10/4/2025

År 2008 - Rune Østgård og pengefriheten (4/4)

03:20

Denne taler om effekten av inflasjon og pengemengdevekst på økonomisk vekst og samfunnsutvikling, med historiske perspektiver.

08:29

Lån skaper nye penger, men økonomien avhenger av å stadig ta opp mer gjeld for å håndtere renter.

19:07

Bitcoin ble skapt som et alternativ til det tradisjonelle banksystemet, som sviktet under finanskrisen i 2008.

27:49

Rune uttrykker hvordan bitcoin gir håp i en tid preget av inflasjon og ensomhet, og opplever en ny forbindelse med andre.

Transkript

Bitcoinsnaks Norges historie den produseres i samarbeid med BareBitcoin appen som får Harald Haraldes til å snu seg i graven så last ned BareBitcoin via lenken i episodebeskrivelsen eller bruk Bitcoinsnaks som verbekode så får du en spesiell velkomstbonus

Skal vi gå enda mer inn i... Jeg sitter i en leiebil på Frosta, og sammen med meg sitter Rune Østgaard. Vi la ut på tokt i år 750, da Norge enda var et desentralisert samfunn med pengefrihet, men i år 1050 endret noe seg på en måte hvor det aldri helt ble det samme igjen. Underveis i historien vår har en analogi vokst frem.

To klatrere i en stupratt fjellvegg. Den ene, realøkonomien, og den andre, pengesystemet, som stadig fristes til å knyte seg ut av tauet for å klatre fortere. Men Første verdenskrig kom med et solid bakkefall. Det ble iverkset tiltak, men det var som om at ingen tenkte tanken på bare å knyte de to klatrerne sammen i tauet igjen.

Et nytt årstall har såvidt begynt å lysne opp i det fjerne i historien vår, nemlig år 2008. Men her i leiebilen på Frosta, så er vi fremdeles i mellomkrigstiden. Flyteknologi, penselin og atomfysikk dukker opp, og optimismen rundt hva mennesker kan råde over, den tenker jeg må ha steget i Europa på denne tiden. Men her i leiebilen på Frosta, så er det et visst snev av skepsis.

På 1900-tallet så kom det noen strømninger i samfunnet generelt som gikk på en fremmelsking av naturvitenskapen med matematikken, det var fysikken, det var kjemi og alt det der som er basert på. Det er empiri, det er testing, det er hypoteser og så videre. Så mens økonomifaget har vært på en måte...

mer sprunget ut av en sånn grunnleggende forståelse av hvorfor handler vi, ikke sant? Hva er det her at vi driver å bytte varer mot penger, for eksempel, eller varer mot tjenester, ikke sant? Og en sånn fra bunn av og opp forståelse av økonomien da. Mens når man begynte å få...

stør interesse for oss å bruke en naturvitenskapelig metode i økonomifaget, så er jeg ikke typisk på at man skulle samle tall, for eksempel hvor mange i Norge er det som har fullt arbeid, hva er gjennomsnittslønna, hvor mye er

Hva er pengene i omløp? Hva koster prisen? Hva er prisen på VT? Hva er kursen opp imot svenske kroner? Og så videre. Så man bruker samlet masse, masse tall. Og så var jeg etter hvert noen sånn som John Maynard Keynes, som var typisk en foregangsmann på dette. En brittisk økonom, antagelig verdens mest kjente økonom. Han brukte på en måte tallene,

som en del av eksperimentene som han satt med på sitt økonomilaboratorium, for å lage et veldig karikert bilde av dette. Da satt han og så på hva om vi reduserer prisen på det med å priseregulere, eller hva med om vi øker antall folk som er i jobb,

Og om vi øker pengemengden og sånt noe, hvilke effekter får du da på sånn samfunnsnivå da? Får du større produksjon for eksempel av det som samfunnet trenger, eller får du mindre, ikke sant? Og hva er forholdet mellom pengemengdevekst og arbeidsledighet og sånt noe?

