‹ Tilbake til podkaster ‹ Bitcoinsnakk

3/22/2024

Seetee - På åpent hav (3/3)

Denne episoden av Bitcoinsnakk utforsker Kjell Inge Røkke og Aker-systemets investering i bitcoin gjennom selskapet Citi. Episoden ser på bakteppet for denne satsningen, og hvordan den ble tatt imot, både i Norge og internasjonalt. Den diskuterer også hvordan Røkke og Aker på en måte ble fanget i FOMO-effekten, og hvordan de på grunn av regnskapsregler og mangel på organisatorisk buy-in, ikke klarte å realisere de store visjonene de hadde for Citi.

00:02

Kjell Inge Røkke og Aker har banet vei for Norges involvering i bitcoin, noe som overrasker mange i finansverdenen.

13:46

Store investorer som Paul Tudor Jones og Michael Saylor ser bitcoin som en mulighet for stor avkastning, ikke bare inflasjonsbeskyttelse.

18:18

Økt Bitcoin-kurs ville vært gunstig for menneskeheten, da det signaliserer verdi og potensial for økonomisk frihet.

25:45

Aksjonærbrevet fra Røkke viser en strategisk tilnærming til bitcoin, men realiteten er mer kompleks enn forventet.

40:04

Diskusjonen handler om usikkerheten rundt CTs bitcoin-lagring og ledelsesendringer, samt risikoen ved store aktører og nivået av sporbarhet.

Transkript

Nemnt i episoden

Seetee

Et bitcoinselskap grunnlagt av Kjell Inge Røkke og Aker i 2021.

Aker

Et norsk industrikonsern, kjent for sin historie og sin investering i Citi.

Kjell Inge Røkke

En norsk næringslivsleder, grunnlegger av Aker og en sentral aktør i bitcoinsatsningen.

Bitcoin

En desentralisert kryptovaluta som Røkke og Aker investerte i.

Citi

Et bitcoinselskap etablert av Aker, med fokus på mining og venture-investeringer.

Aksjonærbrev

Et brev fra Røkke til aksjonærene i Aker, der han beskrev bitcoinsatsningen.

Blockstream

Et renommert selskap innen blokkkjedeteknologi, som Citi samarbeidet med.

Preston Pish

En gjest på CT-podcasten, som Bitcoinsnakk bare kan drømme om.

Lynn Alden

En gjest på CT-podcasten, som Bitcoinsnakk bare kan drømme om.

GG

En venn av podcast-verten.

Jeff Booth

En gjest på CT-podcasten, som Bitcoinsnakk bare kan drømme om.

Svein Ølnes

En forsker som ble intervjuet om bitcoinsatsningen til Aker.

Paul Tudor Jones

En kjent hedgefondforvalter som investerte i bitcoin i 2020.

MicroStrategy

Et teknologiselskap ledet av Michael Saylor, som kjøpte store mengder bitcoin i 2020.

Michael Saylor

Administrerende direktør i MicroStrategy, som var en stor bitcoin-investor.

Jack Dorsey

Grunnlegger av Twitter og administrerende direktør i Square, som investerte i bitcoin i 2020.

Square

Et betalingsselskap ledet av Jack Dorsey, som investerte i bitcoin i 2020.

Stanley Druckenmiller

En kjent hedgefondforvalter som investerte i bitcoin i 2020.

Elon Musk

Administrerende direktør i Tesla, som investerte i bitcoin i 2021.

Tesla

Et bilselskap som investerte i bitcoin i 2021.

Torbjørn Bull Jensen

En person i K33, som gir innsikt i bitcoinsatsningen til Aker.

K33

En organisasjon eller et selskap som Torbjørn Bull Jensen er tilknyttet.

Torkel Rogstad

En person som driver med bitcoinveksling hos BareBitcoin.

BareBitcoin

En bitcoinvekslingstjeneste som Torkel Rogstad driver.

Ola Snøve

En person som var med å grunnlegge Citi sammen med Røkke, og som var administrerende styreleder.

Cambridge

Et engelsk universitet som deltar i den årlige roduellen mot Oxford.

Oxford

Et engelsk universitet som deltar i den årlige roduellen mot Cambridge.

Thamesen

Elven der roduellen mellom Cambridge og Oxford finner sted.

Sverre og Snørre Lorgen

To norske OL-utøvere og roere som var i CT-styret.

Magnus Granat

Et besetningsmedlem i CT, hvis rolle ikke er helt klar.

Finansavisen

En norsk avis som skrev om Citi i 2022.

Dagens Næringsliv

En norsk avis som skrev om Citi i 2022.

Coinbase

En stor oppbevaringsaktør for bitcoin, som muligens oppbevarer Citi sine bitcoin.

Bitgo

En stor oppbevaringsaktør for bitcoin, som muligens oppbevarer Citi sine bitcoin.

Sapo

En stor oppbevaringsaktør for bitcoin, som muligens oppbevarer Citi sine bitcoin.

FOMO

Fear of missing out, en følelse som kan drive folk til å gjøre impulsive investeringer.

Deltakarar

Host

Podcast-verten

Guest

Torbjørn Bull Jensen

Guest

Torkel Rogstad

Guest

Svein Ølnes

Sponsorar

BareBitcoin

Lignende

Lastar

Norge er ikke landet du ser først når hele verden er der for dine øyne. Det er nesten nødvendig å stoppe verden en stund for å finne landet som ligger rett oppe ved arktiske cirkuler. Arka-gruppen er den største skjønnsbygning- og utviklingsgruppen i Norge, og har fem velfungerte skjønnsbygninger som er fokusert på den søvne kassen av denne faste kjønnskjønnskjønnen.

Selv om lyden på klippet vi hørte helt innledningsvis var av litt dårlig restaurert 70-tallskvalitet, så fikk du kanskje med deg at Aker, med sin 183 år lange historie, har satt Norge på kartet før. Etableringen av bitcoinselskapet Citi i mars 2021 slo ned som en bombe i finans- og kryptoverdenen.

