6/18/2026

SLØSEPRAT - Stad skipstunnel, med Sverre Øvrelid Steen

Podcasten Sløseprat diskuterer Stad skipstunnel med forkjemper Sverre Øvrelid Steen. Verten kritiserer prosjektets kostnader (opptil 9 milliarder) og oppfatter det som sløsing. Steen argumenterer for tunnelens verdi for sikkerhet og regional verdiskaping, og kritiserer samfunnsøkonomiske modeller for å undervurdere slike prosjekter i distriktene.

01:51

Diskusjonen handler om kostnadene ved infrastrukturprosjekter, prioriteringer i politikken og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i slike prosjekter.

17:00

Møre og Romsdal står for en betydelig andel av fastlandseksporten, men får lite støtte fra staten til viktige infrastrukturprosjekter.

22:37

Debatten om sløsing i politikken er politisert, med fokus på statskipet som eksempel og undervurderte prosjekter.

27:24

Diskusjonen handler om politisk sløsing og effektivitet i offentlige investeringer, med fokus på modellers begrensninger og regionale forskjeller.

Transkript

Velkommen til Sløseprat. Nå tenkte jeg vi skulle ta en prat om Stadtskipstunnel, og det er ikke nødvendigvis for at jeg er så utrolig opptatt av å ta den kampen igjen og igjen, men jeg har blitt utfordret til at jeg må snakke med forkjemperne. Så nå er du med her. Fortell litt om hvilken rolle du har hatt i den kampen.

Ja, først og fremst vil jeg si tusen takk for at du tok imot den invitasjonen. Det har jo vært et prosjekt som har blitt hyppig omtalt, også av deg. Min rolle har vært som en del av innsatsgruppen for å få realisert Statskipsen. Så vi har jobbet siden november i fjor for å få fram kunnskap om prosjektet som vi i stor grad har manglet, ikke minst i den offentlige samtalen om Statskipsen. Ja.

Min innfallsvinkel på dette har vært at jeg har observert veldig mange utredninger rundt den tunnelen gjennom mange år. Jeg husker jeg bare søkte tilbake i arkivet første gang jeg så... Første gang jeg omtalte det var i 2019, hvor de startet en ny utredning. Da ble det påstått at før det hadde det vært 19 utredninger, og ble det startet en ny. Mitt inntrykk er at i staten...

utredes det og utredes det, og hvis man ikke helt får den konklusjonen man vil, så bestiller man en ny, og så ville jo disse utredningene, sa jo typisk at verdien av denne tunnelen var rundt en milliard. Jeg skjønner det er vanskelig å sette en prislapp på det, men de prøver i hvert fall, det kan vi sikkert snakke om senere. Mens prisen på det tidspunktet var over tre, da, så...

så har jo prisen tikka opp senere. Nå ble det vel vedtatt, bygget med en sånn kostnadsramme på 5 milliarder, og så etter det spratt prisen opp til 9. Eller skal staten bruke 9 milliarder på noe som staten selv mener har vært 1? Det synes jeg er...

Litt undelig da. Men så har jeg samtidig aldri fått så mye kjeft i kommentarfeltene som her. Så fortell hva du tenker. Hva er det jeg mangler i resten av mange her da?

Jeg synes jo på en måte den prinsipielle inngangen du har til å ta opp sløsing er jo prisverdig. Og så tenker jeg at der er jo, det burde være rom for kanskje en større samtale om hva er sløsing og hva er politiske prioriteringer. Så vil jeg kanskje si at når et prosjekt har blitt utredet 20 ganger, så er jo det også en form for sløsing. Og den slags politisk behandling og stadig omkamp er jo også med fordyrene i seg selv.

så tenker jeg at det er jo mange prosjekt som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Og da kommer jo politikken opp på hva er det som likevel skal prioriteres selv om samfunnsøkonomiske modeller vi per i dag bruker ikke vurderer det som lønnsomt. Og her er jo kanskje statssipsen spesielt, fordi dette er et farledsprojekt i regi av et kystverket. Per i dag så går det

3 prosent av midlene i nasjonalt transportplan går til maritime infrastruktur. Man bruker modeller som i stor grad er beregnet på

og vei- og baneprosjekt, der forflytning av mennesker, smart reise, den type ting, prises høyt. Og så er det også i utredningen, så vil du også se at det er noe som kalles ikke prissatte gevinster, som man blir oppfordret til å legge stor vekt på. Og akkurat når det gjelder statsskipsunnel, så er det mange ekser, mange utkjente,

Men jeg ser jo det samme som deg. De modellene vi bruker, de sier at denne tunnelen koster mer enn det smaker. Det er på en måte utgangspunktet. Også for de politiske diskusjonene. Så er jo det også, det er ikke priser til gevinsterne. De handler blant annet om regularitet,

turismeffekt, som egentlig er litt sånn sidesporet i selvdebatten, for først og fremst er jo dette her at det mest nærliggende av sammenlignet med et rasikringsprosjekt. Og det vil jo veldig sjeldent være som forøkonomisk lønnsomme. Så der er jo en større diskusjon her som handler om

Skal politikken bare være summen av de samfunnsøkonomiske vurderingene, eller skal det være et lag oppå? Og her mener vi selvfølgelig at politikeren til slutt valgte riktig, til tross for at det ble så ensidig sløse stempel som ble slengt på startskipstunnel. Nå kan vi gjerne ta en litt større samtale om hva er sløsing, og når kan man gå for et prosjekt som...

