Matoma

Jeg har tiårsjubileum neste år. Da er det så gøy. Tida flyr, ass. Shit. Hva vil du si har vært høydepunktet? I karrieren min? Å komme dit der jeg elsker meg selv. Der jeg kan se meg selv inn i speil og være fornøyd med det jeg gjør. Med det jeg står for. og med hvor jeg er i livet. Syvtrettig betyr jo crazy. Hva er syvtrettig i deg? Dette er syvtrettig.no Og jeg heter Mathilde Ullum. Velkommen til syvtrettig.no Han har jobbet med store stjerner som Henrik Iglesias, Jason Derulo, og har du ikke sett den eneste toppliste i ditt liv, har du i hvert fall fått med deg den tåremåte tilstedeværelsen hans som dommer på The Voice. Det er en ære å ha deg i studio, Mathoma. Velkommen. Du, nå ble jeg skikkelig rørt her. Takk! Ja, det var hyggelig intro, ass. Det tror jeg er den fineste introen jeg har fått på en podcast. Nei, er det sant? Ja, det tror jeg. Så begynte jeg å gråte. Nei, det var koselig. Åh, så koselig. Takk. Du sitter uten å stykke deg. Vi har ikke startet intervju en gang. Nei, det er hyggelig da. Det er hyggelig, det er sånn det skal være. Ja. Det er hyggelig, det er sånn det skal være. Jeg er veldig vant, og det har jeg jo kjent litt på i løpet av karrieren min, at vi lever i et land som har mye fordommer. Janteloven er jo ganske sterk. Jeg husker jo det, de første par årene i karrieren min, så var det jo tøft i tider noen ganger å lese media og se all den harske kritikken jeg fikk Og jeg kunne ikke helt forstå hvorfor jeg fikk den, for det eneste jeg ville var jo å spre kjærlighet og glede gjennom musikken min, og gjennom å spille for mennesker. Så plutselig så hadde jeg folk... I USA så fikk jeg bare masse kjærlighet. Altså det var kjærlighet hele tiden. Rolling Stones, Billboard, de skrev meg hele tiden at jeg hadde klart å ta hiphoppen og kombinert den med tropical og lagde en ny sjanger da. Og så kom jeg tilbake til Norge, og så husker jeg liksom at jeg skulle spille på Slottsveld. Som et eksempel hadde publikumsrekord, det var folkefest, det var kjempestemning, og det var bare hele arenan der var bare fylt av kjærlighet. Og så bare tenkte jeg sånn, ja, dette var så gøy, og det var godt å komme tilbake liksom Dagen etterpå leste jeg aviserne og anmeldelsene, og da var det jo liksom bare Matoma tror han eier verden, og Ternenkast 1. Da tenkte jeg liksom, hva er det jeg har gjort for å fortjene dette? En ting er liksom at du kan få en kritisk anmeldelse på noe, Men her var det regel... Altså, jeg kjente meg ikke igjen i hvordan den personen hadde portrettert meg, da. Bare fordi jeg var av eufori, av glede og kjærlighet, og sto der med hendene oppe i lufta og skrek i mikrofonen at dette her er det vildeste jeg har vært med på, liksom. For Maren er jo fra Tønsberg, det betydde jo mye for meg å spille i hjembyen hennes. Nei, det var tøft. Og da merket jeg liksom den der Jantelov- at du skal ikke tro at du er noe liksom. Og så kom det bare mer og mer artikler, og jeg husker liksom anmeldelsen rundt All Thing Back, da jeg ga ut den, så var det VG, slakt han jo, og sånn skrev at jeg hadde pisset på bygdene, Biggis Legacy, og så fikk jeg liksom en hilsen fra mora til Biggis, der hun sa, altså, valetta da, fikk jeg hilsning fra hun, der hun liksom sa, you kept my son's legacy going. Og så her i Norge, så, nei, jeg skjønte det rett og slett ikke, så jeg spilte jo ikke i Norge på tre år, ja. Å fy faen. Jeg var mest borte i USA og spilte. Ja, det skjønner jeg, for det var jo ikke noe fristende å spille etter at du hadde fått det. Nei, det var litt sånn, Ja, det var litt tøft. Det var det. Ja, det skjønner jeg veldig godt. Her har jeg skapt noe så unikt, noe så eget, gjennom en sjanger som egentlig ikke har kommet ut fra noe. Det kommer fra Norge. Det var på en måte meg og Kygo. Og han nå fikk jo masse kritikk, husker jeg. Jeg skjønte liksom ikke hvorfor. Hva er det, altså? Er det fordi du ikke forstår musikksmaken, eller er det fordi du er missunnelig, eller er det fordi her er det plutselig noen som har så stor suksess med musikken sin? Føler du deg ufortjent? Vi vet jo det helt av bakgrunnen min. Jeg har jo drivd med musikk siden jeg var syv, spilt piano og holdt på. Så der fikk jeg en reality-check på at... Selv om man har så mye godt i seg, så kan man fortsatt bli misforstått. Det er folk som tolker deg for noe du ikke er, noe du ikke er basert på at du står på en scene. Men hva tror du det kommer av? Nei, jeg skjønner bare ikke hvorfor ikke samfunnet kan løfte hverandre opp. Hvorfor vi skal ha sånne kritiske mennesker i samfunnet som alltid skal finne noe å hakke ned på. Hvorfor vi ikke bare kan... Og det ser jeg jo også med politikken nå, for eksempel her i Norge. Altså det er så mye snakk, og det er så mye babling, at man blir jo helt, altså hva er liksom kjernen i saken? Kan du ikke bare stå på TV og snakke ærlig, liksom? Det er så mye sånn baking og pakking rundt alt, og så glemmer man liksom essensen i ting. Man glemmer det viktige, og det er jo det menneskelige, det er jo ikke... Den trusten man har mellom mennesker, det kommer jo gjennom kultur, det kommer jo gjennom idrett, det kommer jo gjennom samhold, det kommer jo gjennom... Og hva skjer med dette landet her? Vi kutter jo på kultur, kutter på idrett. Jeg ser jo bare på hjembygda mi nå. Da jeg var ung, så hadde vi jo svømmehall som var åpent flere ganger i uka vi hadde. Nå så er det jo... Det har jo bare... Men staten Norge... Utgiften går bare opp overalt. Ikke bare utgiftene, men hva staten Norge tjener. Jeg håper virkelig at de neste årene vi ser en forandring i at man ser at det blir mer kultur. At pengene går mer til folket. Ja, men rundt omkring her i Oslo, man ser jo nesten ikke barn og ungdom ute på gatene lenger. Hva hadde du gjort hvis du hadde blitt statsminister? Jeg hadde jo sagt til hele gjengen da, kanskje du skal se deg selv litt i speilen og kjenne litt på moralheten her. Hvordan tror du Norge hadde sett ut hvis du var statsminister? Jeg passer jo ikke inn i politikken, jeg har for mye følelser. Jeg er jo styrt av følelser, vet du. Ja. Det kan jo hende det kommer en dag der man bare må vike og se at nå må vi rødde opp, nå må vi få orden på ting. Men igjen så er det, da man er styrt av følelser, så er det vanskelig, for man tar alt så til seg. Og det var jo kanskje derfor med de anmeldelsene, at jeg tok det, selv om det kanskje ikke var personlig, men musikken min er jo personlig. Jeg lager jo musikken for folket. Ja, selvfølgelig. Selvfølgelig tar man det personlig. Det er jo kjempevondt å få kritikk på noe man har laget, og som egentlig går på personligheten din, og ikke på... Nå har jeg jo lært meg å leve med det. Men nå har jeg