Velkommen til syv trettio.no
Min neste gjest har jobbet som modell siden hun var 14 år, har vært på oppdrag med Kylie Jenner, og nå har hun også delt sine erfaringer fra søndagsmiddager på Slottet med Netflix. Velkommen, Juliane Snøkstad. Tusen takk! Veldig koselig å være med deg, Mathilde. Takk det samme, Juliane. Takk. Du har jobbet som modell siden du var 14 år gammel. Det har jeg. Hvordan var det som 14-åring i ditt liv?
Å begynne i en så tøff bransje Nei, hva skal man si Jeg ble jo signert her i Oslo Med Team Oddens Men jeg var jo fortsatt så ung At jeg jobbet jo ikke så aktivt da Sånn som jeg gjør nå For jeg gikk jo på skole og alt mulig Men etter videregående Da jobbet jeg jo hver dag Så da satte det jo virkelig i gang Da ble det jo en fast jobb Etter hvert
Men fra 14 til 18 så var det jo Være litt hit og dit, jobbet for Nelly Og litt sånn forskjellige småmerker, ikke sant? Bikbok og sånne type ting Og så da jeg var ferdig med skole Det var da jeg begynte å jobbe fast da, som modell Det er så kult Hva synes du var vanskelig å skulle være profesjonell Når man er tenåring?
Nei, egentlig ikke. Det er det som er litt gøy. Jeg har merket det veldig i sommer at alle vennene mine sier til meg, og som jeg også sier selv, det var at jeg ble voksen veldig fort på grunn av dette yrket mitt og mye reising. Og du må jo lære deg å bli selvstendig ganske tidlig. Og jeg hadde jo kanskje ikke den typiske tenåringsperioden med mye festing. Jeg var jo for eksempel ikke russ.
Da hadde jeg ikke tid til Så nå i en alder av 27 Så har jeg tatt igjen litt Den russetiden min i sommer Med en del festing Og jeg har gått litt baklengs For å ta igjen litt Fra lost Tenåringsalder Men er det ikke mye festing som modell?
Nei, jeg har egentlig ikke festet så mye opp igjennom Kanskje fordannsfullt, men jeg har alltid sett for meg at modeller blir dratt med på feste med masse rike folk og flyter kokain på bordene Ja, selvfølgelig, men jeg tror jeg bevisst valgte å holde meg unna det da
Jeg har selvfølgelig vært litt opp igjennom med litt fester og sånne type ting, men det var folk som var verre enn meg, for å si det sånn. Jeg var nok ganske rolig, sånn sett. Ja, du har jo jobbet med Kylie Jenner.
Jeg har jobbet for Kylie Jenner Det er mange som har spurt meg Var Kylie der? Nei, det var hun ikke Denne shooten her var i London faktisk Det er mange som tror at hun kanskje var i LA Og at hun var der og masse greier Men det var hun altså ikke Men var det hun som valgte deg? Det er det jeg har hørt hvertfall
Det er dritkult. Det er som regel sjefen selv da, som velger ut hvem de vil bruke. Så akkurat det synes jeg var litt gøy da. Ja, det skjønner jeg. Hun har sittet og sett på bilder av deg og vært sånn, ok, I wanna choose her, Juliane. Ja, ja.
regner og håper med da, det hadde jo vært litt gøy. Jeg synes jo den kampanjen var veldig fin, fordi vi var jo tre jenter, som alle har forskjellig etnisitet og hudfarge, og ja, så jeg synes den var veldig fin. Hvordan fikk du beskjed om at du hadde fått jobben?
Nei, jeg har jo mange forskjellige modellbyråer rundt omkring, men jeg har jo bodd fem år i London fast, frem til jeg flyttet hjem til Norge i 2019. Så det er på en måte de jeg forholder meg mest til, samt byrået mitt her i Oslo. Og jeg gikk ikke på noe casting eller audition for den jobben, jeg bare fikk en mail fra agentene om at «Oi, de ønsker å eventuelt bruke deg».
Kan du de og de datene? Og jeg bare, ja. Om jeg ikke kan på de datene, da flytter jeg på denne avtalen, fordi den jobben skal jeg ha, liksom.
For det er jo sånn det er å være modell, at du får en forespørsel, og så må du si ja om du kan, og da vet på en måte den kunden om du kan eller ikke, og så vurderer de deg fra, og så får du kanskje beskjed en til to uker etterpå om du har fått jobben. Da havner du på en «option», som det heter da. Akkurat det jeg skulle si, det er det som heter «option».
Så selv om du får en forespørsel Så vet du aldri om du Garantert får jobben boket da Er det ikke litt sånn at du ikke vet om du får jobben Før du faktisk sitter og gjør den? Nei, som regel så får du vite Vite det ganske lenge før Du gjør det Jeg fikk vel vite at jeg fikk den her Tre til fire uker Før jobben startet på en måte Så jeg var ganske forberedt
Tenkte du mye på det da i de 3-4 ukene? At sånn snart skal jeg jobbe? Nei, men jeg tror Jeg har jo vært i den bransjen her så lenge Så jeg tenkte ikke noe særlig mye over det Men hadde jeg vært ny og ikke jobbet så mye Da hadde jeg sikkert vært dritstressa Ikke sant? Fordi det er jo selvfølgelig en stor En stor jobb å gjøre Det er jo Ja, det er jo et fint smingemark Ja, skikkelig Er det godt betalt med en sånn jobb?
