Hei, Mathilde her. Før du hører denne episoden vil jeg at du skal vite at det blir snakket om spiseforstyrrelser og rusmissbruk som kan virke tryggende. Hjelpetelefonen til Mental Helse Norge er en gratis døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym, og de har et hausets plikt. Telefonnummeret ditt er 116 123.
Velkommen til syvtrettig.no
Han er rappernes rapper og 730-kåretan til en av nøykes beste, kun Schlotta Karpe. Nå er han ute med nytt prosjekt. Velkommen til studio, Lars Veli. Tusen takk, takk. Jeg vurderte om jeg skulle ta Instagram-bioen din som intro. Følsom frimarkedsjamler, rapper, skuespiller og atlet, sikkert det er helt feil. Atlet? Atlet, ja. Jeg har jo kommet i kontakt med min atletiske side i det siste med...
Jeg var veldig aktiv som ung. Jeg har jo vært innom fotball, håndball, friidrett, basketball. Så ja, jeg har det i meg. Nei, så gøy. Men man trenger sikkert litt den samme idrettsmentaliteten i musikken. Ja, det er jo... Jeg pleier jo å si at rap er sport. Det er jo konkurranse og...
Ja, man trenger i hvert fall å være... Det er jo tøft, men helt sikkert. Ja, det er det. Vinnie var her og snakket om at det er vanskelig når man hele tiden er drevet av ekstern bekreftelse, og det er sikkert litt tøft på å syke nå. Ja, jeg har jo opplevd det selv tidligere. Nå så er jeg ikke helt der. Jeg merker at jeg er mer på...
Jeg legger meg uansett om natta med god samvittighet og våkner opp på morgenen og ser meg selv i speilet og sier at du Lars, du er god nok. Så det er liksom ikke sånn jeg måler meg selv lenger. Før så lente jeg meg mye på det da.
Det skjønner jeg jo Fordi når man først har hatt en hit Så er det så trevlig å ha noen streams på Spotify Og hvis du går i studio og tenker Nå skal jeg lage en hit Så blir det jo ikke en hit Nei, det er vanskelig den der Jeg tror det er vanskelig for mange Og spesielt tungt for noen som kanskje Sliter litt med det fra før Som har en litt sånn der usikkerhet
og et behov for bekreftelse som allerede ligger litt i bunn der da så tror jeg i hvert fall at det kan være litt sånn der tungt til tider. Jeg hørte på et ganske drivkraft som du var med i at du sier at du blir drevet av alle som tviler er det fortsatt noe som driver deg? Ikke så mye nå men tidligere så var det en veldig sånn veldig sterk drivkraft og skulle vise at jeg skal få til dette
Fordi det er jo en sånn drøm, ikke sant? I hvert fall for min del, og som er fra en liten by, ikke sant? Det er jo ikke... Folk har liksom ikke helt den der mentaliteten på at jeg må trua. Også på grunn av bakgrunnen min da, at det var en sånn ekstra... Det var ekstra viktig da, på en måte. Fordi jeg tror at mange tenkte at det lå i kortet at jeg ikke skulle få til noe særlig i livet egentlig.
Så den der... Og så tror jeg at jeg har litt sånn lillebrorsyndrom, altså jeg er jo lillebror, men altså det der å... Jeg har jo vokst opp med bror som lager musikk, og har hatt en rappegruppe med tre andre kompiser, og det å ikke få være med på låtene deres, og det også var jo en sånn her, jeg skal faen meg vise, ikke sant? Og så var det jo jeg da av de som fikk det til, ikke sant? Så jeg tror at det... Og det tror jeg, jeg så på den der Michael Jordan-dokumentar,
Hvor den viser også når han finner et eller annet. Hvis det er et tap, og det er en kommentar han får, så setter den kommentaren seg så mye i hodet hans. Og så neste kamp kommer han tilbake og knuser dem i de playoffene.
Så jeg tror det er en... Jeg kjente meg veldig igjen i det der. At det hekter deg skikkelig på det, og bare, jeg skal ta det, jeg skal ta det, jeg skal ta det. Og hver gang du er sånn, kanskje ikke så motivert, så kommer du på den kommentaren, og så, jeg skjønner, så sykt spennende. Jeg har veldig lyst til å være inne i hodet ditt. Kan se på meg at jeg...
foregå mye der. Jeg har jo sett deg rappe freestyle på NRS for eksempel, og det går fort. Jeg skjønner ikke hvordan man kommer på alle tankene og alle replikkene og alt sammen sitter sånn, selvfølgelig kommer det av mye øving og erfaring. Jeg har jo gjort det her nå så sykt lenge. Ja.
Jeg satt og tenkte på det for litt siden. Jeg har jo via livet mitt til det her. Det har jo vært det eneste jeg har hatt lyst til, det eneste jeg har vært interessert i. Det har bare vært helt oppslukt i det. Så jeg har jo liksom sittet i, jeg vet ikke hvor mange timer. Ja, det er mange timer. Jeg sitter hele tiden og skriver konstant. Jeg har 2000 notater i,
På den iPhone her, som er bare tekst til låter fra 2018, tror jeg jeg fikk med iPhone, da jeg hadde Samsung frem til det. Så på iClouden da, frem til nå, så er det noe sånn 2000 notater med bare rap og tekst til låter. Ja, da skjønner jeg jo at det kommer fortere. Og det er jo nesten en slitsom greie.
For det er sånn der, to sekker, jeg må bare, jeg kom på et eller annet her nå. Hele tiden går, og når huet mitt egentlig skal være andre steder, så går jeg, ikke sant? Så det er en sånn der, jeg må prøve å vende litt av meg noen ganger. Tar du noen ganger litt fri fra det, eller er du redd for å miste det? Det sitter så i meg. Jeg tenker ikke over det. Det bare skjer på en måte. Så det er en sånn der, det har blitt meg da. Er det for å rydde opp litt i hodet også?
Det også. Jeg får jo mye utlevd for tanker, følelser, ideer når jeg skriver. Så det er mye terapi i det også. Det er det. For jeg har jo alltid brukt studio. Jeg har jo ikke sånn bevisst tenkt at nå skal jeg på en måte ha en terapisesjon for meg selv. Men jeg hører på musikken min, så har jeg jo innsett at det er det jeg har brukt det til også. Fordi jeg har jo ikke vært noe flink å prate om ting utenom studio.
Mens beats som jeg velger da, de velger jeg fordi det skjer noe i meg når jeg hører dem. Og da får jeg på en måte utløp for hva enda jeg har inni meg. Og da får jeg med følelsen i tillegg. For det er en ting å sitte hos en psykolog og om jeg er kjempesur og forbanna som jeg sitter og «Nei, du, i dag har jeg lyst til å drepe noen». Jeg er rett og slett så forbanna. Mens i studio så kan jeg få med følelsen for det er ikke noen regler for...
Stemmebruk, takt og tone, der er ikke noen regler på hvordan jeg uttrykker det jeg har lyst til å si. Er det lettere å si hva du vil uten at du dømmer deg selv? Jeg tror nei, fordi det er ganske... Kanskje i prosessen, men i etterkant når ting skal ut, så synes jeg det er vanskelig å dele så mye personlig som det jeg har pleidet å gjøre. Fordi det er jo mye informasjon om meg som kommer med på musikken, og det er...
Ofte ting jeg ikke er stolt av, det er ofte følelser jeg synes er vanskelig å prate om, og det å skulle gå tilbake i de følelsene når jeg skal ta låtene leie for eksempel, det kan være vanskelig. Så det er litt sånn både og. Det skjønner jeg. For nå er du ute med nytt prosjekt. Ja, jeg har slippet noen singler, og så kommer det et prosjekt etter sommeren. Shit.
Og der har du jo vært veldig ærlig. Det er jo spilt inn i en fase, en periode i livet mitt, hvor ting ikke var så bra. Og så, ja, så jeg toucher inn på mye som er fra en veldig mørk tid, da. Og det er veldig rart å høre på det nå. Fordi jeg, på en måte, jeg husker jo hvordan det var, men jeg kjenner meg jo ikke igjen i det, på en måte. Og grunnen til at jeg ønsker å dele det, det er jo egentlig fordi at jeg...
