SLØSEPRAT - Peter C. Frølich - "Tullestudier" og valgkamp
Peter C. Frølich diskuterer kontroversen rundt hans Facebook-innlegg som kritiserte visse høyere utdanningsstudier. Han argumenterer for økt politisk kontroll over utdanningsbudsjetter og prioritering av tekniske fag, og møter motstand fra de som beskylder ham for autoritært overtramp. Debatten berører universitetenes autonomi, relevansen av visse studier, og behovet for effektiv ressursbruk.
00:01
Peter Frølik diskuterer kontroversen rundt meningsfulle studier i høyere utdanning og behovet for politisk prioritering av relevante fag.
14:35
Podcasten diskuterer hvordan utdanningssystemet møter næringslivets reelle kompetansebehov, med fokus på mangfold og inkludering.
19:51
Norge sliter med treg byråkrati som hemmer mobilisering for krig, til tross for økt trussel fra autoritære regimer.
29:46
I denne talen diskuteres realiteten av prisøkninger, betydningen av innkjøpssamarbeid i NATO, og kulturpolitikkens utvikling i Bergen.
34:46
Det er viktig med effektive kutt og politiske modighet for bærekraftig økonomi i kommunene, fremhever taleren.
Transkript
Nemnt i episoden
Facebook-innlegg
Frølichs innlegg startet debatten ved å kritisere høyere utdanningsstudier.
Sosial bærekraft
Et av studiene Frølich kritiserte; spørsmål om relevans og etterspørsel.
Interkulturelle relasjoner
Et annet studie Frølich kritiserte; spørsmål om relevans og etterspørsel.
Høyere utdanning
Hovedtemaet i debatten; kritikk av studieprogrammer og ressursbruk.
Buzzwords
Frølich kritiserer overdreven bruk av buzzwords i høyere utdanning.
Tekniske fag
Frølich argumenterer for økt prioritering av tekniske fag.
Naturvitenskapelige fag
Frølich argumenterer for økt prioritering av naturvitenskapelige fag.
Matematikk
Frølich argumenterer for økt prioritering av matematikk.
Universitetenes autonomi
Et argument mot Frølichs forslag; spørsmålet om politikernes rolle i høyere utdanning.
Viktor Orbán
Nevnt av motstandere som eksempel på autoritær leder.
Donald Trump
Nevnt av motstandere som eksempel på autoritær leder.
Keiserens nye klær
Metafor brukt av Frølich for å beskrive irrelevante studier.
Danmark
Nevnt som et land med mer politisk kontroll over høyere utdanning.
Nederland
Nevnt som et land med mer politisk kontroll over høyere utdanning.
Høyre
Frølichs parti; deres politikk angående høyere utdanning diskuteres.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
Komiteen Frølich leder.
Hordaland
Frølichs valgkrets.
VG
Nettavis som publiserte artikkel om debatten.
NHO
Næringslivets Hovedorganisasjon; deres syn på etterspørsel etter kompetanse nevnes.
Arndalsuka
Arrangement nevnt i sammenheng med debatt og arrangementer med mangfoldstema.
Kongsberg Gruppen
Selskap som møter byråkratiske hindringer for å utvide produksjonen.
Røyfoss
Selskap som møter byråkratiske hindringer for å utvide produksjonen.
Ukraina
Nevnt i kontekst av krigen og behovet for raskere mobilisering.
NATO
Nevnt i kontekst av krigen og behovet for raskere mobilisering.
Tonje Brenna
Kunnskaps- og integreringsminister; hennes syn på skattekutt nevnes.
Jonas Gahr Støre
Statsminister; hans syn på skattekutt nevnes.
NRK
Nevnt som eksempel på organisasjon som må kutte kostnader.
Kia
Bilmerke med arrangement om mangfold og inkludering.
Jakob Melle
Frølichs fetter, finansbyråd i Bergen.
Bergen
By hvor Frølich har bakgrunn i politikken.
Royal Albert Hall
Nevnt som eksempel på bygg finansiert av private midler.
Deltakarar
Guest
Peter C. Frølich
Host
Ukjent
Poeng
Det er viktig med myke verdier, men det er ikke nødvendigvis sånn at det egner seg for et universitetsstudie.
Spørsmål om relevansen av visse studieprogrammer.
Utdanning gjør to ting: Du lærer noe, men du får også signalisert at du er en flink og smart person.
Diskusjon om signalverdien av høyere utdanning.
Norge ligger helt nederst på bånd i Vesten i STEM-fag.
Bevis på manglende satsing på viktige fagfelt.
Det er en ubegrunnet påstand at mangfoldskompetanse er big business.
Kritikk av manglende bevis for påstand om etterspørsel etter mangfoldskompetanse.
Man kan ikke prioritere opp uten at noe prioriteres ned.
Enkel, men viktig påminnelse om prioritering.
Påstandar
Mange studieprogrammer innenfor humaniora og samfunnsvitenskap mangler relevans og verdi for samfunnet.
Kritisk påstand om høyere utdanning.
Norges mobiliseringsberedskap er for treg og byråkratisk.
Kritikk av statsapparatets effektivitet i krisetider.
Venstresiden har en feilaktig virkelighetsforståelse om at penger i utgangspunktet tilhører staten.
Kritisk påstand om venstresidas syn på skatter og offentlige finanser.
Private gaver til kultursektoren er en god måte å sikre kvalitet og relevans.
Argument for private bidrag til kultur.
