig bra team på plass. Vi har testpilot-kommuner som vi utvikler sammen med. Vi har allerede funnet mange millioner blant de testpilot-kommunene. Det ser veldig lovende ut.
Har du noen tidshorisont for når en kommune kan begynne å bruke systemet? Ja, det er testprod kommune bruker det nå, og så blir det da rett rundt jul, rett over jul. Overtid noe litt annet når vi tenker på funding og finansiering nå. Jeg vet ikke om du har sett det siste fra USA her nå, men han...
Nick Shirley, som var på besøk i Washington DC, hvor det ble annonsert at de som klarte å avdekke svindel i offentlig sektor, fikk en finnelønn på 1%. Har du hørt om det? Er det noe? Er det smart? Er det bra? Funkte det? Det er jo nettopp banket gjennom, så vi får se. Jeg vet ikke. Det kan jo være fordeler og ulemper med det, men kanskje det er...
Det kan jo skremme bort noen fra å lure systemet, og det er jo kanskje også en litt sånn fordel med hvis de potensielt luringene vet at nå er det noen som kanskje ser på disse fakturene som jeg sender fra meg. De er kanskje vant til at ingen er opps på hva ting koster, men nå vet vi kanskje at det
Oi, nå er det noen som kommer til å se dette her. Det kan være litt flaut det hvis dette kommer frem om noen år. Og jeg også får jo mye sånne rare tips. Jeg får veldig mye tips om sånne ting, og så har jeg veldig lyst til å dele det, ikke sant? Men jeg har samtidig ikke lyst til å dele ting som jeg ikke kan dokumentere 100% med mennesker som vil stå frem. Jeg husker det var en som var leverandør til...
Oslo kommune, jeg kan ikke si akkurat hva det var, men han hadde jo da sin underleverandør, og så reagerte han på da i denne jobben med Oslo kommune at underleverandøren hadde jo plutselig priset sine greier ti ganger så høyt som vanlig.
Så sa han tilbake, hva i all verden er det? Hvorfor ble det så pluss ut så dyrt nå? Så sa han, ja, men nå vet jeg at dette er Oslo kommune. Hvis vi jobber for et annet eiendomsutvikler på et annet prosjekt, så vil jo de vite hva ting burde koste. Det er så stygt, altså. Det er så stygt. Min bekjent synes jo at jeg fikk veldig dårlig magefølelse for det, men andre får ikke det i det hele tatt. Andre er bare opportunistiske. Men
I den situasjonen her, så vil jo kanskje han opportunistisk underleverandøren vite at denne fakturaen kommer til å flyte opp og kommer til å vise seg en gang. Og da kanskje det forebygger svindel. Ja, det kan være. Jeg håper det. Det minnet meg litt om den der, jeg lurer på om det var Google som hadde en belønning for de som klarte å finne feil i systemet.
De belønnet sine ansatte som klarte å finne kodefeil, errors, eller potensielle ordentlig ille feil for fremtiden. Så kanskje det kan funke, kanskje det er riktig initiativ. Det blir i hvert fall spennende å se på om det vil funke, om de finner noe. Eller om det blir masse falske meldinger på at her er det noen, og så er det ikke det. Ja, det gjelder jo også å luke ut falske false positives. Ja, gjør det. Men,
Tilbake til at jeg vil ha deg med. Jeg går rundt og henter litt penger nå. Jeg vil gjerne at du skal være med, både fordi det vil gangne vårt felles mål at du er med på det som sløseriømmesmannen,
Og vi har jo begge to et kjempeplattform og stor reach på våre sosiale medier, som da kan hjelpe til med å få ut det gode budskap. Og min markedsføringsplan er jo nettopp det at jeg skal bruke mitt brand for å lage videoer, for å få kommunene til å bli opplyst og informert om at dette her er noe mulig å være med på og få tak i, og dere kan spare millioner på det, og så at de da tar kontakt
Og du har jo også hatt masse podcaster og intervjuer med ordførere. Hva er det han i Bode, for eksempel? Han er en sånn arbeidende ordfører, er det ikke det han kaller seg? Ja, Oddemyr Lingebrigtsen. Ja, det var ikke det han var. Jeg vet ikke akkurat hva titlen innebærer, men jeg vet jo at han er veldig på søken etter... Ja, han må du introdusere meg for. Ja, det kan vi gjøre. Så må vi få med han med på prosjektet. Ja.