Og sjokkbølgene, de dirigerte atter en gang fokuset mot lille Norge og Aker med Kjell Inge Røkke i spissen. For som vi tidligere har hørt i historien vår, så var det med brask, bram og bitcoinstammespråk at Røkke fridde til bitcoinere i det 23-sider lange aksjonærbrevet sitt og til aksjonærene sine i Aker.

så forsikret han om at CT ikke skulle være like rebelske som de originale bitcoin cypherpunksene. De skulle derimot hodle 1170 bitcoins og erverve enda flere gjennom bitcoingraving på strandet energi. I tillegg skulle CT være en innovativ aktør i bitcoin-økosystemet,

Blant annet gjennom samarbeid med det renommerte blokkkjedeteknologiselskapet Blockstream. CT hadde til og med sin egen podcast, hvor de på løpende bånd fikk hanket inn gjester som vi i Bitcoinsnakk bare kan drømme om. Dette er Preston Pish. Dette er Lynn Alden. GG, min venn, har med meg. Dette er Jeff Booth.

Men kort tid etter denne storslotte etableringen av Citi så ble det på en måte helt stille. I denne tredje og foreløpig siste episoden i historien vår om Citi og aksjoneibrevet til Røkke så skal vi forsøke å forstå enda bedre hva som skjedde da Røkke tok med seg industrikonsernet Aker og forsvant ned i bitcoin-kaninhullet. Hva var for eksempel bakteppet

Og klarer vi å finne ut hvordan det egentlig har gått med denne hypermoderne satsningen som Røkke tok med seg gamlingen Aker med på? Så langt i historien vår så har vi rukket å bli kjent med den spektakulære naturen som utspilte seg langs veiene på kjøreturen min til Sogndal.

Vi har også navigert rundt mellom K33 og bare bitcoin i den urbane junglen av en hovedstad som landet vårt har. Men selv om det vi forsøker å fortelle er Norges historie, så kan det hende at vi må se litt utenfor Norge for å forstå helheten enda litt bedre.

La oss vende tilbake til intervjuet jeg gjorde med forskeren vår, Svein Ølnes, og se om han kan hjelpe oss å forstå enda litt bedre hvordan bitcoinsatsningen til Kjell Inge Røkke og CT ble tatt imot, og kan ses i en litt større kontekst utenfor vårt lille land. Ingen hadde vel sett for seg at en av de kanskje mest kjente næringslivslidene i Norge, jo, vi kan vel si at han er mest kjent næringslivslid,

Og en av de mektigste skulle omfavne bitcoin så til deg grade i aksjonerbrevet. Da var det de færre som hadde sett for seg. I USA var det flere store navn innenfor. I finansverdenen hadde det gått ut positivt. Det kom positive ting om bitcoin-konsumtionen.

Men som sagt, ikke i Norge. Og reaksjonene var jo da... Vi er jo vant med å ta inn nyheter fra USA på dette området. Stort sett er det en vegs nyheten om bitcoin og det som skjer i bitcoinmiljøet. Det er stort sett en veg. Det er fra USA. Det er stort sett der det skjer det der drivkraftige. Men...

Røkke sitt aksjonærbrev gikk jo motsatt vei, det gikk jo over hele verden. Det var jo utrolig, for da jeg også regelmessig hører på bitcoin-podcaster og leser bitcoin-nyheter, og da opplever jeg at Røkke sitt aksjonærbrev ble omtalt i alle de kjente kanalene, da var jeg jo ganske spesiell.

Jeg vil virkelig utrymme hans navn. Jeg prøver mitt best.

Kjell Rokti?

Jeg vil la Schillinga Roque fortelle deg alt om det fra Aker. Han avtale at CT-stabilskapet hadde 23-pager-kjøret, og en utrolig stor kvalitet av Bitcoin-valget. Det kallet meg helt utenfor. Tweetet du sendte ut, jeg er nødvendig etter å ha lest det. Jeg er så vanskelig nå.

CT-kortet. Dette er en av de mest kjønne tingene jeg har lest i et par år. Dette er i det fall en av de menneskene som er mer i det i kjøret enn noen, og som er den veldig eksperte du skulle spørre om energi-effisiense og hvordan man møter

regulatøystandarder og hvilken rolle bitcoin skulle spille. Rokey har i det samme samfunnet skrevet de samme tingene vi har sagt i år om bitcoin. At det kommer til å være en fantastisk hjelp til å møte Paris-avgjørelsen.

Plutselig var Norge og Røkke i sentrum av bitcoin-hendelsene. Ganske spesielt.

Du er jo amerikansk næringslivsleder, så du har gjort tidsvarer tidligere, men vi ligger jo etter på mange måter i Norge på dette området. Det gjør vi jo helt klart. Så ingen så jo at dette skulle komme, og ikke fra en så stor aktør som Røkke og Aker systemet.

Det har altså tidligere vært amerikanske næringslivsledere som har gjort tilsvarende det Røkke gjorde i 2021. Det høres ut som at vi er på sporet av et viktig bakteppe til historien vår her. Og som i eventyret om Askeladden, så tenker jeg at det kan være lurt å plukke opp noen av navnene på disse næringslivslederne som ligger langs veien vår her.

For de kan jo vise seg å bli nyttige senere i historien vår. Så, frem til år 2020 så hadde det stort sett vært individuelle investorer, kryptoentusiaster og mindre finansielle aktører som eide og handlet med bitcoin. Men i 2020 så var det noe som begynte å endre på seg.