Lignende
Lastar
Nei, men velkommen, Peter. Nå er du veldig aktuell med tullestudiedebatten, og jeg skjønner ut fra ditt første Facebook-innlegg at du skjønte nok at du tråkket uti noe. Hva var det du skrev? Det er godt mulig at jeg tråkket noen på tærne nå, men du gjorde det likevel. Hva var det som var motivasjonen for det?
Det er da du skjønner at du tar sikte på noen tær og tråkker. Det var ganske tydelig at det kom til å ende som det gjorde. Men noen ganger så må man jo bare si det man føler på, og så får det gå som det går. Men det er jo... Jeg sitter og leser om høyere utdanning og opptakstall, og hvilke studier som er populære og hvilke som ikke er populære og sånn. Så det er litt som å lese igjennom programmet til Arnhavsuken i...
i for øvrige uten sammenligning. Men det er så du la ut en liste over noen av disse diamantene som går an å finne på programmet der nede. Med så utrolig mye buzzwords og konsulentfraser og ja, du blir jo helt svimmel. Og du ser at det har infisert akademier også. Det er veldig mye innovasjon og endring og grønne skifter og bærekraft og interkulturelt ditt og globalt ditt og
Så fikk jeg lyst til å gå inn og se litt, hva er det disse fagene egentlig går ut på? Jeg plukket meg ut et par stykk og gikk gjennom studieplaner og sånn, og jeg satt jo bare en som spørsmålstegn. Det var rett og slett litt skremmende å si. Så valgte jeg ut et par stykk bare for å eksemplifisere. En av dem var jo sosial værekraft, og det andre var interkulturelle relasjoner. Ting som er sånn isolert sett.
Er ikke dette uviktig? Jeg vil jo at man skal forstå andre kulturer, og hvis vi kan oppnå sosial bærekraft i et samfunn, så er det fint og flott. Men trenger dette å være egne studier, og hvilken egentlig etterspørsel og verdi har dette? Jeg er litt mer usikker på. Så jeg stilte noen spørsmål, tråkket uti, og så ble det en veldig god debatt, synes jeg. Veldig mye positive tilbakemeldinger, og
10 000 likes pluss på ulike poster og sånn, og selvfølgelig noen som da blir kjempesure. Og de som blir sure er jo ofte de som da, en ting er at de blir fornærmet, kanskje på egne veiene og sånn, men de blir også, de overdriver jo og begynner å hitle på en måte ved å dra inn Orbán og Trump og autoritære tyrannier opp gjennom historien som på en måte har gjort helt forkastelige ting mot akademia og mot deres
integritet. Men det jeg basically bare gjør er å stille litt spørsmål med hva er dette egentlig for noe? Er det keiserens nye klær? Hvorfor er det så mye bullshit bingo og buzzwords? Og er det egentlig dette vi trenger? Og så tok jeg til ordet for det som Høyre har gjort før også, nemlig litt økt politisk, kan man si, prioritering og kontroll med hva pengene brukes på i Høyreutdanning.
Du skal ikke lenger til Danmark, du skal ikke lenger til Nederland, hvor dette allerede gjøres i dag, men med en gang så blir du satt i bostad som en sånn her autoritær, orbane Trump og sånt, og da går debatten rett i grøften. Og da du kommer med dine forslag til hvilket studietilbud man kanskje skal se litt nøyere på, så er det noen som sier at ja, men da må du respektere universitetenes autonomi, og det er jo noe i det, men er det helt nytt at politikerne har innspill til hva universitetene skal gjøre?
Jeg synes det er litt liv hvor vi bare hører på litt ting om hva som skjer, og alt mye som både er inne i skolepensum, men også er inne og prioriteres i studier og sånn. Så de har på en måte rett til å kunne politisere faginnholdet og sånn, mens vi...
Vi som stiller litt spørsmål og spør om dette er relevant og om dette egentlig er nyttig, da tror vi over en linje. Så jeg synes også det var rart å høre hun, statsråden for høyere utdanning, som mente at dette var et sånt autoritært overtramp-
Dette var helt umulig. Men for øvrig, vi i regjeringen, vi vil også prioritere... Det var veldig autoritært at jeg gjorde det, men de ville fremheve at de selv også ønsket å prioritere opp disse tekniske fagene, naturvitenskapelige fagene, matematikk og så videre. Så, ja...
Jeg føler jeg hører det hele tiden at man skal prioritere det ene og det andre, men så så jeg en i kommentarfeltet mitt, han mente at ja, så klart politikerne skal prioritere fram noe, men politikerne kan for all del ikke prioritere ned noe. Hva tenker du om det argumentet? Det høres jo ut som en stemmetsvikelse, for å si det mildt. Hvis man prioriterer opp nivået, så betyr det at andre ting ikke prioriteres. Sånn er det jo bare. Men
Men det viktige er at jeg har aldri noensinne, hører aldri noensinne, jeg har aldri hørt norske politikere heller noen gang gå inn og si at man skal forby eller direkte diktere fag ved et universitet. Det er en avsporing. Det er en helt latterlig overdrivelse i hele debatten. Og hvis man...
Hvis man hevder at det er det jeg har ment, så er man enten misforstått, det kan jo skje, eller så er man bare løgnaktig, og ønsker debatten inn på en løgnaktig premiss. Så det der synes jeg er irriterende. Men prioriteringsdebatten, den er ikke ny. Det går an.
regjeringen gjør det etter hvert eneste år, men sende beskjed om hvilke fagfelter som man ønsker å prioritere opp, det betyr implisitt at noe blir prioritert ned. Og det er ikke noe galt å mene at man kan gjøre det i litt større grad enn i dag. Det gjør Danmark, det gjør Nederland. That's it. Så jeg står godt innenfor det jeg sa, og jeg synes det er interessant når du går tilbake igjen og ser, altså dagen etter jeg skrev den posten, hva kunne Ferdinandsvenn melde om? Jo,
Men sosial bærekraft og interkulturelle relasjoner, det var to studier som da ble nedlagt. Fordi det var ikke relevans, det var ikke etterspørsel etter de. Så det er på en måte case in point. Det var kanskje verdt å stille de spørsmålene. På den andre siden så kan det jo også være et bevis på at jo, disse tingene tilpasser seg også naturlig. Så ja, det var en grei debatt det altså. Skal ha syn til den.