Sånne ildsjeler, det er de vi må ha tak i, fordi alle er på et eller annet nivå litt sånn floktyr, om det er investorer, om det er kommuner. Og de største ildsjelene, som er blant annet de kommunene vi har nå, der er det skikkelig ildsjeler som bare sånn «Ja, dette er dritbra».
Og det er de vi må ha tak i, slik at de kan gå foran med et godt eksempel og lede vei for alle de andre som vil gjerne at det bare, jeg vil bare vite at det er ti andre som har gått foran meg. Så ja, han må du introdusere meg for. Ja, det får vi gjøre. Han er jo en av de som er stolt over å, jeg skal ikke si som en redd av kommunen, for det er jo fortsatt vanskelig, ikke sant? Men få regnskapen til å vise grønne tall, eller være i pluss, og være stolt over det.
Det er jo, nå skal vi ikke gå så mye inn på politikk, men det som jeg synes Høyre burde skryte mye mer av, at de har masse ordfører rundt i landet som har klart å fått det til. Rundt i kommunene er det så mye flinke Høyre-folk at ikke de på nasjonalt nivå skryter enda mer av det. Det synes jeg er litt merkelig. Det hadde jo vært et sånt der tromfkort å spille. Men, ja. Jeg tror ikke de har tenkt på det, at å veide som at det
Det der er et markedsføringsstrategi, politikkmarkedsføringsstrategi spørsmål. Er det gunstig å gå ut med det liksom? Du har det der problemet at Høyre fant vel ut at Erna hadde jo større brand enn Høyre selv i en periode, så de bare kjørte videre på med henne.
Men se å drive og fordele det over mange mennesker, over flere personer, mange ordførere, 10-15 ordførere kanskje, det er kanskje det er, jeg vet ikke, negativt, er det noe? Ja, nei, jeg vet ikke. Jeg er ikke noen strategi, altså. Men det hadde i hvert fall truffet meg, da.
Ja. Nei, vet du hva, nå hadde jeg et veldig bra poeng. Hva var det du skulle vise på meg? Ja, det var at du skulle si ja til å investere i smarte resikter, var det? Ja, du snakket meg vekk fra det. Nei, men du, jeg er veldig positiv til det. Jeg tror det er ikke bare en tjeneste for samfunnet, men det her er jo noe som det sikkert må være betalingsvillighet for også. Så du får sende meg papirene da, men du skal ha en liten intensjonsavtale her i hvert fall. Ja.
Skal sende deg emissjonsslippen. Hvor mye vil du gå inn med? Ja, det får vi ta etterpå. 500 000? 200 000? 300 000? En mil? Ja, nå setter du meg på presse. Vi skal få til noe, tror jeg. Her er en sjekk på det. Ok, vi tar det.
Nei, men det er helt strålende. Da er det offisielt alle sammen. Are, sløs riemessmannen, er med som investor i Smart Insikt Ares. Det er bare å være med resten. Ja, for det er det neste da. Jeg håper at alle som hører på, sprer det rundt, om de ikke har mulighet til å være med selv, om de har mulighet til å være med selv, om det er med 50 000 eller 100 000. Send meg en melding, DM, eller mail til hei at smartinsikt.no.
og si at de har lyst til å være med på dette det feteste grunnprosjektet i Norges minne. Det er Vi skal redde Norge. Det er visjonen for Smart Innsikt. Vi skal gå foran et godt eksempel og inspirere resten av landet til å vise at det er mulig. Så spre det rundt til alle som har lyst til å være med på mindre eller større beløp.
til potensielle investorer der så tror jeg jeg vil skryte av deg med en ting som jeg også følte veldig på i forbindelse med filmen vi må snakke litt mer om filmen og reaksjonene på det men
Alle første gangen jeg merkte deg, var at du var i studio sammen med Jonas Nørland hos Wolfgang W. Og jeg må innrømme, første reaksjonen er, hvem er han fyren der som sitter sammen med en ekspert på kjernekraft? Hvor har han havnet inn i det? Men jeg legger merke til, du har en sånn
voldsom evne til å få los på ting som har mye å si skjønner jeg og du klarer å identifisere det og jakte på det så voldsomt jeg tror det var det som er mye av grunnen til at den filmen lyktes så godt og kanskje også dette du jakter på nå da at du har en evne til å finne de verdifulle gullekorene som har følget seg opp bare min teori
Så det er derfor jeg har litt tro på prosjektet der også. Men hvis vi går tilbake til filmen da. Det er veldig hyggelig sagt. Tusen takk for veldig hyggelig kompliment. Hjertelig takk. Ja, ja. Det mener jeg virkelig.