Plutselig var det større institusjonelle aktører som gradvis begynte å gjøre et inntog i bitcoin-landskapet. La oss se om vi kan forsøke å lage en tidslinje her, som vi kan bruke som et slags bakteppe for Citi og Røkkes bitcoin-kjøp. I mai 2020 var det nok mange som fikk morgenkaffen sin i halsen da de bladde over til økonominyhetene

Og der kunne lese at den kjente hedgefondforvalteren Paul Tudor Jones offentlig kunngjorde at han hadde investert i bitcoin som et såkalt hedge mot inflasjon. Han uttrykte troen på at bitcoin kunne være en attraktiv investering i lys av de økonomiske usikkerhetene som covid-19 pandemien hadde forårsaket.

Noen måneder senere, i august 2020, så kunngjorde MicroStrategy, et teknologiselskap ledet av Michael Saylor. De hadde begynt å kjøpe store mengder bitcoin som en del av selskapets kapitalallokering. Og Saylor, han uttalte at dette var en strategisk beslutning for å beskytte selskapets kapital mot inflasjon.

MicroStrategy fortsatte å kjøpe bitcoin i store mengder. Senest i desember 2023 annonserte de kjøpet av 14.620 nye bitcoins. Det gir dem en total bitcoinbeholdning på 189.150 bitcoins.

I oktober 2020 meldte selveste grunnleggeren av Twitter, Jack Dorsey, seg på denne stafetten. Han var da administrerende direktør i betalingsselskapet Square, og de annonserte at de hadde kjøpt bitcoin verdt 50 millioner dollar som en del av selskapets balanse.

En måned senere, i november 2020, så gjorde den kjente hedgefondforvalteren Stanley Druckenmiller et intervju med CBNC, og her annonserte han at han eide bitcoin. Han beskrev intervjuet at han så bitcoin som en attraktiv investering, og uttrykte i samme slengen bekymring for USAs økonomiske fremtid. I februar 2021 så plukket selveste Elon Musk opp stafettpinnen.

Tesla annonserte at selskapet hadde investert 1,5 milliarder dollar i bitcoin. I tillegg åpnet Tesla for å akseptere bitcoin som betaling for biler. Denne nyheten førte til en betydelig økning i bitcoinprisen.

Mange husker nok hvordan det gikk.

Naturligvis så var det strømforbruket til bitcoin som nok en gang ble det store samtaleemnet. Og Musk han krevde at bitcoin-gravingen den måtte ha minimum 50% fornybar energi for at Tesla skulle åpne for bitcoin-betalinger igjen. Ok, med denne tidslinjen vår i snipesekken så kan vi atter en gang vende tilbake til hovedstaden.

Og høre litt mer fra Torbjørn Bull Jensen i K33 om hvordan røkkes bitcoinsatsning forholder seg til dette amerikanske bakteppet. Det har jeg tror aldri kunne skjedd uten disse store navnene som hadde omfannet bitcoin. Først, og det er jo fordi man måtte kunne vise til andre som har gjort tilsvarende type grep for å legitimere at man selv kunne gjøre det. Og til og med skape litt FOMO.

Det interessante er at det viser jo kanskje en forskjell på hvilken liga man spiller i. Det at Paul Tudor Jones gikk inn og kjøpte bitcoin var ganske tydelig, fordi en, han så at folk tviholdt på bitcoinen sine, så det var veldig liten fri flyt, altså det var veldig lite etterspørsel som skulle til for å sende kursen rett opp, fordi folk stort sett ikke selger.

Og to, han skjønte at med sitt navn og sitt nettverk, han koordinerte jo også med Druckenmiller og et par andre av de ordentlig store hedgefond-gutta, så kunne de skape et narrativ her, hvor de selv kunne løfte kursen ved å være fanebærer. At det var en del av motivasjonen for at disse storikene er ganske tydelige. Det de står og snakker om, det er jo...

at inflasjonen fjerner verdien av penger, at bitcoins knapphet er veldig bra. De snakker om de riktige narrativene, men det er mange andre ting de kunne kjøpt hvis de var veldig redde for inflasjon. De kunne kjøpt eiendom for eksempel. Du kan ikke printe mer eiendom. Hadde de vært så redde for inflasjon, så hadde de ikke tatt et 2% bett i bitcoin. De så en mulighet til å gjøre en 10x, kanskje til og med på sikt en 100x på investeringen sin.

fordi bitcoinsknappet gjør at kursen kan gå rett i taket får du etterspørselen til å komme og de så nok at de også kunne være med på å drive det fremover akkurat det samme med Michael Saylor Michael Strategy kjøper ikke bitcoin som en hedge eller sikring mot sin drift, det er et lønnsomt softwareselskap som så sin mulighet til å ta, ikke bare kjøpe et hundrendes mye bitcoin, men til og med ta belånte kjøp av bitcoin og sånn sett være

En, et alternativ til et EF-er som enda ikke finnes i USA, altså et børshandlet eksponering mot bitcoin, som gjorde at selskap som har lyst på bitcoin-eksponering, men ikke kan kjøpe det fordi de har ikke lov, kunne kjøpe MicroStrategy som en proxy på bitcoin. Og to, Michael Saylor sier at hvis han kan bare piske opp nok stemning, komme med nok sånne

måter å snakke om bitcoinere som cyberhornets, altså piske opp folk til å kjøpe dette her, så kommer han til å kunne bli en av verdens aller, aller rikeste versjoner, hvis bitcoin da går ti ganger, eventuelt en hundre ganger etter hvert. Mens da Røkke i norsk kontekst kunne være en del av de domino-brikkene som følger. Røkke kunne få flere til å komme inn,

Men antakelig med veldig mye mindre effekt på markedet, og i mye større grad helt avhengig av hva de andre får til. Så jeg ser, det er litt stygt å si det, og dette er jo veldig etterpåklokskapen også. Det er jo ikke noe tvil om at det var og er egentlig spennende muligheter for mining, og som særlig Aker kunne grepe tak i. Og hadde ting holdt seg oppe lenger, så hadde nok den historien sett veldig annerledes ut. Samtidig så er det vanskelig å komme helt unna at det

Røkke var en av de dominomene som disse største karene internasjonalt håpet at skulle følge etter. Så, hvis vi henter frem igjen tidslinjen fra skreppen vår, så kan det altså være at vi må begynne å se på den som en linje av dominobrikker av institusjonelle aktører, og at disse aktørene, som til synligheten adopterte bitcoin,

De bestod av amerikanske næringslivsledere som tok med seg sine finansinstitusjoner ned i bitcoinkaninhullet. Og i dette ballgame så virker det som at bitcoins vekslingskurs mot dollar kanskje er litt viktigere enn hva de selv gir uttrykk for. Kanskje kan Torkel Rogstad, som selv driver med bitcoinveksling hos BareBitcoin, hjelpe oss med å forstå dette med bitcoinkursen enda litt bedre.