Har lyst til å fortelle min historie. Og selv om det er... Jeg kan på en måte ikke ta meg friheten til å bare fortelle de tingene jeg er stolt av, på en måte. Men jeg tror at det prosjektet her kan hjelpe til med å hile mange og inspirere mange. Fordi det er jo... Jeg har jo en historie med bare dritt, ikke sant? Så det er jo...
Jeg toucher inn på mye av tanker og følelser som er vanskelig. Så det blir spennende å gi det ut. Og jeg ønsker jo å prate mye om musikken også. Jeg har jo lyst til å skape en dialog rundt dette her som jeg prater om. For jeg tenker at det
Frem til nå så har jeg gitt ut mye musikk som jeg har skjønt har treffet veldig mange. Jeg får jo lange meldinger hele tiden med folk som takker for at jeg er så åpen og ærlig, sier at jeg er inspirert i, og det betyr veldig mye. Og jeg tenker sånn nå at hvis jeg kan gjøre det på en bit hvor det er begrenset hvor lang setningen kan være, det må rime, så tenker jeg sånn, hva kan jeg hjelpe folk med hvis jeg bare setter meg ned og prater om det da?
Så det er også et ønske jeg har etter jeg har gitt ut albumet, at jeg kan prate litt rundt det og skape litt sånn dialog rundt ting som jeg tror mange synes det er vanskelig å prate om da. Og det går, så det er veldig kanskje siktet mot mennesker som kan relatere seg til det. Jeg tror at veldig mange har ting i bagasjen som ikke de vil prate om. Og jeg tror at det er viktig å skape åpenhet rundt det, fordi
Det som har hjulpet meg mest med å komme til det stedet jeg er nå, det var at folk åpnet seg og var ærlige om deres historie. For så fort jeg kunne, sånn, å shit, det kjenner jeg meg inn i. Det har jeg også gjort. Jeg tror at det er veldig mange oppe i huset, de føler seg liksom unike som et rasshjul, hvis du skjønner meg. Å, faen, det her kan jeg ikke bare.
kan jeg ikke prate om. Det føles skikkelig alene, og isolerer du deg mer og mer, så blir du bare sterkere. Og det er mye vanskeligere å gjøre noe med det, hvis du skal ta den kampen alene. Og de tingene du snakker om, er det sykt mange som har gått gjennom, og kanskje skal gå gjennom. Jeg husker jo at jeg sendte deg en melding i 2018, for da hadde du hatt et intervju med 730 fra rehabilitering. Og det synes jeg var så sterkt, at du var så ærlig, jeg synes det var så fint.
For jeg har selv vokst opp med en far som hadde rusproblemer, og som døde av det. Og jeg synes det var så fint å høre fra noen som sliter med det. For man hører ofte om folk som egentlig ikke kan relatere, eller folk som mener noe om det, men du vet ikke hva det handler om, hvis ikke du har vært i det selv. Og jeg husker jo også den...
Jeg har tenkt ofte på det når jeg åpnet meg om det på den tiden, for jeg har lenge tenkt sånn, faen, jeg skulle aldri gjort det. Oi, er det sant? Fordi at jeg synes det var så skamfullt å ikke få det til. Jeg var veldig tidlig på at nå skal jeg bli ryser, og så hadde jeg ikke skjønt jobben som måtte gjøres, da. Og jeg synes det var kjempeflaut å gå på trynet. Men den dag i dag, så tenker jeg nå at det, vet du hva, jeg tror det var en mening med det
Også fordi at det må være rom for å gå på trynet, ikke sant? Og det er ikke sikkert man får det til på første forsøk, ikke sant? Så jeg er på en måte litt sånn, altså jeg tenker nå da, at det kan kanskje vise mange også at selv om du ikke får det til første gangen, så går det an å prøve igjen, og så ser man hva man får til det. Jeg pleier å si at når man går på trynet, så tryner man fremover. Du går fremover uansett, ikke sant? Så ja.
Det tror jeg også er veldig vanlig. Helena Eikra var også her i podden, og hun har også slitt med rusproblemer og vært på rehab, og da fortalte hun at det er så stor andel av folk som har vært inne som går på trynet igjen. Det er kjempetøpt å komme ut av, og det er jo en del av prosessen også. Det var også en ting, når vi var inne på det, som vi startet å prate om det der, å finne noe drivkraft i noe. Fordi når jeg prøvde noe for andre gang, så
Så skjønte jeg hvor ingen hadde trua. Alle var sånn, ja, ja, men hvis du vet at hvis du går på truen nå, så jeg bare kjente at det er ingen som har trua nå. Og da husker jeg bare, jeg skal vise dere alle sammen. Og det var en som sa til meg at, ja, men du har jo statistikken imot deg, bare drit i det. Om det så er ingen som har klart det før, da blir jeg den første. Nå skal jeg gjøre det. Nå skal jeg klare det. Så, ja, det husker jeg var en sånn der... Ja, det skjønner jeg. Og det er jo, man må jo ville det selv. Og
Og det er jo en liten del av det også, at folk rundt kanskje mister litt roen. Ja, altså jeg har jo alltid prøvd, jeg var jo første gangen på en avrusning i 2015. Så det var da jeg på en måte skjønte at det her går ikke, jeg må få hjelp, jeg må finne en annen måte. Ja, da var det du som la deg en selv? Ja. På tydelig? Nei, da var det på en avrusning, bare sånn to uker, tre uker eller hva det var. Så da husker jeg at det var første gangen jeg prøvde det.
Så jeg har lovet folk, ikke sant? Og jeg har jo genuint ment at nå skal jeg slutte. Så jeg har prøvd, ikke sant? Jeg vet ikke hvor mange ganger. Men så har jeg aldri skjønt at selv om jeg fjerner rusen, så hvis ikke jeg jobber med meg selv, så holder det ikke. Fordi rusen er ikke problemet. Det er jeg som er problemet, og rusen er løsningen min. Det er min måte å håndtere meg selv på.
Så jeg tror at den viktigste jobben man kan gjøre, det å bli rusfri, det er jo ikke vanskelig sånn sett, hvis du på en måte legger deg inn et sted, og du er der, og du har det trygt og godt, og du er rundt mennesker som prøver å gjøre det samme. Men det er jo det å holde seg rusfri, ikke sant? Og ikke minst leve et godt liv. Ikke bare klore seg fast og sitte hjemme og ha det helt forferdelig. Men det å faktisk ha det bra, det er jo det som er vanskelig. Å lære seg å
håndtere situasjoner som man hele tiden har brukt rysen til å hva skal jeg si
at man flykter via rusene når ting er vanskelig. Og når man er innlagt, så har man på en måte ikke det samme miljøet, du har ikke de samme utfordringene rundt deg heller. Man er jo på et sted hvor man kanskje skal få arbeidsoppgaver, og det er veldig stramt regime, og så kommer man ut, og så kommer jo de samme rutinene tilbake, hvor du møter de samme menneskene og de samme... Og så er man jo alene, ikke sant? Når man er i behandling, så er det ikke noe...
Det er ikke noe stress å være rundt tredjevandre, ikke sant? Så egentlig problemet er jo da at man sitter med mye inni seg. Man har kanskje problemer med å være alene. Jeg har jo innsett at jeg er jo egentlig en introvert.
Men jeg har bare søkt andre mennesker for å ikke være alene, fordi når jeg må være alene, så må jeg forholde meg til meg selv. Jeg har alltid vært kjempe, altså jeg hatet å legge meg. Fordi du får det, altså hvis jeg sovner i en sofa, at jeg sitter og sover, så det har vært den beste måten å sovne på, liksom. At jeg bare kjører meg helt ut, og så bare... At du slipper å tenke på det sånn. Og nå så elsker jeg å være alene. Altså...
Det er ingenting som er bedre enn å bare få litt tid alene. Jeg elsker det. Så jeg må nesten sparke meg selv litt i det her. Bare nå Lars, nå må du være litt sosial. Nå må du komme deg litt ut. Det er godt av det også, men jeg kjenner at det er deilig å finne roen med seg selv. Jeg husker det var en som sa til meg at hvis ikke du liker å være alene så er det ikke et godt selskap. Jeg husker den satt seg og sa, det er bare faen. Det var veldig bra sagt da. Så jeg husker at det er bare, det må jeg gjøre noe med.