jo blitt eldre, jeg har jo fått mer visdom, jeg har jo vært i musikkindustrien i så mange år at jeg har jo... Jeg stoler på meg selv, og det å ha en samboer, det å ha en... Altså en samboer som støtter deg, som er deg, som forstår deg, som løfter deg at vi er et team, det har jo gjert veldig på selvtilliten og på dager der man kanskje føler seg... For vi har jo dager vi også, der vi føler oss helt ubrukelig. Og da på en dag der du kanskje føler deg ubrukelig, eller du våkner opp, og så det eneste du kanskje trenger litt i verden er kjærlighet, og så er det det du får slengt i ansiktet, liksom. Og det tok lang tid å lære da, at folk vil alltid ha meninger om ting. Og det husker jeg, ja det tok mange år, men nå, jeg husker jo på, etter jeg var med på The Voice, så stoppet jo anmelderen å skrive om meg, jeg vet ikke hvorfor, men kanskje det var fordi de fikk et bilde av hvem jeg var som person da. Men rett før det var så ga jeg ut en julesang med Michael Bolton. Første julesangen min, siste, for jeg var liten. Det jeg ønsket mest var å lage en julesang, en julelåt som hvert eneste år kan komme tilbake, der jeg kan glede mennesker. Og så husker jeg bare denne anmeldelsen, det var liksom ternkast 1, og det var sånn, er dette her tull? Og da tenkte jeg sånn, Bare fordi Michael Bolton har laget noen tullelåter, liksom Back in the Days med Lonely Island, så betyr jo ikke at hele karrieren hans er tull. Det er sånn, du må jo se på hva mannen har skapt, Og så her lager vi en fantastisk fin julesang som heter It's Christmas Time, bare fordi jeg tenkte for meg selv bare sånn, dette blir for tragisk til å være sant, altså. Ja, man kan ikke ta det seriøst. Nei, vet du hva, jeg lo, og så viste jeg Maren den artiklen, og jeg husker hun så på meg, og så bare... Vi går og tar oss et glass kaka, og så ser vi på en koselig julefilm, og så glemmer vi det der tomt. Åh, det er koselig. Hvordan møtte du Maren? Vi møttes, det var egentlig veldig tilfeldig, men vi møttes på Vulkan. Det blir jo typ åtte år siden. Det var en spilljobb jeg gjorde på Vulkan, men det var tre scener, så det var delt inn i 18... 21 og 23, tror jeg. Hun var 18 og ble 19, og jeg var 22 og ble 23. Så hun var ikke på den scenen, så hun visste jo ikke hvem jeg var. Og jeg sto jo da etterpå utenfor Vulkan og tok noen bilder med noen fans. Og så gikk jo hun forbi med vennene sine, og de var jo litt påvirket av alkohol, og jeg var jo litt påvirket av alkohol. Det var jo god stemning, men de trodde jo at det var noe random som bare stod og tok noen selfies, og de liksom fnisa litt av det da. Så tror jeg han vakta som sto utenfor det, han ble flaut på mine vegne, eller han liksom, han følte seg litt offenda da på mine vegne, sånn, å, vet du ikke, du burde jo vite hvem dette er, typ. Og sånne ting synes jeg er så kleint, for han stoppet jentene, altså Maren og disse jentene, og sa liksom «Ja, men du vet jo ikke hvem dette er, du må jo ta bilder med den». Og jeg bare, nei! Nei, nei, nei! Liksom hver av 22, 23, og så går det nydelig mennesker forbi, og så er det liksom en sånn litt gammel vakt som bare, å, vet du ikke hvem dette er? Så jeg bare, jeg fikk jo litt sånn panikk, og så i da den, i det øyeblikket da, så bare kom jeg på helt random sånn, Nei, du, jeg er jo han der fyren som vasker dassen her, og så har det blitt en sånn gimmick at vi tar bilder, selfies her utenfor. Har du lyst til å ta bilder? Det er jævla dumt. Vi endte opp med å ta bilder, da. Og så var jeg jo på Nars, og da hadde jeg jo vist det bildet og sagt at hun hadde møtt en litt sånn rar gutt, da. Men han var veldig søt, da. Og så var det jo noen som hadde kjent meg igjen, da. Og så sendte jeg meg en melding på Instagram, og sa hvis jeg noen gang var i Tønsberg, Så måtte jeg si fra. Og så var jeg i Tønsberg en måned etterpå eller noe. Så møttes vi, og da jeg så da, jeg gikk inn på en... Vi skulle møtes på Brygga på et sted som... Da hun skrev Brygga, jeg er jo ikke kjent i Tønsberg, jeg hadde jo aldri vært i Tønsberg. Jeg hadde en spilljobb på Foynhagen. Så jeg sa bare, ja, hvor er Brygga? Så skrev jeg, ja, det er på Brygga. Ja, men hvor finner jeg brygget liksom? For jeg trodde det var et utested eller noe da. Kan du sende meg adressa? Ja, det er på brygget. Og så sendte han meg pinpoint da det var på brygget. Og jeg følte meg så sykt dum liksom. Jeg var sånn, nei herregud, altså nå er jeg jo dretter på draget. Dette her er jo bare å legge på. Og så møttes vi, og da jeg så da, så tenkte jeg bare sånn, nei hun er jo, hun må jo bli... Jeg tenkte faktisk der og da at hun må bli kona mi. Hun skal jeg bli gammel med. Og nå skal dere gifte dere. Er ikke det fantastisk? Jo, det er det også. Det har vært et liv. Tenk at du visste det for åtte år siden. Visste hun det også? Ja, jeg tror det. I starten var det litt turbulent, fordi vi var begge to usikre. Jeg var jo åtte-ni måneder inn i karrieren min, eller ti måneder. Og det hadde jo eksplodert veldig mye rundt deg. Ja, ja, ja, det hadde det. Men jeg var jo fortsatt bare tom opp i alt dette her, og jeg prøvde å finne meg selv litt, og hele den biten. Og hun skulle begynne på folkehøyskole, og jeg skulle reise på bussturner med chain smokers, husker jeg. Så det var veldig sånn... Nesten det samme. Ja, det var litt kontraster. Men mye av den bussturnen så ville jeg jo nesten bare være... Altså, jeg hadde jo egentlig bare lyst til å være hjemme. Fordi jeg savna så fælt. Den sommeren fikk vi et veldig, altså vi bygde et veldig stert bånd da. Og da hun reiste på folkehøyskole, liksom da i august da jeg stakk på turné, så var det, ja jeg kjente på det. Så vi brukte faktisk, vi datet i åtte-ni måneder da, før jeg turte å spørre om hun var kjæresten min. Og da var vi, det var første gangen jeg lå over hos foreldrene hennes. Det var rundt nyttårstider. 