En ting som jeg leste, ut fra de eksemplene du valgte ut, så var det blant annet kjønn, seksualitet, mangfold og interkulturelle relasjoner. En følelse jeg fikk var at da ble det kanskje plutselig litt mer høyre-venstre enn det hadde trengt å bli. Og så nevnte du litt senere at det er jo en del floskler og tøys i lederutdanning også. Og det er den lille feil jeg har tenkt i etterkant at
Det var ikke vits å gjøre dette, og så tråkke på samtlige ter på venstresiden. Du tar hele registret med bærekraft og inkludering og mangfold og alt dette. Ord som man er glad i, og spesielt på venstresiden, og så ikke ta hele den junglen av bullshit som også finnes innenfor økonomi og administrasjonsfag. Altså der er det masse. Til og med i NHH, som er en glittrende
Utdanningsinstitusjoner med masse tunge og gode fag har jo også en jungel av bullshit. Det er jo bare å gå inn og se på fagkatalogen der, så er det mye human resources og equality og capital, og bare alt sauset sammen i tynn suppe. Så det er mye å kritisere også på høyresidens barnehalvdel, og det burde jeg nok gjort.
Jeg har tatt en mastergrad selv, jeg har tatt en MBA, og kan bekrefte at det var ganske mye floskeltett der også. Men en annen ting jeg tenker på, det er nok også noen som reagerer på at ja, nå snakker du ned myke verdier, og bare mine tanker rundt det da, det er jo så klart viktig med myke verdier, men det er jo ikke nødvendigvis sånn at det egner seg for et universitetsstudie.
Det er jo viktig å ha empati for eksempel, men man tar ikke masse grad for å lære det. Det er mer en sånn menneskeegenskap. Ja, du fordrer deg mot dialog. Hvis det hadde vært et studio så er det dialog, så er det godt mulig å ha vært kritisk til det også. Men jeg synes det er fint at folk kan snakke sammen. Dette er jo en ganske dystete...
argumentasjonsrekke at dette liksom skulle være sånn hvorfor er du mot hvorfor er du mot disse flotte tingene hvis det er bare signal identitetsmarkører og signalisering man ønsker så da har jeg masse forslag til hvilke nye studier som bør komme ut kjærligheter
Der har du et fagkombinasjon som vi kan prøve å fordyre. Ikke noe fag for å lære å bli en god far eller finne seg riktig parter? Ja, det burde vi definere. Du er vel ikke imot å være en god far, så det synes jeg vi bør få inn i studiet, helt klart. Til lytterne har vi hatt litt lydproblemer her, men vi er i gang her nå. Hva var det du sa før vi ble brytter?
Jeg falt rett og slett ut da. Jeg kan ta det jeg tenkte på da. Et fenomen her er at inne på VGs artikkel så var det en sånn meningsmåling om hva leserne var enige med. Nå er ikke det her 100% vitenskapelig, men du fikk faktisk 90% var enige med Peter Frølik her.
mens når man ser på mengden av tekster som skrives, så er det jo, ja, der er det vel 99% som er veldig krasst uenige med deg. Hva tenker du om den balansen der, hva kommer det av? Det er vel det som heter et vocal minority, at du har et forsvinnelite mindretall her som egentlig har engasjert seg, men de har til en del engasjert seg veldig kraftig og bruker store ord, og det er liksom ikke måte på hvor krenket mange av de har vært, og det er
Det får bare være. Det eneste jeg ber om er egentlig bare å bli tolket i god tro. Og jeg synes en del av svarene som har kommet har vært konstruktive og greie, og så er det noen av de som er rett og slett bare som tolker i verste hensikt og som overdriver, og de gidder ikke å bruke mye tid på rett og slett, for dette er sånn
da er det ikke så mye å gjøre med. Da er debatten kjørt i grøften før den begynner. Jeg synes noen innvendinger har vært interessant. Hva har jeg lært av dette? Jeg synes det kanskje mest interessante motargumentet er at det politikere selv i ganske stor grad som har drevet frem denne underliggende floskeltkulturen i akademia. Det synes jeg er et veldig interessant argument. At man har laget opp et litt sånn pervertert insentivsystem hvor
hvor høyere utdanningsinstitusjoner belønnes for å egentlig bare ha stort volym på denne type studier og dra studentene gjennom og hvilken nytte det egentlig har og hvilken relevans det har for arbeidslivet senere, det er underordnet. Så lenge man bare klarer å produsere ut studenter på sånne flotte, fine titler og fag, så er det på en måte jobben gjort.