Jeg tror det var veldig til etterspørsel også, egentlig. Det var jo en tid etter stor grad av vekst, på 1800-tallet, så det var det som trua på menneskets fremgang og våres emne til å kontrollere naturen og skape nye ting. Vi trodde jo vi kunne gjøre hva som helst. Og det som økonomene, flere økonomer på den tiden, sto for,

Etter kvart da, det var jo det at de trodde at du kunne kontrollere et lands økonomiske utvikling, bare du hadde dyktige økonomer. Så Keynes han var jo foregangsmann internasjonalt for det her, og var jo sentral i forhold til det brittiske imperiet, og når de drev å skulle utvikle sin landsting,

politikk opp imot India, mot andre land og sånt noe sånn. Han var jo en veldig populær økonom, har stor makt og innflytelse. Og så var han jo tillenger av å manipulere pengemengden, ikke sant? Han syntes det var bra med litt inflasjon, ikke sant? Man måtte bare holde kontroll på det her at det ikke ble for mye da. Så han på en måte utviklet en slags teori om at inflasjon er bra. Det gjør det lett

etter å få vekst i samfunnet og sånn. Det var veldig populært hos dem som satt med makten, at de skulle ha på en måte et sånn akademisk grunnlag for å produsere mer penger, på den måten at akademikere anser at vi må øke pengemengden, for det er best for økonomien. Og etisk, vi gjør det som er best for folket når vi øker pengemengden. Og i USA så hadde en som heter Irwin Fisher, som var professor ved Universitetet i Yale,

Han var også rådgiver for blant annet president Roosevelt og hans administrasjon. Og han fikk det synet at å øke pengemengden, skape litt inflasjon er veldig bra. Og i Norge så fikk du en professor som het Ragnar Frisch. Han var egentlig statistiker. Får på studietur til USA på stipendiet fra Rockefeller Foundation og kom tilbake og fikk

fikk etter hvert professorat og flere tiotals medarbeidere i det nyopprette økonomieinstituttet ved Universitetet i Oslo. Og alt det ble finansiert av Rockefellerstiftelsen. Han var nærmest, vil jeg kalle, en sånn gal professor i den betydning at han trodde at han kunne styre og utvikle det norske samfunnet i sitt bilde gjennom å planlegge økonomien våre og støtte selvsagt pengetrykkingene.

Keynesianismen, det er det som er vunnet gjennom, ikke sant? Inflasjon er bra, det er liksom en Nobelprisvinner i økonomi som har uttrykt at inflasjon er det som smører økonomien. Så det vi er fortsatt nå i dag, det er det som preger økonomifaget, det som preger

politikken, eller som er med på å understøtte politikken akademisk. Dette er teoriene som kom på 20-tallet om at inflasjon er bra. Og hvordan er penger blitt til i dag? Jo, for noen få år siden skrev Norges Bank at det var 97,5% av alle pengene som er i omløp, de er skapt gjennom utlån.

Og i dag så er det enda mindre kontanter, så jeg regner med at prosentene er enda høyere. Og det vil si at du har et gjeldsbasert pengesystem. Og det er bankene som skaper pengene med å gi ut lån. Vi bruker nå da jo all hovedsak digitale penger. Nesten alt av pengene som er i omløp er skapt med utlån fra bankene.

Vi er ikke helt fremme ved år 2008 enda, men la oss likevel stoppe opp her litt. Ja, faktisk, la oss gjøre et ødelite hopp bakover i tid til min egen barndom. Jeg er ikke så gammel, så slapp av, vi skal nok tidsen komme til år 2008. Men da jeg vokste opp, så husker jeg at jeg hadde en bankbok. Jeg husker følelsen av å sette inn 100 kroner og få tallet ført inn med penn. I min barnlige forestilling så var saken enkel.

Banken fikk låne pengene mine. Penger jeg ikke trengte å bruke med det første. Jeg som 5-6-åring gikk mest til Donald Blower. Ingen store faste utgifter. Så banken kunne få lov til å låne ut mine 100 kroner til noen som trengte dem her og nå. For eksempel noen som skulle kjøpe sin første bolig. Selv med økende inflasjon så er kanskje 100 kroner for bolig i 1994 litt optimistisk. Men legg god viljen til her.

Den som lånte pengene skulle betale renter. Og til min store begeistring så gikk en del av disse rentene til meg som hadde vært flink og lånt ut pengene. Resten av rentene gikk til banken som administrerte det hele. Fair enough. Kanskje hadde jeg fått denne forestillingen nettopp fra Donald Duck.

Min eneste faste utgift, der onkel Skrue med sin hardt oppsparte pengebinge i praksis fungerte som bank for Donald og de andre i Anneby. Og til min fornøyelse så passet han svært nøye på at han fikk pengene og rentene sine tilbake. De var jo som sagt hardt oppsparte. Men det Rune forklarer oss, det kan tyde på at mitt uskyldige barnelærdomsbildet har noen mangler.