Når mener du, når kan man prioritere et prosjekt som ikke er så lønnsomt? For det er jo veldig mange prosjekter som ikke er det. Mange ferdige dager enn det var for 10-15 år siden. Ja, det er også et bra argument, og det er jo mange veiprosjekter rundt omkring som regnes som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Det har jo kanskje litt å gjøre med at de siste...

ti årene så har vi jo oppgradert veistandarden ganske mye i Norge, så det er jo litt slik at de første motorveiene man bygger, de er veldig lønnsomme, og så bygger man motorveier lenger og lenger ut i distriktene, og det handler ikke om at de er imot distriktene, men da bygger man veier som brukes av færre mennesker, sånn at rundt med mitt distrikt der så har vi jo

fått en vei fra Gardermoen og mot Hamar, som er relativt godt brukt. Nå skal man da bygge motvei forbi Lillahammer, så da kommer man lenger og lenger ut i periferien. Så parallelt måtte man bygge dobbeltspore i jernbane? Ja, det er også noen paradokser. Det virker som staten ofte tenker at nå vi først skal begynne å grave, da skal vi virkelig gjøre det.

så det er jo det jeg tenker der er det jeg tror vi, der er jo noen moment her som er spesifikke for statskipsen og det var jo at det ekstrem slusserifokuset det ble finansministeren brukte det som en lakmistest på økonomisk ansvarlighet og jeg tror at en del av grunnen til at det har blitt så ensidig, fokusert på stadt er fordi at det er langt ifra folks hverdag det er

Det er lett å gjøre narre av. Det er en tunnel for skip, selv om det er kanskje mer nærliggende å sammenlenge det med en kanal. Vi har jo en topografi i Norge og en kyst som faktisk gjør at dette her kan være vår kanal. Og det er en flaskehals i den viktigste farleia og veia, faktisk transportåret vi har langs kysten.

jeg tror grunnen til at dette her prosjektet rommet så mye mer, det er fordi det lenge siden det handlet om samfunnsøkonomien og prosjektet i seg selv. Det ble veldig mange andre aspekter som spilte inn i hele debatten om sted, og det antok på en måte dimensjoner av øst mot vest og elite mot folket. Det ble så mye større,

Det vi så som jobbet for å få dette realisert, er at de det faktisk reelt sett handler om, de som går med skip langs kysten, de fikk jo aldri komme til ordet. Vi hadde kunnskapsmøte på Stortinget der vi hadde med oss de som bruker kysten, og går fiskere, kapteiner,

Og der de faktisk fikk møte politikerne for hva dette her handler om. Og det er jo først og fremst et sikkerhetsprosjekt. Det er jo bunnplanken i hele prosjektet. Og så kan man ha diskusjoner om det riktige å prioritere sikkerhet for sjøfolk. På samme måte som man kan diskutere det riktige å bruke penger på rasikring. Nå vil vi jo mene at det er det, fordi det handler om å ta vare på liv og helse.

Og det er ikke noe modellene setter veldig høyt. Det er store ting som dagens modeller prissetter. Det er forflytning av folk, sport og reisetid, primært. Og det her prosjektet vil jo aldri score høyt der. Og så er det en...

Man vet jo ikke hva effekten dette vil utløse heller. Og i en diskusjon der vi snakker om samfunnsøkonomi og de modellene som finansdepartementet bruker,

så er det vanskelig på en måte å sette to streker under svaret der. Men jeg vet jo at NTNU-programmet Konsept har en del av pakken med kvalitetssikringsprogrammet, blant annet etter evalueringen. Og de evaluerte 14 prosjekt, hver prosjekt, der kun to av 14 var samfunnsøkonomisk lønn sammen før realiseringen.

Etter realisering så var det kun to som var fremdeles ulønnsomme, den ene marginalt. I snitt så økte nytteverdien med 2300 prosent. Og et av de prosjektene var i vår region, Eiksen sambandet på Søresundmøre. Det var vurdert som samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Der ble bompenger betalt ned på rekordtid. Det utløser helt nye boarbeid som er i regionen. Så der er jo også kanskje, jeg skal ikke si at det er konsekvent undervurdert, men der er det nok en mangle i de modellene vi bruker, som kanskje ikke tar for seg de effektene som ikke lar seg prisette, og som du ikke vet om.

Og det gjelder også operaturnellen i Oslo, som jeg tenker er et prosjekt som også var samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Så tror jeg virkeligheten i dag forteller en annen historie. Ja, det er fryktelig komplisert å sette en prislapp på det. Jeg føler noen ganger det brukes litt som at «ja, dette er komplisert, derfor skal vi gjøre det».

Det kan jo åpne opp for veldig mye rart. Vi må jo på en måte ha en mekanisme for å kunne si nei til noen ting. Hva mener du da? Når skal man kunne gå for de prosjektene som er samfunnsøkonomiske lønnsomme? Det er vanskelig å si. Vi må i alle fall ha en rangering, tenker jeg. Hvis vi skal bygge noe, prøve å finne det som er relativt sett mindre ulønnsomt, tenker jeg.

Og så kan vi jo sikkert prøve å gå inn i vurderingene om de ikke fanger opp alt. Du har helt sikkert rett til det at de ikke fanger opp helt det trygghetsaspektet. Samtidig så kan man kanskje si at det gjør det litt likevel, fordi at folk som er i trafikken tar jo valg selv, og hvis de som er på havet...

tar det valget selv da, og nå velger jeg å gå for trygghet, så vil jo flere ta veien gjennom statsskipsene eller... Ja, det er jo en av de eksene som jeg nevnte. Når de gjør de beregningene som lå til grunn for KS1, så var jo de utgangspunkt i den trafikken som går der i dag.

Når vi snakker om regularitet, så handler det om forutsigbarheten for å kunne velge den veien. Det er også noen mål om å flytte mer gods over på sjø. Det er ganske få båter som ligger til grunn for å passere denne tunnelen i de utredningene man har. Det er vel 9-12 båter per dag.

Men jeg vet også at kysterredderiet har jo utført en undersøkelse blant sine medlemmer, der sier 80 prosent av redderiet at de vil bruke tunnelen på jævnlig basis. Du har brønnebåter der som passerer stad tusen ganger om året, frakter enorme verdier. Det kan bli liggende å vente på å være i tunnelen.

