Bokklubb: What has government done to our money? (2/3)
I denne episoden av Bitcoinsnakk diskuterer Håkon og Gregard Mikkelborg Murrey Rothbards bok "What Has Government Done to Our Money?" De dekker temaer som inflasjon, sentralbanker, og overgangen fra gullstandard til fiatvaluta. De diskuterer også bitcoin og dets potensial som et alternativ til fiatpenger.
00:49
Podcasten diskuterer Tradbankloven og dens innhold, samt den historiske utviklingen av penger og myndighetenes innflytelse.
06:00
Byråkrati ekspanderer og inflasjon påvirker samfunnsøkonomien, noe som skaper utfordringer i håndteringen av offentlige midler.
19:27
Inflasjon påvirker byggekostnader og kvalitet, noe som fører til skjulte prisstigninger og kostnadsoverskridelser i prosjekter.
23:52
Diskusjonen om inflasjon avdekker hvordan kvaliteten på produkter synker mens kostnadene stiger, påvirket av økonomiske forhold og teknologi.
32:11
Keynesiansk resesjon beskrives som en utrenskningsfase for økonomien, hvor staten tar kontroll over pengesystemet gjennom tre hovedskritt.
Transkript
Nämnd i episoden
Inflasjon
Diskutert som en skjult skatt og bedrageri, med negative økonomiske effekter og kvalitetsforringelse av varer.
Sentralbanker
Kritikk av sentralbankenes rolle i inflasjon og manglende ansvarlighet. Mangler skin in the game.
Bitcoin
Presentert som et potensielt alternativ til fiatpenger, med bedre egenskaper enn gull.
Gull
Diskutert som en hard penge, men med begrensninger i forhold til bitcoin.
Murray Rothbard
Forfatter av boken "What Has Government Done to Our Money?", som er tema for episoden.
Gregard Mikkelborg
Gjestedeltaker i podcasten, ekspert på gull og penger.
Håkon
Verten av podcasten
USA
Nevnt i sammenheng med Trumps presidentvalg og økonomiske politikk.
Trump
Nevnt i sammenheng med presidentvalget og hans potensielle økonomiske politikk.
Scott Besant
Nevnt som Trumps potensielle finansminister.
Judy Shelton
Nevnt som en potensiell sentralbanksjef i USA.
Robert Breedlove
Nevnt for hans synspunkter på inflasjon.
Rune Østgaard
Nevnt for hans synspunkter på inflasjon.
Richard Cantillon
Økonom som beskrev Cantillon-effekten.
John Law
Nevnt i sammenheng med hyperinflasjon.
Greshams lov
Diskutert i sammenheng med dårlige penger som fortrenger gode penger.
Norges Bank
Nevnt i sammenheng med sentralbankloven og tvunget betalingsmiddel.
Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC)
Nevnt som et eksempel på et sikringsfond for bankinnskudd.
Bankenes sikringsfond
Nevnt som et norsk tilsvarende til FDIC.
"What is Money?"
YouTube-kanal og film om inflasjon nevnt av deltakerne.
"How Inflation Destroys Civilization"
Bok nevnt av en av deltakerne.
"The Fiat Standard"
Bok nevnt av en av deltakerne.
"Hard Questions About Hard Money"
Kurs nevnt av en av deltakerne.
GullErPenger.no
Nettsted nevnt i episodebeskrivelsen
Amazon.com
Nevnt i sammenheng med Gregards bokhandel.
Bitcoinsnakk
Tittelen på podcasten.
Bokklubb: What has government done to our money? (2/3)
Tittelen på episoden.
Deltagare
Host
Håkon
Guest
Gregard Mikkelborg
Lignende
Laddar
Hvis folk snuser at et eller annet er gærent og vil ha ut pengene sine, husk på det han skriver om nå, det var den gangen hvor gull og sølv, eller la oss si gull da, det man brukte som penger var egentlig bare kvittering, og så lå de ekte pengene i velve til enten banken eller sentralbanken. Så hvis de ville ha ut de ekte pengene sine, så tillåt staten at bankene kunne hindre dem med å ta ut pengene sine.
Det er jo ingen andre bedrifter som holder på sånn. Du hører på BitVine Snakk. Har du lest Centralbankloven siden sist da?
Tradbankloven? Nei. Er det en ny lov? Nei, det er bare Tradbankloven. Jeg bare synes at den er så dårlig at den bør alle lese. Er det noen høydepunkter du vil trekke frem? Nei, har vi begynt? Ja, kanskje. Nei, det er bare det at det står ting som de ikke verken fullbyrder eller forholder seg til, eller
Ting som folk ikke vet om, tror jeg. Men vi kan komme tilbake til det. Jeg tenkte i hvert fall at jeg skulle gjøre det. Ja, veldig spennende. Men da kommer vi tilbake til det. Er det noe du vil komme tilbake til under noen av de underkapitler her? Ja, vi kom jo inn på sentralbanker og at det på et eller annet tidspunkt ble opprettet både her og der. Først i Europa, så i USA. Og så er det jo snakk om disse legal tender laws, var det på norsk igjen? Tvunget betalingsmiddel.