Det er jo klart at vi som er litt av snitten redusert i bitcoin, vi liker å si at nei, jeg er ikke så opptatt av kursen, og det er viktigere ting med bitcoin, og det er et rettferdig finansielt system, og jada, jada, og alt det der. Men altså, hallo, la oss være ærlige her, selvfølgelig bryr vi oss om hva bitcoinkursen gjør. Jeg sjekker jo bitcoinkursen flere ganger om dagen, jeg må jo være såpass ærlig. Selvfølgelig, hvis det kommer mer penger inn i bitcoin, så vil prisen for bitcoin stige.

Og så kan man se på det på en litt sånn der, ok, men da er du bare grisk, da er du bare ute etter å tjene penger på dette her. Men så mener jeg at det er litt for enkelt å se på det på den måten, det er et visst element av det, men det er også et element her i at når Bitcoin-kursen, når flere folk plasserer penger sine i Bitcoin og Bitcoin-kursen stiger, så sender det også ut et signal til omverdenen om at her er det noe som er verdt å se på, her er det noe som er verdt å bruke tid og ressurser på.

Bitcoin-kursen er på godt og på vondt det aller tydeligste og beste signalet for hvor mye verdi omverdenen ser i Bitcoin. Så jeg mener at en økt Bitcoin-kurs ville vært godt for menneskeheten. Det ville vært bra for menneskeheten hvis prisen på Bitcoin stiger. Jeg skjønner at jeg høres ut som en grådipær som bare sitter her og vil tjene på mine egne Bitcoin, men jeg mener også at hvis Bitcoin stiger i verdi,

så vil jeg føle at flere mennesker får øynene opp for bitcoin og de godene bitcoin har, og de godene vi kan få av å separere staten fra penger.

Så jeg håper at institusjoner strømmer til bitcoin. Jeg håper det litt fordi da vil mine egne bitcoin være mer verdt, såpass ærlig skal jeg være. Men jeg håper det også fordi jeg mener at bitcoin summa summarum er en positiv ting for mennesket. Hvis vi tenker tilbake på august, det var juli eller august 2021, da Michael Saylor kjøpte bitcoin for første gang. Og så er det litt senere, et halvt år senere, kjøper Røkke bitcoin for første og hittil eneste gang.

I begge tilfellene så hadde jeg en sånn tanke om at nå åpnes, så det er floodgates på engelsk, nå åpnes demningen, slusene åpnes, sier man kanskje. Nå er det sånn, du vet når Oslo kommune melder at nå er det høyere vannstand, jeg har ikke selv, jeg hadde en sånn tanke om at nå skal dette her skje, bare at det er ikke vannstand, jeg har ikke selv, men det er pengestrømmen inn i Bitcoin, jeg var sånn, ah yes, nå skal det sånn, om et halvt år eller et år så skal det sånn, alle selskaper i USA,

som er børsmontert og topp 100 er i bitcoin. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det var ikke helt sånn det gikk. Det er litt fascinerende, fordi Michael Saylor ble cirka den eneste i USA

Michael Saylor kjøpte masse bitcoin, og så kjøpte litt flere selskaper litt bitcoin de også. Square kjøpte litt bitcoin, og så selskapet til Jack Dorsey, som vi sier til grunnlaget Twitter. De har litt bitcoin, det skal de ha. Ikke sånn grisemye bitcoin, men de har litt bitcoin.

Og Tesla kjøpte så litt bitcoin. Og nå var man litt sånn dutt, nå var man sikkert tre selskaper. Det er liksom, hva sier man da, Two's a crowd og Three's a company eller noe sånt. Ja, tre mennesker, tre selskaper er jo litt. Men Tesla solgte jo en. De feilgav ut. Ikke sant, de kvittet seg med alt. Og så ble det liksom, hadde du noen mer selskaper etter det? Og så var det litt sånn med Aker i Norge og sånn. Da tenkte vi, ja, nå begynner det. Nå smelter det. Nå er det bare å feste setebeltene godt og

Ja, men så ble det jo bare akla. Det ble jo ikke noe mer enn det. Jeg hadde jo... I sin tid så drev jo jeg en sånn... Jeg hadde en liten sånn oljefond-tracker. Hvor jeg hadde en nettside som tracket hvor mye bitcoin eier norske stat indirekte gjennom oljefondet og gjennom ulike pensjonskasser. Det var jo ganske mye. Det var jo bitcoin...

Det var over 1000 bitcoin på det meste. Så følte jeg veldig med. Da har jeg følt med at Michael Strategy har kjøpt litt mer bitcoin, og Aker har kjøpt bitcoin. Så på en måte stoppet det litt. Det ble helt sånn skuffet ved hele greia. Og at Michael Saylor og Michael Strategy utløste ikke noe sånn enorm bølge av bitcoin-folk. Og Aker utløste heller ikke noe sånn enorm bølge av bitcoin-entusiasme.