For i virkeligheten er det nemlig ofte motsatt. Det er faktisk lånet som skaper innskuddet. Når banken innvilger et lån, så krediterer banken låntakerens konto med nye penger, skapt helt ut av intet, som kan brukes ute i økonomien. Bankene får ikke nok ikke bare printe nye penger sånn helt utenvidere, for de pengene som blir skapt når et lån gis, de skal også slettes når lånet betales tilbake. Banken skal kun sitte igjen med rentene på det som blir lånt ut,

Høres i og for seg rimelig ut, ikke sant? Men hvordan kan det da ha seg at over 90% av pengemengden vår er penger som i teorien skal slettes med innbetaling? La oss se for oss følgende. Jeg kjøper en bolig til 10 millioner kroner. Jeg er kanskje litt i overkant av hva jeg kan betjene, men vi får flott å rundetale å jobbe med i eksempelet. Jeg betaler ned lånet i løpet av 30 år med en faste rente på 5,3%.

Litt høy rente kanskje, men de runde tallene og så videre, heng med. For når 30 år har gått, og jeg har betalt ned de 10 millioner kroner som banken printet opp til meg, så har jeg nemlig også betalt nøyaktig 10 millioner kroner i renter på lånet underveis. 20 millioner totalt altså. De 10 millionene jeg lånte, de skal jo slettes. Den saken er grei. Men hva med rentene?

Når over 90% av pengemengden er bankpenger skapt som lån som skal slettes ved tilbakebetaling, ja, hvor kommer det i det hele tatt de 10 millioner i renter som utfører bankens fortjeneste fra? For disse skal jo være bankens fortjeneste og skal ikke slettes, eller? Hvis over 90% av pengene i omløp er bankpenger som altså skal slettes, og under 10% av pengene er permanente penger,

så husker jeg ganske rimelig ut at de 10 millionene i renter som jeg har betalt er en del av de permanente pengene når rentene på de fleste utlån utgjør i underkant av 100% av selve lånet. Nå formulerte jeg det kanskje litt komplisert, men sagt enklere. Hvis et lån, sånn som mitt, altså består av en cirka lik andel av penger som skal slettes og penger som skal bestå, altså 10 millioner på hver side,

Hvordan kan det da ha seg at økonomien består av godt over 90% penger som skal slettes? Burde det ikke vært 50-50 da, sånn som med lånet mitt? Vel, det korte svaret er at rentene i hovedsak også skal slettes, lenger nede i, jeg kaller det spindelvevet. Disse pengene er nemlig i realiteten knyttet opp i andre lån, og skal slettes i forbindelse med at disse lånene betales tilbake.

Men hvis du som meg lærte økonomi gjennom Donald Duck-planene, så er det kanskje på tide at vi gjør et par endringer i barnelæren om penger. Jeg tror rett og slett at vi skal erstatte bildet av den solide pengebingen som fikk skruet med et bilde av noe annet. Et enormt korthus som veier faretruene i vinden.

Et korthus av gjeld som må fortsette å vokse etasje for etasje. For hvis ikke det vokser, hvis ikke det printes opp stadig nye lånepenger på toppen av korthuset, så vil det jo ikke være penger til å betale rentene i bunnen. Og disse rentene er jo allerede lånt ut og skal betales inn og slettes.

Akkurat nå så tror jeg vi kan konstatere at tauet mellom de to klatrerne våre er permanent kuttet. Og at klatrerne som representerer pengesystemet, ja, han ligger flere tusen meter over klatrerne som representerer realøkonomien. Og kanskje kan vi forklare denne avstanden mellom klatrerne med at økonomien vår lever langt inn i fremtiden, men akkurat nå?

Altså, det at økonomien i all hovedsak består av bankpenger, det tilsier at vi lever av arbeid vi enda ikke har utført, og at det er det som har blitt til pengene våre. Og det er kanskje ikke så rart at dette også får noen konsekvenser for oss som lever i denne økonomien. Måten både folk og...

smarte investorer og store bedrifter skaffe seg nye penger på, det er gjennom å ta opp lån. Det blir et race for å få tatt opp mest mulig lån, få mest mulig tilgang til nye penger, og det er et race og i andre enden på en måte om å så ut og så bruke disse pengene, få brukt opp dem, få plassert dem i ting som

kanskje forhåpentligvis helverdien sin litt, eller han er enten faste gjennom, eller det er noe kapital, innsatsfaktorer, aksjer, eller obligasjoner, eller hva det nå er.

Hvis du har dem på kontoen din, så vil de bare bedra deg til en nettesum av ca 7-8% i året. Og det vil også si at alle vil ha de nylagde pengene først. Det er derfor du har falskmyntnere og dem som driver for falske pengesedler. Det er dem som kan bruke det først. De sitter i kjelleren og trykker opp penger, og så går de ut og bruker på butikken. Kostet dem ikke nesten noen ting å lage det her. Pengene de fikk masse varer og kjøpt seg bil og alt mulig, ikke sant, og

Det var de som tjente mest på det. Og likens neste i rakka også, den butikken, bilbutikken for eksempel, som selger Lamborghini til den som satt i kjelleren og trykte opp pengene. Han tjener jo på det her, for det er en økt etterspørsel etter hans vare, som ikke ville ha vært der uten den penge fra falskeren.