Hva skal man si Ja, det er jo godt betalt Det er jo absolutt det Men Det som er litt gøy i en sånn type bransje Nette her, det er at selvfølgelig det å gjøre En Kylie Jenner jobb, det er jo også veldig mye Prestige i det Og derfor så trekkes lønnene litt ned For hun, eller de tenker sikkert at Ja, men bare det å gjøre Kylie Jenner Det er jo nok i seg selv Derfor så kan vi betale Litt mindre også på en måte
Det er jo satt på en måte. Du får jo gode bilder i portofoljonen din, og du får jo en god jobb på CV'en. Så det er litt sånn at bransjen fungerer. Hvem er det som betaler best? Ja, hvem som betaler best? Jeg vet ikke om jeg er lov til å si sånn ting som dette er engang. Vi skal ikke si det til noen. Bare si det til meg. Hvem som betaler best? Nei.
Det skjønner jeg. Da det var covid, så ble jo de fleste jobber satt litt på hold. Man kunne jo ikke reise, du gjør jo mange jobber utlandet. Hvordan var det? Det var veldig rart. Jeg husker at jeg kom fra England etter en jobb, landet 12. mars. Det var i hvert fall første dagen det ble lockdown, eller sånn karanteneregel i Norge.
Jeg landet på Torp i Sandefjord, og det var politi der og vakter, og nå skal du i karantene. Når man tenker over det nå, så er det sånn. Men der og da virket det jo veldig stort og veldig skummelt. Hva er det som skjer her nå? Så det var rart, og jeg jobbet jo ikke på et år.
Det var utrolig rart for deg, så var jeg vant til å jobbe så mye Veldig rart, jeg er jo vant til å farte rundt og holde på Og så plutselig så var man jo bare hjemme Er det vanskelig å ha rutiner i jobben din? Fordi ingen dag er vel like? Altså sånn, de aller siste årene så For jeg har jo begynt å bevege meg litt mer på skuespill Så de aller siste årene, i hvert fall etter at jeg flyttet hjem til Norge Så har jeg på en måte droppet den
perioden med å gå på castings og audisjons og prøve å få nye jobber det gjorde jeg når jeg bodde i London men jeg har så mange faste kunder mesteparten av de er jo nettbutikker
som jeg har beholdt, så vil jeg egentlig si at livet mitt nå, det inkluderer jo selvfølgelig reising, gå på hotell, være alene. Det er ikke sånn at jeg drar på jobb og så kommer jeg hjem til samboere eller familie eller noe sånt. Sånn sett er det en litt annerledes jobb, men det er ganske rutine i det, fordi det er mine faste kunder, mine faste steder å være på.
Så det er ikke så mye nytt, egentlig. Så dagene begynner å se litt likere ut enn før? Ja, de gjør det. Hvordan var det før da du ikke helt visste hvordan dagene skulle se ut? Følte du at det var mye kaos? Ja, det var jo det. Jeg flyttet til LA rett etter videregående. Var der et par måneder, så flyttet jeg til England.
Og de første årene mine i England, de var ganske rutinebaserte egentlig. Fordi da jobbet jeg eksklusiv for ASOS, og fikk meg en leilighet rett ved siden av der ASOS fotograferte. Så det var liksom bare stå opp, og du blir jo stasja og stella på jobb, ikke sant? Så det var liksom bare stå opp, dusje, klep seg, og så gå på jobb. Så det var veldig deilig. Jeg trengte bare å stå opp et kvarter før jeg begynte, ikke sant? Da jeg bodde rett ved siden av ASOS.
Var det mange som jobbet der som du ble kjent med? Ja, det var så koselig Vi kallte det sånn Asos family For det var liksom Du hadde som regel de faste make-up-artistene Frisørene Det var 12 forskjellige fotostudior Hvor det var to modeller Så det var jo 24 modeller på jobb der hver eneste dag Og som regel så var det de faste Så det var veldig koselig Jeg valgte jo
Nesten hver dag i tre år Oi Fikk man mye press da Når man jobber som fotomodell Nei, men selvfølgelig Du skal jo holde deg i form Du skal jo holde deg fresh Ja
Bare det er på en måte en jobb i seg selv. Man kan si det på den måten. Det kan jeg skrive under på. Noen ganger trenger jeg en vikar. Men det skal sies da. Folk kanskje tenker at jeg trener veldig mye og holder meg i veldig mye form. Det gjør jeg ikke. Gjør du ikke? Jeg hater å trene.
Men jeg har faktisk begynt på det nå i sommer Det har jeg Du har begynt å drikke og trene Etter de tre årene Da begynte den reiseperioden min Den var slitsom Da var det jo Jeg bodde jo i koffert Å reise hit og dit og rundt omkring Hva tror du har gjort at du har holdt ut så lenge?