Så nå har du et veldig godt selskap? Ja, jeg er det. Jeg er virkelig på et punkt i livet hvor jeg har funnet ut av hvordan jeg skal ha det bra med meg selv. Jeg har jo hele tiden kvert den stemmen vi har inni oss, samvittigheten vår. Jeg har jo våknet opp med et mål, det er å ikke tenke og ikke føle, jeg har bare skruet alt sammen.
Så den stemmen nå er så tydelig i meg, og det er så deilig å ha en sånn her sterk, klar, skal jeg si, veiviser inni meg, hvor jeg bare sier, ok, hvis jeg gjør det her, som jeg får beskjed om, så, jeg pleier å si, jeg gjør bare som jeg får beskjed om, så får jeg det bra. Så å kjenne på den følelsen, det må man bare tenke at det er kjempesunt. Og så er det, jeg ser på det som at jeg er i et forhold med meg selv, nesten, at jeg må sette meg selv først, for å kunne være...
En ressurs for de rundt meg. Så det å være glad i seg selv. For meg er det å investere i seg selv, gi til seg selv det man trenger. Så for meg har det vært alt innenfor personlig utvikling, trening. Finne ut av hva er det ego mitt, hva er det som helt stopper meg i å gjøre ting jeg skal gjøre. Og det er mye basert på frykt og usikkerhet.
Har jeg skjønt nå at det er jo... For jeg ser jo på denne ryspersonligheten min som mitt ego, ikke sant? For det er jo bare meg, meg, meg, meg. Alt skal skje på mine premisser. Så nå har jeg på en måte kommet litt i kontakt med det, da. Og det er en sånn evig jobb, men det er mye enklere å forholde seg til det når jeg er bevisst på det, da. Ja. Og du snakket om at du er i form av deg selv, men du har jo også to barn. Mhm.
Hvordan har det vært i denne reisen med å bli rusfri? Du har kanskje ikke alltid kunnet være med dem? Nei, det har jo vært av og på, men det er også litt på den der... Jeg har jo ofte gitt meg selv et sånt klapp på skuldra, og bare sånn, Lars, du er så flink for det du kriger for barna dine, at du har lyst til å se dem, og du prøver å få til det hele tiden. Men når jeg ser tilbake på det nå, så skulle jeg ønske at jeg heller hadde bare trukket meg tilbake, og sagt at nå kan ikke pappa være med dere, fordi...
Jeg vet ikke hvor lenge jeg er der, ikke sant? Så det å være inn og ut av livet deres, det har jeg jo hele livet deres, ikke sant? Bortsett fra de to siste årene, så har jeg vært inn og ut av livet deres. Og det har også vært en sånn her tung greie å anerkjenne da, at jeg har jo alltid innerst inne, visst at det er faen nå, Lars, nå er du en revba, pappa, ikke sant? Men så har jeg alltid drivet, altså jeg har
Mitt selektiv har alltid jobbet til min fordel, ikke sant? Så jeg har jo kanskje fortrengt hvordan det egentlig har vært. Og nå så... Jeg forholder meg kun til dem sine opplevelser da. Så hvis de prater med meg, så... Det er sånn det var. Jeg driter i hva jeg tenker, og hvordan jeg husker det. Jeg tenker at det er sånn som de har opplevd det, sånn var det. Og den opplevelsen skal de få ha, jeg vil aldri ta fra de det og si, nei, men det var ikke sånn... Altså, skjønner du? Så...
Så det er på en måte sånn jeg forholder meg til det nå med barna. Hvordan har det vært å høre dere sånn ut? Det har vært... Det er jo skamfullt. Jeg kjenner jo på masse skam bare nå når jeg prater om det. At jeg er jo kjempe... Det er jo flaut, ikke sant? Også har to barn, og så...
så gjør du ikke jobben som du skal da. Og de har jo ikke bedt om å få komme til den verden her. Og de fortjener at faren deres skal putte dem før alt det Trulia driver med. Og de er jo fortsatt små, han yngste er åtte, han eldste er tolv. Så det er ikke sånn at de heller har fått sagt sitt helt.
Noen ganger så plutselig sier de en ting, så kommer det et eller annet, som de, ja, jeg husker det. Så prater vi litt om det. For jeg har erfart at de som sitter og drar ting ut av det, da kobler de seg bare helt av. Så jeg må på en måte, om det er sånn at vi går et sted, at vi er i bevegelse, og at de slipper den øyekontakten, at det blir sånn, nå skal vi sette oss og prate. Så lenge de slipper det, så kommer det alltid litt, ikke sant? Vi er veldig på at alt er lov å si, og
At de ikke skal være redde for at jeg skal bli lei meg eller sint, ikke sant? For det er som jeg nevnte i starten, det er en sånn opplevelse, sånn var det. Og jeg bare prøver å være så åpen og ærlig som mulig på det nivået som passer de i forhold til alder. Men gjennom det de forteller så møter du litt av de gamle dæmonene dine. Det må være veldig vondt å høre det og minne deg på... Det er vondt å høre. Har du lyst til å rømme vekk fra det da? Jeg er litt der nå hvor jeg...
Jeg har alltid tenkt at jeg klarer ikke det, jeg tåler ikke å stå i sånne følelser. Og så har jeg skjønt nå at det er ikke noe problem, sånn sett. For jeg har veldig sånn
Altså jeg tar ansvar for det. Det er ikke noensinns skyld, det er ikke... Så det er veldig enkelt for meg å forholde meg til det, for det er valg jeg har tatt. Så det er på meg. Ja, når du sier det er ikke noensinns skyld, så mener du liksom, da tenker du på barna og... Det er ingen sin feil, ikke sant? Det er ikke barndommen min, det er ikke foreldrene mine, det er kun mine valg da. Jeg har tatt dårlig valg, gang på gang på gang på gang, og derfor havna jeg der hvor jeg var i livet. Ja.
Og så har jeg på en måte kommet til et sted nå hvor jeg eier min historie. Min historie eier ikke meg lenger. Så jeg vet, jeg går med en sånn ryggsøk hvor jeg har den driten min med meg. Men så har jeg fått hjelp til å ok, nå må vi ta det viktigste først. Og hente fram en ting, så nå må vi se litt på det og prate om det. Så nå vet jeg hva jeg går og bærer på. Før så har jeg jo fortrengt mye av det. Jeg har jo ikke bearbeidet noe som helst, ikke sant?
Så ved å ta fram en og en ting, så har det blitt litt lettere å bære på alt dette her. Og hvis det blir tungt igjen, så tar jeg fram en ting, og så prater jeg litt om det. Og så opp i ryggsikken igjen. Så jeg får ikke gjort noe med fortiden min. Men jeg vet at jeg gjør mitt aller beste med den dagen jeg har i dag. Og jeg får ikke gjort noe med morgendagen eller det. Så med å klare å... Jeg har ofte levd med en fot i fortiden og en fot i fremtiden.
Og det har gjort at jeg ikke har klart å nyte øyeblikk, ikke sant? Og det tror jeg også med barna nå da, at de har en pappa som ikke bare er med dem, men er til stede, ikke sant? Vi ler sammen, vi finner på ting, vi er koblet på hverandre når vi gjør ting da. Og så har jo barna en sinnssykt evne til å tilgi da. Det skal jo også sies. Ja.
Og så er de trofaste mot foreldrene sine. Ja, og det gjør det nesten enda litt sårere. For noen ganger sitter jeg med Anning Stjarmkroken, eller vi ser på film med Aya Nelste, så tenker jeg litt sånn at jeg hadde ikke fortjent at det skulle bli så bra så fort. Fordi med andre voksne mennesker så er det jo en sånn tillitsgreie som må bygges opp igjen, ikke sant? Tenker du da på mor og næres?