I flere dager med levende last. Med de kostnadene det har. Og så kom jeg over en, jeg skal ikke si historie, men det var vel fra et redderi. Som jeg så nå i et kommentarfelt. Nå skal jeg ikke alltid gå god for det som står i kommentarfeltet da. Men det var fra SITG. Jeg synes den er litt sånn beskrivene om det. For det er jo redde for hva som er signalet. Dette blir litt nørdette altså.

Ja, det er greit. Men det jeg skrev at, dette var nå i helga, da var signifikant bølgehøgde rundt sted 2,9 meter. Og det gir en maksimal bølgehøgde på 4,5 meter. Og da kan ikke de slepe det de skal slepe. Selv om slepebåtene tåler det, så tåler ikke slepe det. Og det gjør jo at de, for det handler om forsikring og surveyorer, at de ikke kan tillate det.

Så selv om de har båter som klarer å krysse stats, så har de slepet for eksempel...

De skriver at de har tusenvis av mindre arbeidsbåter og fiskebåter som går opp og ned langs kysten, ikke minst alle servicefartøyer som har daglig kryssing av stadt. Og dette er jo en fartøy som kanskje blir glemt i denne argumentasjonen mot å bygge tunnelen. Og de påstår at alle redderi som driver båter langs kysten er påverket av stadt, og antall timer venting på bedre forhold er ufattelig mange.

Denne tunnelen gir middagbart større sikkerhet, forutsigbar logistikk og en enkelere hverdag for nærmest alle som ferdes langs kysten.

Og dette er jo på en måte bare en av mange historier. Du har jo flere tidligere fiskere som forteller om helt forferdelige opplevelser der de frykter for livet. Der på en måte motorene stopper. Og dette er ting man kanskje ikke hører om, fordi dette er ting som blir værende i miljøet. Du hører på en måte om de mest kjente forliser, eller nesten forliser, som så Midnatt Sol i 2003, der det var sekunder med å låre livbåtene.

Så det er jo mye som skjer som vi ikke får med oss. Og det er viktig å huske at dette er først og fremst et sikkerhetsprosjekt. Og det er jo en grunn til at sjøfartsorganisasjonene støtter dette her. Det er ikke fordi de vil at vi skal bruke penger, eller sånn som noen Oslo-kommentatorer skriver, at Øst skal forsvare Sløsinge Vest. Det er aldri noe vi har argumentert med utgangspunkt i. Og det tror jeg heller ikke de som faktisk kommer til å bruke tunnelen argumenterer utenfor heller.

Jeg tror det er mange i kommentarfeltet mitt som argumenterer på den måten. Det har jeg sett. Det var jo også en artikkel her som hadde dette er en stor langefinger til Osloeliten.

Jeg tror det er litt den gleden der også, for nå har vi tatt Oslo på en måte. Ja, men jeg tror det jeg sa, denne debatten antok jo helt andre dimensjoner enn selve prosjektet, for det ble jo så symboltomt godt hjulpet av Oslo-baserte media, rikspolitikere i fremskutteposisjoner,

Det ble jo noe veldig mye større enn sjølvprosjektet. Og der er jo legitime innvendinger mot statsskipsjonelt.

Den er jo for oss dyr, og når du ser på de samfunnsøkonomiske analysene, så forteller de en historie som du målbringer. Så det er jo på en måte, det er jo ikke sånn at det ikke skal være gjenstand for reelle diskusjoner, men det er jo det vi har forsøkt å få fram underveis, er jo kunnskap om hva er dette, hva problemer det faktisk skal løse. Er det ting som ikke blir fanget opp av Finansdepartementet sine modeller,

Og dette er jo også en flaskehals i en av de mest verdiskapende regionene i landet. Og når vi viser til for eksempel Eiksundsarmandet som ble bygd, selv om det var samfunnsøkonomisk ulandsomt, så var det en katalysator for en helt ny bo- og arbeidsmarked. Det forløste verdier som modellene ikke var i nærheten av å fortelle noe om. Så jeg tenker der er...

nå skal jeg ikke gå for langt da, men vi er jo ikke kjent for å sløse med pengene her i vår region. Og vi får heller ikke veldig mye fra staten. Vanligvis bruker vi ikke å kreve veldig mye fra staten heller. Men jeg kan jo fortelle deg at fylket jeg sitter i, Møre og Romsdal, det står for 11% av fastlandseksporten. Mest verdiskapene er persiselsatt. Vi har 5% av befolkningen. Og så kan du gjette hvor mye vi skulle få i NTP-kurset.

I vårt fylke. Ja, men jeg er ikke sikker. 0,6 prosent. Ja, ja. Og dette er et prosjekt der det har vært statlige planprosesser, der folk har flyttet fra heimen sin. Man har kommet ekstremt langt før man skal pulle det plagg. Det gjør også noe med tilliten til staten og politikken dersom dette skal bli skrinlagt, fordi det antar noen symbolske

sløse verdier som vi ikke kjenner igjen å si igjen i. Ja, nei, jeg skjønner det. Kanskje et motargument da er at hvis man har så mye verdiskapning her, og dette er så verdifullt for så mange, så kunne jo brukerne betale for det selv, på samme måte som bompenger på andre veier.

I en tunnel har man jo mulighet til å avgrense inngangen og ta betalt. Vil ikke det være mulig da at brukerne betaler for det? Jo, men da tror jeg også brukerne ville falt. For de betaler jo allerede nok av avgifte, de som opererer langs kysten. Så jeg vet at det er enkeltaktører som har tatt ordet for det, altså potensielle brukere, som sagt at de er villige til det.

Men jeg vet også at for mange oppleves det som et sidespor fordi man allerede investerer. Man betaler ikke for avsikringsprosjekt, som er den mest passende analogien. Men sånn prinsipielt så kunne det skjedd, men hadde det kommet inn som en forutsetning nå i 12. time, så tror jeg det kunne ødelagt mer enn det gagna.