2015-2016 og så hadde vi vært å feire nyttår oppe på Golfjellet og det hadde vært den fineste feiringen og så kom vi hjem til hun da og jeg fikk møte foreldre hennes for første gang og det var jo bare den største kjærligheten altså faren hennes, han er jo så varm og så fin og vi bonda jo og ble jo så godt altså, ja, vi bonda skikkelig da Så lå jeg der i senga da, på natta, det var liksom natturstider da, fra 30. til 4. januar, så spurte jeg liksom sånn, ja du, Marun, er det liksom, går det greit om jeg sier til kompiser mine at du er kjærest min? Og hun bare liksom sånn, bare, sånn, med en sånn energi som var, hun ble nesten liksom fornærmet, og så bare sånn, hæ? Jeg tok det som jeg selvfølgelig bare sa. Det var ikke noe big deal. Da husker jeg da jeg nussa da, og så la vi oss. Og jeg skulle til å sovne da, så husker jeg bare at jeg kjente en sånn eufori av kjærlighet. Så koselig. Og jeg tror liksom, og vi har jo stått i tykt og tynt liksom, det har jo ikke alltid vært lett, og jeg har jo vært mye på farta, altså første året mitt med hun var jo 300 dager på reise. Har hun vært med deg på de turene? Noen av dem, altså bare litt her og der. Hun var kanskje med på 20-30 dager av dem, så jeg var jo mye borte da. Oi, ja. Men vi facetimet hver dag, og vi visste jo at kjærligheten vi hadde for hverandre var så sterk at dette her må vi jo kjempe for. Det er jo det jeg synes, det er så mye kjærlighet i samfunnet, men det er veldig lite forståelse og tålmodigheten vår som menneske føler jeg har blitt veldig, det er så lett at man tenker sånn, nå er det mye på jobben, nå er det mye Men er det nok til at hvis du har møtt ditt livs kjærlighet, at alt bare skal rakne? Foreldrene mine er jo skilt, og foreldrene til Maren er jo sammen. Og jeg synes det er trist at foreldrene mine er skilt. Fordi jeg tror på en måte at de var gift i nesten 30 år. Hvor gammel var du da, Dissel? Jeg var 22, 21, 22. Jeg husker ikke helt. Akkurat de minnene der er litt vage. Det var mye følelser. Ja, og da tenkte jeg hvordan det må ha vært for deg. Det må ha vært veldig tøft. Ja, men samtidig så var det, fordi jeg hadde jo flyttet ut hjemmefra, så det gikk fint sånn sett altså. Det gjorde det. Så det var mer, det var mer, ja. Nei, det er vanskelig å beskrive de følelsene. Men jeg skulle ønske at, jeg skulle jo ønske som en familie at man kommer seg gjennom det, liksom. Men så skjønner jeg jo at det er jo Innemellom er jo skilsmiss i den eneste utveien. Men jeg tror kanskje noen ganger at folk tar litt lett på det. At de kan bli litt for selvoptatt i sin egen boble med problemer og med å få ting til å gå opp. Nå i dag er det noe folk ikke har nok av, så er det jo tid. Jeg føler hver gang jeg møter folk, folk stresser så fælt. Det gjør ikke du. Nei, det orker jeg ikke altså. Jeg kommer jo en halvtime for sent i dag da. Ja, hvordan skal jeg kommentere da? Og da får du hvilepøls. Vet du hva, det jeg blir stresset av er flyplasser. Altså jeg blir stresset av andre folk som er stresset. Ja, det blir jeg også. Det yrket jeg har valgt er jo litt sånn, det er jo ikke det beste yrket for den mentale helsaen min, for jeg er jo bare omringet av stresset folk. Sånn flyplasser, altså... Mesteparten av tiden min er jo på reise Ja, og rette inn lydsjekk, teste Åh, den funker ikke Vi må ha en glemt reservedel Jeg kan ikke navn på de tingene du bruker Nei, nei, nei, jeg skjønner akkurat hva du mener Og så skal du inn, og så funker ikke mixeren Og så skal du rette en ny gig Og så er ting forsinket og utstyret i tolv Det som er veldig forskjell på å være DJ Og være artist Det er jo at som DJ så har du jo muligheten til å ta på deg mye flere spilljobber. Fordi du Du er jo ikke avhengig av bandet ditt, du er jo ikke avhengig av at stemma di skal... Altså, hvis du har en sår hals, da du skal synge alt du kan til crowden, liksom, så går jo ikke det hvis du har sår hals. Altså, jeg har jo stått... Jeg vet ikke om du har sett den dokumentaren min, One in the Million, men der er det jo et klipp der... der jeg står og kaster opp jeg bøtte og jeg har 41 ish i feber nå skulle jeg til å si 42 men det hadde jeg jo ikke da hadde det kanskje 40-41 i feber jeg var døvsjuk liksom Og enda så gjorde jeg giggen. Har du hatt mange sånne opplevelser? Et par. Ja, for de kommer jo. Ja, de kommer, og så har jeg ikke hjertet til å kanslere da, for jeg tenker på alle de som har kjøpt billett, som er der for å se meg. Og noen ganger så tror jeg liksom som DJ at man tar på seg, at man er så redd for å ikke ha momentum, så man bare ender opp med å ta på seg masse spilljobber, og så tenker man ikke, og så tenker man sånn, ja, men det går greit, det går... Og så er du liksom 40 dager inn, og du har nesten hatt 40 spilljobber på rappen. Og du har 300 reisedager i hodet. Første booster-nevn min, så hadde jeg på åtte uker, så hadde jeg, jeg husker to av de ukene, da var det fire av de dagene jeg hadde to spilljobber på samme dagen. Og så hadde vi spilljobber hver dag Og det er jo sånn du kan ha da du er DJ For da kan du bare fly ut, du kan gjøre en pool party liksom Så kan du fly tilbake Hva er det beste du har fått betalt for en jobb? Nei, det sier jeg ikke Kan du si en sånn ballpark? Eller er det? Nei Jeg var så nysgjerrig Ok, skjedde Men det er godt betalt da Ja, da du kommer opp til det nivået, så er det bra betalt, ja. Jeg skal ikke juge om det. Men ja, det er hardt arbeid også. Selvfølgelig. Og igjen da, så er det Mange tror jo liksom at «Åi, dæven, her er det en million som artisten fikk betalt på en festival. Det har jo stått masse om det i VEG og Dagblad, «Åi, se på artistene!» Men de tenker jo ikke liksom sånn produksjon rundt det. De tenker jo ikke «Altså, hvis jeg skal ha en visualpakke liksom bak meg for et helt show, og det skal være bra, det er fort en million i en kostnad». Og så har du da, du har stage manager, du har teknikere, du har, altså du har jo, jeg har jo VJ som skal ta seg all denne ledden. Jeg har jo lysmann. Så jeg har jo et crew på 7-8 pers. Så selv om jeg ikke har et band, så har jeg fortsatt mye folk som jeg skal lønne. og ikke problemer med all tiden du har lagt inn så har du kommisjon på så management skal jo fort ta 15-20% og så har du agent som skal ha 10-12-13% og så bunnlinja for en artist er jo jeg vil si at bunnlinja for en DJ er bedre enn bunnlinja for en artist så der har jo sånn sett jeg vært heldig da Og det er jeg jo takknemlig for. Jeg tenker jo på det hele tiden. Ja, men også skal du ha alle de timene du har øvet og laget musikk og alt det. Ja, men det har jo vært en hobby, så det hadde jeg jo gjort uansett, skjønner du. Da jeg var kid, som sju år, jeg drømte om å bli pianist. Spilte piano og øvde. Da jeg var 16 så fant jeg ut at piano var jo ikke det jeg hadde lyst til å bli i det hele tatt. Jeg hadde jo lyst til å gjøre noe helt annet. La piano på hylla. Så ville du bli musikklærer? Ja, men det var litt senere. Det var etter jeg hadde vært i forsvaret og jeg søkte musikkteknologi. Så det kom litt senere i, altså mamma og pappa lekte jo med ideen om at du kan jo ta en utdannelse der du kan, altså hvis du vil jobbe med musikk så er jo musikklærer et veldig fint yrke da. Det er jeg jo enig i, men jeg tror jeg hadde blitt ganske, altså jeg klokker å sitte stille, vet du, du ser jo jeg er jo ganske... Hvordan var det på skolen da du var yngre? Nei, de kalte meg jo klassenskloven. Er det sant? Hvorfor det? Nei, jeg hadde jo mark i reva da. Jeg klarte aldri å sitte stille. Hver skoledag var