Jeg tenkte vi skulle komme tilbake til det Ja, vi får ønske lytterne hjertelig velkommen tilbake til del 2 av denne bokklubben What Has Government Done to Our Money? av Rothbard obligatorisk lesing
Det er noe, jeg tipper det er x antall bitcoinere som bestilte etter første runde. Åja, men det merket du økt? Ja, litt. Jeg har jo en bokhandel som, det er ikke Amazon.com dette her. Så
Men jeg merker at etter at den forrige episoden ble lagt ut, så kom det helt sikkert bitcoinere som ville lese boka. Jeg håper det er flere av dere der ute som har lyst til å lese boka, fordi historie er viktig. Det er topp, og for de som skulle ønske å kjøpe denne boka, kan det altså gå i episodebeskrivelsen. Der kommer det til å være en link til bokaen til Greg her. Tar du bitcoin ennå?
Bitcoin er nå? Nei, ikke enda. Jeg jobber med saken. Jeg har dialog med en av dere da. En av oss. Og snart blir du en av oss. Ja, det tror jeg. Vi får se.
Ja, stor dag i dag. I dag blir Trump president, eller stor og stor. Man må jo si det er en stor dag, uansett hvordan man forholder seg til det. Har du noen tanker om hva som kommer? Følger du med? Ja, jeg følger med. Nei, hva skal jeg si? Vi får se hva han gjør nå. Han er jo god til å prate og si hva han skal gjøre, men nå må han jo da faktisk...
med disse eksekutive orders som skal rydde opp i USA. Og så får vi se, hvis klokka er seks nå snart, eller over, så er det jo akkurat nå de begynner i USA, så det er jo litt interessant. Vi får, med en gang denne episoden er ferdig, får vi skru på mobilen og se. Ja, vi får gjøre det. Men det er vel mer en sånn formell sak. Men jeg synes jo det er interessant at hans valg som finansminister, Scott Besant, tror jeg han heter,
Jeg så en video her i går, var det vel, hvor han hadde uttalt at CBD-ser, nei, det ser vi ikke noe grunn til at vi skal begynne med. Om det var en sånn demantida, det vet jeg ikke.
Det er jo interessant. Enten så er det bare et spill for galleriet, eller så mener han faktisk det. Jeg mener han har hørt han si det flere ganger også. Så jeg tror det vil være et... Altså det å love å ikke gjøre noe må være det enkleste løftet å holde. Ja, det er klart. Så det tror jeg ble holdt. Videre så er det jo interessant, han er pro-bitcoin, og jeg får jo med meg at dere bitcoinerne jubler over det.
Samtidig får vi se hvem som enten fortsetter Powell som sentralmannsjef, eller så kommer det en annen inn, og hvis det er Judy Shelton, som jeg nevnte første gang, som er pro-guld, så får vi se hva som skjer. Men uansett håper jeg det skjer noe. Det er lov å håpe. Man skal aldri gi opp håpet, faktisk. At det skjer noe innenfor disse fire årene når det gjelder
bort fra dårlige penger til harde penger på en eller annen måte også i den vestlige verden. Ja, det tror jeg jeg håper på litt mye. Jeg klarer det, men det må være lov å håpe. Ellers er det bare å gi opp. Jeg tenker jo at et første steg ville jo vært å få gjeldene utenlandsgjeldene.
Hvis man går over til en hard pengestandard med mye gjeld, så kan det fort bli veldig vondt for økonomien. Absolutt. Så Dodge, eller Dodge, eller hva det heter, vi får se hva de får til. Det er nesten aldri noen regjeringer som klarer å få ned offentlig pengebruk, selv ikke konservative regjeringer.
forrige høyre og FRP regjering her hjemme økte staten mer enn under Arbeiderpartiets forrige regjering og så videre det er noen krefter
ikke nødvendigvis noen skjulte krefter men byråkrati vil ekspandere man finner på nye ting og vi må få til det ja, selvfølgelig, det må vi få til da trenger vi jo flere folk ikke vet jeg helt nei, men det er vi får se, men jeg tror egentlig løpet er kjørt det skal godt gjøres å komme seg ut av dette her på en ryddig måte min medprogramleder Nico
Han hadde hørt på forrige episode med oss, og han syntes at vi hørtes ut som far og sønn, som pratet om... Og da tenkte han på sammenligningen av oss med Peter Schiff og sønnen, Spencer, som... Han var litt sånn ja til bitcoin og sånn, mens faren var jo på gull da. Og det var morsomt, tenkte jeg skulle nevne. Ja, ok. Var det første episoden hvor vi snakket om gull og bitcoin? Ja.