Ja, altså blant annet, det er jo, ikke sant, jeg har jo brent mange broer, jeg har jo såret alle som er glad i meg, alle jeg er glad i, og nedprioritert de. Jeg har jo lovt gull og grønne skoger, jeg har jugd, jeg har, ikke sant,
vært en skikkelig drittsekt da. Ja, det er jo, nå nevnte du trekk som er litt sånn typisk for avhengige. Ja, for det er jo min verden handler jo om meg, ikke sant? Så hvis jeg har vært i et forhold med en dame, så skulle det forholdet handle om meg, ikke sant? Så det er jo sånn det har fungert, og det har jo sånn med barna også, at det skal være sammen, så det går jo på mine premisser, at ok, når jeg orker, og når jeg føler meg klar for det, ikke sant? Det er jo aldri noe, jeg har sett jo aldri noen før meg, eller jeg gjorde ikke det tidligere. Alt skulle jo
for å gå rundt meg, ikke sant? Så det er veldig sprøtt å se tilbake på det nå. At det liksom, faen, går han å bli så drittsek, så egoistisk, liksom, at det... Men jeg vet jo, jeg vet godt hvem jeg er nå, og den personen har jo ligget under der, ikke sant, hele tiden, men jeg har bare skruddet alt, ikke sant? Det er ikke dette jeg ikke har brydd meg, men jeg har ikke hatt noen følelser, på en måte. Jeg har bare skruddet av absolutt alt, som...
Intensjonen min var jo aldri å såre noen, ikke sant? Det hjelper jo ingenting det, men jeg har aldri hatt et ønske om å gjøre noe vondt. Selvfølgelig ikke. Jeg tror at det er veldig sjeldent, og det ser jeg med bekjente som fortsatt er i rus, at det
Det er veldig sjelden, tror jeg, vi møter på rein ondskap i mennesker. At det er enten så er mennesker som, om det er rus, eller om de har opplevd ting som har gjort at de er som de er. Jeg tror at alle kan forandre seg, alle kan forbedre seg, og alle fortjener en sjanse. Men hvor var det det kom fra for deg? For du har jo hatt veldig vondt, når du har trengt å rømme vekk fra det. Du sa det ikke kom fra noe barndom, ikke noe... Jeg tror at det...
Det har vært en sånn krykke for meg i forhold til det jeg nevnte med egoet mitt og frykt og usikkerhet. At det har vært en sånn... Jeg tror jeg hadde tidlig suksess med rusmidler. Med at det ga meg noe. Det ga meg at jeg bare fikk en sånn... Åh, det her! Det var noe for meg. At jeg kjente at dette skal jeg begynne å putte i meg. For dette her ga meg det jeg trenger. Om det er...
Altså superkrefter, eller at jeg tør å gjøre ting jeg ellers ikke tør. Så jeg tror at det er det som var på en måte inngangen min. Og så tror jeg at jeg begynte såpass tidlig, jeg var jo 13 år eller noe sånt da. Å, shit. Ja, det er sykt når jeg ser, hvis jeg går forbi en ungdomsskole nå, og bare sånn, herregud, jeg så så liten ut, og der satt jeg og puttet meg til noen andre, ikke sant? Hva var det du tok?
Jeg begynte først å drikke, og så begynte jeg å røyke hash, og så var jeg tidlig med å prøve ekstasi kokain. Fy faen, det er jo skikkelig tunge ting du putter i deg. En liten kropp som er i vekst, og et hodet som skal utvikle seg. Det er det, ikke sant? Og det merket jeg når jeg ble rusfri nå, at det har ikke skjedd noe vekst, ikke sant? Nei.
Det er jo først når ting er vanskelig, og ting du kjenner på motgang, det er da det skjer. Det er da du vokser, liksom. Så det merker jeg jo at jeg var ikke noe god på å håndtere ting som livet har å by på, som er utfordrende. Her har du måttet ta mange...
valg med å liksom distansere deg fra venner eller miljø? Ja, det har jeg. Og det er sånn, akkurat nå så har jeg ikke noe problem med å holde meg rusfri. Jeg kunne fint vært et sted hvor folk ruset seg. Men jeg har et dårlig rykte. Jeg bor i en liten by, og sånne rykter, sånn at de sitter så lenge. Så jeg har på en måte...
tenk litt den der, vis meg hvem du er, men så skal jeg fortelle deg hvem du er. At hvis jeg omgås de, så vil jeg på en måte, altså folk vil kanskje tenke at nå er den tilbake der. Men så har jeg ikke noe interesse heller av å henge med noen fra det miljøet, fordi
Altså, i disse her leilighetene så prater man kun om fortiden. Det er kun mimring, og det er ingen fremtidsplaner, det er ingen som prater om noen drømmer, det er ingen som prater om hva de har lyst til å få til i livet, det er ingen som prater om hva de skal gjøre neste uke. Det er kun, altså de står fast da. Så jeg har ikke noe interesse av å henge rundt sånt. Jeg prøver å være rundt mennesker som gir meg noe da. Ja.
Og som setter pris på det jeg har å gi også. For jeg ser på meg selv som en veldig ressurssterk person. Som er full av kjærlighet og omsorg. Så jeg har lyst til å gi det til de som gir det tilbake, og de som setter pris på det. Det hørtes jo veldig fornuftig ut. Men du bor i Horten der du har vokst opp. Hvorfor har du flyttet tilbake dit? Det er jo litt på grunn av barn, at det...
Jeg har jo familien min der, og de ønsker jo å ha familien rundt seg. Så jeg vet ikke om jeg ville valgt annerledes hvis ikke jeg hadde barn, men det funker greit, egentlig.
Og så skal det sies at mennesker er kjempefine. Jeg opplever bare en klem og en high five at det er bra jobber der. Jeg så for meg at det skulle være mye vanskeligere å komme tilbake til samfunnet med min historikk i en liten by hvor det har gått utover veldig mange.
Med at jeg har jo kriminalitet og sånne ting. Så jeg synes det er på en måte gått over alle forventningene der, med at folk er veldig støttende, og jeg tror at de fleste setter pris på mennesker som prøver å gjøre noe med livet sitt, og har et ønske om å ta et tak. Så jeg har ikke opplevd noe sånt problem der, og det kan jo være litt på at jeg føler noen ganger at det står...
Narkis og alkis i banami liksom Så det kan jo være at jeg overtenker det litt da Men mennesker er fine der altså Kanskje var det deg selv du måtte overvise Jeg skal vise deg Ja, det kan være Du kunne klare det For du var den eneste personen som trodde at du kunne gjøre det Altså jeg har alltid Jeg har alltid tenkt sånn Jeg har alltid tenkt at det her er midlertidig Den situasjonen jeg var i Så jeg har aldri vært sånn her Det her er sånn jeg skal dø
Men jeg trengte kanskje det også, bare vise meg selv at dette her får du til. Men rusen er så liten del av det egentlig. Det er jo alt det andre som vi har inni oss. Og jeg tror at min historie kan treffe andre også som ikke har et rusproblem. For jeg tror at mange har andre metoder de bruker som en løsning på seg selv når de ikke klarer å stå i
Det de har inn i særlig. Så jeg tror at det er veldig mange andre måter folk flykter på, eller bruker som... Det er mange andre måter å regulere følelsene sine på, for jeg tror at det er det som er... Det synes jeg det folk gjør, at de skal regulere følelsene sine, om det er mat, eller gaming, eller whatever. Sex. Ja, det er så mye som folk bruker. Tror du at du kanskje har byttet ut med trening?
Når jeg først kom hjem fra behandling nummer to nå, så ble jeg veldig oppslukt i det. Og det var... Altså grunnen til det var jo sånn at jeg er en sånn forfengelig at jeg ville se bra ut. Og så kom jeg til et punkt hvor det var liksom det bare tøyte blodet ut av meg. Og jeg satt der og tenkte, det her ga meg ingenting. Hvorfor? Og så da skjønte jeg, altså da har jeg jo også på en måte...
Da skjønte jeg at det også har vært et problem for meg. Akkurat det der med at jeg vil se bra ut. At jeg på en måte aldri har følt at jeg har sett bra nok ut, tror jeg. For jeg har også hatt litt sånne problemer med det. Og det sleiter jeg veldig med å prate om også i forhold til kroppskomplekser. Fordi jeg hadde aldri hørt en mann prate om det. Så da skjønte jeg at det er ok. Fordi jeg begynte jo ganske sent med amfetamin.
Og det er litt sykt at jeg prater om det her, men jeg synes bare det er vanskelig, for den der mann-nimme er så veldig sånn, det er et sånt her, skal ikke menn ha det, typ da. Jeg hadde jo ikke hørt noen prate om det før. Men i forhold til amfetamin, man ble kjempe tynn, og jeg husker at det var en greie som gjorde at jeg likte det godt.