liksom et mission om at jeg skulle få noen til å le da. Hvis jeg klarte å spre glede og få noen til å le, da følte jeg meg bra da. Så du synes ikke fag og sånt var så morsomt? Jo, jeg synes jo jeg var jo flink i historie. Jeg har jo hatt gode karakterer, men jeg har ikke jobbet for de karakterene. Det var jeg ikke. Broren min er jo jævlig smart. Han har jo mastergrad i kjemi. Jobbet som prosjektleder i Ocean Earring. Han har jobbet her i Veidekke. Nå bor han jo oppe i Morsjøn. Jobber på aluminiumfabrikken oppe i Morsjøn. Så det er jeg veldig stolt av han. Og at han har tatt den akademiske veien. Jeg har jo tatt litt mer den kunstneriske og vært litt mer sånn lus. Det er så morsomt at to gutter fra samme DNA som har vokst opp i akkurat samme miljø og går så forskjellige veier. Og at vi havner på så forskjellige plasser. Han oppe i Morsø når jeg er midt i Oslo. Men vi gikk jo på NTNU sammen da. Vi bodde jo sammen i Trondheim. Så etter jeg hadde vært i forsvaret Og jeg søkte på musikteknologi, kom inn der. Så var vi så heldige at mamma og pappa hadde spart opp litt penger, så de stilte seg som kursjonister og kjøpte... Så vi fikk kjøpe en leilighet, og så bodde bestekompisen vår med oss. Så du gikk musikteknologi på NTNU. Når var det du skjønte at du kunne leve av musikken? Den dag i dag skjønner jeg ikke at jeg kan leve av musikken, skjønner du? Nei, men du, altså, som selvstendig næringsdrivende, da, så er det... det er tøft da. Du har jo ansatte, du har så mye baller i lufta da. Men den dagen jeg skjønte at jeg kunne leve av musikken sånn fullt, det gikk jo egentlig relativt fort da. Det gjorde jo det. Jeg begynte å legge ut musikk på Soundcloud i 20... altså våren 2014, gjennom da hele, nei, 2013, så gjennom hele det året til våren 2014, så hadde jeg bygd opp 200 000 følgere, og så 200 millioner streams eller noe sånt, og det skapte jo en sånn SoundCloud-hype, som gjorde at et plateselskap bort i USA signerte meg. Så jeg tror da jeg fikk de... Da jeg signerte den kontrakten, da jeg fikk de pengene inn, da skjønte jeg at nå skjer det ting her. Og det gikk så fort, og det var et apparat rundt det som bare... Og plutselig så var jeg borte i USA, og de ville jo at jeg skulle flytte til LA, og jeg skjønte jo ingenting. Jeg husker da jeg var der borte, så var jeg plutselig på house shopping og drev å så etter et sted å bo, og det eneste jeg tenkte på var «Det her er jævla stusselig!» Jeg bare merket at dette her er ikke for meg, altså. Så etter tre måneder så pakket jeg tingene mine og tura tilbake. Og bestemte meg for at det basen min vil alltid være av Norge, da. Og så møtte jeg jo Maren, da. Litt etterpå. Så kjøpte vi hus i Trondheim, da, da hun begynte å studere. Så det var jo veldig koselig, da. Så fikk vi katt, da. Ja, men jeg føler det er litt typisk deg å ikke gå for alle de sånn «Åh, nå skal jeg kjøpe et stort hus i L.A.» eller «Nå skal jeg gjøre sånn og sånn». Jeg husker det var noen plakater du hadde bestilt på veien bort mot Coachella, hvor du skulle ha billboards med reklame av deg selv. Og så kom krigen i Ukraina, og da... Skrev du heller... Hva var det du sto? Nei, drop beats. Drop beats instead of bums. Og så sto det, og så var det da at man kunne, hadde vi linken da til en charity, en sånn musikkcharity, som var faktisk en festival som jeg spilte på i Ukraina i 2019, i Kiev. Atlas Festival heter den, og initiativet de hadde, de gjorde om alle nattklubbene sine i Ukraina til sånne refugees for folk som hadde mistet hjemma sine. Ga ut pledd, ga ut mat, ga ut... Og oppi alt dette der da, så skal jeg liksom spille, altså vi skulle spille på Coachella, og så ble jo ikke Coachella nå på grunn av pandemien da. Mhm. og så ble det flyttet, og så ble det flyttet, og så hadde jeg disse bilbordet til overs, og så tenkte jeg bare sånn, her er det hundre tusen av ungdommer i USA som, nei, de vet ikke hva som foregår borte i Europa. På det tidspunktet, måten krigen ble portretret der borte, var jo, jeg tror ikke så mange fikk det med seg, eller det var liksom i nyhetene, men man snakket ikke så mye om det. Så jeg følte at det var, altså jeg følte at det var viktig at den freden fikk den informasjonen de trengte da og derfor så ville jeg ikke jeg følte liksom at det tidspunktet for å promotere musikken min da du har liksom en krig der tusenvis av folk dør liksom det ga ikke med det er jo det minste man kan gjøre det er jo det altså det er ikke alle som gjør det Det er jo bare synd egentlig at det er sånn. Jeg har jo blitt godt kjent med Mats Ukurello og Kevin Skabo som er manageren hans. Kevin sa til meg en gang, si meg hvem vennene dine er så kan jeg si hvem du er. Og det synes jeg er en skikkelig fin ting. Fordi det er Man kan ikke gjemme seg bak, altså, folk tror liksom at, å, jeg kan gjemme meg bak et image, eller jeg kan gjemme meg bak, men folk, altså, folk får det med seg, altså. Altså, musikk er ikke rocket science, musikk er følelser, så, ja, og sånn gjelder det jo med alt, og det prøver jeg å leve etter, da, at det Alle de folkene rundt meg, det skal jo genuint være folk som er snille mot andre, behandler folk med respekt. Det er klart, man kan jo høsle, liksom. Men å høsle på en fin måte er jo... Det er riktig. Enn å høsle på en nasty måte hvor du ødelegger liv. Jeg har jo sagt nei til spilljobber i Dubai, for jeg synes Dubai-måten dem... Ja, det er ikke fett. Jeg har jo måttet fly gjennom Dubai, men jeg har aldri tatt en spilljobb i Dubai, jeg har aldri tatt en spilljobb i Israel. Og det er jo valget jeg har bevisst tatt. Ikke fordi... Altså, det har vært gode penger, og så kan folk si, ja, men de pengene kan jo du bruke på noe godt. Men det er fortsatt... Det prinsippet hvor man reiser til et sted der undertrykkelse eksisterer, hvor slaveri eksisterer, og da vi snakker om så enkle prinsipper som menneskerettigheter, og da det blir brutt, da vil jeg ikke ha noe med å gjøre. De penger vil jeg ikke ta imot, for det er skittende penger. Jeg tror det er noe av det kuleste noen har sagt i dette studioet, ja. Det er veldig bra. Du skal være stolt av deg selv for akkurat det der. Det er veldig viktig. Ja, men det er hele teamet mitt, og det har vært det fra dag 1. Jeg husker da jeg møtte Andrew, manageren min, første gangen. Da sto jeg mellom å signere med 360 Entertainment, William Morris Group, det var mange management borte i USA som ville ha tak i meg. Så her hadde du Andrew fra Dextar som hadde teamet seg opp med Matt, som var manageren til Steve Aoki, og skapte X-Star. Han hadde på en måte ikke den tyngden og det å vise til som disse store managementene hadde, men det han hadde, det var empati, selvforståelse nok til