Nei, jeg har jo vært ekstremt heldig. Jeg tror det er to grunner til at folk kaster inn håndklø. Det er rett og slett fordi at de ikke får jobber. Og det er ikke verdt det bry og den innsatsen de gir, for de får jo ikke like mye tilbake. Og så er det kanskje det at man har hatt vonde opplevelser, ubehagelige opplevelser. Jeg har heldigvis ikke hatt så mange av de, så der har jeg vært heldig.
Men det tror jeg gjør at folk kaster inn håndkle, garantert. Et under at jeg ikke har gjort det. Nei, egentlig sånn sett. Merket du noe forskjell i bransjen etter MeToo? En holdningshendring? Ja, jeg gjorde egentlig det. Jeg tror selvfølgelig at det er folk der ute som har gjort stygge ting bevisst, men så er det også folk som har gjort det ubevisst da.
Og kanskje ikke ment noe med det Selv om folk kan ha blitt støttet av det Så bare det at folk har blitt At man bevisst gjør folk på det Det har jo en enorm effekt På at man tenker seg En ekstra runde om før man kanskje Sier noe eller gjør noe Og det tror jeg er veldig lurt Det var veldig godt sagt Du er jo mye i pressen Jeg føler de skriver om deg bare du trekker inn pusten Ja
Det er jo også derfor jeg får litt sånn småangst når jeg skal bli inn på sånne ting som dette. Fordi alt jeg sier og gjør, det bare dras ut av kontekst. Og blir store overskrifter. Har du noen gang ringt pressen selv? Aldri. Kjenner du noen som har gjort det? Det er en eller annen i min gjeng
Som må si et eller annet Jeg har ikke funnet ut av hvem denne personen er Men det må være en eller annen person i livet mitt Som driver og sier ting Og det er jo veldig ubehagelig Shit Men jeg har aldri heller tatt det opp Jeg er en veldig antidrama person Tenker at hvis jeg konfronterer folk med det Uansett er det ingen som vil svare og si Ja, det er meg, uansett Det er ingen som vil svare på personen Nei, det er det
Og så vil jeg heller ikke beskylle folk. Jeg synes det er ubehagelig, og de synes det er ubehagelig. Og som sagt igjen, den personen som har gjort det, vil jo heller aldri innrømme det. Man kommer jo ingen vei. Jeg har hørt at Kim Klasjen tester folk som jobber for henne. Hun forteller de syke hemmeligheter, og så sjekker hun litt om det kommer ut. Ja, jeg har aldri gjort det personlig, men jeg har venner og folk som har gjort det, hvor de...
Det er veldig gøy. Kanskje jeg kommer til å gjøre det en eller annen gang. Hvis ting blir bare verre og verre, så kommer jeg. Nei, nå ødelegger jeg egentlig for meg selv. Jeg kjenner folk som har funnet på, det her er jo ikke noe de forteller som stemmer, men de har funnet på en ganske syk historie, som de tenker at denne her er så juicy, at denne personen som tyster kommer til å gå til media. Men så har de da plukket ut, la oss si, fem mistenkte historier.
som de tenker kan være en av de personene som har tystet. Og så har de fortalt forskjellige versjoner av den historien
Til de fem personene For å se hvem det er Og så har de notert det Ok, til den personen, jeg fortalte den versjonen Og så den versjonen, ikke sant? Og den versjonen som da kommer i media Der har du personen Som artist da, skjønner du? Det er jo egentlig veldig genialt Har du lest mye feil? Som har blitt skrevet om deg? Ja, masse, masse Det var jo en overskrift
For et par år siden, hvor det sant nok, det skal jeg jo si, stod i liten skrift under at dette her var det en spådame som hadde sagt. Men det stod... Lily, how could you? Ja, det var det. Men det stod et eller annet sånn, Julianne, snakk, jeg er gravid, eller et eller annet sånt noe. Ehm...
Og så var Jeg leser jo ikke så mye Jeg leser hvertfall ikke om meg selv Nei, og det endte jo da opp med Først da så var jeg på byen i Tønsberg Og står der på ute Og tar meg et glass vin Og det kommer en jente bort med og bare Du kommer til å bli verdens verste mamma Nei
Og jeg bare sånn, ja, men jøss, hvorfor sier du det, liksom? Ja, for du er jo gravid, og her står du og drikker vin. Du bare, hva er jeg? Og da hadde jo ikke jeg fått mannen og overskrifinert den, så jeg bare, nei, jeg er ikke gravid. Så hadde jo ikke jeg stått her og drukket alkohol, det hadde jeg jo aldri gjort. Jo, du er gravid, for det har jeg lest. Og jeg bare, ok, det har du lest, ja. Men jeg hadde jo visst først om jeg var gravid. Og jeg husker at farmor min ringte meg dagen etterpå, bare...
Jeg var sånn skikkelig lei seg, liksom. Men jeg hadde jo håpet at... Er du gravid? For jeg hadde jo håpet at du hadde fortalt det til meg før jeg slapp å lese det, liksom. Jeg bare, nei, farmor, jeg er ikke gravid. Da hadde du fått hørt. Ja, for du bor jo i Tønsberg også. Kan jeg se for meg at det er mange som i hvert fall vet godt hvem du er? Ja, det er jo en liten by. Når man opp og til har jobbet med Kylie Jenner, Netflix-filmer, og spist søndagsmiddager på slottet, så...