Det synes jeg var veldig interessant, og kanskje det er en god grunn for politikere av alle farger til å se seg litt i speilet og se om man har laget et system som kanskje risikerer å utdanne folk til irrelevans da. Og hvis du utdanner folk til irrelevans, så er det et kjempetap for en enkelte selv. Det er et kjempetap for det offentlige på den pengebruken det koster for det ene studiet. Men det er også et kjempetap for
arbeidsliv og samfunnet etterpå fordi at de står uten kompetanse de faktisk trenger så trippelkostnad for samfunnet og det er ikke bra og hvis ikke vi tåler å ha de debattene her så får man bare legge ned da skjønner jeg ikke hva vi driver med
Et moteargument som du fikk, som jeg tok opp litt i en tekst som jeg skrev i dag i nettavisen, det er jo det at tross alt de fleste som tar en mastergrad får en grei jobb til slutt. Er ikke det da et bevis på at disse utdanningene er gode og verdifulle?
Og her, nå skal jeg bare si min greie rundt det først, det er jo at utdanning gjør to ting. For det første, du lærer noe, men du får også signalisert at du er en flink og smart person når du har en mastergrad eller doktorgrad, sånn at
Og så det å klare å ta en mastergrad, da har man i alle fall vist litt sånn gjennomføringskraft og arbeidskraft. Du har vist at du er en relativt flink person. Så jeg tenker at den signaliseringen der, den gjør at nesten uansett hvor lite innhold det er i utdanningen, så vil folk med master- og doktorgrad, de vil få jobb der, så...
Jeg føler kanskje ikke det heller er et så veldig bra argument. Det er veldig synd at folk som i utgangspunktet er kjempeflinke skal da bruke de årene på en utdanning. Ja, helt klart. Og det som er det største sykdomstegnet for Norge er jo den, det blir litt teknisk her, men disse stemmfargene som går på science, technology, engineering og mathematics, som er en veldig klar indikator på
hvorvidt samfunnet er klar å ha mange grunnere, mye innovasjon, den type ting. Der ligger Norge helt nederst på bånd i Vesten og blant OECD-landene. EU og USA ligger skyldhøyt oppe på listen, Danmark og Sverige ligger langt foran oss. Det er et stort sykdomstegn.
Og det finte er at folk som tar masterutdanning innenfor alt mulig, at de kommer seg gjennom ting, de får jobb og sånt, det er bra det. Men hva går vi glipp av? Hvor kunne vi vært? Det er jo det relevante spørsmålet. Hvis vi hadde klart oss å kanalisere litt flere inn i disse helt pokkast nødvendige studiene og den kompetansen som næringslivet skriker etter. Her kommer vi inn på den siste poenget. Det er veldig mange som sier sånn, jo, men mangfoldskompetanse, dette skriker næringslivet etter.
Og de roper at det er big business, sa hun VG-kommentatoren. Er det det? Eller er det bare en sånn inntrykk, magefølelse, noe hun ønsker? Jeg har ikke sett noe bevis for at det egentlig skrikes at det er den type kompetanse. Jeg fant noe, det var NHO sitt barometer på hva næringslivet faktisk etterspør. Og det var i stor grad innenfor stemmfargene, og mangfold var ikke nevnt en eneste gang som noe man manglet.
Så jeg tror fortsatt at det der er en ubegrunnet påstand at dette skal være så vanvittig stor business.
Jeg så ikke noen kildehendvisninger til den påstanden i Vega. Det kan hende du kan fakturere noen timer under Arndalsuka til å være med på noen debatter, kanskje. Har du en liste oppe med de der ulike arrangementene? Så vi kan bare høre litt på... Nå skal ikke jeg til Arndalsuka. Jeg skal ut og prøve å finne ekte, ubestemte...
usikre velgere i stedet for. Jeg tror ikke det er så veldig mange av de i Arendal. Høyre må hente ned velgere fra Gjerde, og de befinner seg antakelig ikke i Arendal sentrum akkurat denne uken.
Men hadde jeg vært i Arnhavn Hadde jeg gått på noen av disse arrangementene Det er jeg litt usikker på Men du kan liste de opp Så kan lytterne gjøre seg opp en mening Ja, jeg kan lese opp her Jeg gjorde et lite søk Her var det seks stykker som jeg gjorde screenshot av Sosial bærekraft, lønner, inkludering og mangfoldsvei Ja, kanskje Den her synes jeg var litt morsom Elektrobransjen, derfor feirer vi mangfold Elektroforeningen er det som arrangerer det
Og det var jo, han Terje Åsland var jo på en sånn arrangement, jeg tror det var elektroforeningen som hadde det, hvor han var veldig skarp på at det var alt for mye hvite menn der. Så ja, hvite menn, de skal ikke ta utdanning, og når de får seg et jobb et annet sted utenfor akademia, så er det feil også, liksom. Men greit nok det. Jeg skjønner ikke, nå ble det der greit.
Jeg skjønner det ikke. Det er jo en helt teit ting å mene. Ja, nei, jeg er helt enig. Det skal ikke være noen barrierer mot at folk av annet kjønn og etnisitet skal inn, så klart. Men det er en sånn voldsom feiring. Elektroforeningen har også en annen arrangement samme dag. Det holder ikke med ett, men det skal ha to...
Nei, det ene er derfor feirer vi mangfold, og det andre er mangfold i elektrobransjen, så jeg vet ikke helt forskjellen på de to arrangementene. Og Kia, altså bilmerket Kia, de har et arrangement som heter Mangfold og inkludering. Bullshit eller mulighet? Ja, så de har hvertfall åpnet de titlene, at det kan være. Det er veldig bra. Nei, nå skal vi se, nå kommer jeg litt ut av det her. Ja.
Du, jeg er bare helt til slutt av å bli ferdig med det her, kanskje. Jeg har merket til at regjeringen, de kutta faktisk i pengebruken på universiteter her for 2025-budsjettet. Hvis du ser i gul bok, det er mulig ting har endret seg etter det. Det er flere runder her, men i gul bok 2025 så står det at de kutta en halv prosent, altså nominelt.