Så når jeg kom til det punktet hvor jeg bare sånn, den treningen har tatt helt av, det er av feil grunner. Da begynte jeg igjen på den der, da var det den usikkerheten min å være redd for å ikke være god nok, ikke sant? Så jeg skjønte at det her er jo, ikke sant, dette må vi finne litt ut av. Og da skjønte jeg at, ok, det her har ikke noe å si, det ga meg ingenting. Jeg har lyst til å kunne ta en is med ungene mine og ikke liksom, så det er en sånn balansegreie.
Jeg tror at det er veldig mange som har ruset seg og sliter med akkurat den der med å balanse på ting, liksom. Å gjøre ting moderat, at det ikke blir for mye av en ting. Men nå så trener jeg jo for det første fordi jeg har aldri sett noen gå ut av treningsstudio fly for banna. Man kommer gjerne inn der og er litt sånn der, ikke sant, da er man litt drevet, men når man går ut så er man dritblid og fornøyd, da er man der oppe.
For meg så er det bare en sånn at jeg trenger å, det er på en måte den eneste måten min hvor jeg får litt pause og havner i en sånn flow state hvor jeg bare er. Og så hvis det er ting som er vanskelig, så kommer jeg tilbake til det etter treninga med mye mer, skal jeg si, med mer klarhet da. At jeg liksom er mer sånn, ok,
Nå har vi fått ut litt og fått tenkt litt på det. Så det er litt lettere for meg bare å håndtere situasjoner med å bare få brytt kroppen min litt. Og så synes jeg det er gøy å holde på med. Så jeg har på en måte finnet litt hobby, så liker jeg
Å kunne komme inn på treningsstudiet, det er masse hyggelige folk der, for slottet av en prat, ikke sant? Det var jo egentlig min inngang også til å kjenne at, ok, jeg kan faktisk få til noe, sånn at jeg blir god på noe, da. At jeg kjenner at, ok, jeg har selvdisciplin. Og jeg synes det var en veldig fin arena for meg å vise folk at, ok, jeg kommer og trener, og jeg møter opp, og jeg er konsistent med det, da. Jeg synes det var en veldig sånn,
Det ga meg en veldig boost, som jeg har tatt med meg inn i andre områder også. Man skal ha møte på, man skal ikke slunte rundt og skippe ting. Så det var en fin arena å bare trene meg litt på, og få en selvtillit-boost på at jeg kan gjennomføre ting. Og jeg synes det var skummelt å gå på gymmen også. Jeg kjente på masse, og jeg var kjemperedd når jeg skulle begynne å gå på trening. Hvorfor?
Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hva som er skummelt med det. Om det er i møte med andre mennesker, eller om det ser rar ut. Det har vært en gjengående greie i livet mitt. Det er mer rusen i forhold til musikk og det å sitte her og prate nå. Det synes jeg egentlig er kjempeskummelt og kjempevanskelig.
Så det har brusen vært en sånn fin måte å kunne gå inn i en setting med litt lave skuldre og få bort den der, all den spenningen som kommer i kroppen. Det skjer så mye i meg før jeg for eksempel skal spille live. Det er sånn, jeg får så mye følelser, og det er så mye å stå i på en gang. Så der tror jeg at det er en sånn her, nå har jeg begynt med å legge ut ting på Instagram for eksempel, og det går jo på at jeg har jo et ønske om å
Kunne inspirere, motivere og hjelpe andre, ikke sant? Og så har jeg sittet i halvandet år og prøvd å filme litt videre og bare, jeg kan ikke legge ut det her. Fordi jeg er redd for hva folk skal si om hvordan jeg høres ut, hvordan jeg ser ut. Og så må jeg bare ta meg selv til at, ja, men for faen, du har et ønske om å hjelpe andre. Hvorfor skal det plutselig handle om deg nå? Så det å bare få lagt bort det ego og bare gjøre det, komme meg ut i det, det har vært kjempevanskelig for meg. Og jeg vet ikke hvor det kommer fra. Har du gjort det ruselig før?
Jeg har gjort det noen ganger, men som regel så har jeg alltid vært påvirket av noe. Man blir jo litt selvbevisst. Det er jo skikkelig ubehagelig å se seg selv. Man er jo ikke vant til det i det hele tatt. Og så er det jo
For min del også, det skal ikke handle om meg. Jeg har lyst til å fortelle min historie, men det skal ikke handle om meg. Jeg har lyst til å hjelpe andre, så hva jeg går og tenker om det, må jeg bare legge det fra meg. Og så blir det enklere når jeg bare kaster meg ut i det og gjør det. Og bare kjenner på den andre, at det er ikke så viktig, Lars. Det er budskapet ditt som er viktig, ikke hvordan du ser ut i den videoen, om du har...
Håret ser bra til, om det er riktig vinkel, eller også lyset er samme faen. Men har du kjent på sånn usikkerhet hele livet ditt? Eller kan du huske første gang du begynte å kjenne på det? Rundt kropp og utseende og... Jeg har vel alltid det, og det tror jeg kommer litt fra at jeg var litt sånn tjukk og kraftig når jeg var veldig liten. Og det tror jeg er litt med liksom sånn
så får man et koselig kallet navn, litt sånn hvordan man ser ut da. Og det tror jeg at jeg har sittet i så lenge at jeg alltid har følt meg som han. At jeg er han der lille sykehusen. Og så er det jo ikke sånn i det hele tatt. Du får mye fokus på det. Ja, og det var det jo også når ting sto på med sitt verste med rusene. Jeg har alltid jobbet beinhardt for å ikke se ut som en rusavhengig, ikke sant?
Om det har vært trening og solarium og klær og alt det greiene der, så har det alltid vært kjempe på akkurat det da. Det blir jo nesten sånn kostymeparty bare for å ta på seg masker og ikke vise noen hvordan det egentlig står til da. For det er vanskelig å prate om, det er svårt å anerkjenne det. Og jeg er ikke noe flab over det nå, men jeg var jo flab over å skulle prate med noen om at jeg sliter litt med kroppskomplekser og sånne ting. Og så har
Har jeg også skjønt at i forhold til trening, og det er mange som sliter med sånn bare dysmorphia, at de blir aldri fornøyd. Så jeg tror at det, spesielt hos menn, kanskje kan være ekstra vanskelig å prate om. For det er ingen som gjør det? Nei. Men jeg er helt sikker på at det er mange som hører på nå som kjenner seg igjen. Ja, jeg tror det er mange som kjenner på akkurat det der, det tror jeg. Ja, så...
Du kjenner på skamfølelsen rundt at man tror at man er alene. Men kan du huske om du har sammenlignet deg med noen? Ja, det har det vært mye med alt man ser på TV, sosiale medier. Og det har jeg også blitt veldig bevisst på, at det der å skulle sammenligne...
Altså både seg selv utsendemessig, men også sammenlignende sitt eget liv. Altså sin egen behind the scenes med andres highlights på internett, liksom. Så kanskje redigert. Ja, ikke sant? Så det er sånn at jeg har jo jobbet mye med akkurat det, at noen ganger må jeg bare legge telefonen frem. Det er ikke der det skjer. Det skjer i den virkelige verden. Og der har jeg blitt glad i meg selv, ikke sant? Det viktigste for meg er jo å
Ta gode valg. Tror du mange ser på deg og sammenligner seg med deg? Det vet jeg ikke. Det kan hende det. Det er nok sikkert noen som gjør det. Det er det nok. Helt sikkert. Hva tenker du om det? Jeg tenker at mitt ønske med det, med å vise for eksempel trening, det er jo at hvis du har en visjon om hvem du skal være,
så burde man gå for det. Men det er på en måte ikke sammenlignet med hva andre forventer. Men jeg har alltid hatt lyst til å være i god fysisk form. Jeg har alltid sett opp til mennesker som er det. Så for meg så er det med å ha en sånn her... Jeg får en klar beskjed om at gå på trening, dette er bra for deg. Og jeg synes det er gøy også å være i form, og så er det ikke det. Men det går ikke på den der at man skal se ut som bodybuilder, ikke sant? Og det var jo en litt sånn her...