Gul vers, du spilte for. Far og sønn, ok, greit. Da skal jeg prøve å legge merke til nå da, når vi snakker sammen om stemmene våre er så like. Nå klarer kanskje ikke lytterne å tenke på annet da, gjennom hele episoden. Vi får se. Jeg har en innrammelse å komme, og det er at jeg har jo lest denne boka, det er en stund siden, så leste jeg første kapittel selvfølgelig, til første episode vi har her. Og
Så var planen at jeg skulle lese den igjennom jula, men det ble ikke noe. Og så kom jeg ikke så veldig langt, og det ble jo litt avlysninger og det var litt sykdom og sånne ting, så det hadde dratt litt ut i tid dette.
Og så i dag så ser jeg i kalenderen at, åja, vi skulle spille inn denne episoden i dag, vi. Ikke på onsdag, sånn som jeg trodde. Så jeg hadde satt meg egentlig kvelden og i morgen til å finne det seg. Men det høres jo ut som du sa det før vi begynte her, at du har jo tatt grunn i notater. Så får jeg komme inn og supplere litt fra husken da. Ja. Jeg er vel kanskje sterkest i starten av dette kapittelet, og så...
det er jo egentlig bare en du har jo kjent med absolutt alt som står her regner jeg med så det er jo egentlig bare en slags systematisering, strukturering det er jo derfor jeg har tatt notater og jeg vet jeg kommer til å bruke de videre på en eller annen måte så vet jeg ikke helt hvordan enda
Men vi kan bare kjøre i gang, og så kan jeg prate litt, og så kan du stille spørsmål eller kommentere. Vi gjør det akkurat sånn som du vil. La oss gjøre det sånn. Ok, så kapittel 2 heter altså Government Meddling with Money. Sånn jeg husker det, så kapittel 1 var litt mer sånn penger i et fritt marked, og hvordan vil de funke der, mens her introduserer man myndighetene.
Og så er det sånn at hvert kapittel har mange underkapitler, og det første underkapittlet heter «The revenue of the government», altså myndighetens inntektsstrøm. Ja, hva handler dette om? Det handler om at staten ikke tilbyr for det første noen tjenester som de kan ta betalt for, så de må jo da kreve inn penger for å kunne tilby tjenester. Ja.
Så i første rekke så er det jo direkte skatter og avgifter. Men det er en øvre... I hvert fall var det før en øvre grense på hvor mye direkte skatter og avgifter de kunne ta inn. Så da må de introdusere inflasjon, den kjente inflasjonsskatten, for å skaffe seg penger som de kan bruke på hva nå de skulle finne ut. Det var lurt å bruke penger på. Så det er jo egentlig...
på det første kapittlet. Litt interessant, og det er noe jeg prøver å finne mer ut av, men jeg liker å lese en bok i sommer om den norske penghistorien. Da var det en som hadde skrevet en doktoravhandling som skrev at før 1814 var skatten i Norge basert på etter nytte og ikke etter evne. I dag har vi jo skatt etter evne. Tjener du mye, så må du betale mye skatt, og så videre.
Men som jeg hadde mente, før 1814 var det skatt etter evne. Nei, unnskyld, etter nytte. Det hadde vært et mye bedre system hvis vi kunne betalt for den tjenesten som vi da faktisk hadde brukt for der og da. Hvordan så det ut i praksis? Jeg har prøvd å lese litt om det og prøvd å søke litt rundt om det. Jeg har ikke kommet så veldig langt, men jeg vil bare nevne det. For meg var det sånn, wow, har det vært sånn? Men jeg må finne mer ut av det.
Ja, det hadde vært interessant kanskje å utdype det litt neste gang, Mathis. Ok, så her er det litt sånn...
Når jeg leser dette første kapittelet, så blir jeg minnet om han godeste... Nei, Breedheart? Loveheart? Nei, han som er programleder for What is Money? Robert Breedlove? Breedlove, takk. Vær så god. Han sier jo veldig tydelig at inflasjon er legalisert tyveri.
Nei, unnskyld, legalisert falskmynteri. Ikke sant? Ja, ja. Så man...
hvorfor er det å få falske penger så galt? Jo, for det første er det den ene tingen at den som gjør det får seg ressurser som vedkommende ikke har jobbet for, så det er litt sånn urettferdig, off the gate. Men grunnen til at det på en måte er å stjele, det er jo at du også vanner ut
som har jobbet for de pengene, de pengene blir mindre verdt. Så kjøpekraften til hver krone blir etterhvert mindre. Og det faktum at det er myndighetene som gjør det, forandrer ikke den mekanismen. Overhodet ikke. Og det understrekes veldig i dette første kapittelet. Jeg vil bare legge til der, for det er jo flere, de kaller det for en skjult inflasjonsskatt.