Før prisjustering. Jeg følte det ble nesten ikke noe snakk om det, for mitt inntrykk er at rektorene har alltid protestert på å få for lite penger, sånn at de gjorde det jo nå også, men det drukna litt i mye annet her. Det var interessant. Jeg har ikke lest meg opp i detalj på det, men det bør jo få være helt mulig å kutte en halv prosent i...
På en post som begynner nærmest 50 milliarder kroner. Så hvis ikke det går an i Kongerikket, så er det jo bare å...
rulle inn. Så jeg tipper det har gått ganske greit. Universitetene har ofte klagt over at de har så mye oppsparte midler som de har slitt å bruke opp også, så det kan jo hende. Men i alle fall synes jeg det var positivt å ta med seg det at det gikk an å kutte der uten at det ble så voldsomt mye støy. Det hadde kanskje blitt litt mer støy hvis du gjør det neste gang. Ja, ja. Da er det jo et tyrannisk og autoritært angrep på en
på de selvstendige institusjonene og hundefløyter til ytre høyre. Det er jo... Jeg synes du hadde et glittrende poeng i den teksten din, og det er jo at antall master... Antall master...
Linjer eller master? Masteroppgaver som leveres. Det er økt 50 prosent siden forrige master-syke-debatt. Nettopp, nettopp, nettopp. Så egentlig var vi på et helt uholdbart og kunnskapsløst sted. Men nå har vi kommet opp på det dobbelte, og da begynner vi å nærme oss et akseptabelt samfunn. Så hadde vi redusert det litt igjen, så hadde vi gliddet tilbake i mørket.
Ja, altså sånn er det interessant å tenke om noe med en gang det blir snakk om et bittelite kutt, så er jo det, ja, la oss gå tilbake til slik verden var i 2023 for eksempel. Det er jo helt, helt uholdbart. Da hadde vi ikke en sivilisasjon. Nei, men du skal jo gå fra en tyrann til en annen her, for det var noe annet.
En annen ting jeg tenkte vi kunne snakke litt om da, som vi har en viss overlapp på, for tidligere i år så skrev jeg en artikkel som hadde litt å gjøre med mobilisering til forsvaret og til krig. Jeg vet jo du er
Du er veldig interessert i det. Du kan sikkert veldig mye mer om krigshistorie enn meg, men jeg husker jeg så en dokumentar om hvor raskt de allierte klarte å mobilisere på 40-tallet. Altså land som ikke hadde noe forsvarsindustri omtrent i 1940. De leverte fly og tanks i 1943 av toppkvalitet. Bare så fascinerende hvordan de klarte å mobilisere. Og så tenkte jeg,
Apropos Kongsberg-gruppen og Røyfoss, som begge på eget initiativ har lyst til å utvide produksjonen, men som bare stanger imot byråkratiet på hver sin måte. Kongsberg er et renseanlegg i kommunen som ikke er godt nok utbygd.
Så derfor får ikke de utvide fabrikken, og i Røyfoss handler det vel om tilgang til kraft. Men er det demokratiet vårt som tar for mye hensyn, som gjør at vi er låst fast litt her, eller? Ja, du er helt 100% rett i det. Og det er på en måte et godt tegn. Vi har et ganske godt og grunnig statsapparat og forvaltningsapparat i fredstid, som sørger for at
Alle hensyn i varetas, og alle sider blir lyttet til, og man får uttale seg, og der er kontradiksjon, som det heter, og der er rettssikkerhet, og man kan klage på vedtak, og så videre. Ting tar lang tid, og det er ikke nødvendigvis bare negativt. Det kan være fint i en rettsstat og i en fredstid. Men så blir det jo krig, da. Det er krig i Europa.
Det er et tyranni, et autoritært land som angriper et europeisk demokrati med sine skavanker. Ukraina har sine skavanker, men det er et demokrati, et fritt land, som blir angrepet på en helt vanvittig måte. Og da er det sånn at alle andre demokratier reagerer som om det er de selv som blir angrepet, egentlig. Hvis ikke så gjør man ikke jobben sin, og man har ikke lært historiens lekse.
Så det betyr at fra februar 2022 så burde egentlig hele Vesten og NATO-landene og andre agert som om det kunne bli krig. Rett og slett fordi det handlet til syvende og siste om vår egen overlevelse.
Mobilisering av økonomien burde startet. Jeg sier ikke total mobilisering, at alle skal ut i feltet og på med uniformer og sånn, men det går an å gradvis mobilisere økonomien sin over i war footing, en slags krigsøkonomi-mobilisering.
Det vil si at man kutter en del regler, får ting til å gå raskere, mer kontante beslutninger og mer handlekraft i statsapparatet. Ingenting av dette skjedde i Norge, i særlig grad. Og dette vet jeg, for som leder av Kontrollkomiteen på Stortinget så kontrollerte jeg hva regjeringen hadde gjort de første 9-10 månedene av krigen. Alt gikk sakte, henvendelser fra Ukraina lå ubesvart, de fikk ikke basic utstyr som lå pakket og klart i Norge. Avdekket masse tull. Og
Det sykeste eksempelet er jo Ukraina som bønnfalt Norge om å ta imot skadde ukrainske soldater. Og først tok det mange måneder for Norge det hele tatt å ta stilling til det spørsmålet om vi kunne ta imot soldater eller ikke. Altså alle som har gått en uke på jussen kunne sagt ja, det går an å ta imot soldater. Du blir ikke en del av den krigførende parten av å ta imot skadde soldater. Det går fint.