Ja, nei, men skal vi gå tilbake og snakke litt om filmen, og hvor blir det av penger? Hvor blir det av penger? Det har jo blitt et sånt ordtak. Det var et ordtak før også, men det har jo... Det har dukket opp mange som spør, her er penger! Og det var en sånn nerveartikkel som var det, og så var det, det dukker opp hjem til Trutt, det har blitt en seying. Ja, det er vakkert, ja. Ja.
Men jeg var inne på YouTube-linken her, der står det nå at det har hatt over 3 millioner visninger. Det er jo helt vanvittig, det var jo et snømiljån inne på YouTube, men du spredde det jo ut over alle sosiale medier, på Twitter og Facebook og sånn. Hvordan synes du filmen står seg nå, er det et år etterpå?
Jeg har ikke sett den siden jeg la den ut. Men jeg tror den står seg veldig godt. Jeg tror det. Det har blitt bare flere lover og forskrifter og regler som vi påpekte. Det har ikke skjedd så mye med disse prestigebyggeprosjektene som for eksempel var din del i filmen. Men
Så jeg synes det står seg veldig godt det. Og byråkratiet har fortsatt å bli større, eller få mer oppgaver da, som er på grunn av lover og forskrifter og regler. Jeg var jo hos Øygarn. Åh, dette er et helt fantastisk bilde. Jeg vet ikke om jeg sendte det til deg, men jeg var hos Øygarn kommune i Etterkant.
Der viste de meg frem et bilde fra når de hadde forsøkt å visualisere hvor mye retningslinjer og veiledere som kommer av de lovere forskriftene.
Det var liksom permer på permer med absolutt alt av veileder og retningslinjer som de hadde. Og da var det fra bakken opp til toppen så var det to meter med en stakk av ting som bare var... Det er helt uhåndterlig. Det er helt uhåndterlig
Så jeg synes vi naila den, ja. Ja. Jeg synes vi naila det. Liten degresjon her med å skryte av folk fra Øygarden. Det er jo rett utenfor Bergen, kommune. De er veldig opptatt av at de er ikke bergensere. Bergensere er veldig opptatt av at de ikke er det samme som de fra Øygarden. Det er jo striler, de som er fra Øygarden. Kjenner du til personene med hva det vil si å være en stril? Nei. Det er jo en sånn...
Skikkelig hardhouse, litt sånn røff hardhouse fra utenfor Bergen, som sier det som det er, ikke legger noe mellom. Det var jo en sånn morsom historie fra 1700-tallet blant annet, da vi var under danskene, hvor danskene, jeg tror de drev kriga nede i Europa, måtte noen tysker og så videre, og da måtte de øke skattene noe voldsomt, og det gikk greit, det var i hele riket, bortsett fra akkurat ute i Øygarden, ute på Sotra.
Der gjorde de ordentlig opprør, sånn at skattefuten tørte ikke å reise ut i tingene. Så de har historikk for det her. Veldig bra eget folkeslag, dette her altså. Ja. Imponerende. Ja. Men...
Hvorfor har vi? Her kommer digresjonen til løpende bånd. Altså i filmen så gikk vi gjennom mange eksempler på det vi mener er sløsing, og som antagelig ganske mange av seerne også mener er sløsing. Men du vil jo komme til en slags konklusjon som er litt dypere enn å bare si at det er mye sløsing, og
Hovedkonklusjonen din var jo dette med at det er så mange regler at vi setter oss fast på en måte. At det sluker opp mye menneskelige ressurser til å følge opp alle reglene og at vi bare ikke klarer å komme oss av gårde. Så det er veldig spennende i det. Jeg har veldig
Kan jeg få lov til å utgippe der? Fordi jeg opplever at den har stått seg enda sterkere i dag enn da vi lagde den. For siden så har vi sett en av debattenepisodene hvor Solvang hadde en liten frem og tilbake med Vedum. Så sier Solvang at Vedum sier at grunnen for at vi lagde disse lovende reglene var jo for å flytte ansvar fra politikerne.