Men klart, får man bare øynene opp, så er den jo ikke lenger skjult. Og for andre så er det... Å kalle det en skatt, er det noen som vil være uenige. De sier at det er bedrageri. Rune Østgaard er jo en av dem som sier at dette er bedrageri. Og jeg er enig både å kalle det en skatt og bedrageri. Og for det første så er det jo... Hvor er lovhjemmelen?
for å ta en inflasjonsskatt, og hvis det ikke er en lovhjemmel der, ja, men da er det jo bedrageri. Og bedrageri er kriminelt, så inflasjon er kriminelt.
på den måten som du, jeg trenger ikke gjenta deg, men du beskrev det akkurat. Ja, men du kan også, hvis jeg skal være djevelseadvokat her da, så tenker jeg at, altså en måte å se på skatt på også, det er jo at noen tar noe som de ikke har jobbet for fra noen andre som har jobbet for det, så du kan jo på en måte argumentere for at det også er tyveri. Men du kan jo si at det er en slags forhold
tyveri, vil mange si da. Ikke sant? At dette er reglene som vi gjennom demokratiet har kommet frem til, at den type tyveri, det er greit, det er vi alle for. Noen kan være imot, men på en måte er flertallet for, og dermed så blir det legitimt. Mens inflasjonsskatten, hvis man skulle kalte det, den er skjult for de fleste, så
Så derfor har du ikke den samme konsenten. Så jeg synes det hadde vært mye ryddere å på en måte si, ok, ingen inflasjon, men det betyr at vi må ta en høyere skatt. Er befolkningen villig til det? La oss si det, da må vi ta en 10% skatt til, eller et eller annet, hva en beløpe blir. Og så hvis befolkningen sier sånn, ja, det synes vi er verdt det, da er det mer legitimt. Det er jo en diskusjon i seg selv, hvor man begynner å diskutere
skatt som sånn eller skatt som fenomen.
Absolutt en diskusjon i seg selv, men jeg vil tenke at veldig mange i Norge ser på skatt som en legitim ting. Og det som legitimerer den er at det er transparent, man ser hva man betaler, og man tenker ja, det er verdt det. Og gjennom valg, hvert fjerde år, så sier man ja, det er fortsatt verdt det. Men så kommer det når det gjelder inflasjon, altså vi la oss kalle det en skatt, så er den for de fleste skjult, og effektene av inflasjon er så...
de brer om seg så gradvis, så subtilt at de ikke merkes der og da. Det er veldig vanskelig. Og det går over generasjoner, og man kommer litt inn på det i neste avsnitt, effektene inflasjon har på et samfunn over tid er jo
destruktive, altså en av mine favorittbøker, bare nevne nå er det et eksemplar igjen på da, i min bokhandel, det er How Inflation Destroys Civilization skrevet av en østerrisk økonom den synes jeg, den er 19 sider, og den bare beskriver absolutt alle sidene om hvordan inflasjon infiltrerer eller påvirker et samfunn
Det er en liten lommesak, lommebok som er kjempebra. Vi får se om den er utsolgt ganske kjapt da. Det kan være. La oss hoppe til effektene av inflasjon. Jeg husker jeg leste dette. Dette er altså tre-fire-fem siders kapittel, men dette er jo en A5-bok som er ikke veldig stor.
Men her tenkte jeg sånn, hva skal jeg frem med her egentlig? Her kunne jeg jo egentlig bare lest hvert eneste ord, jeg synes nesten ikke det var noe overflødig ord her i det hele tatt. Hva har du notert her? Kapitlet heter The Economic Effects of Inflation. Jeg har bare notert det som han egentlig, hva ble det da? Fire bullet points som han tar opp. Jeg vil jo hevde det er flere.
Du har jo den kuntilleneffekten som han egentlig skriver. Han nevner ikke den effekten ved navn, men det er jo den han begynner med å beskrive. At de som får pengene først, nyter da godt av de første pengene, og så silindrer eller...
Ja, så sildrer pengene gjennom økonomien, og så vil siste mann da lide under inflasjonen, for han får høyere priser, men han har ikke fått høyere lønn. Ja, mens det er første som bruker det, da har ikke prisen steget enda, så man får mer. Man får mer for pengene. Mer for pengene. Og så etter hvert så finner pengene veien gjennom økonomien. Jeg har funnet et navn på kentilleneffekten på norsk. Førstemann til Mølla-effekten. Det må jo være et greit navn. Ja, det er det.