Men vi brukte mange måneder på det spørsmålet, og så da vi endelig sa ja, så gikk det et par uker, og så sa plutselig Norge nei igjen, og full stopp. Og grunnen til det var at man skulle være så utredet. Hvem skal ta den kommunale egenandel på 200 kroner eller 300 kroner per soldat? Og det spørsmålet brukte altså norsk byråkrati tre måneder, eller tre og en halv måned på hvis jeg husker riktig.
Før man da kunne liksom kjære igjennom og si at ok, den dekker vi, det er greit. Jeg skulle vipse til kroner selv per soldat, så lenge vi bare kunne få de ut og hjelpe de og rehabilitere de, og få de kanskje tilbake igjen også til Ukraina og inn igjen i kampen. Så det er en sånn utrolig syndrektighet i systemet. Og det er helt riktig som du sier,
NAMO, som jo produserer ammunition til NATO-landet og som kunne produsert til Ukraina, der brukte de altså to lange år på i det hele tatt å bli enige om at man skulle inngå en kontrakt. Men produksjonen av artilleriammunisjon og sånt, jeg tror ikke den har startet opp en gang. Vi snakker om vi er fire år inne i krigen. Ting tar så vanvittig lang tid i Norge. Og nå er det altså en eller annen saksbehandler i statsforvaltaren som har stoppet Kongsberget et av verdens største våpen, viktigste våpenselskap.
fra å begynne å produsere helt blipsviktig ammunition, fordi det var snakk om noe utslipp, lokale miljøutslipp. Det er et spørsmål som en handlekraftig leder klarer å avgjøre i løpet av to døgn, hvis det trengs. Max. Og det er den fredsmodusen, 9-4-greien, som har preget mye av det norske statsapparatet. Det er ikke bra, og det er egentlig regjeringens ansvar.
Hva kunne regjeringen gjort da? Har man fullmakter til å gi noen midlertidige tillatelser, eller? Ja, enten så kan man gjøre det på eksisterende fullmakter, det tror jeg skulle gått bra, og hvis ikke så ber man Stortinget om fullmaktene. Det går også an å gjøre. Hvis man mener at man er på tynt juridisk grunnlag, ja, så ber man om fullmakt, og så får man det. Det ville ikke vært noe problem å få fullmakte disse tingene i Stortinget. Så det er rett og slett bare at de...
De har ikke hatt den mentaliteten som trengs ved Handelekraften. Jeg snakket med en bekjent av meg som kan ganske mye om de her utslippene. Han sier at de reglene som stopper dette her, har egentlig vært på plass siden 90-tallet, men det har kommet opp ganske nylig det her med nitrogenutslipp, som man plutselig har blitt veldig...
opptatt av. Jeg antar at det hadde vært sikkert mulig å bygge et renseanlegg i Kongsberg som kanskje kom på plass om to år også. Så ja, det er veldig, veldig unnelig at den korte perioden med bittelitt ekstra utslipp, nå har vi vært sånn siden 90-tallet, om det går et år ekstra kanskje. Ja, det er veldig spesielt. Og
Du kan få flere eksempler også. Nå er jo hele krigen, og alt vi vet om krigføring, er jo endret. I 2022 var det de gamle tingene med artilleri, infanteri, stridsvogner, jagerfly og helikoptre. Det var det som dominerte. Alt vi visste om krig da, det var på en måte det konvensjonelle. Nå drepes jo 80 prosent av alle soldater og krigsforhold.
Det er også 80% av alt utstyr som destrueres, altså bittesmå droner. Bittesmå hjemmesnekrede droner som kan fly rundt og drepe ned på enkeltpersonsnivå. Det er en helt dystopisk måte å drive krig på, en helt ny måte å drive krig på, men dette er ny realiteten. Norge er jo totalt uforberedt på dette. Og de ulike våpentelskapene vi har, de har jo spurt om vi kan få teste ut droner og liksom komme i gang med dette kappløpet, sånn som våre fiender eller...
fintlig innstilte nationer rundt omkring allerede har gjort for lenge siden. Men i Norge så tar det ett til to år å få den type godkjenning. Man må søke om godkjenning for å få testarena og sånt. Så bare helt, helt nedsnødd. Det er
Jeg tenker liksom på forsvaret nå. Nå føler ting endrer seg litt fra måned til måned med hva Trump forventer, men det har vært mye snakk om at det nærmest er et press om å bruke x antall kroner nå. Hvordan er det, jeg håper jo vi klarer å ruste opp på et eller annet vis, men hvordan er det med det å få ting, få noe ressurs ut av pengene da? Når man da er i en sånn situasjon hvor det forventes at man skal bruke mest mulig.
Hvordan sikrer vi at det blir krigs... Hva heter det for noe? Ja, at det ikke blir bare en krigsprofit, og at pengene forsvinner ute i... Nei, altså, dette er jo en utfordring, for når alle land i verden skal kjøpe mer materiellt utstyr, så gjør det noe med prisnivået, og det kommer til å bli en del blodpris på utstyr fremover. Sånn er det bare.
Det er på en måte den harde realiteten. Sånn har det vært til alle tider, når alle skal inn sammen med døren samtidig. Det kommer til å gjøre noe med priserne. Der er vi heldige, for vi kan jo faktisk betale for oss. Det er den prisen som er der, og den prisen er det det koster. Hvis ikke du er villig til å betale, så havner du lenger bak i kuen.
Så dette er vanskelig. Men det betyr at store innkjøpssamarbeid kan være viktig i NATO. Og det andre, og det er kanskje like viktig også, det er at man sørger for at man får nye etableringer og nye selskaper som kan tilby alternative og billigere løsninger, sånn at du likevel får konkurranse i en sånn situasjon. Så det er viktig. Ja.