og Solvang svarende sånn at ja, fordi dere politikerne dere bøyer bare av for et hvert demonstrasjonstog
Og så har vi også Mimir som sier at det er jo, han har jo en episode med Mimir fra Wolfgang en stund før dokumentaren, så sier Mimir at jeg har en litt sånn konspirasjonsteori om at norske politikere liker egentlig å flytte mye av makten fra Norge til EU. Fordi det er mye lettere å stå i en gymsal med 500 mennesker foran deg og si at jeg prøvde så godt jeg kunne, men byråkraten i EU sa nei. Eller en byråkraten i Bryssel sa nei.
I stedet for å si at jeg beklager, jeg klarte ikke å gjøre det dere ville. Så det er dessverre, så kan det være at et kulturproblem som handler om at vi har ikke folk på toppen som ønsker å ta ansvar, fører downstream til at vi får mange, mange lover og regler som flytter makten nedover til byråkratene, som gjør at politikerne kan si at, beklager, my hands are tied. Ja, ja, godt poeng.
Nå i det siste har jeg hatt det som en greie å følge opp rare byggesaker. Og da var det jo en sak i Alta kommune, hvor det var en som hadde
politikerne, av en eller annen grunn da, så hadde han kjøpt seg en tomt, og så hadde han på forhånd spurt, han hadde kjent mange politikere, han spurte politikerne, synes dere det er greit at jeg kan få bygge her, eller? Ja, alle hadde sagt at det var, de likte det, at det kom folk til byen og så videre, men alle politikerne var positive, men ingen i byggesakskontoret synes dette var greit da.
Så han hadde jo holdt på i 16 år nå for å prøve å få bygd huset, hadde jo betalt egne penger for en ny reguleringsplan, for da hadde noen antydet, og da kunne kanskje det løst opp floken da. Men det gjorde jo ikke det heller. For å paradere litt en sånn tennis-snobb-fyr jeg hadde en video med en gang, så er det sånn, jeg vet ikke.
Du vet, Are, trikset er bare å kjenne noen i kommunen, så går dette bra, vet du. Du må bare invitere dem på middag med litt champagne, og så trenger du ikke vente 16 år, da venter du i stedet for bare en uke. Ja, ja.
Han trodde vel av det han hadde gjort, Anna, ved å kjenne noen politikere, men så var det ikke helt de som hadde makten heller. Det er litt komplisert å spike ansvaret på noen, fordi politikerne... Sannheten er at alt er mangefacettert, og i noen kommuner er det hvem som har makten, eller hvem som er decision maker som du vil, eller hvem som er folk som snur seg mot for å se hva det er den personen mener. Det varierer litt fra sted til sted, kommune til kommune, og fra plass til plass.
Så det er jo litt sånn, det er ingenting jeg, ingen kommuner er helt homogene, alle er egentlig litt heterogene på hver sin måte. Men det er jo sånn at du har noen som da tenker at nei, reglene er sånn, og så er det da reglene som er skrevet av politikere overfor, som da sier at nei, det er de byråkratene som bla bla bla og sånn, og byråkratene følger bare reglene. Og så er du i gang, ikke sant? Jeg drar opp Mimer da, men han påpekte jo det at på Gerhardsens tid så var det mye mer
mindre lover og regler og derfor mer ansvar hos politikerne, som gjør at politikerne kunne ta mer avgjørelser, og de hadde også ansvaret. Så det er en sånn... Jeg tror at en utesing av lover og regler... Jeg er jo veldig interessert i historie. Jeg har lest historie hele mitt tenåringsliv.
Og for meg virker det som at en sånn ekstrem utesing av lovregler, det er litt sånn krampe, krampe, hva heter det? Ja, siste imperiet som faller, det siste krampe tak. Det er litt det, altså. Og det er en, men det er flere ting sammen, at det er den der ukulturen med at de på toppen ønsker ikke å ha det ansvaret som faktisk folket har bedt dem om å både få og ta. Ja.