Kanskje det er for tidlig å si, kanskje det er der vi kommer tilbake ved neste korsvei. Men samtidig var det, det er vanskelig å komme utenom at det der var en skuffelse for meg. Nå er det litt sånn pinlig, men jeg kjenner bedre til regnskapsregler for hvordan det er å eie bitcoin som selskap i USA eller Norge. Fordi jeg har hørt Michael Saylor prate om det. Men i USA har det vært veldig ugunstige regnskapsregler for å eie bitcoin. Hvis du kjøper 100 bitcoin som selskap,

og så dobler de bitcoinene seg i verdi, så kan du ikke regnskapsføre det. Du kan kun regnskapsføre det hvis du faktisk selger bitcoinene. Hvis bitcoinene derimot faller i verdi, så må du regnskapsføre det. Så du må regnskapsføre det på det laveste av hva det noensinne har vært. Det vil si at et selskap i USA som har veldig mye bitcoin, vil gi den standardiserte måten å presentere et regnskap på,

vil potensielt komme veldig dårlig ut. Markerstrategi i sitt offisielle regnskap ser mye svakere ut finansielle enn det det er i realiteten. Så de publiserer to setter med tall. De publiserer tallene som er på det formatet de må legge det frem, og så publiserer de tallene på det formatet de mener er riktig.

Og det har bidratt til at mange selskaper ikke er interessert i å kjøpe bitcoin, fordi regnskapsreglene er kjiper rundt det. Nå har det akkurat kommet et vedtak fra den organisasjonen i USA som diller og daller med regnskapsregler på at man skal endre på måten man regnskapsfører digitale aktiver, altså bitcoin og andre greier.

Michael Saylor får vilja sin da nå trenger ikke lenger Michael Strategy å regnskapsføre bitcoinene sine til den laveste verdien de noensinne har hatt nå kan de regnskapsføre det til den reelle verdien og faktisk mer nøyaktig gjengi selskapets finansielle posisjon så i hvert fall i USA kanskje det vil gjøre det mer attraktivt for selskaper å investere i bitcoin og kanskje Michael Saylor til slutt får følge av flere jeg vet ikke, det er vanskelig å si

Men det er klart at det er masse sånne regler som gjelder for selskaper som ikke helt gjelder for personer som påvirker på hva selskaper gjør. Det kan altså late til at for disse såkalte institusjonelle investorene så er det ikke bare så enkelt som at bitcoin-kursen går opp og da har man tjent penger. Eller at bitcoin-kursen går ned og da har man tapt penger. Her virker det som at det er en masse andre regler og faktorer som gjelder.

La oss høre litt mer fra Torbjørn her. Det kom jo egentlig ganske brått på det aksjonærbrevet fra Røkke. Det var jo snakk om at det kunne være noe interesse, at en stor norsk investor var nysgjerrig på bitcoin og så videre. Og det var jo veldig mye hype internasjonalt. Det var mye moment i markedet, mye optimisme. Her skulle prisen opp.

Man hadde fått mange store navn internasjonalt, men det at Røkke gikk inn og ikke bare skrev et aksjonærbrev der han var optimistisk på bitcoin, men bare startet cashly med 500 millioner investering i bitcoin, skapte jo åpenbart store overskrifter og sendte også en del sjokkbølger.

Noe av det mest interessante som jeg husker var at da jeg leste dette aksjonærbrevet, så var det jo en veldig ... Jeg tror dere har fått hjelp til å skrive det, og han skriver jo også det i aksjonærbrevet at han har fått det. For det var veldig tydelig skrevet at noen som har gått inn i bitcoin-miljøet på det tidspunktet. Det var veldig skrevet ...

av bitcoin-folk, for bitcoin-folk. Og det jeg synes var veldig interessant med det, var at det tolket jeg på en måte som en måte å fri til disse selskapene, disse personene som ville lese dette, og nikke å anerkjenne. Jeg så på det størst, mest som en måte en posisjonering, mer enn et uttrykk for å nødvendigvis mene alt som sto der, 100% liksom

til punkt og prikke. Og jeg tenkte, det kan bli veldig spennende, for da har vi en norsk kapitalist med dype lommer, og ikke minst da Aker-systemet som et stort industrielt kompleks. Dette kan bli veldig kult, og spesielt da for mining, som var det de hadde tenkt seg inn på først, i parallell med litt venture-investeringer her og der. Men så har jo

Virkeligheten viste seg å være vanskeligere enn det er å skrive aksjonærbrev i gode tider. Aksjonærbrevet snakker om langsiktighet, megatrend, mer risikabelt å ikke være investert enn å være investert. Anerkjenner volatiliteten, men når volatiliteten kom, markedet falt.

og Citi har kjempet for å prøve å få realisert sine store visjoner, så har man plutselig møtt på at skal du få mer penger enn de første 500 som gikk inn i bitcoin, som på noen tidspunkt her var verdt ganske mye mindre, ja da trenger det å være et veldig attraktivt case i første rekke for rakersystemet.

Og akkusystemet sitter med nok andre case i nok andre bransjer. Så selv om kanskje enkeltindivider hadde denne buy-in, så betyr det ikke at det hele systemet hadde den buy-in. Og jeg på en måte ser på hele city-reisen som Norges parallell til en del av de internasjonale andre eksemplene der man

De presenterte det som at det handlet om å være en del av den større skiftet, mens realiteten for organisasjonen var at det handlet om å tjene raske penger, og når markedet snudde, så var det ikke organisatorisk buy-in til å holde trøkket oppe og levere i de tøffe tiderne, eller til og med bruke tøffe tider til å styrke posisjonen sin. Organisatorisk buy-in

Graden av støtte og aksept som en organisasjon viser for en bestemt idé, plan eller endring, dette høres ut som et sentralt begrep for oss. Og noe av det som kanskje begynner å bli litt tydelig, det er at når Røkke og andre av disse næringslivslederne bestemmer seg for å hoppe ned i bitcoin-kaninhullet, så er det på en måte ikke helt som for oss vanlige mennesker.