Jeg tipper det er mange som er litt sjalu.
Og utenifra så Man sammenligner seg jo alltid skrått oppover med andre Og utenifra så ser jo livet ditt Helt fantastisk ut Ja det gjør kanskje det Det kan jeg si med en gang at det er det jo på ingen måte Du har vært åpen Om at du har bipolar lidelse Ja Hvordan var det å dele det? Jeg hadde ikke planer til det helt tatt Å si det Journalist og fotograf fra Aftenposten De skulle lage portrettintervju
Kom til meg i Tønsberg I huset mitt Og jeg hadde vasket og gjort alt perfekt Det var rent og jeg så bra ut Alt var overfladisperfekt Men jeg hadde det så vondt inni meg For jeg sleilte på den tiden Det var etter covid Og som sagt det var en kjip periode
Hun kommer og setter seg ned. Jeg bonder med en gang med journalisten, en helt nydelig menneske, den dama. Hun sitter og spør meg hvordan jeg har det. Jeg sitter der og har lyst til å dra på et smil og bare «Ja, jeg har det bra», og spiller med. Da er jeg bare sånn «Nei, vet du hva? Nå må jeg bare være ærlig. Jeg klarer ikke meg. Nå skal jeg bare fortelle deg akkurat hvordan ting er». Og bare bretta ut om alt.
Men det var på ingen måte plan Jeg hadde ikke planlagt det Og så etter intervjuet Etter å ha brettet ut om alt Så ble jeg bare sånn Shit, burde jeg sagt det Nå får jo alle vite det Og jeg ringte rundt familie Og bare gjorde noe dumt Men alle var liksom bare sånn Hvis du fører for å dele så må du bare dele det
Det har jobbet fint, og jeg er så glad for at jeg gjorde det, fordi fysøren og mange meldinger, altså inboxen min ble sprengt etter at det intervjuet kom ut, med folk som har bipolar lidelse, folk som kjenner folk som har det, og bare skulle vise støtte. Jeg har ikke fått en eneste vond eller negativ kommentar. Bare støtte, og selvfølgelig mange triste historier om folk som er i samme situasjon, og det er jo fryktelig vondt å lese.
Men det ga meg så mye. Når det føles naturlig å dele noe, så tror jeg det er riktig. Ja, det var det. Det var nok en mening i det at jeg skulle dele det. Det tror jeg er fint, for det er veldig mange som ser opp til deg. Det er jo bare positivt med åpenhet rundt psykisk helse. Ja, jeg var jo også litt usikker. Det er utrolig fint at folk er åpne, men
Så er det liksom også det at det er så veldig mange som har valgt å åpne seg da. I de siste årene. Så jeg ville på en måte ikke være enda en person som bare... Åja, hun har også en eller annen psykisk lidelse. Eller hun har også det, eller hun har også det. Ikke sant? Som at man nesten smykker seg med diagnoser. Ja, ja. Og det var på ingen måte min mening i det helt tatt. Det var ikke noe sånn der... Åh, det er så synd på meg. Det var bare mer at jeg orket ikke ha på den maska lenger. Og alle tror at livet mitt er så perfekt. Og at jeg har det så bra. Ja.
Men jeg trengte bare å si at det er faktisk ikke sånn. Men samtidig på ingen måte noen sånn synd på meg, buhu, jeg har det så kjipt. Det var egentlig bare mer for å si til alle at uansett hvor bra det ser ut som at du har det, så er det nødvendigvis ikke sånn. Har du opplevd noen negativitet rundt det? Ikke helt tatt.
Du tenker på etter det intervjuet? Nei, ingenting. Bare masse gode meldinger og folk som synes det er så bra at jeg står frem og fått meldinger fra Bipolarforeningen. Det var så masse da. Det varmet hjertet mitt. Bra at du gjorde det. At du ikke lurte på hva var lurt og ikke.
Jeg tenker at ting som føles litt organisk Er det riktigste å gjøre da Det blir jo ekte for deg også Det eneste jeg husker jeg Fikk kritikk på var at jeg sa Og det er jeg helt enig i At det er feil å si Jeg er bipolar, for det skal man ikke si Man skal si jeg har bipolar lidelse Så det er jeg helt enig i Den trekker jeg tilbake, jeg er ikke bipolar Men det er liksom sånn
Det er lett å si den setningen Selv om man tenker at det er feil Men det er bare det som plopper ut Hvorfor har man ikke så mye erfaring rundt tema heller? Jeg har jo mye erfaring rundt tema For jeg har jo slitt med dette her lenge Men jeg har jo aldri snakket med noen om det Så jeg har liksom aldri Jeg har jo venner som kommer og bare Hæ? Har du biprolilse? For det er ekstremt for mennesker Jeg har skjult det fra omverden Så totalt Hvorfor har du gjort det?