Ja, du, jeg hadde egentlig planlagt noe jeg skulle gjøre med deg her, fordi jeg har plaget mine venner her i sommer med å gjøre sånne oppdager, arkiv i Nasjonalbiblioteket, hvor jeg skal finne masse sånne gamle, pinlige avisutklipp. Men det virket som du hadde forholdt deg ganske profesjonell i
Så jeg fant ikke noe, men... Det er et hjertelig godt tegn, men ja, nå kan jeg ikke spørre deg til ditt. Jeg var litt nysgjerrig på hvordan du kom inn i politikken, og det her da, det første, men det var litt morsomt, det første jeg egentlig fant av tegn til deg, det var jo at du hadde vært rådgiver for Kulturbyrådet i Bergen. Er det, stemmer det? Det er riktig. Det var jo i forbindelse med noe Push Wagner-utstilling i Bergen.
Det er riktig. Fordi jeg har jo fulgt litt med på, ja, det hadde vært litt morsomt hvis du kunne fortelle litt om det og veien videre da. Og i tillegg så har jeg også fulgt litt med på om det nåværende byrådet i Bergen, for det er jo...
De tar jo den sløsekampen nå. Så bare, ja, hvordan kom du inn der, og hvordan er stået i Bergen? Jeg vet du har noen kilder der og noe for det. Ja, absolutt, absolutt. Det er jo bare for ordens skyld, men det er min fett da, som da er...
sjef for alle kuttene i Bergen. Det er finansbyrådet Jakob Melle, det er min kjære fetter. Sånn sett litt tett og inhabilert, men jeg synes i all inhabilitet at han gjør en stråle jobb med å kutte kuttene. Det viser at det er mulig å få gjort det på en god måte.
Men min vei inn i politikken, det er riktig, startet i kommunepolitikken og da av alle ting i kulturavdelingen, å være rådgiver for kulturbyråden. Og det er jo interessant, for det er absolutt mye rom for ideologi der.
Og du kan drive god kulturpolitikk, og du kan drive idiotisk kulturpolitikk. Så det husker jeg var veldig opptatt av, det var dette med privat samarbeid, altså private gaver til kultursektoren. Jeg prøver å fremelske det, for det er ofte en sterk indikator på...
at du faktisk får kulturstøtte som er ettersport, og som gjør at du over tid får kultur som både har høy kvalitet og som er ettersport. Du kan ikke kun drive kulturpolitikk basert på hvor de private gavene går, men det er en god indikator ofte på at det er noe som har riktig kvalitet og relevans.
Der var det vel en gaveforsterkningsordning, tror jeg, som kanskje det var Erna eller dere innførte sist, hvor den gave blir matchet med cirka en til en, kanskje? Ja, du fikk en gaveforsterkning, og du kunne også få fradrag på skatten og sånn, og det er ofte en veldig, jeg synes det er en kjempegod måte å på en måte oppmuntre private givere til å kunne gi mer til kultur, og det sparer også skattebetalerne for utgifter, så...
Vinn, vinn. Jeg føler det er noe venstresidig, ofte litt sånn nagd til rikingene her, at man bidrar for lite til fellesskapen. Peker kanskje på, for hundre år siden, de rikeste bygde opp masse institusjoner. Det gjør man ikke lenger, men samtidig så støter de fra seg da, når man ikke skal gåta det her. Ja, det er det rastpartiet som er mot det her.
For det ble avviklet den ordningen, for man skulle ikke ha rikingene som skulle diktere kulturen. Det er veldig rart, og historien er full av noen av de største praktverkene av kulturinstallasjoner i verden er jo finansiert av private. Det er bare å se på, hvis jeg ikke tar helt feil, Royal Albert Hall i London, en av de virkelig storslotte konsertarenene, er vel donert av en sånn industrigigante konsert.
Det finnes masse, masse andre eksempler. Det er jo ikke noe å skammes over. Det er jo bare et tegn på at man har et rikt sivilsamfunn som ønsker å gi tilbake igjen til det samfunnet man kommer fra. Så jeg har aldri skjønt den ideologiske motstanden der.
Jeg vet ikke om du har noe mer å si om byrådet nå, for det er jo litt annerledes for kommunene som ikke har oljefondene, de har gjeld. Så jeg føler at kommunene er litt som et europeisk landskap.
Og de der kuttene presser seg frem mye tidligere enn det er på statlig nivå i Norge. Ja, det er et veldig godt poeng. De må jo forholde seg til økonomiske tyngdekrefter som vi på Stortinget ikke har vært konfrontert med på 20 år. På Stortinget finnes det alltid mer poenger. Du kan alltid få synet deg rundt den krokken. Men det kan de ikke gjøre i kommunene. Derfor er jo ofte de mest, hva skal vi si, de skarpeste kuttpolitikerne kan du faktisk finne på kommunalt nivå.