Og det å snakke om sikkerhet og trygghet, det er jo alltid vanskelig å opponere mot det. For tenk hvis vi redder noen liv. Å være den personen som skal kritisere det initiativet, det er jo litt vanskelig og vondt. Men det er jo sånn i staten at veldig mye vi gjør handler om å redde liv. Vi har jo helsevesenet for å redde liv, og der er det...

Det er jo cynisk ut, men man må på en måte ha en prislapp der for hvor mye er man villig til å betale for det. Og poenget med det er jo egentlig å få reddet flest mulig liv. Fordi har du en milliard, og kan du redde noen liv for 50 millioner, da kan du redde 20 liv. Men hvis du bruker hele den milliarden på å redde ett liv, da har man på en måte å offre mulighetene. Da har man reddet færre liv enn nødvendig, så...

Vi som bruker de argumentene her, det er ikke at vi ikke ønsker å redde liv på Vestlandet, men ønsker kanskje å bruke den vanlige tankegangen i staten om at vi skal ta inn tiltak der det redder flest liv. Det kan være enten i helsevesene eller trafikksikkerhetstiltak og så videre. Og hvordan skipsetudelen...

helt møter det argumentet der jeg har ikke helt sett at forkjemperne prøver å møte det argumentet altså at denne indiseringen kan forsvare på basis av antall liv som potensielt kan reddes er det du tenker jeg?

Det handler jo ikke bare om sikkerhet, det handler også om sikkerhet for last, det handler om sikkerhet for liv. Jeg vil jo tro at hadde det faktisk kommet et forlis på en større båt som kunne ha brukt skipsdunellen, så kunne det langt på vei forsvart hele investeringen. Men ja, det er jo kjernen i det du driver på med, hva er det vi skal prioritere? Og

Jeg vet jo at Norsk Sjøoffisierforbund peker blant annet på, som for eksempel har medlemmer som går i brønnbåte over der. De forteller jo om, det er ikke bare liv, det handler også om helse. Det er jo noe som er fatig som de utsettes for. Vi har jo utsett for de, de har forholdet her i jobben sin. Det er ting vi aldri ville gå til, at vi som vil ankrabbe.

som også er et aspekt som kanskje ikke fulgte ut rommes av modellene. Så det er en ting i liv. MS Midnetsol i 2003 var ganske nært ved å forlise. Og der, jeg vet ikke, du må jo på en måte sette, de samfunnsøkonomiske beregningsmodellene setter jo en pris på liv, som kanskje ikke er, jeg vil ikke si det er å overdrive, men

Men det er jo andre aspekter ved denne her tunnelen her enn sikkerheten selv om det er vunnplanken. Det er regulariteten for godstrafikk og passasjertrafikk. Det er mange moment der som ikke nødvendigvis er fullt ut prissatt i beregningene. Men jeg tenker jo, hvorfor tror du at Statsskipstunnel ble så symboltunga? At det er på en måte det ene prosjektet, alle kan ene som i hvert fall ikke er tett på ES-løsning.

Ja, det er et bra spørsmål. Og en mistanke jeg har, jeg på en måte kjenner sløsedebatten generelt, så føler jeg at det er litt politisert det her, og spesielt for for eksempel Arbeiderpartiet, som er litt sentralt i det hele der, de har syntes det har vært litt vanskelig å ta i det, de synes kanskje ofte det er litt vulgært å kaste seg inn i det, de blander seg sjeldent inn med å peke på noe som er sløsing,

Og så tror jeg de kanskje har sett at partiene på høyresiden, spesielt FRP, har vunnet en del velgere på det, og eier den sløse saken. Jeg tror de så et behov for å i alle fall finne en sak hvor de skulle være bedre enn FRP på det temaet her. Det tror jeg. Og da ble det statsskipset der, fordi her har FRP mer eller mindre støttet prosjektet, endte vel opp med å gi tomlåp,

Og da var det jo den artiklen der Stoltenberg sto fram og sa at dette er testen på om FRP er et ansvarlig parti.

Så da valgte de å trekke fram den saken veldig ofte, og liksom uforholdsbessig ofte da, det er jeg helt enig i. Og da tror jeg også det løsna litt for en del andre kommentatorer i Oslo, som tenker litt på samme måte, at de synes det kanskje er litt skittent og harri å snakke om sløsing, men når Stoltenberg gjør det, da

er det greit for flere? Så da har du folk i Aftenposten som skriver om dette som et sløseprosjekt, selv om de ikke ville brukt det ordet i andre sammenhenger. Så mens jeg for eksempel prøver å trekke fram i samme tid som denne debatten er, så var det for eksempel en strømledning i Finnmark som gikk fra koste 1 til 9 milliarder av veldig sære hensyn. Så

Da har du en hel skipstunnel der, for eksempel, og med veldig mye mer tvilsom nytteverdi enn det vi ser her. Så det kan jeg være helt enig i, at den saken fikk sånn uforholdsmessig mye oppmerksomhet, og det har jo kommet frem til med veiprosjekter,

som jeg ikke har hørt om en gang, for det er så mange av disse da, veiprosjekter som også burde brukes flere milliarder mer enn det som utredningene viser er den statlige samfunnsøkonomiske verdien. Så det feltet der har blitt underkommunisert, og ja,

Det som du peker på, det er jo flere andre prosjekter som ligger inne i pipeline i nasjonalt transportland som har lavere samfunnsøkonomiske verdi enn statsskipsnøll. Jeg kjenner meg veldig godt igjen for hvorfor det ble så lett å bruke skipsnøllen som et eksempel. Jeg flyttet tilbake til Sundmøre for et år siden, har bodd lenge vekk her,

Jeg tenkte også, hva verdier har den tunnelen? Da var det først når jeg tilegnet meg kunnskap, og det var det som var problematisk med hele denne saken. Det har vært umulig å få fram den kunnskapen utenom i direkte møte med politikere. Da har vi klart å formidle det. Der er blant annet en høyrepolitiker fra Folkål.