Nei, det er litt skam da, kanskje Følte du at jeg ble sluppet fri når du delte det? Ja, det var så digg Fikk jeg frisninger Ja, det var så deilig
Det fortjener du Å slippe den skamfølelsen Det spiser deg opp innenvennlig Det gjør det Jeg husker faren min var alkoholiker Og det synes jeg var helt jævlig At folk skulle vite Jeg vokste opp i Vestkanten i Oslo Hvor det var veldig mange Som hadde picture perfect familier Og jeg ville ikke at folk skulle vite At han var så syk
Og det var veldig synlig Da du kunne se det på han At han var ordentlig dårlig Jeg skammet meg så mye Ingen må vite at jeg er faren min Ingen kunne se oss sammen Jeg synes det var helt jævlig Og så husker jeg på ungdomsskolen Så ble jeg kjent med en ny jente Som jeg synes var så kul Og så fortalte hun at faren hennes var alkoholiker Og jeg bare, faren min og
Åh, det var så godt for deg å høre at det var en annen som var i din situasjon også. At du ikke var alene i det. Og når man blir eldre så skjønner man jo at det er noe veldig mange sliter med. Veldig mange. Og ja, det var... Det bare slapp så... Ja...
Å, nå får jeg vondt hjerte, mitt Mathilde Å, det må ha vært ekstremt tøft Det var tøft da Så nå synes jo ikke jeg det er vanskelig å snakke om i det hele tatt Og det føles som en selvfølge Og det er nesten sånn at de vonde følelsene forsvinner litt Og jeg tuller mye om det Jeg synes det er litt deilig også Å kunne kødde om det Men at en Jeg husker veldig godt en sted
vonde, vonde skamfølelsen som bare virkelig spiser deg opp innenhendig. Men jeg merker også at når man ikke har så mye erfaring rundt tema, så er det skummelt å spørre deg om ting. Merker du at folk tripper litt rundt deg når man snakker om det? Nei, egentlig ikke. Du har veldig lett å snakke med, så det kan jo være derfor også. Ja.
Nei, jeg vet ikke. Mange vet jo hva bipolar lidelse er. Noen vet ikke så mye om det. Det er jo typisk den glosen der, er du helt bipolar? Da er du gærne eller ustabil, men det er jo ikke det som er tilfellet i det hele tatt. Og det er jo så mange forskjellige typer av det, så mange forskjellige versjoner av det. Ja.
Så det er jo ikke sånn at alle som har bipolar ildelse har det helt likt. Det kan jo variere så ekstremt da.
Og ikke bare en diagnos, men en personlighet også. Man er jo alle ulike i personligheten, så det er jo ikke noe fasitsvar på akkurat hva bipolar lidelse er, eller hvordan det preger et menneske. Hvordan er det å leve med bipolar lidelse? Tar du medisiner, eller går du til terapi? Jeg går litt i terapi.
Nei, det er som sagt, jeg har vokst mye på det. Man lærer seg selv å kjenne. Man lærer seg selv å kjenne sine egne mønstre. Jo, man lærer jo så lenge man lever, og man lærer å kjenne igjen at for eksempel, jeg kan ikke gjøre akkurat det, for det kan kanskje trigge opp ting. Man lærer seg å leve med det, rett og slett. Så nå går ikke jeg på noen medisiner.
Og jeg har aldri hatt det bedre. Ever. Jeg har vært litt av og på. Det har jeg. Men nå er jeg helt av. Så fantastisk å høre. Hvordan er det å gå på medisiner? Blir man litt av? Nei, vet du hva? Det var litt vanskelig for meg å si når jeg gikk på medisiner. Følte meg ikke så mye annerledes. Men det jeg kan si nå som jeg har sluttet, så føler jeg meg ikke så mye annerledes. Jeg bare føler at jeg har litt mer energi.
Så det kan jo da hende at medisinen gjorde at jeg ble litt tungere da. Føler du at det har hjulpet deg til å slutte på medisinen? At du faktisk kan bruke diagnosen til? Ja. Jeg tenker at nå vil jeg bare være meg. Jeg har det veldig bra med meg selv. Diagnosen påvirker ikke meg i den grad at jeg trenger medisiner rett og slett. Så da vil jeg helst bare være meg selv. Hvor lenge har du visst at du har hatt det?
Jeg har visst det fra jeg cirka var 13 år. Og jeg var jo ekstremt ung, ikke sant? Og man skal jo være litt skeptisk til å stille diagnoser på unge mennesker, fordi man kan jo selvfølgelig ta feir, men jeg har på en måte blitt, hva er det som er det heter for noe? Altså revurdert, altså blitt testet mange ganger opp igjennom for å være sikker. Og ganske sikker. Hahaha
Men vet du hva? Jeg bare ser på det som en helt enorm styrke. For det var mitt neste spørsmål. Er det noe du føler du kan bruke? Ja, det er gæren. Vet du hva? Jeg tror, hadde ikke jeg hatt den diagnosen, jeg tror ikke jeg hadde sittet her i dag. Fordi, det er noe jeg husker på. Når jeg ble modell, jeg er 1,68 cm høy. Jeg er ganske lav til å være modell. Det var ikke så mange når jeg ble signert som var så lave som meg. Men jeg ga meg liksom ikke. Ja.