Det var jo sånn det var i starten, ikke sant? Med at jeg skulle prøve å se ut som folk man ser på bilder. Men for meg så er det bare det å føle meg bra. Være i fysisk god form. Ikke misforstå, det er kjempebra å trene, mann. Det er det beste du kan gjøre for deg selv. Og ikke bare leve med det mye leggere, men du lever bedre også. Men det er vanskelig, ikke sant? For det er jo den der, hva skal jeg si? Jeg tror at det er viktigere, sånn som jeg for eksempel prater om nå, så tenker jeg at det er
Det gjør jo på en måte, det håper jeg at folk kan høre på i forhold til om de sammenligner seg med meg. Vi må også høre at jeg har vært noen runder der jeg også er med å sammenligne meg med andre. Ja, det var det jeg tenkte. Kompleksiteten rundt det at du aldri har følt deg god nok, og andre kanskje sitter i akkurat samme båt. Så må man bare tenke sånn, hva...
Så hva er det den enkelte ønsker, ikke sant? Det er jo... Hva trenger du for å ha det bra? Ja, ikke sant? Så det er ikke sikkert at noen trenger å trene like mye som meg for å føle seg bra til det. Men jeg har jo blitt veldig, veldig interessert i det, ikke sant? Jeg leser jo masse om det, og synes det er gøy å holde på med. Treningen din handler jo også om en reise du har hatt da, som har vært viktig. Og jeg har jo, for meg også, jeg har et ønske om å bli den mann jeg hadde drengt i mitt liv.
Den mannen jeg ser opp til, og den mannen jeg beundrer. Og han er i fysisk god form. Og det handler om at, jeg nevnte det faktisk på Instagrammet min for litt siden, at det med trening for meg, det handler ikke om å få oppmerksomhet av noen. Det handler ikke om å få damer. Det har ingenting med det å gjøre. Da jeg kom hjem fra behandling, så var jeg solibati over et år. På to år nå har jeg hatt sex én gang.
Fordi damer også for meg var en bekreftelsesgreie. Jeg trengte en som sa at jeg var bra nok. Men for meg er det mer at, som jeg nevnte at jeg vil bli den mann jeg beundrer, jeg ønsker at mine barn skal ta mine råd. Så når jeg sier til dem at ikke spis det som det er noe dritt, jeg er veldig på det med kosthold og synes det er viktig også. At de skal ha en farsfigur de ser opp til. Som de...
Sånn jeg kan si til dem, prate med dem om for eksempel fysisk aktivitet eller whatever da, at jeg har de på en måte. Jeg praktiserer det jeg preacherer, ikke sant? Det synes jeg er viktig. Og jeg husker sønnen min kom bak meg, jeg stod på settene og tok meg på ryggen og bare wow! Og jeg tenkte sånn, sånn vil jeg at mine barn skal se på meg. Wow! For jeg skulle ønske at jeg hadde en pappa som var supermann i mine øyne, ikke sant? Så
Og det er jo kanskje, det er ikke noe alle trenger, jeg skjønner jo det, men for meg så var det en sånn, og det synes jeg var gøy at ungene mine så på meg sånn. Jeg synes det var en fin greie. Og det er jo, jeg har ikke bare lyst til å være en stor og sterk mann heller, det er jo en sånn balansegang på det, at jeg har også lyst til å være en sterk farsfigur, men som også er åpen og ærlig, og som er sårbar og prater om følelser og
Og er kjærlig og har en myk side. Men jeg har jo med meg den siden av meg, den mørke siden av meg. Jeg har jo den enda. Men jeg har kontroll på den siden av meg nå. Og det synes jeg er... Jeg er veldig glad for det. At jeg er i kontakt med min mørke side også.
Men jeg kobler meg veldig lett på negativitet, og det er lett for meg da å gå i den retningen, men det er vanskelig for meg å være positiv og spre kjærlighet og glede. Det må jeg på en måte jobbe mer med, og jeg synes det er mye mer, det gir meg mye mer å gjøre det som er vanskelig for meg. Og hvis jeg plutselig trenger den siden, vi vet jo aldri hva som kan skje, men altså, så jeg er veldig sånn, jeg tenker at balanse er fint, og det er ikke noe i veien for å ha en...
En mørk side å ha. Jeg har en litt spesielt syn på den mannen jeg vil være. Men jeg er i hvert fall på vei i riktig retning der, føler jeg. Når det er så ærlig, føler du at det har vært vanskelig å få andre relasjoner i livet ditt? Ja, det har vi det. Spesielt kanskje noe som jeg gir ut musikk som er...
Fra en vanskelig tid, så åpner det opp en del plasser hos andre. Det har jo ikke vært verst for meg, det har vært verst for de rundt meg. Jeg så på Instagram at mor til barna dine hadde lagt ut mange stories om dette. Vil du snakke litt om det? Jeg har ikke så mye å si om det annet enn at jeg er kjempeglad i henne. Hun betyr kjempemye for meg, og hun er en kjempe...
Flink mamma. Og en kjempefin dame. Hvordan er forholdet ditt til broren din, Marius Palme? Vi har jo alltid vært veldig close. Det har vi. Jobber dere sammen nå? Ikke så mye. Og det synes jeg er veldig fint at vi ikke gjør det på en måte. Fordi det var en periode der det eneste vi gjorde sammen var musikk. Men jeg synes det er fint å kunne være litt brødre igjen. Og finne på ting sammen. Og være sammen med barna sammen.
og finne på ting. Det synes jeg er fint. Han også har jo kjent mye på hva jeg er alt på meg, ikke sant? Han er jo dritklare i meg, ikke sant? Og har vært bekymret, og det har jo ikke vært lett heller. Han har jo vært en av de som, ikke sant, har turt å si ifra, ikke sant? Og sagt hva han mener. Og det har jo ikke alltid... Jeg har jo ikke vært mottagelig for det, så det har jo vært vanskelig sånn sett, ikke sant? Og jeg tror også at jeg har...
tatt mye plass i forhold til familien, ikke sant? At alt det bra han gjør da, har kanskje ikke blitt sett fordi at det har vært jeg har tatt så mye plass, ikke sant? Med at mor er med kanskje ringer han, ikke sant? Ja, har du hørt noe fra broren din? Så jeg tror nok at at det det også har skjedd litt. Jeg har jo ikke pratet med han om det men jeg vil tro det at at det har vært litt sånn.
Jeg hørte en av dem som pratet om det samme med hans bror. Da jeg var i behandling, da husker jeg at det fikk meg til å tenke litt sånn, faen. Han har vært en del av dette også? Ja, det har jeg. Når jeg ruser meg, jeg drar jo alle med meg ned. Alle er jo rusavhengige, de er med meg, de er medavhengige. Så de blir jo med meg gjennom alt. Og de har jo ikke samme...
mulighetene som jeg har med å besøke hjelp, ikke sant? Så jeg tror at de som er pårørende blir ofte glemt da på dette her. At jeg synes de burde prates mer om, og jeg synes de burde skulle vært mer steder hvor de kunne gå da, og
prate om ting da. Og det er sikkert kjempevanskelig det, å gå et sted for å nevne at sønnen min er blitt narkoman. Jeg tror det er tøft det. Men det er nok de det er verst for, tror jeg. For jeg, om jeg er et sted og jeg er i USA, jeg sitter jo der i en annen verden. Men de sitter jo hjemme. De kan ikke... De må jo stå i det. Morra mi har jo vært helt... Vi var an på en sånn familieuke, der vi har vært i behandling.
Og der kunne man invitere en, da. Og jeg inviterte mora mi, og så var det noen andre der som hadde invitert datteren sin, kona sin, kjæresten sin. Så da hadde vi liksom ganske mye forskjellig, da. Med at det var en som hadde datteren sin også, det var bra for meg å høre. Med takk på at jeg har egne barn. Men da også husker jeg når mora mi sa til meg at nei, hun hadde planlagt min begravelse, ikke sant? Da husker jeg at jeg bare kjente at, åh, helvete.