Så de som er de tidlige brukerne av pengene, de tjener på, mens alle andre de taper på gjennom at priserne vil gradvis gå opp. Og de som ikke får tak i de nye pengene i det hele tatt, ut i kjeden av transaksjoner eller veldig sent, de opplever at ting koster mer. Enten det er rene forbruksvarer som man trenger for i det daglige, altså matklær, internett, nødvendighet,

alt mulig, både enten nødvendighetsvarer eller luksusvarer og sånt, alt koster mer. Men jeg har jo ikke mye høyere lønn, ergo må jeg jobbe mer, altså jobbe hardere, eller jeg må jobbe flere timer i døgnet. Så du får da en overføring fra dem, så da må jeg gjekke opp arbeidsinnsatsen sin for å klare seg, eller beholde den samme standarden, og overføring fra dem, og så til dem som bare kan ha fordelen med å bruke den nyskapte pengene tidlig. Det er jo såkalt kantiljå-effekten.

Så det er fortsatt politikken som vi har i dag, og i og med at du da, alt kan jo ikke bare gi seg til å kjøpe en avansert kopimaskin og sette i gang og produsere sedler i kjelleren sin, da blir det tatt rimelig fort. Så eneste måten å gjøre det på i dag, det er jo enten å våre den som skaper det her, pengene, våre og bank. Det er jo en fin måte å gjøre det på. Eller å våre og valde ned banken da.

For eksempel en investor som har sett med store verdier fra før, og som ser at hvis jeg investerer penger i aksjeindeksfondene på Oslo Børs, så får jeg erfaringsmessig de siste 50 årene 8,6%.

i avkastning, men pengemengdeveksten er jo på 8,75% i den mengden, så det vil si at jeg klarer knapt å holde på kjøpekraften min. Så hvordan skal jeg få mer avkastning, sånn at jeg er helt sikker på at jeg klarer å bevare kjøpekraften på mine midler, også målt i kapital og den type verdier, ikke bare i konsumt.

Jo, da må jeg gire opp investeringene mine. Så jeg låner penger for å også investere. Så hvis jeg har et godt forhold til banken, så får jeg låne 90 kroner hvis jeg skal investere 10 kroner, eller 90 millioner hvis jeg skal investere 10 millioner. Og sånn sett kan man da skape...

en meravkastning, slik at du slår utvandringen av pengeverdien, som det her er økningene i pengemengden. Så man bruker gjeld for å finansiere alt fra rene forbruksting til sånne som bedriftig, store bedriftig som Coca-Cola-konsernet, de i store grad gjeldsfinansierer sine daglige utgifter. Ingen vil sette på penger som hele tiden mister i verdi. Alle vil ha nyskapte penger, altså ta opp lån.

Så det systemet vi har i dag, som økonomene fortsatt i dag, økonomistudentene fortsatt i dag på universitetet og på høyskolene får lære at ja, dette er det beste for samfunnet. Dette må vi ha. Noe annet går ikke. Vi må ha et fleksibelt pengesystem. Vi satte ut i år 750.

Norge var ikke engang et land, men snarere et desentralisert, elitestyrt samfunn der frie bønder med loven i hånden kunne jage kongen om han misbrukte makten. For eksempel om han tilradet seg ressurser. På toktet vårt så har vi sett ting forandre seg. Noen ganger langsomt med påvirkning utenfra,

Andre ganger brått så voldsomt som da Harald Haråde i 1050 drepte Einar i Tannbergselvet, og tok seg til rette med myntverk og pengemonopol. Og nå har vi faktisk kommet til år 2008. Norge er et sentralisert land, med en pengepolitikk forankret i den moderne økonomiskolen, som blant annet forteller oss at økonomien må smøres med en årlig inflasjon.

Vi har sett hvordan dette fungerer som en lekkasje i pengenes verdi, og at ingen lenger forventer at de to klatrerne oppe i fjellveggen er knyttet sammen og sikret i hverandres vekt. Nå tenker vi mer at vi skal ha dyktige økonomer som følger med på klatrerne. Kanskje blir det i analogien vår som at økonomene skal forsøke å sikre klatrerne ved å stå nede på bakkeplan og knytte blylåd inn og ut av tauet for å sikre klatrerne.

for eksempel i form av å endre på sentralbankrenten. Da kan økonomene sørge for at klatrerne ikke faller i bakken, samtidig som at klatrerne kan klatre fort oppover uten å være begrenset av hverandre. Men er det i det hele tatt mulig for en økonom nede på bakken med beregninger om hvilke blyantånd som kan matche fallet, kan sikre en klatre langt, langt der oppe i fjellet? Kan økonomer gjennom styring sikre en hel økonomi?