Og downstream da så får du denne her ansvarsforskrivelsen med masse lover og regler, så det henger sammen. Men det er en sånn siste sånn døds... Hva heter det? Ja, det er mange råd. Det er litt sånn det virker sånn. At det er så... Og av så mange lover og regler så blir på en måte alle fanger og fangevokter samtidig.
for noe som ingen har overordnet et overordnet ønske og vilje til skal skje. Det er i stedet for et slags dyr med tusenvis av forskjellige minigjerner som tar separate avgjørelser og så bare vokser og vokser uten at det er en på toppen som har fullstendig oversikt. Jeg tror et av budskapene som jeg vet ikke om jeg har
Jeg husker ikke helt om jeg sa det i dokumentaren eller ikke, men det er at det er, jeg tror det står seg veldig godt, den følelsen av at de på toppen ikke har oversikt overhovedet på hva som skjer. Og de har verken en vilje, og de har ikke evne og lyst eller innsikt til å klare å gjøre noe med det, virker det som for meg. Og...
Det vil bare bli verre, og jeg vet at mange av de tenker sånn, åh, la oss håpe at AI redder oss, for at AI kan håndtere disse lovende reglene. Det føles litt som en Hail Mary å satse på det.
AI kan jo også brukes til å bruke disse lovene til å feste grepet enda mer om folk overvåker folk enda mer effektivt. Ikke sant? Nei, det der med... Mimer hadde også en... Da vi lagde den der boblebad-sketsj med Mimer, så...
Husker jeg mye mer snakket om at et av problemene i rettighetene, det er jo at det dukker alltid opp en sak som mediene blåser opp,
som fører til at politikerne sier at vi må ha en rettighet for dette. Og så blir det en sånn evig økende snøball som bare ruller seg større og større og større. Rettigheter her, rettigheter der. Og når de får rettigheter, da må vi få rettigheter. Og du kan ikke ta vekk disse rettighetene, for da tar vi vekk de rettighetene i neste runde når vi sitter med makten på Stortinget, og så vil det bli sånn skyttegravskrig omtrent. Hvem som kan gi mest mulige rettigheter, og ingen tør å ta det vekk av frykt for at andre partene skal ta vekk
deres gruppe som de ønsker å passe på ved neste runde. Ja. En ting som jeg følte du, jeg vet, du gjorde litt innsats for i filmen, var å prøve å få budskapet til å være spiselig for alle, egentlig. Og det er jo også jeg et mål om. Og hvis vi begynner å snakke om sivilisasjonskollaps, da er det mange som faller av. Det er jo ikke slik jeg ser det heller. Jeg har jo ikke sånn at det
tror at Europa er fortapt eller noen sånne ting, men det er jo en stadig kamp om å tenke til å fungere. Jeg kan bare kommentere på det at jeg som historieinteressert, så er det jo veldig sjeldent at imperier kollapser på den måten som jeg tror mange tenker på å si at de kollapser, med sånn brak over et døgn. Det er ikke sånn det foregår. Det er sakte over lang tid. Så det er mer en gradvis decline, mer enn en kollaps da.
Det er fint i Roma fortsatt. Det er fint å være der, selv om du samtidig skjønner at det er ikke sivilisasjons sentrum helt lenger da. Men greit, hvor var det skulle videre? Jo, det...
Mitt fokus på byggesaker er litt søte, morsomme historier, men jeg prøver også å... Jeg kan komme noe der, hvis du vil. Fordi jeg intervjuet jo, som du vet, disse byggefolkene i dokumentaren, og så snakket jeg med dem litt i etterkant, hvor jeg spurte dem om da regjeringen skulle øke, eller sette etter målet om nye boliger som skulle bygges.
og hvordan de da skulle øke byggeprosessen. Så spurte jeg dem at disse punktene som de hadde sagt at dette skal vi da øke byggeprosessen, for eksempel ved å redusere byråkrati og la byggesøkene gå fortere gjennom. Så spurte jeg disse her i MEF, Maskinentenørenesforening, kommer dette til å faktisk føre til noe? Og svaret til dem tilbake kort og greit var, nei, vi tror ikke det. Et halvt år senere så spurte jeg på nytt, og da sa de at nei, det har ikke skjedd noen ting, det har blitt verre.