Så da skjønte jeg liksom at hun bare sitter og venter på når telefonen ringer da. Så har hun tenkt bare at nå er han død, eller nå har han drept noen, eller ikke sant. Han er enten i fengsel, eller at han ligger i graver liksom. Så hun har gått med høye skuldre i mange, mange år. Ja, så hun har, hun kunne jo ha slitet, helt og slett, hvis jeg hadde fortsett det. Da tror jeg det kunne gått skikkelig, altså at hun hadde blitt syk, eller altså, ja. For det er, jeg tror det er, jeg prøver å tenke sånn, hvis jeg hadde vært faren min da,
Det hadde vært et helvete. Det hadde vært et mareritt, ikke sant? Altså, jeg vet hvor bekymret jeg har vært nå. Bare sønnen min har vært på legeskole i fem dager, ikke sant? Han går rundt og tripper i realiteten og har han det bra, liksom, og de kan ikke ringe hjem, ikke sant? Det er mindre det er enn vi er, ikke sant? Så tenker jeg sånn, faen. Ja, den er kjip, og den er skamfullt, ikke sant? Å prate om det. Jeg kjenner at jeg bare, ah, dette her er så fløtt. Dette er så skamfullt. Men det er veldig fint nå å kunne...
Ikke bare være en byrde, men at jeg kan sende en melding og si: "Hvordan går det, mamma?" "Jeg er glad i deg, mamma." "Trenger du noen hjelp?" "Hun skal bære noe ned i kjelleren. Kan du hjelpe meg?" "Ja, det kan jeg." Det er fint å kunne stille opp. Jeg er blitt så voksen at jeg skal ta vare på mora mi. Det synes jeg er fint. Og at hun skal kunne slippe
Å være en sånn reservepappa, at hun kan få lov til å være momo, ikke ha den der rollen man skulle oppdra det. Hun kan være med på det fine, at hun kan ha det, og hvis hun er sliten, så kan hun ringe meg og si at hun må komme inn. Så det er sånn det skal være, at nå kan hun endelig være vanlig bestemor. Det er fint. Det synes jeg er... Det er vel sånn, bortsett fra barna, så er vel det også noe av det som betyr mest for meg, at hun kan få...
For å slappe av litt og ikke bekymre seg. Og være stolt over sønnen sin da. Ikke være han karen som, hvis jeg sier at jeg skal gjøre noe, skal sitte der og bare, ah, nå lover han oss et eller annet igjen, ikke sant? Og følger han ikke opp. Eller at jeg skal komme ned i gata, og så ser jeg meg, og så, faen, der kommer han. Og så får han meg her nå, ikke sant? Og så slipper det der. Og skulle hele tiden måtte forklare seg om sønnen. Altså, skjønner du? At du skal endelig nå si at, nei, sønnen min har blitt en kjempebra pappa, en dritbra fyr. Det fortjener jeg. Shit. Ja.
Høre at du har gjort en skikkelig stor jobb Ja, det har jeg Jeg pleier å si til de som kjente meg før at Hvis du kjente meg for to år siden Og ikke har hatt noe annet Så må du bli kjent med meg på nytt For jeg merker jo det selv at jeg er en helt annen person Det sier jo de rundt meg at jeg er en helt annen mann De sier det Jeg spurte hvis du hadde kuttet ut mange Men er det mange som har kuttet ut deg? Jeg tror ikke Altså tenker du på etter at jeg ble Eller i løpet av ruskarrieren
Nei, det er ikke det. De menneskene som har vært glad i meg, de har jo hele tiden hatt et ønske om å hjelpe meg. De har alltid hatt håp. Altid ønsket meg godt, og alltid hatt lyst til å være der for meg. Så jeg tror at det har nok vært vanskelig for dem å bare si at nå gidder vi ikke mer. Så det har gått. Det er jo rart. De burde jo egentlig ha gjort det, ikke sant?
Men jeg skjønner jo at det er vanskelig, om det er broren din eller sønnen din. Det er jo ikke bare bare. Absolutt ikke. Det er fint å høre da.
Men du har jo hatt andre prosjekter enn Varmusikk, som vi snakket om tidligere i Instagram-bioen din, så har du også vært skuespiller i Blodsbrødret. Ja, det har jeg. En dramaserie som handler om Oazib Rahim, som blir informant for Østkantens verstiging. Hvordan har det vært? Det var veldig, veldig gøy. Jeg har alltid hatt en drøm om å kunne være med på noe sånt, så det var...
Det er sikkert noe alle har drømt om, å spille gangster. Det var kjempegøy. For det første, bli ringt etter en rolle. Vi møtte jo noen statister her, så jeg bare sånn, har dere vært med på ting før? Jeg har bare vært statister, men som har gått på skole for å bli skuespiller. Så kom jeg opp, ble ringt jeg. Jeg har ikke prøvninger, så det var gøy. Jeg lærte veldig mye.
Og ble kjent med veldig mange bra mennesker der Så det er absolutt noe jeg har lyst til å fortsette med Så kult Veldig gøy Så det blir gøy å se det komme på Netflix Ja Jeg tror ikke jeg har helt klart Første skuespilljobben din rett på Netflix Ja, så det er litt sånn rart å tenke på det Det er liksom sånn uvirkelig Så det er vanskelig å liksom Bare sånn, faen, det har jeg gjort Det har jeg vært med på Det var veldig gøy
Shit. Det skjønner jeg. Det må vært helt rått. Også sa jeg også i introen at du er rappernes rapper. Det er jo også da veldig spennende å høre hvem du synes er den beste rapperen. Gud, at nå så hører jeg mye på Tyr. Ja. Rambo. Oscar Bliss er dritnice. Og Mestseff er fedt. Men sånn, nummer en tenker vi Norge nå? Ja, Norge. Uff.
Jeg vet ikke. Jeg synes... Åh, den er så vanskelig, altså. Den er så vanskelig. Jeg vet ikke om jeg skal... Jeg har noen alternativer jeg kan velge meg om, men jeg synes... Nei, jeg vet ikke. Åh, den blir så vanskelig. Jeg må nesten rappe nerden i meg. Jeg blir helt sånn der... Jeg må gå i noen kataloger og bare se på det, og bare høre meg tilbake nesten. Men jeg synes Arif er jævlig råd.
Så han er en av de som i hvert fall er en av de kandidatene, Lars Berlar. Også Josef også er jævlig, jævlig flink. Shit, ass. Jeg husker jeg var i studiet med Tommy, han satt meg helt ute, jeg bare wow. Jeg må dra hjem og jobbe mer, jeg husker jeg bare tenkte herregud, jeg trodde jeg var god. Jeg tenkte nå. Ja, han rappet flett av de fleste. Shit, ass, jeg ble så imponert. Det var helt, jeg husker jeg bare faen.
Nå må jeg med og øve, Lars. Jeg tenkte det hadde vært herlig. Men det er en deilig følelse det også, da. Å se hva som er mulig, å se de levende livet på det. Det er jo ikke mange som får muligheten til å være i studio med så sterke talenter. Nei, og det også er jo litt sånn her, jeg må klype meg selv i armen noen ganger og bare finne fram den takknemligheten for akkurat det der, men at jeg har jo blitt anerkjent av de som jeg så opp til når jeg var liten, ikke sant? Og
Det å være i manges topp fem, både rappere og... Ja, du blir ofte nevnt når jeg spør folk. Så det er jo en sånn her... Shit, jeg kom dit liksom. Det var jo alltid målet. Jeg ville jo være en god rapper. Jeg har jo liksom den der... Å bli største artisten har jeg ikke det som hadde relet meg. Det hadde vært når jeg bare ble respektert av de andre. Det klarte du tidlig. Ja, så...
Nei, det er gøy. Det er veldig rart å tenke på at jeg har kommet dit liksom. Men hva er det rappnerden inni deg gjør at Josef er en så god rapper? Når vi var i studio så skrev han så fort, og det bare var så... Hva skal jeg si? Det var ikke mange takes i det hele tatt, det var bare nesten gjennom hele greia med en gang, og det bare lå så fett, og ja, det var...
Flink å skrive. Teknikk? Teknikk, og den stemmebruken og alt mulig. Alt sitter. Du kan ikke hente frem noe sånn. Prøv å si det annerledes. Det er ingenting du kan si. Det er perfekt. Jeg må bare prøve å skrive om her. Men jeg synes jo at det er kriteriene for meg med å være en av de på topp. Det er jo...
på en måte tekst, framfølelse og artister som har med mye følelse i det. Ja, formidlingsheven må liksom være der. Det må være en sånn at du bare, åh, jeg føler det her. Ja, mange ganger har jeg sett på rapper og bare nesten begynt å grine. Jeg vet ikke hvorfor jeg resonerer sånn med dette. Det ligner jo ikke på livet mitt engang. Men det er tøft. Men rap og hiphop generelt er jo veldig mansdominert. Ja.