som jeg har blitt mektig imponert over. Hun har ingen egen personlig politisk vinning på å faktisk støtte denne tunnelen her, men hun dro til sted for å snakke med næringsliv, for å snakke med de som ferdes på sjøen, og

Hun har faktisk virkelig tatt til seg kunnskap og frontet det her prosjektet her, og til tross for at det ikke tjener hun politisk. Og det er jo den type politikere jeg skulle ønske vi hadde, som i hvert fall tilladde seg kunnskap før de uttalte seg om det, i stedet for å på en måte la medielogikken styre. Og så tenker jeg at...

sløsing også er jo et interessant aspekt i seg selv. For det er jo ikke sånn at fordi man er uenig i prioriteringen, så er det automatisk sløsing. Jeg hørte på Ekko for et par måneder siden, så hadde jeg en debatt om akkurat det. Og jeg tenker politisk vet at pengebruk er ikke noen sløsing. For det har vært gjensomt for prioritering. I den Ekko-programmet pekte jeg på at det kunne kanskje kalle det

politisk sløsing hvis man også skal gi det en merkeløp mens at offentlig sløsing er at når offentlige institusjoner ikke klarer å bruke pengene så effektivt som de burde. Og så har du andre aspekter som er sånn som follow-tunnelen som er kanskje en hybrid for der hadde man en kjent kostnadsramme som ble betydelig høyere og det hadde mest sannsynlig ikke blitt veta hvis de visste den endelige prisleppen. Så jeg vet at du også er sikkert bekymret for at

Kostnadsrammen P85 på 8,6 milliarder for statssipsenøl ikke kommer til å holde det. Ja, jeg kjenner til det der ekoprogrammet. Jeg var nok ganske uenig i akkurat den der definisjonen der, fordi selv om noe er politisk vedtatt da, hvis politikerne for eksempel vet... Hvordan definerer du sløsingen da?

Her tenkte jeg spesielt at hvis politikerne bestemmer å tenne på en tusenlapp, så er det politisk vedtatt. Men det er likevel sløsing. Da brenner man tusen kroner uten å få noe tilbake. Det å putte inn mye penger og få lite tilbake, det tenker jeg er sløsing. Det er vanlig. Det her mener jeg at du har vært med selv om du ikke har vært den verste i klassen. Du har vært med på en måte og...

Argumenterer for at startskipsen er et sånt eksempel. Det er det tusenlappen som vi brenner opp. Ja, og referansen til det da er jo det kostnaden i forhold til nytteverdien. Ja, men mener du at det er der vi skal sette punkt om? Skal ikke man ha et politisk lag som faktisk prioriterer basert på kanskje andre hensyn også da, enn det rent samfunnsøkonomiske?

Jeg tenker jo det samfunnsøkonomiske er jo på en måte meningen. Det er jo ment å fange opp alt, så kan man jo heller kritisere selve utredningen. Det kan jo være rettferdig hvis du kan peke på konkrete ting i utredningen, om at her har dere ikke fanget opp alt. Eller modellene vi bruker for eksempel. Når du har et avløring som viser så ekstremt øke i nytteverdi, ikke i alle prosjekt, men i mange prosjekt. Og jeg tenker for en som sitter i distrikten,

Så er det veldig få prosjekt i vår del av landet som vil score høyt på det samfunnsøkonomiske, for de har boferde folk her. Men det er jo andre ting, for eksempel reagualitet for eksportretter og næringsliv, transport for deres del, om det er statskipsunnel, eller om det er noen av de ikke så veldig gode riksveiene vi har, som skal fore transporte nedover, nedover Gubransdalen og utover landet.

Der er jo ting her som ikke fullt ut dekkes av modellene som vi bruker i dag. Hvis vi hadde sått et strek ved de samfunnsøkonomiske analysene, da hadde vi investert i stor grad i det folketette området.

Og selv der er det mange prosjekt som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Så jeg tenker, vi kan jo egentlig spole helt tilbake til intensjonene med handlingsregelen. Hva var det vi skulle bruke det ekstra handlingsrommet, avskaftning av politifondet skulle gi oss? Det var investeringer i varige verdiskapende tiltak. Og det har vi jo liten gang gjort. Så det er jo nesten en mer interessant debatt om sløsing det, når vi tar det handlingsrommet og bruker det på drift i stedet for investeringer.

Ikke på det med regularitet, det er jo en litt så merkelig kombinasjon, mye om måten å kommunisere her, tenker jeg, at man sier samtidig at her har vi veldig mye verdiskapning og veldig mye verdifull transport, men samtidig så sies det på en måte at

Hvis vi skal tenke på økonomien her, så kommer aldri vi til å klare oss, for alt det viktigste er sentralt. Jeg klarer ikke helt å se det at hvis man skal tenke økonomisk, så vil ikke dere klare det. Jeg tror jo litt på den fortellingen, at det er vanvittig mye verdiskapning på kysten. Så jeg klarer ikke helt å se det at det skal være umulig for...

kysten å nå opp da i de ja men vi når vi når opp så gjør vi det på tross av modellene ikke på grunn av modellene det er jo slik det er utformet

Ja, men tenker du, er det noe med kysten som modellene diskriminerer på en måte? Det ene er jo at det gjelder...

Men det handler ikke primært om bare om kysten, det handler om distrikten. Den måten modellene regnes, det er jo en grunn til at man har investert betydelig mer på det sentrale Østlandet. Vi har jo bygd land slik de siste 15 årene som har forsterket boligprisveksten i Oslo nesten, hvis vi skal sette litt på spissen. Og så tror jeg at det som denne statskipsen har vist er jo at

Jeg tror det man ikke helt forstår forholdet på kysten heller. Så det er for så vidt en separat ting. Mitt anlegg er at modellene vi bruker i dag

De har ikke tilpasset alle infrastrukturprosjekter vi vurderer. Det er en bit. Og så tenker jeg at det er en annen bit som går på hva er sløsing? Er det per def sløsing hvis man vet at det er prosjekt som ikke er samfunnsøkende lønnsomt? Der er jeg ikke helt enig. Nei.