For oss kan det være så enkelt som at vi har fått igjen litt på skatten, og at vi laster ned bare bitcoin-appen. Og så bare bestemmer vi oss for at nå kjøper vi like godt litt bitcoin. Av vårt eget valg, med våre egne penger, på egen risiko, og vår egen handling. Men disse næringslivslederne blir kanskje litt mer som en kaptein på en skute. Og selv om det er kapteinen som staker ut kursen mot bitcoin-kaninhullet,

så er kapteinen avhengig av en masse andre mennesker og faktorer. Kapteinen er for eksempel helt avhengig av at mannskapet på skuten både vet hva de gjør, og at de gjør den jobben som skal til for å få skuten trygt frem til målet sitt. I tillegg så har mange kapteiner et redderi som de må stå til ansvar for.

Og i eksempelet vårt så kan jo det være ekvivalenten til de aksjonærene som Røkke så ydmykt henvendte seg til i det brevet som han skrev, og som vi har forsøkt å disikere etter beste evne her i denne historien vår. Som kaptein på en skute er man altså den som bestemmer, men så er jo historien full av eksempler på skip som har forlist på veien til målet sitt.

Eller at det har oppstått myteri blant mannskapet. Eller at et redderi har tatt seg vann over hodet og investert i store skip som de senere må selge med tap. Til nå i historien vår.

så har vi bare omtalt Akers bitcoinsatsning som Røkes Bitcoin-eventyr. Men nå som vi begynner å forstå CT mer som en skute, så gir det kanskje mening å se om vi kan bli enda litt bedre kjent med besetningen på CT-skuten. Og du merket kanskje at vi hadde mye å si om strømforbruket til bitcoin i forrige episode.

Vel, det er på mange måter en avspeiling av at strømforbruket til bitcoin, ja det tok opp mye plass i aksjonærbrevet til Røkke. Men der brevet til aksjonærene bruker mange ord på strømforbruk, inflasjon og bitcointermer, så er det tilsvarende ganske lite om helt konkret hva Citi skal holde på med, og hvem som gjør hva på skuten. Vi står riktig nok ikke helt på bar bakke.

For helt til slutt i brevet så skriver Røkke at CT ikke er grunnlagt av Røkke alene, men sammen med en person ved navn Ola Snøve. Videre så står det at av de omlag 500 millionene som ble brukt til å kjøpe 1170 bitcoin, så var det denne Snøve som hadde stått for 10% av innskuddskapitalen.

Og i tillegg til å spytte inn rundt 50 millioner kroner, så ble Snøve annonsert som administrerende styreleder for Citi. Og hvis vi kan bruke metaforen med at Røkke, med opprettelsen av Citi, på en måte datt ned i bitcoin-kaninhullet,

Ja, så kan det kanskje hende at vi kan fullføre denne analogien med å spekulere i om det kanskje kan ha vært Snøve som sto der ved kanten av kaninhullet og ga Røkke et aldri så lite puff. Røkke skriver i alle fall i aksjonærbrevet at det er skrevet med hjelp fra Snøve.

Men Ola Snøve er ikke det eneste navnet som dukker opp i aksjonærbrevet. Lyden du hører her,

Det er fra den årlige roduellen mellom de prestigefyllte engelske universitetene Cambridge og Oxford. Arrangementet har pågått årlig siden 1829 og samler eliteutøvere fra begge institusjonene på elven Thamesen. Her konkurreres det om ære, stolthet og den ettertraktede vandrepokalen. Her er vi. Tremendig kraft.

Den duellen vi hører fra, den er fra 1994, og med tusenvis av tilskure på plass, så får duellen også dette året den intense atmosfæren av spenning og rivalisering, der båtene med kraftfulle åretak bryter vannet, og publikum heier frem sine favoritter.

For andre året på rad så er det et slitent og skuffet mannskap på Oxford-båten.

som må se erkerivalene fra Cambridge krysse mållinjen først. Og det er to av mittroerne på den tapende Oxford-båten som er særlig interessante for oss.

Mitroernes hovedansvar er å matche takten og kraften til stroken, samtidig som de opprettholder god teknikk og stabilitet i båten. På denne måten spiller de en helt sentral rolle i å overføre kraft fra stroken gjennom resten av laget. Og kanskje er det det Røkke har vært på utkikk etter for si tid siden.

To solide karer som kan overføre den takten som Røkke og administrerende styreleder Snøve setter for si tid og fordeler det ut i resten av organisasjonen.

Røkke skriver i alle fall i aksjonærbrevet at han er stolt av å presentere de to brødrene, norske OL-utøverne og roer nummer 6 og nummer 7 i Oxford-båten, sverke og snørre lorgen i CT-styret. Røkke annonserer også et siste besetningsmedlem i brevet, Magnus Granat.

Vi kunne naturligvis spekulert videre i hvilken rolle Granat var tiltenkt i CT. Skulle han for eksempel være den hardt arbeidende maskinsjefen, som i sin gjennomsvette hvite helsetrøye, med skiftenøkkel i hånden og oljeflekker i pannen, har ansvaret for maskineriet ombord på CT?

Dette maskineriet som passer på at 1170 bitcoins ikke ender opp på havets bunn i en tragisk båtulykke. Eller skulle han kanskje være matros? Den unge alt mulig mannen som kledd i maritimt stripe til skjorte og hatt sørger for at alle oppgaver ombord blir løst. Som sagt så er det kun spekulasjoner vi driver med her.

Fordi når vi i produksjonen av denne historien har forsøkt å finne en åpen skipsluke eller et koøye på City-skuten som vi kunne titte inn i for å få litt oversikt, så har vi bare møtt på skalkede luker. Og i januar 2022 så begynner det å dukke opp nyhetsartikler i Finansavisen og Dagens Næringsliv som kanskje kan forklare at lukene på skipet har vært skalkede.