Det er litt sånn. De som får pengene først. Jeg vet ikke hva egentlig Cantillon betyr. Er det kanskje en person? Eller betyr det noe spesifikt på norsk? Det kommer fra en varanskotskelig isk økonom som bodde i Frankrike på 1720-1730-tallet, Richard Cantillon. Kjenner du historien med John Law og
Nei, jeg gjør ikke det. Han var fra Skottland i hvert fall, og fikk lov til å starte bank, og fikk lov til å trykke penger, og kjørte da... De fikk jo hyperinflasjon, bare for å gjøre det kort. Og i samme periode så levde Richard Cantillon, og skrev da en faktisk... Nå husker jeg ikke hva den heter. Treatise on Economic Theory, eller noe sånt. Og dette var før Adam Smith skrev.
Den er vist veldig bra, den boka. Men i hvert fall uttrykket kommer fra at han beskrev det. Han opplevde det og beskrev det fra den gangen. Det er topp. Og neste punkt. Økonomisk kalkulasjon blir forvrengt og nær sagt umulig med inflasjon som en del av pengesystemet. Ved at ingenting er stabilt av strømprisene vi har i dag. Det er umulig for en bedrift å kalkulere laget budsjett som sikkert de fleste gjør.
Blir det en umulighet? Eller hvilken pris skal vi ta for dette produktet? Strømprisen er i det ene øyeblikket 40 euro, så 7 kroner. Det er jo et eksempel på at når ting blir så ustabilt, at økonomisk kalkulasjon er jo helt umulig. Hva kommer jeg til å sitte igjen med av gevinst eller tap? Jeg synes kanskje strømprisen er litt av en ulent eksempel, fordi den er volatil i sin natur. Men la oss ta store byggeprosjekter som tar 10 år.
fra man begynner å planlegge til den er ferdigbygget. Hvordan skal man kalkulere det hjem? Det blir alltid kostnadsoverskridelser. Ja, ikke sant? Og det er mange drivere, ikke sant? Det er noen trege prosesser, og så skal kommunen og fylkeskommunen bli enige, og så
og så er det noe involvering her og der, og selvfølgelig også hvordan estimerer man kostnadene, og så plutselig er det noe kvikleiere i bakken eller et eller annet. Det er mange faktorer som driver disse byggekostnadene, men alle prosjekter går over, virker det som i hvert fall. Ja, i hvert fall de statlige, eller kommunale. Ja, men jeg vet ikke om det står så mye bedre til privat. Nei. Egentlig? Nei. Jeg tror det bare handler om at sånn,
arbeidskraften, hva du må betale for den, hva du må betale for råvarene, supply chain, det er veldig, det er i det hele tatt veldig komplisert når man har prøvd å se hva er det som egentlig driver dette, er det de som bygger som er inkompetente? Kanskje av og til, men på en måte det er mange faktorer da, men også
Også det at det er vanskelig å vite hva man skal betale for ting i morgen. Absolutt. Når ting er så uforutsigbart, så blir jo det å beregne, kalkulere en umulig øvelse. Ja, altså i større prosjekter så vet jeg det er to måter å budgetere. Det ene er at man ser på lignende prosjekt man har gjort før.
Og så sier man, ok, det er omtrent likt i størrelse og anfang, da kan vi anta at det er omtrent den prisen det kommer til å være. Det andre er jo å involvere alle prosjektmedarbeidere og alle bidragsytere i et helt prosjekt, og si din arbeidsbakke, hva koster den i tid og ressurser? Og så aggregerer man opp. Og der er jo mennesker optimistiske av natur, så der bør man gjerne legge på 20% eller sånne ting, men selv når man gjør det, så overskriver man.
korrigere for det, så overskriver de prosjektene. Ja, økonomisk kalkulasjon. Der var han inne på noe som jeg synes var... Han bare nevnte det egentlig litt i... Det var ikke et hovedavsnitt, men det går på dette med former for prisstigning. Ja.
Det siste han skriver akkurat det jeg tenker på nå, så er det at kvaliteten også blir dårligere med inflasjon. Men hvis vi begynner med det vanlige, så har vi jo prisstigningen at du har en vare som har en vekt, og kvaliteten er sånn og sånn, og så går prisen opp, uten at vekt eller kvalitet forandrer seg. Kronis for eksempel, det er jo et typisk eksempel på noe som da koster én krone,
og nå koster 30, tror jeg det er. Og så har du shrinkflation, som sikkert alle vet hva er, hvor prisen er den samme, kvaliteten kanskje den samme, men hvor du får mindre for pengene. Du har en prisøkning, men den er jo skjult. Og så er det det tredje, og jeg synes det var fint at han skrev om det, og det er jo dette med kvalitet. Du kan holde prisen det samme, men...