å skjønne at han var en underdog, men jeg husker han tok meg med hjem til familien sin, da vi sto der, og så sier han til meg, Du vet, Tom, det er to ting i livet som for meg betyr noe. Det er karrieren til klienten min, og hvordan livet til klienten min er, og familien min. Og sånn vil det alltid være. Han tok meg med hjem til familien sin og hadde barbecue. Jeg var 23 på det tidspunktet, så disse andre management tok meg med på nattklubber. De skulle jo vise meg LA lifestyle for fulles. De skjønte ikke hvem jeg var som person. De bare trodde at jeg var som alle andre innen industrien. Det er synd at det er det folk tror. Jeg husker den kvelden da jeg satt der på den klubben, da jeg følte meg så jævlig ensom. Jeg tenkte liksom bare sånn, faen, dette her, dette er karriere, altså musikkregnene her, det vil jeg nesten ikke være med på. Og så møtte jeg det Andrew, og så viste han da den andre siden av Han viste kontrastene, at det er fine folk. Vi har jo møtt så mye fine folk gjennom karrieren min, innad i musikken. Så Og det er jo det som gir meg håp. Det er jo det som gjør at jeg våkner opp på morgenen og har lyst til å fortsette med dette her. For jeg hver dag møter på noen som gjør at jeg har trua, da. At jeg er liksom sånn, «Fan, det er kjærlighet her!» Og så møter du noen shady, liksom, og så møter du noen som er skikkelig... Men så møter du en igjen som har fullt av kjærlighet, og så er det sånn, åh, deilig. Og jeg har jo, altså jeg har jo, jeg føler jo selv at karrieren min har vært, at det har gjort mye godt. Jeg var jo første artisten i verden som tok initiativ til å ta kontakt med FN for å prøve å få til noen klimatiltak, for jeg synes det var for gærlig å se alle disse artistene fly rundt på privatfly, og det her var jo på et tidspunkt hvor Klima begynte å bli ganske relevant. Det var i 2017. Og i 2018 så hadde jeg første klimapositive turnéen i verden gjennom da FNs klimapanel og dems rådgivere så fant vi prosjekter i verden som vi kunne gi tilbake. Da kalkulerte vi CO2-utslippet vi hadde, og gjennom en fantastisk norsk organisasjon, Tjus, som jobber for klima, og nå har de økt portofølja si med artister, som jeg synes er helt fantastisk, Så ledet vi veien da. Shit, så kult! Er det mange artister som har fulgt etter? Ja, altså nå hvis du går inn på Tjus sine hjemmesider, så tror jeg både Sigrid og Astrid og Ellen Walker har jo vært med der. Så nå flyr du ikke privat lenger? Jeg har aldri flytt privat. Eller jeg har flytt en gang, og det var... Det var mellom, jeg spilte Findings, og så skulle jeg spille opp i Bode samme kvelden. Og eneste måten vi kunne få det til på var å fly da privat. Og det har vært et sånt bevisst valg. Har det ikke vært fristende? Nei. Har det ikke? Ja, men hvorfor det? Det går jo nok rutefly. Det er jo liksom, og du kan jo også sånn transatlantikk, altså business class er jo mer enn bra nok. Absolutt! Jeg forstår det ikke, men det vil jeg nok sikkert aldri forstå, for jeg forstår at man kan komme til et punkt der man blir så vant med det at det blir vanskelig å gå tilbake til noe. Men da er det jo bare vaner. Ja. Og de kan man jo endre på. Men apropos det du snakket om i stad, man må ta ansvar og hjelpe andre nye artister og sånn. Tror du det er fordi du selv har blitt litt revkjørt? Ja, med Fire Festival og sånn, ja. Der ble jeg jo revkjørt. Noe så skikkelig også. Og det var jo bare tragisk hele greia. Jeg hadde jo... Hvordan hele det greiene der startet med at det... Han var jo da på All Thing Back. Vi fikk jo da den suksessen med den låta. Den var jo liksom topp... Altså, den var jo... Var han topp 10 eller topp 50 i verden? Nei, han var topp 1 mest delte. Det ser du, jeg husker jo ikke. Mest delte låta på Spotify gjennom sånn 10-15 uker. Og så hadde jeg jo veldig mye momentum, så jeg skulle jo spille Coachella da i 2016. Jeg ville jo ha med meg masse gjestartister, for jeg ville jo skape historie. Her var det en nordmann liksom som skulle spille på Coachella. Det var jo bare, jeg tror det bare var... A-ha og Kygo som hadde gjort det før meg. Og Kygo gjorde det året før. Så det føltes veldig stort da. Det føltes enormt. Long story short. Jeg er i New York, skal spille på Marquee, på Nattklubb i New York. Jeg sitter på... på denne Tao-restauranten, for det er jo hospitalityen, altså da du spiller på en av klubbene til så får du spise på restauranten, og Tao er jo Tao-gruppa, så dem er jo marquee. Og så plutselig så ser jeg bare Ja Rule sitte på et bord med kona si, og dem hadde jo da noe sånt anniversary, for han bodde i New York, og jeg vet ikke om han bor der ennå. Og så tenker jeg bare sånn, faen, jeg skal jo bare om et par dager spille på Coachella. Jeg skal ikke bare høre med noen om jeg skal bli med og oppdre da. Så jeg går da bare bort til henne, og bare, Jeroen! Og han ser jo en hvit, nesten to meter nordmann, og bare sånn der, han har jo aldri møtt meg. Jeg bare, who the fuck are you? Og jeg bare... it's me, my Tommo! Sånn at det var en selvfølgelig liksom, it's me, my Tommo! Og det er jo meg i et nøtteskar da. Og han bare, my Tommo, wow! Og da fikk jeg jo sitte, da bare var jeg jo rett og fikk sitte med han. Og vi bonda jo, han var jo utrolig hyggelig liksom å prate med, og så tenkte jeg bare, nei, nå må jeg bare prøve meg, nå må jeg bare prøve meg. Eh... Og så sa han da, «Two first class tickets fra New York til LA, og så et privat helikopter fra LA til Coachella, som skulle være på scenen». Og jeg bare, faen, det blir jo dyrt, men det må vi jo få til. Så jeg bare tar telefonen til Andrew samme kvelden, manageren min, og du bare, I think I've got your rule to come and perform. Og han bare «What do we need? What does it take?» Og så sa jeg hva det krevdes. I løpet av 48 timer så var det confirmed. Han kom, Eikon kom, jeg inviterte jo Nico Vins, Madcon var jo med, Sean Paul var jo med. Det var jo helt spinnvilt. Sånn ble jeg jo kjent med Ja Rule. Da han ringte meg og sa «I have this festival, Fire Festival. I really want you to come and play». Så tenkte jeg at han kom til Coachella og spilte og stilte opp. Det er klart jeg skal komme og stille opp og være med og spille med han. Jeg skulle jo få betalt og sånn. Og boka hele turen, for det var jo to helger, og det var jo på Bahama, så jeg hadde jo boka hotell og flybilletter og alt, og det var jo kostbart dette greien. Fy faen meg, det var ikke billig å bo der. Og så plutselig så bare er vi på den øya, og så bare begynner socials å bare plinge liksom bare sånn der... Og så ringer management, og så ringer agent, og så er det sånn, det her er jo bare skam. Alt sammen, det her er jo en, altså jeg var en time fra å lette til da