Nei, det kommer jo an på hva man legger i samfunnsøkonomisk lønnsomt. Hvis man ikke fanger opp alle elementer, så kan man ha rett til det. Men sånn som rasikring for eksempel. Det er jo ikke primært for å flytte mange mennesker. Det er for å sikre liv og helse. Det er investering. Det er samme som når du betaler forsikring. Så gjør ikke det fordi du forventer at du skal dø. I tilfelle skjer det noe.

Med forsikringen da, så har vi jo betalingsviljet, så der løser vi jo det selv der da. Men mener du at fordi vi er en verdiskapende del av landet, så skal vi finansiere mer av det selv, eller tenker du at det kan være noen utfordringer, grunnleggende svakhet av de beregningsmodellene vi bruker i dag? Som for eksempel gjør at der du bor, du bor jo ikke i Oslo selv om du blir i Røde,

mistaken for hver en del av Oslo-eliten ser jeg i kommentarfeltet av og til. Men også for vår del av landet, at det er nok en svakhet i modellene som gjør at våre deler, det som ikke er storbyene, kommer litt dårligere ut. Det kan hende det er riktig, og det er på en måte ikke jeg mestrer jo ikke modellene godt nok til å

bedømme det helt da, og det tenker jeg kanskje det viktigste bidraget som du og andre kan komme med, og kanskje fortelle hvorfor, hva som er galt der da, så det er jeg enig i men til det første du sa, så tenker jeg jo generelt, alt det er god at den som bruker ting betaler for det, jeg synes jo det er greit med bompenger på veiene, for det det

På samme måte som vi betaler for det vi trenger på butikken, har man et marked, så får man fram folks verdier på en annen måte, i stedet for at man skal ha en planøkonomi hvor det sitter et råd og en komitee som skal bedømme hvem som skal produsere melk og mel og forskjellige ting. Det fungerte ikke i Sovjet, og det er

Det er viktig å ha det, og derfor liker jeg faktisk, synes det er greit med bompenger, for da får man de veiene folk er villige til å betale for, og det er egentlig det jeg tenker litt om skipstunnelen også. Hvis det var en betalingsvillighet, har du tenkt hva som skulle finansieres da? Det kan jo være at det skjer noe i fremtiden, for eksempel for turisme, det vet du ikke, hei?

Men det er jo ikke sånn at det avgiftsbelegges ganske hardt, de redderier som allerede transporterer ting langs kysten. Så du kan jo si at man betaler allerede der. Det kan være ferdig. Men også er det den allergien til rasikring som er det mest fruktbare, slik jeg ser det. De veiene blir jo ikke bompengefinansiert. Det er jo en grunn til. Ja.

Men jeg er jo ikke uenig i prinsippet ditt. Jeg tenker, du har jo veldig mye fornuft i både på en måte den prosjektet ditt, som å ta opp sløsing i offentlig regi, men også på en måte det prinsielle knytt til det med hvordan vi finansierer ting. Så jeg tenker at den offentlige samtalen kan ha gått av å diskutere litt bredere enn de fløyene vi ofte sitter i og diskuterer i dag. Ja.

Til slutt, vi snakket om hvem som eventuelt skal bruke tunnelen her. Nå har jo Osloavisen også dratt frem noen eksempler på hurtigruten som har sagt de ikke vil bruke den. Topsjefen i Movi, Ivan Vinnheim, han sier at tunnelen kommer ikke ut og har noe særlig å si for de. Hurtigbåt mellom Bergen og Ålesund blir det antagelig ikke noe av uansett der ligger det an til tunnelen.

Det er tre argumenter som egentlig har blitt brukt for tunnelen. Har den potensielle bruken blitt litt overdrevent? Nei, jeg tror heller at den har blitt underkommunisert. Og så vil jeg jo si at

Det er jo ikke konsernledelser eller kommunikasjonsavdelinger i Stor Oslo som på en måte foretar de operative vurderingene. Når det gjelder Hurtigruta, så deres motstand ble vel primært frontet i 2018 under den forrige konsernledelsen. Og jeg vet jo at jeg tror hadde du snakket med kapteinen på Hurtigruta, så hadde jeg kanskje fortalt deg om en annen behov for denne tunnelen her. Så jeg...

Jeg tror kanskje ikke det rommet hele den historien. Så heter det Movi. Det er jo primært underleverandørene der, brønnbåterredderiet, som kommer til å bruke denne tunnelen. Det er jo slakteri. Og så

Jeg er jo ikke sikker på at regionen der det holder til ble konsultert akkurat når de valgte å gå ut med dette her. Og det er veldig hurtigbart. Det kommer vi til å fortsette å jobbe med. Jeg så jo faktisk senest i går hadde jo E24

en sak om en ny ordre for et verft på en passasjerbåt til 135 millioner, der de håper de skal trafikere skipstunnelen. Det snur seg rundt. Der bruker det offentlig veldig mye tid på å lande det. Når det er klart, så er det privatinnegningslivet klart til å nyttegjøre seg av dette. Jeg tror egentlig at bruken av tunnelen er underregnet på veldig høyt nivå.

Ja, ja, nei, men takk for det. Jeg ble litt mer positiv, i alle fall. Ja, det hadde jeg ikke forventet å vise deg, det må jeg innrømme. Det var et litt langt lærer etter bleiket. Ja, ja, nei, men jeg synes det var bra. Det er...

Jeg har jo møtt mye rare innspill i kommentarfeltene, men jeg skal ikke bedømme hele bevegelsen ut fra det. Så det er fint å se at det er dypere, bedre tanker. Så jeg er jo imponert over jobben dere har gjort. Det er et bra PR-jobb. Takk for praten, og så bare forsikre...

din krets også om at jeg er veldig glad i distriktene selv, bor på bygda selv. Vedum, han sa det at politikerne må ikke høre på han der bloggeren fra Elvrum, og han bor jo rett i nærheten av meg selv. Nei, men jeg har sett at du har blitt missoppfattet som å representere Oslo-eliten. Jeg elsker å kritisere Oslo også, jeg.