Fordi du merker jo at innsatsfaktoren dine, kostnaden på de øker, så kan du heller gjøre noe med for eksempel tjukke sokker da, noen vinteren bruker jeg, og de går fortere i stykker nå enn for fem år siden, ti år siden. De har gjort et eller annet med de sokkene, de er dårligere, selv om prisen kanskje omtrent er den samme.
Den faktoren er det ikke så mange som snakker om. En effekt av inflasjon er at kvaliteten på det vi kjøper går ned, og at det er en skjult prisstigning.
Ja, og den er veldig vanskelig å måle. Alt det beviset du har er nødvendigvis anekdotisk. Jeg har sokkene, det går hull i dem en gang. De er ubehagelige å ha på. Disse bambussokkene som jeg kjøpte, for alle drev og sa det var så bra, var tull. Jeg har hatt bomullsokker i liksom ti år, og de har fungert, og de begynner å gå ut av sirkulasjonen nå, mens disse bomullsokkene, de fikk jo hull med en gang. Ja.
Nei, unnskyld, disse bambussockene. Ja, men ok, sokker, det har vært sikkert et dårlig eksempel fra min side, men hva tenker du generelt om at kvaliteten... Er det noe du ser rundt deg som du har tenkt over at det ble dårligere? Ja, og så er det liksom...
Her igjen er det veldig vanskelig å si at den og den tingen er sånn og sånn på grunn av inflasjon, men jeg legger merke til at for eksempel arkitekturopprøret peker på at man vil spare penger som en grunn til at man ikke bygger pent lenger, fordi det antagelig er dyrere å bygge fasader med mer detaljer og sånne ting. Og det er jo en slags...
måte å spare penger på. På en måte, med harde penger, eller i et samfunn uten inflasjon, så er jo egentlig insentivet der også for å spare penger på fasadet der fortsatt. Så jeg er litt usikker på om det er det som gjør det så vanskelig. Alle bedrifter, også på en hard penger, vil på en måte tilby en vare billigst mulig for
for å ta mest mulig profit. Jeg er ikke enig med deg her, at du tar så lett på dette her. Jeg mener jeg ser overalt at kvalitet blir absolutt alt. Jeg skulle ta det helt ekstremt, men i min verden, jeg tenker IKEA er et svar på at møbler nå ikke lages de like godt som de gjorde før.
Nå skal man til og med sette sammen sine egne møbler, og kanskje vare dem i to år, tre år, fem år, hvis man er heldig. Det er jo ikke meningen. Det må ha en rotårsak. Jeg synes han beskriver det godt i boka. Ikke så veldig utførende, men han beskriver det i boka. Jeg er enig at beskrivelsen er god. Det er ikke det at jeg tar lett på det, men det er bare at det er ikke...
Det er ikke så lett å se nå og si at akkurat det eksempelet er på grunn av inflasjon, men jeg er helt enig at når du adderer på alt, da, ikke sant,
Det jeg har tenkt på, det er at hvis vi tar de store linjene på 70-tallet, så kunne en mann på en inntekt kjøpe et hus og ha to-tre barn og ha bil. Mens nå kan en 35-åring etter å ha spart alt de har hatt, så vidt får kjøpt seg en 30-kvadrat innenfor Inge 3 i Oslo. Så vi bor stadig mindre.
på butikken så hadde jo folk ansatt omtrent pakkevarene dine, ikke sant? Nå må du egentlig stå i kassa selv. Og sjekke selv. Og det er jo noe som muliggjøres med teknologisk innovasjon. Og mye av det
er bedre. For eksempel når jeg sitter på restaurant og får opp menyen på telefonen, så foretrekker jeg det over at en kellene kommer inn. Det er jo opp til den som opplever det. Men det er helt klart ting som har blitt dårlig. Jeg ser i hvert fall daglige eksempler på det som går inn i
Du kan jo si alt som på en måte ikke er blitt ordnet med teknologi har enten blitt dyrere eller dårligere. Teknologi gjør jo at ting kan være billigere og du kan oppleve i beste tilfelle bedre kvalitet og at ting går raskere og så videre. Og i verste tilfelle ikke et så stort tap.
Jeg tror poenget mitt med å ta opp dette var bare for å si at en prisstigning kommer i forskjellige varianter. Du kan se det, enten i form av pris eller at mengden går ned, men kvalitet er også en faktor, tenker jeg. Og den...