Problemet er jo at i veldig mange kommuner sitter de seg ned og sutrer i stedet for å faktisk gjøre en kuttjobb. Og til slutt kommer noen inn og beiler de ut med større overføringer på statsbudsjettet. Men det gjøres. Det er en del ukjente helter rundt omkring i kommunen Norge som faktisk effektiviserer og gjør en veldig god jobb. I Trondheim kommune har de sin egen, de kaller det en slags ryddesjef. Så ja, det er noen sånne...
spårsløseriombudsmenn rundt omkring, altså. Ja, det er bra. Mer av det. Jeg tenkte til slutt her, en sånn type debatt som jeg har sett så mange ganger nå, nå er jo en måned igjen av valgkampen, og en sånn gjenganger er at dere i Høyre snakker jo mye om skattekutt for tida. Formudskatt spesielt, men ja, skattekutt generelt, og da
Kommer for eksempel Støre eller Tonje Brenna og sier at ja vel, dere skal kutte skatter, da må det vel bli grove velferdsskutt. Ja, alltid kreftpasienter eller skolebarn eller sykepleiere som må kuttes. Og ikke noe som helst annet av alt det ville man bruke penger på i det offentlige Norge. Så jeg synes det ligner litt på hver gang NRK
blir konfrontert med at de må kutte. Så det er alltid Dagsrevyen det er det som må kuttes først. Det er en klassiker. Og det er veldig rart, for det er ikke overrasket over at venstresynspolitikere drar frem disse argumentene. Det er veldig banalt. Det er en sånn one-trick pony. Det er ikke noe kunst å komme med de eksemplene og den form for argumentasjon. Det som er rart er at de slipper unna med at ikke journalister i større grad stiller de til veggs.
og stiller spørsmål ved premisse. Er det egentlig sånn at det er kreftpasientene som må betale hvis du tar litt mindre inn fra skattebetalende? Og jeg synes det er utrolig rart, hele virkelighetsforståelsen til venstresiden om at det er akkurat som at pengene i utgangspunktet tilhører staten. De tilhører egentlig det som de så fint kaller fellesskapet, og så må du gi en veldig god begrunnelse for
at folk skal få beholde de pengene, i stedet for å gi en veldig god begrunnelse for hvorfor staten skal indre de pengene. Og det er veldig rart hvordan det har utviklet seg i Norge. Det er helt ulikt. I de fleste andre land så har man en forståelse for at det er individene, og det er deres penger det er utgangspunktet. Og så må du begrunne veldig godt hvorfor staten skal indre de, på grunn av et eller annet veldig sterkt og ekstraordinært viktig formål. Og det er...
Jeg lurer på når den mentalitetsendringen kom i Norge. For i utgangspunktet så tror jeg vi var ganske selvstendige og likte sentralmyndighetene ganske dårlig. Og på et eller annet tidspunkt så hadde det bare utviklet seg i motsatt retning. Nå er det en sånn litt sånn resignasjon knyttet til at jo, men staten må jo ta inn alt mulig for de skal omfordele til alle mulige gode formål. Jeg forstår aldri når det der skjedde.
Det var en periode han fogden fra Bjørgevinn ikke tørte å reise ut til Sotra, var det ikke sånn? Om at han vet ned vakt, i hvert fall. Neida, jeg skulle ønske meg, altså det jeg føler jeg skulle svart, det er sånn, ja, ja, Tonje Brenne, er det de syke barna du ønsker å kutte støtte til? Ja, er det ditt beste forslag? Det kunne journalistene si.
Og så tenker jeg noen ganger kanskje også Høyres representanter kunne kanskje vært enda...
Det er ikke alltid høyeste representanter har så veldig gode kuttforslag heller, for hvis man da hadde hatt en sånn bullet point liste, ja, du vil si opp lærere, jeg vil heller rydde opp i ABC, så hadde man kanskje fått enda mer slagkraft i de debattene der. Absolutt, absolutt. Altså vi har jo en kuttliste, vi har jo, jeg synes vi har vært tøffe opp igjennom å kuttet en god del, og vi har reformert begge.
slått sammen kommuner, lagt ned fylkeskommuner, lagt ned domstoler, lagt ned politikontor, innført upopulære kuttreformer som har spart nesten 20 milliarder kroner,
Vi prøver i alle fall. Jeg synes ofte Høyre blir kritisert for ikke kutte nok. Vi har prøvd, men folk skal vite også at i Norge har det en ganske stor politisk kostnad. Da vi gjorde disse tingene, da vi la ned kommuner, vi la ned fylkeskommuner og sånn, så fikk du en senterpartibølge. De nærmeste 20 prosent på målingene for det folk ble så provosert og forbannet. Så det er vanskelig å kutte i Norge. Jeg mener Høyre i alle fall skal ha for forsøket. Vil jeg selvfølgelig mene at vi kunne gjort
enda mer, og vi kunne kuttet skattene enda mer enn de 40-45 milliardene som jeg tror vi kuttet skatt forrige gang. Nå skal vi kutte 60 milliarder, det er minst. Men det er klart vi kan gjøre enda mer. Jeg tror dette kommer til å tvinge seg frem, og da er det nødt til å ha modige politikere som tør å stå i stormen og rett og slett bare kjære gjennom og si folk får bli forbannet, folk får bli sur, men for at Norge skal overleve
og at velferdsstaten vår skal overleve, så vi er nødt til å gjøre noen harde prioriteringer, og det er nødt til å kuttes betydelig mer enn vi har klart hittil. Kjempebra. Du får bare ta til deg hva de 90 prosentene i meningsmålingen inne på Svege sier.
Så jeg tar det mer til deg enn hva de 20-30 sinte kronikørene har skrevet. Det er sant, og hvis ikke noen andre skriver støttende kommentarer, så har vi i hvert fall ens politist i nettavisen med sløseriombudsmannen som titel som kan stille opp og tale Roma mitt imot. Det er bra. Folkets stemme.
Tusen takk for at du ble med her Så får du ha lykke til neste måned Tusen takk Veldig hyggelig å få komme Jeg håper å få komme igjen en vakker dag Vi får ta en oppsummering her om en stund Takk, ha det bra Vi snakkes