Det er viktig, men jeg synes jo prosjektet ditt har jo veldig mye godt for seg, og så kan vi helt leget inn til å være uenige om både definisjoner på sløsing og i hva grad man skal vektlegge noen modeller som ikke nødvendigvis alltid er klare å prissette. Det er ting som prosjektet vi ser at det er realisert.

Ja, men det var bra. Bra avslutning. Takk for at du ble med her. Ja, like så. Takk for praten. På dagen etter en fotballkamp som gikk i natt. Egentlig så burde vi feire. Jeg må innrømme at jeg var så trøtt i natt at jeg angret litt på at jeg hadde sagt ja til dette her i dag. Ja, det hadde ikke jeg lagt inn i beregningen heller. Men det var sportig. Ja, men det var bra. Takk for nå. Ha det bra.

Nemnt i episoden

Stad skipstunnel

Et omstridt infrastrukturprosjekt i Norge, en tunnel for skip gjennom Stadlandet, diskutert for sin kostnad og samfunnsøkonomiske lønnsomhet.

Sverre Øvrelid Steen

Gjest i podcasten, forkjemper for Stad skipstunnel, forsvarer prosjektet mot beskyldninger om sløsing.

Innsatsgruppen for Stad skipstunnel

Gruppe Sverre Øvrelid Steen er en del av, jobber for å realisere tunnelen og spre kunnskap om prosjektet.

Staten

Norges regjering og forvaltning, nevnt i forbindelse med utredninger, finansiering og prioritering av prosjekter.

Finansdepartementet

Ansvarlig for økonomisk politikk i Norge; dets samfunnsøkonomiske modeller kritiseres for å undervurdere prosjektverdi.

Kystverket

Statlig etat ansvarlig for maritim infrastruktur og farleder, Stad skipstunnel er et farledsprosjekt i deres regi.

Nasjonal transportplan (NTP)

Rammeverk for Norges investeringer i transportinfrastruktur. Debatt om fordeling av midler til maritim sektor.

Stortinget

Norges nasjonalforsamling, sted for kunnskapsmøter om Stad skipstunnel med politikere og brukere av kysten.

Oslo

Norges hovedstad, brukt som symbol på 'eliten' og sentrale makter i en debatt som fikk dimensjoner av øst mot vest.

Møre og Romsdal

Fylke i Norge, representert av gjesten, med høy verdiskaping, men mottar lite i NTP-midler.

NTNU-programmet Konsept

Program ved NTNU som evaluerer prosjekter. Viser at mange ulønnsomme prosjekter ble svært lønnsomme etter realisering.

Eiksundsambandet

Veiprosjekt på Sunnmøre, opprinnelig vurdert ulønnsomt, men som ble en stor suksess med rask nedbetaling av bompenger.

Operatunnelen

Tunnel i Oslo, eksempel på prosjekt som var samfunnsøkonomisk ulønnsomt, men som i dag er nyttig.

MS Midnatsol (2003)

Hurtigruteskip som nesten forliste, brukt som eksempel på farlige situasjoner langs kysten og behov for sikkerhet.

Norsk Sjøoffiserforbund

Fagforbund for sjøoffiserer, støtter Stad skipstunnel på grunn av sikkerhetsaspektet for sine medlemmer.

Arbeiderpartiet

Politisk parti, nevnt for å ha politisert 'sløsing'-debatten og brukt Stad skipstunnel som en lakmustest.

Fremskrittspartiet (FRP)

Politisk parti, ofte assosiert med 'sløsesaken', men støttet Stad skipstunnel.

Jens Stoltenberg

Tidligere statsminister, brukt som eksempel på en politiker som fremhevet Stad skipstunnel som en test på økonomisk ansvarlighet.

Aftenposten

Norsk avis, nevnt som et eksempel på Oslo-baserte medier som skrev om Stad skipstunnel som et 'sløseprosjekt'.

Hurtigruten

Kystrute, hvis konsernledelse har uttrykt disinteresse for tunnelen, men gjesten mener operative mannskap har et annet syn.

Mowi

Akvakulturselskap, hvis toppsjef har uttalt at tunnelen ikke vil ha stor betydning, men underleverandører kan bruke den.

Ivan Vindheim

Toppsjef i Mowi, uttalt at Stad skipstunnel ikke vil ha stor betydning for selskapet.

Trygve Slagsvold Vedum

Norsk politiker, sitert av verten om å ikke høre på 'bloggeren fra Elverum'.

Deltakarar

Host

Vert

Gjest

Sverre Øvrelid Steen

Poeng

Når et prosjekt har blitt utredet 20 ganger, så er jo det også en form for sløsing.

En kritikk av ineffektiv politisk prosess og stadige omkamper som fordyrer prosjekter.

Skal politikken bare være summen av de samfunnsøkonomiske vurderingene, eller skal det være et lag oppå?

Et fundamentalt spørsmål om forholdet mellom økonomiske modeller og politiske prioriteringer.

Det er langt ifra folks hverdag det er. Det er lett å gjøre narr av. Det er en tunnel for skip, selv om det er kanskje mer nærliggende å sammenligne det med en kanal.

Forklarer hvorfor Stad Skipstunnel ble et enkelt symbol for sløsing i den offentlige debatten.

Dette prosjektet rommet så mye mer, det er fordi det lenge siden det handlet om samfunnsøkonomien og prosjektet i seg selv. Det ble veldig mange andre aspekter som spilte inn i hele debatten om Stad, og det antok på en måte dimensjoner av øst mot vest og elite mot folket.

Beskriver hvordan debatten om Stad Skipstunnel ble politisert og symbolsk ladet.