Ja, ja, ja.

Den 15. september 2008 så skjer det noe her Lehman Brothers, en av USAs eldste og mest prestigefylte investeringsbanker går konkurs Dersom om en av bærebjelkene i korthuset vårt plutselig glipper og hele konstruksjonen begynner å skjelve tilliten forsvinner nesten over natta

Banker låner ikke lenger til hverandre. Kreditmarkedene fryser. Og vi? Vi vet jo hva det betyr. Ingen nye lån på toppen. Ingen renter til å betale det lånte fundamentet. Bakgrunnen finner vi i det amerikanske boligmarkedet.

I årene før 2008 hadde bankene delt ut stadig flere såkalte subprime lån, boliglån til mennesker med svak betalingsevne. Disse lånene ble pakket om til komplekse verdipapirer, solgt videre til investor i verden over, og vurdert som trygge av kreditvurderingsbyråene. Cortuso krevde jo stadig nye lån, men da boligprisene begynte å falle, så kollapset hele kjeden.

Millioner av amerikanere klarte ikke lenger å betale, og verdipapirene som var sikret av disse lånene mistet plutselig nesten all verdi. Og det burde jo egentlig være elementært, burde det ikke det? Alle som har prøvd å bygge korthus vet jo at korthuset til slutt vil falle hvis man fortsetter å bygge i høyden. Men hvordan reagerte verdens ledere?

Vel, i stedet for å la systemet falle, så satte sentralbanken i gang det som ble den største pengetrykkingen i moderne historie. Kvantitative lettelser ble den nye hverdagen. Sentralbankene trykket opp enorme mengder nye penger og brukte dem til å kjøpe verdipapirer fra banker og finansinstitusjoner. Målet var å pumpe likviditet inn i systemet og gjenopprette tilliten og redde det som reddes kunne.

Pengene som egentlig skulle vært annullert når de ble tilbakebetalt, blir nå omgjort til ekte penger. Det er som om at den ene klatreren i analogien der, pengesystemet, hadde mistet fotfeste. I stedet for å la den falle, så ble det bare pøst på med mer tau, flere slynger, flere blylodd. Selv om avstanden ned til sikringspunktet var blitt enorm. Resultatet?

Gjelsnivåene skjøt i været, pengebasen vokste eksplosivt, og vi gikk inn i en ny era der inflasjon, lekkasjen i pengenes verdi, ble en permanent del av redningsstrategien. Ikke bare for å holde klatrerne oppe, men for å drive dem stadig høyere, uansett hvor bratt og porøs fjellveggen ble.

Men finanskrisen er faktisk ikke hovedgrunnen til at vikingtoktet vårt har hatt stø kurs mot år 2008 en stund nå. Målet vårt har helt klart noe med krisen å gjøre, men vårt egentlige mål, det synes jeg gir en god del mer grunn til håp. For 45 dager etter konkursen til Lehman Brothers, den 31. oktober 2008, så ble en e-post sendt ut til en liten mailingliste for kryptografientusiaster.

Avsenderen var en person, eller kanskje en gruppe, under navnet Satoshi Nakamoto. Emnet på e-posten er et forslag til et nytt digitalt pengesystem. Et system uten banker, uten myndigheter, uten sentralbanker som kunne trykke penger eller tynne ut verdien. Et system der transaksjoner ble bekreftet av nettverket selv, og der antall penger var fast for alltid.

Den vedlagte PDF-filen bar titlen Bitcoin, a peer-to-peer electronic cash system. På bare ni sider skisserte Satoshi en idé som ikke bare utfordret bankene, men selve grunnmuren i det moderne pengesystemet. Som vi har sett i historien vår, har pengesystemet gått fra å være oppgjørt på stedet, med tall som skifter hender, til å bli tall på papirlapper, og i dag digitale tall i en database.

Det er helt essensielt i dette systemet at en tredjepart registrerer transaksjonen riktig for at det skal skje en verdioverførsel i en transaksjon. Ellers kunne jo de samme pengene blitt brukt to ganger, eller falske penger kunne blitt tatt i bruk. Setoshis nye løsning var ganske radikal. Vi kan fjerne behovet for en tredjepart, banken, og gå tilbake til å gjøre transaksjoner på stedet, som da metallskiftet hender, men nå elektronisk, peer-to-peer.