De sendte meg også tilbake en sånn graf, en oversikt, som viste da produktivitetsutviklingen generelt i samfunnet. Og på den grafen var det også en produktivitetsutvikling bare for byggnæringen. Og den har gått ned 5% over de siste 10-20 årene. Så mens alt annet øker produktivitet, byggeproduktiviteten i Norge går nedover. Som er helt utrolig. Det er helt utrolig. Alt av byggemateriell blir jo bare mer høyteknologisk.
Og likevel så går byggeproduktiviteten ned. Det er helt utrolig. Og det eneste grunnen for det er på grunn av lovene og reglene og forskriften om byråkratiet. Det er eneste grunnen. For alt annet blir mer effektivt. Nå i 2026 så har jo næringen masse ledig kapasitet også. Så du skulle jo tro at det kanskje gjorde at effektiviteten ble bedre. Men ja, tydeligvis ikke. Du,
Et sånt budskap som jeg tenker burde få folk til å forstå dette her litt, er jo dette med at jeg er veldig fascinert over den tregheten. Det er noen måter du kan måle, eller alle må se den tregheten. Jeg satte meg inn i utviklingen av jernbane. Den aller første norske jernbanen ble vedtatt bygget i 1851,
Og da tok det 842 dager før toget rullet fra Oslo til strømmen. Tenk på det. Under tre år fra vedtaket ble gjort til toget rullet. Vi hadde ikke bygd jernbane i Norge før. Og det gikk så fort. Mens nå er det jo en kamp om å få dobbelt spor på jernbane over til Hamar, i nærheten av der jeg bor.
Nå har de brukt 12 år på å planlegge en sånn molo over litt grunt vann. Har ikke klart å fått det til. Nå sa de, vi trenger fem år til. Så da er det snakk om 17 år for å planlegge en liten strekning hvor det allerede går et spor. Men siden 1850, da fikk vi hele greia til å funke på bare tre år. Men det viser at det er jo ikke byggingen som tar lang tid. Det er jo alt det andre. Men det er jo...
Der har du det der med at litt tilbake til anbudsreglene. Vi var jo inne om at vi skulle kanskje ta det med i dokumentar, så valgte vi ikke å gjøre det, fordi hva er anbud? Folk flest har ikke noe forhold til ord en gang. Men en av de som var med på å lage de anbudsreglene som vi har i dag, har jo sagt i senere tid at vi har skapt et monster, og likevel har det ingenting skjedd med anbudsreglene.
Nei. Igjen så virker det ikke som det er noe vilje til å rydde opp. Vil du fortelle litt mer om akkurat hva problemet er? For her handler det jo om at for alle mulige innkjøp så må det offentlige lyse ut at hei, nå skal vi kjøpe X. Vi anslår at dette kanskje er verdt så mange kroner. Så her må man runde som varer ganske lenge. Hva er det som er problemet med det? Igjen for å sitere Mimir. Dette er antisløsingslover.
som intensjon, som blir sløselover. For målet er jo å unngå korrupsjon, at du kjøper inn fra gode venner, for eksempel. For eksempel. Men hva er det som gjør at det ikke fungerer etter hensikten? Eh...
Vanskelig for meg å si nøyaktig. Men det er at det blir for mye. Altså det er kanskje det at du må akseptere en viss mengde, la oss kalle det svinn da, om du vil, eller det du nevnte. Men det blir mer effektivt på tross av det, fordi alternativet med å lage lov og regler for det er at de blir så sykt detaljerike at du må ha mange folk som bare driver og sjekker det, og så kan folk saksøke fordi de mener at ting har ikke skjedd etter korrekt
Formale, ja. Og så må ting starte på nytt. Og så er det sånn frem og tilbake, og så driver leverandører og saksøker i det offentlige, fordi de mener at nei, konkurrenten vår fikk anbudet på feil grunnlag. Vi går til sak, og så er du i gang med det også. Så det er sånn, å herregud, vi kommer jo aldri i gang. Fordi alle har rettigheter om ditt og datt, og det er ikke måte på.