Vi kan jo nevne at mange bitcoinere vil argumentere for at dette gjelder i mat, i matvarer. Definitivt. Fiat-mat. Ja, fiat-mat kaller man det. Jeg vet ikke helt hvor overbevist jeg er om det, men argumentet går som følger. Et eller annet sted må man spare penger hvis man skal fortsette å selge ting konkurransedyktig, og da finner man dårligere og dårligere råvarer. Og så går argumentet sånn
Og derfor så ser du at folk blir feitere og feitere og spiser dårligere og dårligere mat. Og
Jeg utelukker ikke at det er sant, men jeg vil si litt mer. Men har du lest The Fiat Standard? Har vi snakket om den før? Vi har ikke snakket om den. Det er en fantastisk bok. Se for dine med oss. Hvor han egentlig har hvert kapittel er Fiat arkitektur, Fiat mat, Fiat landbruk, Fiat utdannelse, altså sett Fiat foran alt. Den
Det var en oppenbaring av en bok. Jeg har ikke lest boka, men jeg har tatt et kurs som heter Hard Questions About Hard Money, som er basert på artiklene han skrev til den boka. Så jeg har vært litt gjennom det. Og så tenker jeg at...
Det kan godt hende at det er sånn. Jeg er fortsatt ikke helt oppbevist. Nei. Men jeg tenker at det kan godt være sånn også. Jeg er litt agnostisk der. Ja.
Men jeg tenker vi kanskje kan gå videre, sånn at ikke hele podcasten, jeg kunne nå argumentert imot, men la oss gå videre. Men før vi går videre, så sendte du meg en YouTube-link, denne her må du se, og så åpnet jeg den, og så sa jeg at ja, ja, men har jeg sett den, og jeg synes også den er knakende god. Jeg husker ikke helt hva den heter,
Jeg lurer på om kanalen heter What's the Problem? What's the Problem tror jeg også filmen heter. Filmen også, ja. Stemmer det. Og den handler om inflasjon. Den handler om inflasjon, og jeg tenkte på den. Og han, den må du se en gang til, for da er det tydeligvis lenge siden du har sett den. Han snakker om dette med kvalitet, nemlig. Også, det var det som fikk meg til å tenke på, og til å koble det og boka til Rothbard. Han snakker også om kvalitetsforringelse.
100% og jeg tenkte å nevne den under dette delkapittlet for det er her det hører hjemme og vi linker til den episodebeskrivelsen det må selvfølgelig se seg alle av
Og det er ikke så lenge siden jeg har sett den. Det er bare at det holder ikke at noen sier ting i en film, eller jeg må ha litt flere kilder, på en måte jeg må ha tenkt litt mer over det. Men det betyr ikke at jeg ikke tror det er tilfelle eller noe, jeg vil bare ikke stå inne for det. Men det er bra, du skal ikke ta ting for god fisk, det er bra det. Ok, da tar vi neste kapittel, den heter Compulsory Monopoly. Kan jeg få lov til å bare nevne, altså
brukte vi mye tid på dette, men bare nevne de to siste tingene som var i det forrige kapittlet. Det var siste fase av en inflasjonsperiode. Han skriver jo, jeg håper det er litt i hermetegn, heldigvis at inflasjon kan ikke pågå for alltid. En dag som månet tar slutt av seg selv. Og siste fase er the crack up boom, hvor folk skjønner at nå har vi hatt inflasjon lenge, og nå synes jeg det begynner å bli dårlig kjøpekraft i disse pengene mine. Nå tror jeg jeg tar og bruker det opp.
med en gang. Når nok folk begynner å tenke sånn, da får du hyperinflasjon, og da er det ferdig. Men det er den siste fasen, den crack-up-boom-fasen. Og så er det dette med forretningssykel, eller business cycle. Jeg synes det er viktig. For sånn som Ken Sianer sier, og som jeg lærte, brukte fire år på å lære, eller det var en del av de fire årene,
er at den boomperioden, hvor du ser økt byggaktivitet og inflasjon er jo selvfølgelig der, det er liksom den gode perioden, og resisjon er den dårlige perioden. Men i den østerriske økonomien så ser du jo omvendt på det, at med inflasjon så er den oppbygningsperioden den dårlige perioden, fordi den vil til slutt lede til
Det som Keynesianerne kaller resesjon, men som egentlig bare er en utrenskningsfase hvor feilallokeringer, det blir ryddet opp i feilallokeringer, bedrifter går konkurs, de som kanskje ikke skulle vært der i utgangspunktet. Så det er på en måte den sunne delen av syklen. Det synes jeg altså er verdt å nevne. Selv om sikkert mange av dere er klare over det, men det står i hvert fall i boka. Ja, det er absolutt viktig.
Så da, tredje kapittel heter Compulsory Monopoly of the Mint. Og hva handler den om? Jeg kan ta det enda litt mer overhåndelig ut, for han beskriver egentlig i tre steg hvordan staten tar kontroll over pengesystemet. Og det du nevnte nå er det første, at de overtar myntverket
De tar monopol på myntverket, mynter sine egne mynter. De slår sine egne mynter, bestemmer hvordan de skal se ut, bestemmer denominasjon og så videre. Det er det første steget på veien til å ta kontroll over pengesystemet. Samtidig gjør du det ulovlig innenfor landets grenser å ta betalt i alt annet.