Dette muliggjøres i Bitcoin-nettverket ved at databasen eller blokkkjeden ikke sikres av en tredjepart, men distribueres over et nettverk av tusenvis av datamaskiner, nodene i nettverket. Hver transaksjon kontrolleres av nettverket gjennom kryptografi, og når den først er lagt i blokkkjeden kan den ikke endres. Ingen sentralbank, ingen privatbank, ingen mellommann, og den beste delen,

Ingen kan trykke opp flere enn de 21 millionene bitcoin som er programmert inn i koden. Ingen skjult inflasjon altså. Der bankpenger kan skapes og slettes med et tastetrykk er bitcoin som en slags digitalt metall som skifter hender. Sjeldent, transparent og umulig å forfalske. Og kanskje viktigst av alt, pengene er dine på en måte som ikke krever tillit til noen andre.

I den aller første blokken i Bitcoin-nettverket, Genesis-blokken, så skjulte Satoshi en melding. The Times, 3. januar 2009. Chancellor on brink of second bailout for banks. En avisforside som dokumenterte hvordan bankpenger ble omgjort til permanente penger. Dette var ikke som pynt, men mer som en tidskapsel.

En påminnelse om at bitcoin ble født i et øyeblikk der pengesystemet viste sine svakeste sider, og at det var ment som et alternativ. Bitcoin er med andre ord en direkte protest mot inflasjonspolitikken vi har fulgt helt siden Harald Haraldes myntmonopol, men denne gangen med globalt digitalt omfang.

Når jeg skrev Fraudcoin, så bestemte jeg meg for det absolutt viktigste som jeg skulle få formidlet til folk. Det var det at inflasjon er politikk. Det er ikke noe som skjer som kommer naturlig ut i økonomien og sånn. Det er politikk, og det har alltid vært politikk. Man ønsker å manipulere pengemengden for å oppnå fordeler, øke politisk makt og gi en liten gruppe rikdom. Sånn har det alltid vært.

Sånn er det i dag, og det kommer også over til det som er inflasjon i fremtiden. Det som historien lærer oss, det er at når først monopolet har fått etablert seg, når først noen har fått kontrollen på produksjonen av penger, da er det nærmest sånn ustoppelig. Det kan sammenlignes litt med ringen i ringenes herre, den ene ringen som skal binde all, både alle menn og mennesker,

Alva og Dverga skal tvinge alt til å adlyde den ene store herskeren. Og det som er så fantastisk løfterikt, synes jeg, med bitcoin, det er ren matematikk. Det er sånn ubestritt sannhet og ekthet. Du kan prøve å lyge om det, men du vil bare bli traffet av det. Sånn er det bare. For meg så repsterer det på en måte lyset som skiner opp i det...

stupmørket som er skapt med inflasjon som politikk. Og så hvis vi tenker på at bitcoin i løpet av de 14 årene som det har eksistert nå, så har det gått ifra å være verdiløst til å være den raskest voksende verdiassetten, altså verdioppevaringsmiddelet, som noen gang har blitt utviklet i manneskets historie.

Storslaget. Ja, det er fint. Selv om det begynner å komme litt dugg på rutene, to og en halv time ute i intervjuet her. Og mens vi sitter der i bilen, med utsikt over Frostatingshaugen, så blir det stille et øyeblikk. Rune ser ut av vinduet før han vender seg mot meg igjen.

Stemmen hans er roligere nå, men kan høre at lærsmaten dirrer litt. Han snakker ikke lenger som en historieforteller, men som en som har kjent på kroppen hva alt dette kan bety. Jeg må bare ta en personlig refleksjon over hvordan jeg opplever dette her. Nå blir jeg emosjonell her. Det høres nesten sånn religiøst ut, men det er ikke jeg som skal inn på noe. Det at...

For 20 år siden begynte jeg å forstå pengesystemet og hvordan økonomien og samfunnet fungerer. Jeg har dykket ned i dette i 7 år fra 2003 til 2010. Jeg hadde ingen å snakke med om dette. Ingen i det hele tatt.

Hver gang jeg prøvde, så var jeg nok litt som profetene i Israel som ble oppfattet som noen plageonder som skulle snakke om det de trodde på som var sant. Det var ingen som ville høre på. Så personlig, litt sånn fortvilt ensomhet, rent intellektuelt og verdimessig.