Det er mange som liksom hadde fått et nei Og så bare, ja men da blir ikke det noe Men jeg, jeg ga meg liksom ikke Og det er liksom, kanskje den lille biplare delen av meg Det er sånn Veldig sånn impulsiv, man gir seg ikke Det er liksom sånn Nei, skal få det til, kanskje litt sånn Urealistisk noen ganger Men for meg så har det bare vært en sånn enorm styrke da
på å komme seg opp og frem og bare, nei, nei, det her klarer jeg liksom tar ikke nei for at nei jeg er veldig glad du sier, for det er nok mange som tenker at du blir signert på en teamhattels og da er du modell og så er det fulltidsjobben din men det er jo sykt mye som skal til for at man kan leve av det og du må gjøre mye
Jeg glemmer aldri den jeg ble signert Det var jo Eivor som fortsatt er leder Jeg elsker deg, Eivor Men jeg husker hun sa Hun var veldig direkte og veldig ærlig Hun sa et eller annet sånn der
faen, du er jo jævlig lav men du har jo et pent ansikt altså vi får jo få bare prøve ja litt visste hun av hva som skulle skje det var veldig gøy jeg elsker at hun er så ærlig og direkte det er gøy lett å forholde seg til i hvert fall har du noen eksempler på hvor hardt du har jobbet for å komme dit du er?
Aldri tatt nei for et nei Har du stått og banka på mange dører? Man går jo mye på casting Hva skal man si? Bare det i seg selv da Å være ung, reise rundt i verden Være mye alene Det er veldig ensomt Så bare det også ser jeg på som ganske hardt Ja, ensomhet Det tar jo på Og så skal du jo også passe inn i et miljø Som til tider kan være ganske Krevende og ganske slemt
Og det tar jo på, psykisk. Så du skal være ganske psykisk sterk. Apropos karrieren min og diagnosen min, så er det ikke sånn at jeg er helt frykteløs. Jeg har hatt mye angst, jeg har vært livredd, men jeg har liksom aldri gitt meg, og det tror jeg har styrket meg så sykt som person. Fordi jeg har faktisk vært livredd, har hatt mye angst, men jeg har likevel gjort det. Og det har gitt meg mestringsfølelse, da.
Som igjen gir god selvfølelse Som igjen gir god selvfølelse Sånn, shit, jeg var så redd for det Men jeg klarte det, ikke sant? Det er jo det som gir deg en god selvfølelse Har du måttet legge egoet ditt til side mange ganger?
Sånn at du bare Ok, de har sagt nei Men jeg bare må ha det jobben Eller sånn Det er ikke sånn at jeg har pushet Pushet på en bestemt jobb Det er sånn at hvis noen sier nei til meg Så er det ikke sånn at jeg begynner å masaknåle Jojo bot meg Da sier jeg ok, tusen takk for at dere vurderte meg Ha det bra Men det er mer at det er litt sånn som du sa i stedet Det med at folk gir opp underveis Fordi det er en så tøff bransje Jeg har aldri gitt
Stopp, selv om jeg har fått nei der, du er for lav, du er for lav, jeg fikk alt jeg hadde, du er for lav, du er pen, du er så lav. I stedet, har du noen råd? Ja, det er mitt råd, fake it till you make it. Jeg lover deg, det funker. Identifiserer du deg som skuespiller, eller influencer, eller modell? Jeg føler på en måte at jeg ikke kan kalle meg selv for skuespiller, fordi jeg har jo ikke noe utdanning i det, ikke sant? Øhm...
Så modell Slash bitte, bitte litt Skuespiller Jeg identifiserer meg ikke som influencer Er det fordi det er negativt lader? Nei, men jeg føler Altså influencer Det er et veldig bredt spekter da Men da ser jeg for meg de som Reklamerer veldig mye De som tjener penger på det Jeg tjener jo ikke penger på det Jeg tjener penger på modelljobbing Jeg tjener jo ikke penger gjennom sosiale medier I det hele tatt
Så det er kanskje feil at jeg ikke identifiserer meg som det, men det er det jeg ser på som influencer, at de som tjener penger på det, og de som har det som en jobb og en inntekt. Pro-pressen, som vi snakket om i stad, så er det en ting jeg er litt nysgjerrig på,
og lurt litt på hvordan det var for deg. Fordi i 2018 hadde du gjort en shoot som ble solgt til Playboy. Ja. Og den fikk mye oppmerksomhet i pressen. Den fikk veldig mye oppmerksomhet i pressen. Her er det som er litt sånn ironisk med hele meg. Det er det at jeg har valgt...
selvvalgt et yrke som kanskje krever at du får mye oppmerksomhet men så har jeg aldri vært noe glad i oppmerksomhet har du ikke? nei, jeg har faktisk ikke det og det er jo helt komisk at jeg ønsker å bli skuespiller og leve av det og da er du avhengig av å få oppmerksomhet
Hvis du gjør det bra, selvfølgelig. Ja, hvis man gjør det bra. Jeg kjenner mange skuespillere som ikke får oppmerksomhet. Som ikke får oppmerksomhet. Det er det. Nei, så det er jo litt komisk i seg selv. Men hvordan jeg taklet det, det var... Her var greia, dette var faktisk i 2017.