Og så til slutt, det er litt for mye, det er kanskje litt for mye sånn, ja, men selvfølgelig må alle få lov til å kippe inn og si sin mening og sånn, og så blir det en slags sånn naivitet, underliggende naivitet i det at, ja, men dette kan jo misbrukes. Som gjør at, hvor intensjonen
er blind for hva du insentiverer langsiktig, som er at alle kommer til å trene det hvis de kan tjene på det. Det er jo en ekstrem mistillit i alt det her. En sånn historie som jeg husker i forbindelse med det her, er, jeg tror det var forsvarsbygg, at i forsvaret hadde de ikke så oppe en periode,
Det gikk tomt for såpe på doer og toaletter i forskjellige forsvarsbygg. Og så det ble så klart rettlyst, da kan vi ikke kjøpe inn det. Å nei, nei, nei. Det er en lang prosess. Dette må jo ut på anbud og så videre da. Så det henter jo med at bare de som jobber der må bare stikke på arkivet og kjøpe det privat. Så ja, det er jo den tregheten igjen. Og ja, tanken er jo at det da kan... Det er derfor smart innsikt er så viktig, Are. Fordi
Smart innsikt er mye større enn bare det smart innsikt skal gjøre. Smart innsikt sin hovedmålsetting er å gå foran med et godt eksempel og inspirere. Vise at det er mulig. Igjen, det er ingen som har gjort noe med anbudsreglene på de siste årene eller to årene.
Alle klager over det. Ingenting skjer. Det er ingen som tar initiativ til toppen og tar ok, nå la oss nå sette oss ned og gjøre dette skikkelig. Og fikse opp dette anbudsreglene. Det er ingen som gjør det. Så det er, det er nei, det er kjempeviktig at vi går foran med et godt eksempel og får det til for å inspirere andre. Altså det er ingen bedre måte å lede på
enn å være den som tråkker ned snøen først. Så kan alle de andre gå i fotsporene dine. For å lede, så må du være den som gir mest. Og jeg får ikke inntrykk av at de på toppen i dag gjør det. Og i stedet for at vi i det private bare skal klage på dem, og ingenting skjer, så må vi i stedet for bevise at det er mulig,
Ja, nå er det vel ikke din eller vår jobb å endre lovene, men kanskje da i en perfekt verden så innføres dette systemet, og så kanskje man luker ut de verste luringene, og så vet jeg det har vært diskutert å kanskje øke noen beløpsgrenser for hva slags type innkjøp hvor man trenger å gjøre anbud.
Kanskje dette kunne være med å bygge en litt større tillit i systemet, ved at man vet at man kan oppdage verstingene likevel, og da kanskje de minste innkjøpene kunne vært utenfor et anbudsystem. Kanskje forsvarsbygg kunne dratt på Kiwi og kjøpt inn håndsåpet, i stedet for å vente tre måneder til det nytte anbudet er ute.
Ja, sånne ting kunne jo smurt systemet litt. De har nettopp økt minsteprisen for anbud nå litt, fra 100 000 i året til, eller 99 000 i året tror jeg det var, til 499 i året. Men jeg lurer på om det også er over to år i så fall. Men det er jo veldig bra da. Jeg tror det vil hjelpe. Men hvor mye det vil hjelpe vet jeg ikke.
Jeg leser stadig uttale fra Bjørnar Skjæran, som er av politikerne, spesielt av Arbeiderpartiet. Nå klarer jeg nesten ikke å snakke her, nå får vi snart i oss. Av Arbeiderpartiet politikere. Vil du ha kaffe av meg, Are? Nei, bare igjen.
Av Arbeiderpartiet politikere så har jeg litt sansen for han, for han virker som han er på søken etter litt slike ting da. Så ja, igjen det er ikke din jobb å være påvirker når skal du utvikle et system, men ja...
Kanskje han ville vært interessert i å se på dette systemet og fått det inn på statlig nivå? Veldig gjerne. Jeg er helt med på det. Jeg har ikke noen tråder jeg kan trekke i akkurat der, men kanskje du hører på nå? Kanskje det. Kanskje jeg har laget et klipp av akkurat dette her. Bjørnar, vær så snill. Da gjør vi det.
Nei, er det noe mer vi skal rekke over her nå da? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror vi har sagt det som trengs å sies. Det er kjempespennende. Ja, det er skikkelig spennende. Det mest spennende prosjektet i hele Norge for tiden. Ja, du kan jo selge inn ting altså. Ja, men da vet vi at vi har en spennende tid foran oss, så det kommer til å gnistre det her om kort tid. Ja, men takk for at du ville være med her i dag. Veldig hyggelig å komme.