Og så litt sånn mørke på en måte gjennom finanskrisen som kom i 2007 og 2008, og følte seg sånn alene om denne forståelsen. Det var ganske sånn brutalt, og det gjorde at jeg verdt å ta den for å bruke en sånn Matrix-analogi i 2010, at jeg tok den blå pillen og bare bestemte meg for

Nå skal jeg være en vanlig person. Jeg kan ikke plage meg selv med dette her. Det er ikke at det var dere der som var så trist som gjør at jeg nå setter meg tårer i hodene. Men 12 år senere da, man hunet ta seg sammen, 51 år gamle mann, 12 år senere da, så skriver jeg på et manuskript som...

egentlig bare skal være en sånn pamflett for jeg har gitt opp det, jeg trodde ikke det var noen som var interessert i å snakke om disse tingene, for jeg har prøvd og jeg har skrevet i kronikker og sånn og fikk noen oppmerksomhet rundt finanskrisene, men det var jo ikke noe traksjon, det var ingen som var interessert i dette, og så når jeg da skriver denne utkastet til en sånn pamflett det skal være en sånn artikkel på en 30-40 sida som forklarer hva er inflasjon egentlig

å gi folk rundt meg som har lyst til å lese det, her er muligheten til å forstå det på en enkel måte, men også beskrive historier med Einar Tamba Selve og sånn. Og så overleverer jeg

utkast til pamfletten til en som heter Gregor Mikkelborg, som har oppdaget det samme som meg, bare nå de siste årene, og som forlot finanssektoren. Og så sier han det at Rune, dette er det viktigste boka som er skrevet på flere ti år. Og da har jeg ikke bok enda, også på flere ti år i Norge. Og da var jeg på en måte...

Da oppdaget jeg at det var noen flere å snakke med her om. Grunnen til at jeg er gråtkvalt er at jeg oppdaget hvor enormt mange er ute her rundt meg. I Norge og rundt om i verden som tenker litt. Vi kjenner på et håp om at vi kan skape noe bedre for oss selv og kommende generasjoner. Og det håpet, det mener jeg, det var nesten utslettet.

før bitcoin ble oppdaget eller skapt. Så å få oppleve og så se det, og at det trekker til seg så mye flotte mennesker, gjør at vi kan utvikle oss. Så det her er gledeståret og klump i hersen på grunn av det, og ikke fordi det var så trasig å være alene om tankene denne gangen, men det å se at dette her

det her går virkelig rett veien der bitcoin er med oss og gir oss en mulighet dels gjennom en teknologi dels gjennom en kultur som er helt på å utvikle seg, dels gjennom en ideerikdom og idedeling så kan vi få noe som er veldig, veldig bra fremover og da for meg så er det her med å gi mulighetene til at folk skal bli fri igjen da i mye større grad det er det som er det store

Sterke, sterke avsluttende ord og følelser. Skal vi runde av der? Ja, jeg har vært foresnilt med åtte skulder. Jeg tror jeg ble litt sånn treget av settingen her. Vi sitter rett på siden av frostet tinget. Vi sitter i hjertet av det vi på en måte det som har gav grunnlaget for friheten vår. Hvordan vi skal

Bitcoinsnaks Norges Historie og dette kapittelet om Harald Haråde og pengefriheten er produsert av Bitcoinsnakk. I tillegg så har BareBitcoin hjulpet oss med produksjonen blant annet ved å sponse den økonomisk. BareBitcoin er det eneste CD jeg selv bruker til å kjøpe bitcoin. Og det er rett og slett fordi de lever opp til navnet sitt. De la meg kjøpe bitcoin helt uten noen andre distraksjoner.

Ja, dette er selvfølgelig ikke noe finansielt råd, men hvis du vil teste dem ut, så anbefaler jeg at du bruker vervekoden vår, bitcoinsnakk, som du finner i form av en lenke i episodebeskrivelsen. Da får du da en spesiell bitcoinsnakk-vervebonus. Til slutt så vil jeg rette en stor takk til Rune Østgaard, som har stilt tiden og historien sin til disposisjon for denne serien. Og helt til slutt så vil jeg rette en ekstra stor takk til alle dere lyttere, som tidligere har donert sats til serien.

Uten disse donasjonene så ville faktisk ikke denne episoden du nettopp har hørt nå vært mulig å lage.

Så hvis du vil støtte oss i arbeidet med å lage og distribuere serien, så kan du sende oss sats via Lightning til norgeshistorien alfakrøllbb.no Det er altså norgeshistorien i ett ord, alfakrøllbb.no som i norge. Og du finner denne Lightning-adressen i episodebeskrivelsen, bare for å være sikker på at alt blir helt rett.

Setsene som sendes til den lightningadressen går selvfølgelig uavkortet til serien. Og ja, det var alt for nå.