Ganske i starten av 2017, hvor jeg var i LA. Jeg hadde akkurat blitt signert av et byrå der nede. Jeg gjorde en fotoshoot med en fotograf, som kun var en fotoshoot kun for oss to, slik at jeg skulle få finne bilder i min portofolio og omvendt for henne. Og så kontaktet hun meg et par måneder senere, og bare du, Playboy, de digger de bildene her, og de ønsker å bare legge ut et par bilder på Instagram-stolen sin, og så eventuelt på nettsiden deres.
Og det sa jeg ja til. Og det har jeg på en måte alltid stått for. Men det var det at...
Og sånn er det jo på en måte i press og media At ting blir dratt veldig ut Og ting blir liksom smørt på For underholdningen sin skyld For det ble plutselig til at jeg var Playboy-modell Og jeg hadde jobbet for Playboy Noe jeg ikke hadde gjort Det var bare at de likte bildene Som bildene også for så vidt De viste jo ikke så mye Det var jo liksom i bikini Det var jo ikke noe nakne Det var jo ikke noe tech Og når folk da
ser på når de står i kassa på Kiwi da det er jo veldig få tror jeg som det er nok flere som står i kassa på Kiwi og leser forsyn på et blad og bare da ser de jo kun det enn de som faktisk kjøper det og leser hele artiklen, ikke sant? Sånn at det er jo kun det inntrykket de personene får det er jo det de ser på forsynet
Når de står de sekundene i kø, ikke sant? Og da står det bare Juliansen ekstra Playboy-modell, og bla bla bla bla bla, og jeg har jobbet for Playboy, og så ble det nevnt noen podcaster at jeg hadde hatt fire magasinforsyder i Playboy, og alt ble så strekt ut da, og det ble så svartmalt, og det ble så skitten gjort, skjønner du? At jeg liksom bare ble veldig skitt.
glamourmodell og det var jo jeg redd for selvfølgelig skulle prege karrieren min for jeg hadde jo gjort mye proffeting jeg var jo på ingen måte noen glamourmodell i det hele tatt ja, jeg jobbet på ASOS og jeg gjorde bikiner og svømmetøy der men det var jo for å selge klær det var jo ikke noe
Sånn type ting da Så jeg var jo faktisk livredd for at Å herregud, nå går hele karrieren min i dass liksom Fordi nå ble jeg bare sett på som en sånn tacky glamourmodell Og det var skummelt Og så hadde jeg da i tillegg når denne Se og hør Altså ikke bare se og hør Det var jo se og hør som begynte med dette her Men det ble skrevet om i mange land I mange aviser På nyheter overalt
Da hadde jeg akkurat også fått rollen til Maleficent, og jeg var jo kjemperedd for hvordan det skulle prege den rollen, fordi regissøren til den filmen er jo norsk, og han fikk jo med seg alt dette, ikke sant? Så jeg var jo også redd for å miste den jobben. Så jeg var rett og slett skikkelig redd for hvordan det skulle prege karrieren min fremover.
Og som du sa, så har du ikke tatt noen utdannelse Det er dette du har Det er dette jeg har Så jeg var i livet for å miste alt Og for at det var noen proffevilder Som ble solgt til feil Eller ikke feilsted en gang Det er jo litt dritt Men det hørte ut som du drømmer djevelutrydelse på porno
Det ble så svartmalt hele greia Og i tillegg, det var så frustrerende Fordi når den artiklen kom ut i Norge Så var jeg faktisk i Thailand Jeg er jo veldig dyreskjær Jeg har vært veggis i mange herrens år Så jeg var faktisk på Rescue Center for elefanter Langt inn i bursen i Thailand Hadde ikke nett Folk kunne ringe meg Så det funket, men jeg hadde ikke nett
Og jeg står der inne med disse elefantene og sånn, og så ringer plutselig venninna min til meg og bare «Johanne, du har overalt i avisen hjemme i Norge». Og jeg bare «hæ?» Og bare «ja, det står at du har playbom der», og de bare ramser av alt sammen. Men jeg kom meg ikke inn på nett for å lese noe selv på ganske mange timer. Jeg tror nesten det var et halvt døgn til et døgn. Så jeg hadde jo bare sånn kjempeangst, ikke sant? For jeg fikk jo ikke lese noe selv eller komme med noen kommentarer, for jeg var jo langt inn i busjen i Thailand.
Så akkurat det var et langt døgn Du var ute og redde verden Hva takker vi deg for liksom Ja det var Altså den har liksom sittet så i Også
Den har heldigvis gitt seg nå Etter sånn 4-5 år Men hver gang de skriver om deg Så var det playboy modell Jeg har aldri glemt det Og agenten min i Norge også Love you Eivor Hun gikk jo ut og forsvarte deg Og så fremstilte du det som At hun var sur for at du hadde gjort playboy Og det var jo ikke det som skjedde Nei, ikke sant Det er jo en grunn til at de her agentene mine De skal jo
sitter enig i det jeg sier meg enig i så de visste jo om dette her og det er jo som vi også har snakket om er at Playboy før ja, det var kanskje litt mer glamourmodellaktig men nå har det jo blitt mer sånn prestigeaktig å gjøre og det er jo ikke så, hva skal man si, tech
Ikke som det en gang var da Men jeg er også god på å bare riste ting av meg Bare ja, det skjedde, det var kjipt Og så bare gå videre Jeg så også at i alle andre saker Har du svart Og du svarer utrolig godt for deg Men i den situasjonen Så var det bare Radio silence fra din side Veldig Jeg visste jo ikke heller hva jeg skulle si Og så fikk jeg også beskjed fra alle kanter At ikke si noe
Bare hold kjeft. Men det også synes jeg var vanskelig, for jeg ville jo gjerne uttale meg. Sånn som vi snakket om i sted. Alt jeg sier, alt jeg gjør, blir bare... Så det kunne kanskje også gjort vondt verre om jeg uttalte meg. Så kanskje det bare lurte meg å holde kjeft den gangen. Men hva har du gjort i ditt forrige liv? Mitt forrige liv? Som gjør at du fortjener dette. All denne tålige karmaen. Kan jeg spørre om hvordan det har vært å gå gjennom et offentlig brudd?