den øya som vi skulle spille på. For jeg bodde på hovedøya da, på Bahamas. Og der var jeg på en sånn litt mindre øy. Og jeg bare tenkte, fy faen, jeg er glad jeg ikke er på den øya. For da hadde jeg jo blitt støkk. For det som skjedde var at alle disse flyene ble jo, hvis vi hadde tatt det flyet til den øya, da hadde vi jo måttet bli der i flere dager. Å, fy faen. Det var jo det som skjedde med folk. Den øya krasja jo helt. De hadde jo ikke noe kloaksystem. Nei, nei, nei. Og disse telta, det var jo ikke, nei, det var bare en tragedie alt sammen. Og han ene partneren deres, eller jeg vet ikke om han er partner, men han, hva heter han? Larry... Fuck Jerry. Ja, det var Fuck Jerry, stemmer det. Og han, han husker jeg, han tok en så toll av dette her, for den brukte jo han som en sånn, for han er jo en, han bor egentlig i Charleston, jeg har møtt den etterpå, han gjør jo masse godt liksom. Og han nå ble jo revkjørt. Skikkelig. Og de brukte han som en sånn promotørings... Altså, brukte han som en sånn promotøringskanal, og en sånn connector. Og... Jeg har bare møtt den, for jeg har spilt et par ganger i Charlsen etterpå, og så har jeg møtt den, liksom. Han er jo en sånn person som meg med masse følelser, så han satt jo der mens han pratet bare grein, og han sa jo rett ut at han følte at han hadde tatt livet av hundrevis av folk, fordi han ikke visste hva dette var. Og jeg tror også han ikke helt... Da Netflix lagde den dokumentaren de lagde, så tror jeg ikke helt at da han satt der og pratet som en åpen bok, at det var liksom det uttrykket som skulle bli definisjonen på han da. Fuck Jerry, liksom. Så han sa jo det etterpå at det har jo vært veldig tøft for han. Ja, det skjønner jeg. Ja, nei, altså det er utilgivelig det de folk av deg gjorde, altså. Ja, så da ble du bare igjen på Bahamas? Ja, jeg måtte jo bare det da, til flyet skulle gå da. Jeg hadde jo ikke bare... Jeg hadde jo liksom boka dette hotellet i uke da. Det skulle jo være der, og jeg bare sånn, hva skjer nå liksom? Det var jo bare, hele greia var bare så guffent. Det var skikkelig, og så i ettertid liksom, å se liksom hvordan det påvirket lokalsamfunnet på Bahamas og sånn. Nei faen, da jeg så den dokumentaren, så satt jeg der i tårer, og jeg bare sånn, dette her er faen meg, det er bare tragisk ass. Ja. Har du snakket med Charlie Roule etterpå? Nei. Men jeg synes hele den der opplevelsen med å bli skammet, det gjorde noe med, igjen da, hvordan du ser på industrien. Ja, det er helt sykt. Her, bokstavlig talt, er det folk som ødelegger andres menneskeliv. Og så har de ikke noe form av empati, sympati, moralhet. Det eksisterer ikke. Det eneste de tenker på er capitalize, capitalize. Her skal vi bare tjene penger. Jeg følte meg skittenærmest. Her har de liksom brukt navnet mitt til å selgebilletter og folk har betalt for å komme, og så kommer de, og så er det bare skam. Piss. Men det ble jo lurt du også da. Ja, ja, ja, jeg ble jo det. Alle ble jo lurt, men det igjen da, du føler jo at navnet ditt er brukt da så føler du jo, vi har jo blitt veldig etterpåklokt, altså nå er det jo liksom sånn nå er det jo alle sånne nye festivaler som man kanskje ikke har hørt om eller som er, der er det dobbelt sjekking trippelt sjekking, altså du er nesten oppi ti ganger å sjekke det før du konfirmer sånn yes, og det er jo en skade jeg har fått etter dette for jeg vil jo ikke at det der skal skje igjen Men det var jo veldig mange som hadde knyttet navnet sitt opp mot det. Jeg husker det var sånn reklamefilm som Kendall Jenner og alle de hadde hatt med på. Ja, ja, ja. Med disse grisene der. Å, her. For et opplegg. Skal ut i vannet med noen pørker. Er det der vi er? Ja, Markesførerfestivalen med alt annet enn musikk. Hei, da går jeg fjøs i stedet, altså. Ja, det er tatt med fly, sant? Bare feil, altså. Det var et sykt opplegg. Men hvordan var covid for deg når man ikke fikk lov til å kle med på hverandre? Nei, det var jo tøft. Ja, det tror jeg på. Livet mitt var veldig hektisk opp til det øyeblikket med covid, og da coviden kom og jeg måtte være hjemme og var isolert, så fikk jeg jo tid å reflektere over hele karrieren min. Og da... Følte jeg vel litt at musikken min hadde de par siste årene tatt en stor tørn. Og det var jo det vi snakket litt om også, om at man kan fort bli påvirket. Og da det er mange kokker rundt et bord, og man ikke vet ingrediensene, og man har ikke noe konkret eller noe fotfast å forholde seg til. Ikke en oppskrift, da blir du jo bare klinn. Så det følte jeg litt på slutten, med kommunikasjon med plattselskapet. Vi var jo veldig åpne om den dialogen, og de var jo veldig åpne tilbake. Vi hadde en veldig forståelse og en respekt for hverandre, og heldigvis så kom jeg meg ut av den kontrakta. Jeg hadde igjen et album med Atlantic, som de egentlig ville at jeg skulle gi ut, men jeg følte det var tid for en forandring. Jeg følte det var tid for å stå på egne bein, Nå har jeg bygd meg opp. Kunnskap, jeg har bygd meg opp. Nettverk, jeg har bygd meg opp. Jeg er ikke avhengig av dette store platteselskapet med alle de som er i Narsa som skal gi meg hodepiner med feedback og med «jeg må ta kontroll over musikken min igjen». Så det gjorde jeg da. Da startet jeg for meg selv, startet independent. Og så distribuerer jeg musikken min gjennom «Downtown Music Service». Og her i Skandinavia, Norge, så er det Warner Music da, som alltid har vært med meg. Det er ikke dårlig for en fyr som blir født med nedsatt tørsel. Nei, det er det ikke. Så det er ganske... Men igjen da, Noen ganger så tror jeg livet går så fort, og det var jo det jeg likte med at Maren tok det friåret med å ta et år på folkehøyskole. Det gjorde ikke jeg. Etter videregående så var det rett i forsvaret, men jeg fikk jo tida i forsvaret til å tenke på hva jeg ville da. Men jeg tror det er viktig at da man gjør ting, og man har en form for anerkjennelse, eller man har en form for at «Åh, her går det bra, nå går det bra», stoppe opp litt og bare kjenne litt på det, føle litt på det, reflektere over det. For plutselig en dag i fremtiden er du der, og så kjenner du deg ikke igjen. Og det kan være en skummel følelse. Så med det bestemte jeg meg for å starte selv, og da tok jo musikken en forandring, for jeg ville jo veldig, veldig gjerne at jeg skulle finne tilbake til røttene mine med house-musikken. Og house har jo, altså trance, house... hiphop, alt det som er urbant, det som er industrielt, disse lydene, jeg har alltid vært nysgjerrig, jeg har alltid vært åpen, jeg synes det er spennende, det gir meg veldig mye. Så følte jeg kanskje at EDM-musikken over hele linjen har blitt veldig kommersiell. Og det er fint at det