Det å putte inn mye penger og få lite tilbake, det tenker jeg er sløsing.

Vertens definisjon av sløsing, sentralt for podcastens tema.

Hvis vi hadde satt en strek ved de samfunnsøkonomiske analysene, da hadde vi investert i stor grad i det folketette området.

En påstand om konsekvensene av å utelukkende basere investeringer på dagens samfunnsøkonomiske modeller.

Det er jo kynisk, men man må på en måte ha en prislapp der for hvor mye er man villig til å betale for det. Og poenget med det er jo egentlig å få reddet flest mulig liv.

En vanskelig, men nødvendig betraktning om verdsetting av liv i samfunnsøkonomiske analyser.

Det er ikke sånn at fordi man er uenig i prioriteringen, så er det automatisk sløsing.

En viktig nyansering i sløsedebatten, som skiller mellom uenighet og faktisk sløsing.

Påstandar

Før den siste utredningen av Stad Skipstunnel i 2019, hadde det blitt utført 19 tidligere utredninger av prosjektet.

Viser til en lang historie med utredninger som kan tyde på politisk ubesluttsomhet eller vanskeligheter med å oppnå ønsket konklusjon.

Verdien av Stad Skipstunnel er estimert til rundt én milliard kroner i samfunnsøkonomiske analyser, mens byggekostnaden har økt fra et vedtatt nivå på 5 milliarder til 9 milliarder kroner.

Fremhever det store gapet mellom beregnet samfunnsøkonomisk nytte og faktisk kostnad, en kilde til debatten om sløsing.

Kun 3 prosent av midlene i Nasjonal Transportplan går til maritim infrastruktur, og modellene som brukes er i stor grad beregnet for vei- og baneprosjekter, noe som diskriminerer maritime prosjekter.

En kritikk av fordelingen av infrastrukturmidler og egnetheten til de økonomiske analysemodellene.

Samfunnsøkonomiske modeller vurderer Stad Skipstunnel som ulønnsom, da den koster mer enn den smaker.

Oppsummerer den offisielle konklusjonen fra de samfunnsøkonomiske analysene.

En undersøkelse blant rederier viser at 80 prosent av dem vil bruke Stad Skipstunnel på jevnlig basis, selv om beregningene i utredningene baserer seg på et mye lavere antall båtpassasjer (9-12 per dag).

Indikerer en betydelig undervurdering av tunnelens fremtidige bruk og nytteverdi i de offisielle analysene.

Evalueringer av 14 store prosjekter, inkludert Eiksundsambandet, viste at kun to var samfunnsøkonomisk lønnsomme før realisering, men etter realisering økte nytteverdien i snitt med 2300 prosent, og kun to forble ulønnsomme.

Sterke bevis som utfordrer nøyaktigheten av samfunnsøkonomiske analyser før prosjektstart.

Møre og Romsdal fylke står for 11% av fastlandseksporten og har 5% av befolkningen, men mottar kun 0,6% av midlene i Nasjonal Transportplan.

Fremhever en stor skjevfordeling av infrastrukturmidler til en svært verdiskapende region.

Hurtigruten og Mowi har uttalt at de ikke vil ha stor nytte av Stad Skipstunnel, men disse uttalelsene representerer ikke nødvendigvis de operative vurderingene eller underleverandørene som faktisk vil bruke tunnelen.

Utfordrer de offentlige uttalelsene fra store aktører og antyder en mer kompleks virkelighet for tunnelens bruk.

Lignende

4/26/2026

Sløseprat

SLØSEPRAT Marius A Nilsen - Nysnø og statsforvalteren

Sjå mer

8/22/2025

Sløseprat

SLØSEPRAT - Kjønnspoeng - Bollepåbud - Subsidiefest

Damene er allerede i flertall på NTNU, likevel er det hovedsakelig de som får kjønnspoeng, og nå gir universitetet gass for å gi damene veldig mye mer kjønnspoeng. Hva bør kvinneandelen...

Sjå mer

10/31/2024

Sløseprat

SLØSEPRAT - Trafikkbyråkrati - Nationaltheatret – Miljøgater

Hvorfor har vi dårlig produktivitet og lønnsvekst i Norge? Vi snakker om enda et nytt forslag til byråkratisering som har gjort trafikklærere rasende Er det nødvendig å bruke 10 milliarder...

Sjå mer

4/22/2026

Sløseprat

SLØSEPRAT - Marthe Scharning Lund - Sløses det i Oslo kommune?

Marthe Scharning Lund som er leder for bystyregruppa til Oslo Arbeiderparti gikk nylig ut med kritikk av byrådet for å drive med “uforsvarlig bruk av fellesskapets midler” og at de “durer...

Sjå mer

6/10/2026

Sløseprat

SLØSEPRAT Ruters AI-sensur - Skipstunnelen - Konsulent-kommune

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

#711 - Are Søberg | Sløseåret 2025, Statsbudsjettet, Stoltenberg, Oljefondet, MDG-sløsing

Wolfgang Wee Uncut #711 - Are Søberg står bak Sløseriombudsmannen på Facebook og jobber innen finans. ► Tips meg: wolfgangweetips@gmail.com ► For annonsering og samarbeid: wolfgangweetip...

Sjå mer

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #618 - Sløserådet (Hans-Jørgen Blomseth, Are Søberg, Sindre Wiig Nordby)

Wolfgang Wee Uncut #618 - Sløserådet Hans-Jørgen Blomseth er tidligere prosjektleder av regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet (2012-2021), og er fortiden aktuell med boken "Forenkli...

Sjå mer

2/20/2025

Sløseprat

SLØSEPRAT - Tabbekonferanse – Bever-helter – Bomring-omdømme

Bomringen i Fredrikstad/Sarpsborg har dårlig omdømme, siden folk forbinder den med bompenger. Derfor vil ledelsen bruke penger på omdømmebygging. Vil det hjelpe? Jeg skal delta på Tabbekonfer...

Sjå mer

Lastar