Ja Hvordan har det vært å gå gjennom et offentlig brud? Det gikk egentlig ganske greit Fordi Jeg sa liksom ingenting om det Det var jo, jeg kom med en kommentar Og det var jo egentlig ikke i den sammenhengen heller Jeg sa bare at jeg har det bra nå Liksom, i et annet intervju Så Det å bare holde kjeft der, det funket i hvert fall Ja Det blåste liksom over etter hvert
Hvordan fikk pressen vite det? Det er jo denne personen i gjengen, som må ha sagt noe. For det er ingen av oss som har sagt noe. Så det må være noen i gjengen. Var det rart å gå gjennom noe som er så jævlig og kjipt, og alle andre vet det?
Både ja og nei Fordi det er jo ingen som vet hva som har skjedd Jeg tror hadde folk visst hva som hadde skjedd Det hadde vært ubehagelig Man vil jo ikke at Det er jo privat på en måte Så nei, jeg synes egentlig at det gikk ganske greit Fordi vi klarte å holde det privat Selv om selvfølgelig folk visste at det var slutt Men ikke noe mer enn det Og da synes jeg egentlig at det gikk ganske greit Altså
Det er jo mitt første offentlige brudd. Så det er jo, vi var jo sammen lenge. Så ja, det er jo litt rart. Jeg har en sånn kjapp spørsmålsrunde. Jeg vet ikke om du kan svare på alt dette. Ladies and gentlemen. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Spørsmål.
Hva er det dyreste du har kjøpt? Det må være boligen min da Du har kjøpt esker som er dyrere enn boligen din da Ja, da hadde jeg hatt et problem Eller da hadde motbransjen hatt et problem Men det kan ikke stelles Ja, boligen Utenom bil og bolig Ferier Ja, de har vært dyre Ja, jeg er glad i å ta meg en ferie da I hvert fall på vinterstid når det er kaldt her Ja, ferier Hva er det dyreste du har gitt?
Nei, jeg skal ikke snakke om penger og summer Hvor mange toaletter er det på slottet? Oi Har du vært på alle? Hadde jeg vært på alle de så hadde jeg hatt et problem Oi, det aner jeg ikke Det er mange, men jeg aner ikke antallet Hvem er det mest kjente som har slaget inn i DM'en din?
Nå føler jeg meg kjedelig, men det også, det får være en hemmelighet. Hvem var det mest kjente du hadde slaget inn i DM'et til? Åh, vet du hva, jeg skulle telle noe veldig kleint. Du skal få litt juice her da, sånn at jeg ikke skier på de andre spørsmålene. Nei, jeg har aldri slaget inn i DM'en til en gutt, ever.
Aldri, dette er den første Men jeg måtte bare Fordi jeg var i Cannes Nei, dette var ikke Det var i LA Under Oscar-uken Og det var Timothee Chalamet Oh my god Det er mitt største crush ever Og så du antrekken han hadde på seg Den der glitterette Ah, bleseren Så jeg måtte bare slide inn i det Du så helt rå ut
Så han er den eneste, første og eneste, og kanskje den siste jeg kommer til å slage ideen til. Men det er bare fordi det er Timothy. Han er bare helt nydelig. Hva svarte han? Nei, er du gæren? Er du gæren? Det hadde ikke du syntes det var noe. Og jeg hadde ikke forventet det svar heller, men jeg bare, jeg måtte bare prøve meg, liksom. Jeg synes han er så nydelig. Dere hadde vært et veldig pent par. Ja, ja, ja. Jeg ble litt for det. Ja.
Hvor mange polonese kurser har du gått på? Ingen. Ingen? Ingen, faktisk. Vi hadde det som fag på videregående. Å, dere hadde det? Nå vet du hva, når du sier det, så har jeg kanskje gjort det på skolen, men jeg har ikke gjort det hvis jeg tenkte på den kongelige sammenhengen, så har jeg ikke vært på noen kurser. Tusen takk, Juliane. Tusen takk for at jeg fikk komme. Jeg har kost meg masse. Selvfølgelig. Takk. Takk. Ha det. Ha det.
Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, fordi det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene tilbake.
rett inn i spilleren sekunde de blir sluppet. Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har veldig lyst til å ha som gjest, og husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story, så da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode hvis du vil det. Ha det bra!