For her er det tegn på at Citi har vært ute i storm. Ikke bare skrives det om at Citi på papiret har et tap på 170 millioner kroner med tanke på den synkende bitcoin-kursen. Men 4. januar 2022 så skriver også Dagens Næringsliv at de tre besetningsmedlemmene, Lorgen, Lorgen og Granat, har gått av. Og at snøet overtar deres roller i Citi.

Akers kommunikasjonssjef forklarer i artiklen noe kryptisk, at de hadde andre planer, og at han ikke er kjent med at det har vært noen uenighet. Ok, la oss vende tilbake til Torkel for å høre om han har noe mer innsikt i hva som foregår på denne CT-skuten. Det er litt vanskelig å si, de har jo holdkortene veldig tett til bluste, og ikke publisert sånn alt for alt for mye.

Det er jo på en måte det jeg tegner på at jeg er litt misslykka da. Hvis det hadde gått veldig bra dette her, enten hvis Bitcoin hadde steget masse i verdi, eller de hadde gjort annen bra business, så hadde de jo helt klart ville prate om det. Så det at de ikke prate om det, er jo at jeg tenker på at det ikke går så bra. Nå er jeg ingen regnskapsekspert, men jeg bladde litt i årsregnskapene for Citi, både for 2021 og 2022. Det var jo lite som skjedde da.

Lite utgifter og lite inntekter og mye bitcoin som bare stod der og til synligheten gjorde ingenting. Så jeg tror nok ikke de har hverken kjøpt eller solgt noe mer bitcoin utenom dette ene store kjøpet i 2021. Og så tror jeg ikke det er gjort så veldig mye ellers heller. Det er jo de tre personene som var involvert i ledelsen der i begynnelsen har jo alle sammen trukket seg ut derfra. Er ikke lenger med der.

Mitt innsyn til det er litt at de på en måte aldri gjorde noe ordentlig nytt forsøk da, etter at de mistet de tre opprinnelige. Har de fortsatt de 1170 bitcoins? Er det noe man kan tracke liksom? Jeg aner ikke. Dette her er en spekulasjon. Jeg aner ikke hvordan CT oppvarer bitcoinene sine. Jeg føler meg rimelig sikker på at de ikke oppvarer bitcoinene sine selv. Det er vel litt tilbake her når vi snakker om risikoen ved store aktører. Store aktører er mindre

Trådnes til å oppvare bitcoinene sine selv. Jeg er glad i å bruke sentraliserte oppvaringstjenester. Nå bare gjette jeg helt vilt her, men jeg vil anta at det kanskje er Coinbase, eller Bitgo, eller Sapo, eller en annen sånn stor oppbevaringsaktør som oppvarer bitcoin på City. Hvis jeg skal ta et gjett, så vil jeg nesten gjette Coinbase. Det er vanskelig å gå feil med det valget, for det er mange som tenker

Måtte den selv vært da hvis amerikanske myndigheter slår til. Det har gjort det før. Det har konfiskert alt gull i USA før. Nå skal vi ikke glemme det. I mellomkrigstida så ble alt gull i private eier konfiskert av staten. Kanskje igjen, hvem vet. Men det er også en sånn konsekvens da av at når man oppbevarer biskolen hos andre, at det er det også akkurat det er faktisk en positiv konsekvens at det er det vanskeligere å spore for utenforstående.

For da, hvis CT hadde oppbevart bitcoin helt på egenhånd, så hadde det nok vært lettere å rentifisere hvem dette her var, når det derimot sender bitcoinene sine. Drøy tusen bitcoin, det er jo masse verdier, men likevel er det jo i Coinbase sin størrelse er det jo ingenting. Så da går det inn i en sånn kjempestor megapott, hvor det er umulig å skulle peke på at akkurat de bitcoinene tilhører CT.

Som sagt så skulle vi veldig gjerne hatt enda mer kjøtt på beinet rundt hva CT holder på med, og hvem som gjør hva på skuten. Og nå kan vi nok ikke spekulere så veldig mye mer, før vi eventuelt ender opp i helt fri fantasi i historien vår. Men mot slutten her, så får jeg en idé om hvordan vi kanskje kan få en litt snerten avslutning likevel.

For kanskje kan jeg få lokket Torbjørn litt ut på glattisen, med en aldri så liten spissformulering av noen av tankene som han hadde tidligere i episoden. For da han leinet opp tidslinjen vår av amerikanske næringslivsledere som dominobrikker, så klarte ikke jeg å unngå å tenke at den siste brikken som faller, ja det er jo den som er kjøpt på høyest kurs og dermed har lengst å falle.

Den siste domino-brykken i vår tidslinje var jo Røkke og CT. Hvis vi skulle virkelig spissformulert det med noen tunge her, så kan det se ut som at Røkke har kanskje vært Michael Saylor og Paul Tudor Jones og en del andres nyttige idiot. Element av det. Det tenker man skal være så ærlig at det å snakke opp bitcoin, eller å pushe det,

Hvis du allerede eier det, kan være med på å gjøre at flere kjøper det, og at det du eier blir mer verdt, og at det er motiverende. Det er jo ikke noe hemmelighet. Og selv om man ikke har det som en eksplisitt plan, som antakelig enkelt har hatt, så er det likevel sånn at humøret ditt og viljen din til å gå ut og snakke om dette vil jo øke med kursen.

Alle som kjenner folk som eier kryptovaluta, og det er ikke bare for bitcoin, det er jo hvilken som helst, kan ganske lett se på humøret deres, hvordan det går med markedet. Hvor mye de maser om det og prøver å dytte det på andre er veldig avhengig av hvor mye de selv har tjent på det. Og folks vilje til å hoppe inn og bli med, drives jo av det samme.