Hvordan ser din Spotify-rap ut? Hvilken jente er høyst oppe? Eller dame? Kvinnelig rapper? Jeg har ikke hørt noe særlig på kvinnelige rappere. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg har tenkt mye på det. Fordi det er mye fokus på det nå, at det burde være flere kvinnelige rappere som blir pratet om. Og at hvorfor må de være under kvinnelige rappere? Hvorfor kan de ikke være rappere? Men jeg vet ikke hvorfor ikke...
Det er noen som jeg har på en måte følt veldig, og det er liksom, jeg synes Lil' Kim var fett på noen låter, og Lady Rage som var signet på Death Row, hun synes jeg var dritfett. Men jeg vet ikke hvorfor det ikke har truffet meg da, det vet jeg ikke.
De sier jo at menn hører på menn, og kvinner hører på menn og kvinner. Og at det er... Og du ser jo på Spotify topp 10, at det er jo nesten bare menn. Av og til er Emma Steinbakken og Dagny og Miley Cyrus der, liksom. Og Astrid S, men det...
Det er sjeldent at damene kommer helt opp. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Det er jo litt som du sier, hvis det er sånn at menn hører på menn, og det er mest menn som hører på rapp-sjanger. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Jeg har ikke svaret på hvorfor det er sånn. Men det er jo dritmange flinke der ute. Herregud, det er ikke noe å lure på det, at det er...
Damer som har masse talent og er flinkere enn mange av mennene liksom. Det er ikke noe sånn at det... Men det er vel kanskje pågående. Det er bare hva som treffer da. Hvorfor det er sånn og sånn. Det er ikke noe man kanskje får et svar på selv liksom. Hvorfor treffer ikke det meg? Er du klar for en spørsmålsrunde? Jeg er klar for en spørsmålsrunde. Ladies and gentlemen. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Er du single? Jeg er single. Ja, ja.
Hva er typen din i damer? Jeg vet ikke. Jeg er veldig på den at det bare må være en connection der. Det er noe som jeg føler på som bare det er ikke noe tvil da, på en måte. Så det er ikke noe sånn spesifikt type dame, egentlig. Det må bare være et eller annet der, som gjør at vi bare er så koblet på hverandre. Jeg merker det veldig fort. Og det kan være alle slags type damer, altså. Jeg er veldig sånn
Det må være en energi der som bare funker bra med min. Pose godt og blandet med mye energi. Eller god energi. Veli og Palme lagde DJ Fatrick way back. Derfor Broilie lever i dag. Ja, det er jo... Vi har alltid lurt litt på det. Om det er... Og det var inspirasjonen. Jeg husker vi lagde DJ Fatrick-greiene med en kompis som heter Patrik. Så husker jeg det Broilie. Og vi bare sånn...
Har han hørt på DJ Fattrik nå og blitt inspirert? Jeg vet ikke. Kan du spille noe av? Jeg har ikke noe som jeg kan spille av her, men jeg kan spørre om broren min har noe. Men det hadde vært veldig gøy hvis DJ Broiler, hvis du hører det her, DJ Broiler, hvis det er noe, det hadde vært så gøy. Det er ingenting på at, å fy faen, det hadde vært så gøy. Når kommer album? Vi har ikke noe dato, men det kommer til høsten en gang. Det gjør det. Nice.
Ønsker du Durag fra showet på Rockefeller tilbake? Følg sirkel. Det hadde vært gøy. Det hadde vært gøy. Jeg tror at vi var veldig tidlige på å ha Durag i Merch, altså. Så jeg husker når vi skjæret til Maserati som fiksa det. Det hadde vært kult. Det skal jeg notere meg. Så vi får til. Durag Merch.
Jeg elsker Maserati. Han har så mye kultkunst. Hvilke tre norske artister vil du ha rundt bordet til middag? Vinny, Emilie Nicolau og Bjørn Heidsvåg. Fy faen, det er forrige middag. Det hadde vært... Det hadde vært gøy. Jeg hadde likt å være fluebeggen der. Hva er det beste og verste fra Horten? Det beste fra Horten, det er... Det er veldig...
Det er ganske ganske to ting. Det er veldig mye, veldig mye fine mennesker der. Også er det en veldig fin by, spesielt nå på sommeren. Det er liksom strender overalt, og så er det veldig, veldig fint på sommeren. Det er et veldig fint sted å oppdra barn, synes jeg. Det verste med Horten... Det koster 250 å ta tag i. Ja, det er en av de tingene. Det verste med Horten... Jeg har jo sagt det en gang før at politiet var noe av det verste.
Ja, for du har jo hatt en litt kriminell karriere. Ja, og det har jeg jo ikke innsett nå, det har jo vært en grunn til at det har vært det verste for meg, for nå som jeg ikke gjør noe galt, så er ikke det noe problemet. Hva var det du gjorde? Jeg har jo gjort alt mulig, fra det er vold til innbrudde, salg og sånt. Har du brutt deg inn hjemme hos folk? Nei, ikke hjemme hos folk, men... I butikker? Jeg har brutt noen innbrudde...
Her og der. Så jeg skjønner jo at de har stoppet meg. Hvor var det du prøvde deg? Jeg bryter meg inn på et sånt her kulturhus, noen restauranter. Er det sant? Det er en god stund siden. Det er jo veldig, veldig mange år siden. Men ja, jeg hadde en periode hvor...
Nå sier jeg de som jeg har blitt tatt for, jeg kan ikke si de som jeg ikke har blitt tatt for. Er det mange du ikke har blitt tatt for da? Ja, det er i hvert fall tre-fire stykker som jeg ikke har blitt tatt for. Så de tror jeg ikke å si. Det er veldig morsomt. Hva er den største straffen du har fått? Jeg er samfunnsstraffbare. Jeg har ikke blitt noe særlig tatt. Hvordan var det?
Det var en kjempekul opplevelse, for jeg møtte to andre som... Fikk du deg venner, du? Ja, vi kjente hverandre, og så kom vi tre på samme sted, så det ble jo bare helt... Det ble dritnice. Vi møtte opp kjempetidlig, holdt på så lenge vi kunne, og så fikk vi sett en fotballcup og noe grei. Og de som hadde den fotballcupen, de var jo så fornøyde av det. Jeg hadde aldri gått uten dere, så det ble bare en kjempebra grei. Så det er
Det var liksom, jeg husker det var en sånn der, det var nesten litt sånn glede av oss å dra på samfunnsdreff, og skulle møtes og fly rundt og streke opp fotballbaner og kjøre bygelsammen, og det var... Du skulle på leirskolen? Ja, så det var helt nydelig. Jeg har vært veldig heldig som ikke har blitt tatt for noe særlig. Jeg har vært veldig heldig der. Hvem er den mest kjente som har vært i DM-en din? Å, det tror jeg ikke har noe å si. Overrigget? Nei, jeg er redd for at jeg skal ha...
Vlissak? Nei, jeg tenker at det er... Er det internasjonalt eller norsk? Norsk, men hun er veldig, veldig kjent. Sikkert i andre land også, men jeg kan ikke si noe. Nei, men jeg lurer på hvem det er! Nei, jeg tenker ikke. Ok, jeg skjønner. Kan du si om det er en artist, eller danser, eller en modell? Nei, hvis jeg sier det så blir det, jeg tror jeg får ikke skjønne det en gang. Ok.
Jeg får masse navn opp nå som jeg lurer på det. All right. Har du noe, dette er siste spørsmålet, er det noe du aldri har blitt spurt om som du kunne ønsket at du kunne fortelle? Nei, ikke som jeg kom på førte, egentlig. Du har litt lyst til å fortelle hvem du har i DM'en. Det er alltid gøy å fortelle sånn, men...
Nei, jeg vet ikke. Jeg tror at de fleste har spurt meg om det, så jeg har jo vært veldig åpen om alt egentlig alltid, så jeg tror at det er lite som folk ikke har hatt nesten. Og du nikker ikke engang hvis jeg gjetter riktig på navnet? Nei, jeg kan ikke gjøre det. Jeg kan ikke. Alright. Men da sier jeg tusen takk. Takk for meg. Det var veldig hyggelig. Ha det.
Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneombefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren, sekundet de blir sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!