Lignende

1/28/2024

Wolfgang Wee Uncut

Rune Østgård | Pengetrykking og Fremtidig Kollaps, Bitcoin, Staten, Gjeld og Inflasjon

Wolfgang Wee Uncut #462: Rune Østgård er advokat og forfatter og er aktuell med boka «UNBAR». Han debuterte som forfatter i 2021 med «Kvikkleire», og er mest kjent for «Fraudcoin –...

Sjå mer

12/14/2024

Bitcoinsnakk

Bokklubb: What has the government done to our money? (1/3)

Gregard Mikkelborg fra GullErPenger.no returnerer - denne gang for en bokklubb. Vi leser Murrey Rothbard's bok "What has the government done to our money?" - en bokklubb i tre episoder. Hvis du vil lese boka sammen med oss kan du bestille den her: https://www.gullerpenger.no/bokhandel/ Følg programleder på X: ⁠@StuderBitcoin⁠ Hvis du fikk verdi av episoden kan du vise at du satt pris på den ved å donere til følgende Lightningadresse: [email protected] En stor takk til Kai Kjartan Høgberg som har redigert episoden. Dette frigjør tid for programleder til å kunne holde et høyere tempo i produksjonen. Kai hjelper folk til å få det bedre i kroppen sin gjennom digitale kurs, online coaching og 1-1 behandling. Besøk ⁠hjemmesiden⁠ hans for å lese mer. Du finne han på X under ⁠@kai_movement

Sjå mer

10/21/2024

Bitcoinsnakk

Rett fra levra om pengepolitikk med Rune Østgård

Rune Østgård, forfatter av Fraudcoin - 1000 år med inflasjon som politikk, er på besøk. En slags "reaction"-podcast på den tidligere podcast-episoden hvor Haakon gjorde et intervju med SSB om pengemengdestatistikken. Rune Østgård Rune kan følges på X - @enur72 Informasjon om bøkene og foredragene hans finner du på undoqo.com

Sjå mer

2/16/2022

Wolfgang Wee Uncut

Hans Eirik Olav | Inflasjon, Pengemakten, Pengepolitikk og Prisstigning, Keynes vs Austrian School

Wolfgang Wee Uncut #227: Hans Eirik Olav er forfatter og siviløkonom. Link til Hans Eirik Olavs nyhetsbrev og boken "Farvel Menneske": -- https://www.rebelyellpublishing.com -- https://rebelyell...

Sjå mer

1/25/2025

Bitcoinsnakk

Bokklubb: What has government done to our money? (2/3)

Gregard Mikkelborg fra GullErPenger.no returnerer - denne gang for del 2 av bokklubben. Vi leser Murrey Rothbard's bok "What has the government done to our money?" - en bokklubb i tre episoder. Hvis du vil lese boka sammen med oss kan du bestille den her: ⁠https://www.gullerpenger.no/bokhandel/⁠ Følg programleder på X: ⁠⁠@StuderBitcoin⁠⁠ Hvis du fikk verdi av episoden kan du vise at du satt pris på den ved å donere til følgende Lightningadresse: [email protected] En stor takk til Kai Kjartan Høgberg som har redigert episoden. Dette frigjør tid for programleder til å kunne holde et høyere tempo i produksjonen. Kai hjelper folk til å få det bedre i kroppen sin gjennom digitale kurs, online coaching og 1-1 behandling. Besøk ⁠⁠hjemmesiden⁠⁠ hans for å lese mer. Du finne han på X under ⁠⁠@kai_movement

Sjå mer

1/24/2024

Bitcoinsnakk

Hyttetur med en "Normie" og 3 bitcoinere (beklager dårlig lyd i en mikk)

Hyttetur med "Normie Darnell". Dessverre skjedde de noe med en av mikrofonene som førte til at JensLito fikk veldig lav lyd. Beklager dette og håper det ikke ødelegger for mye av episoden for deg.

Sjå mer

3/15/2023

Bitcoinsnakk

Hyttetur og "gutta" snakker om digitale Sentralbankpenger og makroøkonomi.

Hyttetur og "gutta" snakker om Digitale Sentralbankpenger og makroøkonomi.

Sjå mer

10/14/2024

Bitcoinsnakk

Lektor Thaulow om Bitcoin og Filosofi og sånn

Samtale mellom Nico64 og Lektor Thaulow. Gå inn på Youtube-kanalen vår og se "I Lektor Thaulows fotspor" hvis du vil se grunnen til at samtalen ble tatt opp gjennom videotjeneste og ikke i studio. Subskrib gjerne til Youtube-kanalen i samme slengen! Lenke til youtube-kanalen til Bitcoinsnakk: https://www.youtube.com/channel/UCSOeLgYi1aWIQRO3ay7hP8A Lenke til videoen i Lektor Thaulows fotspor:

Sjå mer

Lastar