Og man kan jo si at vi som en tjenesteleverandør som tilbyr både analyse og veksling, vi er jo tjent med at flere har lyst til å komme inn i sektoren, flere har lyst til å lære. Vi stiller opp på podcaster der rundt forbi, sånn at folk skal kunne komme til oss. Sammen med de andre vekslerne, selv om ikke de holder kryptovaluta direkte, så er man jo som bransje motivert til å skape vekst.

Så ondetunge vil kalle dette pyramidespill. Godetunge vil jo si at dette her er jo insentivmekanismene som akselererer adopsjonen. Det at hele kryptosektoren får inntekter og verdier som gjør at de kan finansiere sin egen markedsføring, er jo det som gjør at adopsjonen går mye raskere enn for andre fundamentalteknologier historisk. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet.

Men Thorbjørn ble kanskje ikke helt den bambyen på glattisen av spissformuleringen min, som jeg kanskje hadde forestilt meg. La oss ta en siste tur over til Torkel og spare bitcoin. Noe av det vakre med å si til historien er at samme hvor rutinert businessman man er, samme hvor viktig mann med dress man er, så kan man altså bli grepet av en god gammeldags FOMO.

Fear of missing out. Han har rett og slett blitt... Han har fått bitcoinpanikk. Røkka sikkert... Om Røkka her, jeg vet ikke hva han har gjort. Om han har scrollet Twitter, eller om han har fått meldinger fra venner, eller hva han har gjort. Men Røkka på en eller annen måte har fått sånne dollar-tegn i øya, bare at det er små bitcoin og ikke dollar. Han har fått satoshi-tegn i øya, og fått helt bitcoinpanikk. Og det er en følelse som jeg personlig kjenner meg så utrolig igjen i. Jeg er liksom sitt i...

Jeg har ikke talt på hvor mange ganger jeg har sittet og seint opp på natta og panikk kjøpt bitcoin på kreditkort, fordi jeg ikke har hatt tid til å vente på at det skal komme over med vanlig bankoverføring. Og akkurat den samme følelsen har Røkke hatt. Han har fomoa inn og kjøpt bitcoin for en halv milliard kroner, og så har han på akkurat den samme måte som alle oss andre drit seg ut og kjøpt toppen, og alt har bare blitt tull.

Så det er litt vakkert da. At både Kong Salomon og Jørgen Hattemaker gjør det samme med Tammene. Bitcoin er vel en sånn stor fin måte å vise at når det kommer til tykke, så er vi alle sammen litt likere enn vi liker å tenke. Både Røkke og Bitcoin-nisser på internett. Perfekt. Kan vi runde av der? Kanskje det. Ja, det er hyggelig. Det er jo ganske funnig at han kjøpte på det som sikkert.

Det som ikke er fullt så funnig, det er at historien vår med dette er over. For nå. For selv om CT ser ut til å ha ligget brakk en stund,

så finnes det jo et håp om at det en dag ut av vasken skal stige en C-10-føniksfugl som med flaksende vinger og nytt mot kan stige mot himmelen og få realisert de storslotte planene om bitcoingraving på strandet energi og samarbeid med Blockstream og andre aktører i bitcoinlandskapet. Og når vi i skrivende stund gjør det siste arbeidet med å fullføre denne episoden

så er det faktisk noen små tegn på at CT-skipet igjen er i ferd med å legge fra havnen. 20. februar 2024 så skriver Finansavisen igjen om CT, denne gangen under overskriften «Krypto-comeback for Røkke». Så kanskje er ikke siste punktum satt i CT-historien. Og hvem vet, kanskje blir heller ikke dette siste episode i historien vår.

Om det blir flere episoder, så blir det i så fall om en god stund. Fordi nå vender Bitcoinsnakkkursen mot en annen historie. I det vi kaller Bitcoins Norges historie. Og selv om det er litt for tidlig å røpe hvilken historie vi jobber med, så kan jeg komme med et solid hint. For der rettsvesenet blir omtalt som en bærebjelke i rettssikkerheten vår tidligere i episoden.

så kan det noen ganger bli misbrukt i et forsøk på å bringe andre til taushet eller å ødelegge livet deres. Serien Bitcoinsnaks Norges Historie, den produseres av Bitcoinsnakk med hjelp fra BareBitcoin. I tillegg så har Oddne Saverud hjulpet oss med lyden og vi vil rette en takk til Agens som har lånt oss lydstudioet deres.

til fritt ord for økonomisk støttet til produksjonen, og til gjestene i episoden som har donert av tiden og stemmen sin. I tillegg så vil vi rekke en helt særlig takk til en rekke av dere lyttere som har bidratt med sets via lightning-donasjoner. Det er jo rett og slett helt rått. Og setsene, de har gått uavkortet til å løfte serien.

Hvis du vil sørge for at de neste episodene blir så bra som de kan få blitt, så kan du fortsatt donere sats til leitningadressen vår bitcoinsnakk at bb.no Det var altså bitcoinsnakk alfakrøll bb.no og du finner den adressen i show notesen også. Og helt til slutt så kommer noen ord fra sponsoren vår bare bitcoin.

Bitcoin er den viktigste kryptovalutaen som finnes, og den eneste som har en real sjanse til å bli fremtidens penger. Det synes vi i BareBitcoin er utrolig viktig, og derfor har vi laget en handelsplattform dedikert til bitcoin, helt fri fra distraksjoner. I BareBitcoin kan du kjøpe, selge og sende bitcoin med en opplevelse som er spesialdesignet for fremtidens valuta.

Det mener vi øker sjansene for at bitcoin får fotvest i Norge, og i tillegg kan du forvente å få en av Norges billigste måter å kjøpe bitcoin på, uansett om det er for 5 eller 5 millioner kroner. Sjekk det ut, og fortell oss gjerne hva du synes. Og bare bitcoin kan du altså teste ved å laste ned appen deres, eller ved å gå inn på nettsiden barebitcoin.no.