er kommersielt, men jeg vil at det skal være skjel, og jeg vil at tekstene skal ha betydning, og at det er en story gjennom låta som er litt mer enn bare party-party, liksom, og det som skjer nå med house-musikken, synes jo jeg er litt sånn, at du bare tar gamle låter og kopierer dem, og du, altså en ting er å lage en remake, altså du henter inspirasjonen fra den låta, og så, og så lager du en remake av den, sånn som jeg gjorde med All Thing Back, at du bare tar acapellaen, og så gir du den låta et nytt liv, men da du, basically bare legger på noen nye trommer, og så, whitt, Og det er det jo mange artister som gjør nå, og tjener sikkert gode penger på det. Men den kunstformen som jeg har i meg, det er jo at jeg vil pushe sounden, jeg vil ta de lydene som har inspirert meg fra fortiden min, og så vil jeg lage nye lyder som er med på å pushe soundet fremover. Og da tok jeg jo det valget med at jeg ville innatt i hausen, hente inspirasjon fra 90-tallshausen, 90-tallstransen, 90-tallsteknoen. Og det har bare vært en fantastisk reise. Jeg startet med å gi ut The Power, som er en skikkelig... Rå låt, men bare et sånt eufori av lyder. Og så er vokalen veldig, veldig sensuell. Og veldig, veldig sånn... Du hører at det er en soulful house-vokal. Og så ga jeg ut Easy to Love med Armin van Buuren og Teddy Swims. Utrolig stolt av den låta. Den låta skrev jo jeg og Stuart, Kvikten og Armin og Tommy og Teddy. Da jeg fortalte hele den historien med Maren og kjærligheten min til hun, vi satt liksom i rommet. Det var veldig spesielt. Og så kom da den siste låta nå med Deeper. Nei, nest siste låta, Deeper, den er jo driter også. Ja. Jeg kan ikke sitte på en podcast og si at min egen låt er dritråd. Men jeg synes den er dritråd. Jeg synes soundet, hvordan oppbygningen, hvordan vokalen er. Du blir på en måte dratt inn i et lydbilde som bare tar deg til et råskap da droppet kommer. Og det er veldig basert på norsk natur. Jeg har jo kjøpt meg hytte oppe i Oppdal, og har bygd meg et lite studio der, og er jo i naturen. Og det er for en fantastisk følelse å liksom bare kjenne at du har naturen rett oppi deg, og hvordan det kan inspirere deg. Og så nå har jeg slippet en låt som heter One Follow Your Home, som handler om, ja, basically liksom de tankene som, de stemmene i bakhodet som kan være til tider litt tøffe å ha da, og hvordan man kommer seg gjennom det, og at man alltid... Jeg føler liksom hver person har sin egen safe plass. Så låta er liksom, så lenge du finner det safety netto, så lenge du har en sånn plass da du kan gå til, så er du alltid trygg. Da de tankene kommer, så kan du gå til det stedet. Så det vil på en måte ikke følge deg hjem. Så det var hele konseptet med den «One follow you home», da. Og nå da, i mai, så slipper jeg en låt med ei som er veldig stor på TikTok. Bava, sier jeg på norsk. Hun heter vel Beiva, tror jeg på amerikansk. Og den låten heter jo Work It Out, som er en skikkelig sånn kul... Jeg kan jo spille en liten snippet, så får du høre den. Den oppbyggingen og hvordan det dropper kommer. Work It Out. Her er det faktisk en TikTok-versjon. Den har jeg ikke hørt. Den er liksom for sommeren da. Men det droppet er veldig nyskapende, og jeg tror ikke du har hørt det før. Du har lyst til å gå opp og kløppe liksom, og bare ikke tenke på noen problemer, og bare kose deg når du hører. Det var dritkul! Det er jo derfor jeg lager musikk, det er jo for at folk skal glemme, altså når de kommer på konsert med meg og Thomas, så er det jo for at du bare skal legge bort alle bekymringer, legge bort stresset, du skal være der med de du er glad i, og kose deg. Det var dritkul. Jeg gleder meg til den kommer ut. Er du klar for en spørsmålsrunde? Ja. Det har jo vært et spørsmål, men det her er fra Instagram. Det er det, ja. Det er folk som har spurt. Ja. Ladies and gentlemen. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Spørsmål. Hvordan er det å være kjæresten til Angelica på TikTok? Åh, nei du vet du hva, det er stort. Angelica, hun vet du hva, vi trenger flere mennesker i samfunnet som Angelica. Å møte den familien, og se det forholdet de søsknene hadde til hverandre, Selene og Angelica. Nei, det synes jeg, og jeg husker bare, Jeg inviterte dem med på sentrumsene på konserten min, og jeg hadde jo stengt av et område for dem. Jeg var litt redd for at da jeg skulle på og begynne å spille, at hun ikke hadde energi til å få oppleve DJ-konserten skikkelig. Men du skulle ha sett da, med en gang jeg gikk på, da var vi... Jeg så rett inn i øya, hun var klar, så hun bare reiste seg opp og... Ja! Og jeg ble, å fy fader, det gjorde hele kvelden min, og jeg ga jo masse shoutouts på mikrofonen, og bare, Angelica, jeg ser, og hun sendte meg slengkys, så vi er kjærester. Å, Det er vi. Men nå har jeg sett at jeg har fått competition. Nei, er det sant? Ja, var det ikke Bjørn Eidshog eller noe sånt? Nei. Åh. Ja, jeg tror... Har du byttet ut? Ja. Eller jeg tror ikke jeg har byttet ut. Nei, du har bare... Nei, det tror jeg ikke. Nei, det er bare flere. Ja, her er det en... Altså, vi er en stor happy family, vi. Ja. For de som ikke har fått med seg det, så har Angelica og Selene en veldig fin TikTok-konto. Og jeg synes liksom åpenheten til Selene om søskenforholdet deres, det er så fint, og det er så inspirerende, og det gir så mye da. Det er noen som spør, ga du numret ditt til en ansatt på Kiwi her om dagen? Det gjorde jeg! Ja! Han var jo så søt! Bertil etten! Jeg stresset så fælt med å finne olivenolje, og så spurte jeg en, du, vet du hvor det er olivenolje? Og så sto han oppi og drev midt i noe, og så snur han seg, og så Og så hadde han den fineste energien liksom. Og så sier han, du, jeg skal vise deg hvor du er. Og så gikk han jo bare to meter, og så der er det. For det var jo på den reolen, så han kunne jo bare sagt, du, det er her. Og da spurte han, fader, du lager så bra musikk, kommer det noen ny musikk snart? Eller du må legge ut mer? Og da ble jeg så glad. Og så sa jeg, hva heter du da? Jeg heter Bertil. Har du noen tips angående olivenolje? Da fortalte han at han var student, og at han kjøpte jo bare first price olivenolje. Så jeg tok en first price olivenolje, og så sa jeg til ham, Hvis du har lyst til å få han lurt på om jeg skulle spille noe i Osloområdet, eller spille i, nei, jeg husker ikke hvordan, men da sa jeg da til, gi meg numret ditt, for da skal jeg gi deg en billett. Men jeg har ikke tekstene enda, for jeg tenkte jeg skulle vente opp fram til, for dette her var jo i over i går. Kanskje det har gått en sånn historie på den krisisjappa der, bare sånn der. Ja. Ja, Bertil Kiwi. Proof. Ja, proof. Hva var det sykeste på landstreffet LS23? Ja, det var jo konserten min, så klart. Macklemore, han er jo en entertainer, så det å kunne liksom få gå ut i crowden, ta med meg manageren min, stå der og ta en øl, og høre på... Høre på Downtown med fast moped. Det er jo fort moped, liksom. Det er jo jævla fres. Så ja, det var gøy. Og så er det jo energien i LS. Og så synes jeg, da jeg sto der og så på publikum, så synes jeg, jeg følte liksom at det virket som folk tok vare på hverandre, da. Hvem er den mest kjente du har møtt? mest kjente jeg har møtt hva mener du? kjendis? ja, sånn ja jeg prøvde å, mest kjente jeg har møtt ja, hvem er det? det må jo være Amaren, for jeg har jo kjent to lenge jeg tror personen møter den største kjendisen ja, kjendisen, ja Nei, altså det må jo, jeg har jo møtt mange da. Jeg har fortsatt på bucket-lista mi, jeg har jo så lyst til å lage en låt med Chris Martin, han har jeg enda ikke møtt. Så det er på lista mi liksom. Men av folk jeg har møtt, så er det jo, jeg har møtt Akon, jeg har jo møtt Jennifer Lopez, jeg har jo møtt... Altså alle disse har jeg jo samarbeidet med Jason Rulo Enrique Iglesias Jason var jo en jævla fet Han var jo en skikkelig fin fyr Nei, altså jeg vet ikke Jeg blir ikke så sånn Det synes jeg nesten de der hjemme kan bestemme Og alle de har ramsa opp Også har jeg møtt Nicke Minars Har du møtt Kim Kardashian? Ja, også Snoop har jeg vært i studio med Hvordan var det? Nei, det var jo helt fræs Jeg var egentlig i studio med Far East Moment og så var vi i studio til Snoop og så gikk ikke den sesjonen så bra og så gikk Snoop tilfeldigvis i feil studio og så hadde jo de gått og der satt jo jeg og Loka da Så bare pratet vi litt sammen og exchangea litt. Jeg tror liksom, siden jeg er så... Siden jeg bare er meg selv, folk tror jeg blir litt fascinert over meg, skjønner du? Så jeg... Så nei, det var jævla funny, og så endte vi opp med å lage en låt sammen, så det var jo gøy. Fordi han gikk ut i feil studium? Ja, jeg tror det. Han fikk jo et inntrykk av hvem av to man var da, så managementen mitt hittet han opp på den der 20-årsjubileet til Notorious B.R.G., og det var jo med Faith Evans og sånn, så det var jo bare full klaring, det var jo bare all good, boom, smack. Så, ja... Hvis du kunne valgt en å spise middag med i hele verden, hvem skulle det vært? Hvem som helst? Det kommer nok alltid til å være Marien. Det var det jeg tenkte du kunne svare. Man må leve i nye. Selv om man har et liv, så er det sånn, du vet ikke hva morredagen bringer. Så det er så viktig å være takknemlig for det man har her og nå. Ja. Det var ikke Chris Martin, det var Maren. Ja. Akkurat på den middagen så er det det altså. For der har jeg misset mange middager. Har du dårlig samvittighet for det? Nei, jeg har ikke det. Absolutt ikke, men det er jo noe jeg bærer inn i meg liksom, for det er jo tid som er tapt. Dere kommer til å få mange middager fremover da. Ja, det gjør vi. Nå skal dere jo gifte dere. Ja, det blir jo... Jeg tenkte det. Har dere begynt å planlegge bryllupet? Nei, vi har ikke det, for vi er jo litt sånn, nå har vi vært sammen i åtte år, og jeg føler jo jeg er litt sånn, ikke kall meg tradisjonell, for jeg har jo ikke lyst til å gifte meg kirke og sånn, men jeg er veldig tradisjonell på det med å ta seg god tid, liksom å kjenne på følelser, altså nyte ting da. Så jeg ville jo ikke fri til hun gjennom studietiden hennes, for jeg følte at da ble det liksom enda en ting hun måtte tenke på mens hun gikk på studiet. Da pandemien kom og hun valgte å ta en master i entreprenørskap, hun gikk jo på entreprenørskolen på NTNU, tenkte jeg det er 1200 og noe som søkte, og så var det 48 som kom inn. Så det er mange ganger, altså hjemme vårt, så det er de debattene vi har hjemme, for å si det sånn, de vinner ikke jeg. Er det sant? Ja, hun er helt rå. Oi, så kult. Og da hun begynte på det studiet, Jeg hadde jo egentlig da plukket ut, jeg hadde jo lyst til å fritilla i Japan. Det er på bucketlista mi, jeg har aldri spilt i Japan. Det var på bucketlista vår. Da under de cherry blossomsa, da de skulle liksom blomstre, hadde jeg sett det for meg. Og så kom jo da pandemien, den turen ble jo bare kanslert. Og så begynte hun på studiet, Da tenkte jeg, da må jeg bare vente til hun er ferdig på studiet. Så da gjorde jeg det. Da hun var ferdig på studiet, da visste jeg at rett rundt hjørnet skal vi flytte inn i en ny leilighet. Så da hadde jeg lyst til å gjøre det på overtakelsen på en ny leilighet. Så gjorde jeg det. Jeg brukte en halvtime Jeg tror folk skjønner med å høre på dette. Jeg brukte en halvtime på å komme til å stelle meg ned på kne da. Jeg fortalte liksom hele reisa vi hadde vært gjennom, eller alt det vi hadde jobbet for, for å komme hit da, til det øyeblikket liksom, og sammen det vi hadde bygd opp da. Og kjærligheten for hverandre Og så stelte jeg meg Og jeg var jo blodseriøs, vet du For jeg var jo så nervøs Ikke nervøs for at hun ikke skulle si ja For det visste jeg jo Men nervøs for jeg ville jo fortelle den historien Og så var jeg så redd for at jeg skulle tulle det til da For noen ganger så gjør jeg det. Plutselig så begynner jeg å prate, og så plutselig så står jeg der og prater om Coachella, og så er det en time senere, og så bare sånn, Tom, hva var det du egentlig skulle lære? Fri, det var det. Nei, det var en surrealistisk dag. Men vi har bestemt oss, for neste år så er det 10-årsjubileum, og da vet jeg at det blir veldig mye. Vi har jo masse i pipelineen. Og da har vi bestemt oss for å gjøre sommeren 2025. Og da har vi tid på oss til å nyte at vi er forlovet. Vi kan liksom ta oss god tid til å finne ut av hvor vi vil ha det. Men jeg synes broren min sitt bryllup var så fint, for det var i den botaniske hagen i Trondheim. Ja, og det var så enkelt, og det var liksom ikke noe... Og det var under åpen himmel, og det var... Han fanger liksom essensen med hvorfor man gifter seg, og det er jo kjærligheten for hverandre. Og det er jo det jeg vil med bryllupet til meg og Maren nå. Så kanskje det blir, Maren har jo, altså faren hennes er jo fra Kjømme, han har jo vokst opp på Kjømme. Så barndomshjemmet hans er jo et sommerhus som vi bruker. Så hvem vet, plutselig så er vi der, eller så. Men jeg har på en måte kanskje lyst til å gjøre det ute da. En fin setting. Det hørtes nydelig ut. Det var siste spørsmålet. Nei, var det det? Ja, det var jo så koselig. Tusen takk for at du hadde lyst til å komme med, Thomas. Jo, tusen takk. Stor koste meg. Så bra. Ha det. Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, for det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren sekundet de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!