Neste steg er at de bytter ut navnene på pengene, det vil si de sørger for å fjerne... Tidligere var det jo sånn at det var gul og sølv som var penger, i form av vekt. Og så sakte men sikkert blir jo da vektelementet borte, og så innfører de et nasjonalt navn på pengene, for eksempel dollar...
frank, kroner i Skandinavia, slik at folk ikke lenger assosierer pengene med vekt, men med navn. Det var steg to. Og steg tre er at de introduserer legal tender laws som hvis man hadde hatt sunne penger,
og du stod i en kontrakt at jeg skal betale deg fem gullmynter for et hus, trenger man jo ikke en lov om hva som skal være betalingsmiddelet, fordi det har jo markedet selv regulert og funnet ut av. Men på den måten så, det er det siste steget for hvordan de tar kontroll over pengesystemet. Så kort oppsummert så er det egentlig bare de tre delene i det.
Som har beskrivet hvordan de tar over pengesystemet. Så da kom dette med tvungen betalingsmiddel til slutt. Og da er det jo egentlig, hva er det neste steget for myndighetene å gjøre da? Hvordan skal myndighetene tjene noen penger på å ha gjort dette? Og da kommer vi over på neste kapittel som heter debasement. Forringelse eller noe sånt på norsk. Forringelse av pengenesverdier. Ja, ja.
Det er jo en del av sånn som da det var fysiske penger. Man måtte levere inn gull og søl, fikk det slått på nytt, fikk da mindre vekk tilbake, men det var pålydende, var det den samme kanskje. På den måten har de skaffet seg en ekstra inntekt, eller økt pengemengden, skaffet seg en ekstra inntekt som de kunne bruke på sine...
prosjekter var det noe måtte være. Ja, og det var jo det som ble kalt seniorage. Det er skatten man tar for jobben med å gjøre andres penger om til sine egne penger, og så gi dem tilbake etter man har gjort det ulovlig å bruke sine egne penger. Og så kommer vi over på neste kapittel, som heter, og dette her vil være kjente ord for bitcoinere, Greshams Law.
And coinage. Ja, vi snakket om den sist også. Det gjorde vi. Skal vi bare beskrive den kjapt? Greshams law, hva sier den? Ja, sånn som den blir forstått i dag, så er det jo at dårlige penger driver ut gode penger. Og gode penger slutter å sirkulere, de dårlige pengene tar over. I dag har vi fiatpenger, ingen bruker bitcoin, gull eller sølv. Fordi det er de beste pengene. Selvfølgelig vil man ikke bruke dem, fordi de holder seg i verdi. Man vil bruke de pengene som taper seg i verdi. Absolutt.
Er det noe mer å si om det kapittelet? Nei, egentlig ikke. Og det neste du kommer til etter hvert nå er jo det jeg var inne på, at de endrer navnet på pengenheten, og til slutt da introduserer lov om gyldebetalingsmiddel. Det er interessant det jeg nevnte før vi begynte da. Det er interessant det, mine ord da. Men jeg...
Jeg sitter stadig og ser litt i sentralbankloven. Det er ikke så veldig interessant, men det er noen ting å ta ut av den. Hvis du ser på kapittel 3, nei, hva heter det? Paragraf heter det. 3.5. Tvunget betalingsmiddel. Norges banks sedler og mynter er tvunget betalingsmiddel i Norge. Det er det eneste som står der. Det står litt til, men det er relevant for denne sammenhengen.
Norges bank sedler og mynter er tvunget betalingsmiddel i Norge. Hva med alle disse kontopengene da? Hvor er det regulert da? 99% av pengemengden pluss er skapt av private banker. Som er kredit, ikke sant? Vi vet jo dette, men det står jo i loven, ikke sant? Det var bare det jeg syntes var interessant å påpeke.
Ja. At det er kun det som er regulert, alt annet er kredit som ikke er penger, men som når du da kommer på konto, så blir det tatt for å være penger, og så begynner det å sirkulere, og dermed så får du den effekten som du var inne på her til å begynne med. Altså hvordan penger da begynner å sirkulere. Ja, det er interessant at det er ikke regulert, eller det står ikke i lovgivningen hvordan konto og penger...
Det må jo stå i en eller annen lov da. Kanskje ikke sentralbankloven, men det er jo checks and balances og krav til bankene også. Men det er ikke penger. Det er poenget mitt. Det er ikke penger, det er kredit. Vi vet dette. Alle dere bitcoiner vet det. Men...
Jeg vet ikke om det er 1 eller 2 prosent som er sedler og mynter, resten er kredit. Men det er kredit som oppfører seg som om det var penger. Kreditten er helt lik. Du kunne tatt ut et lån på 1000 kroner, som ble skapt ut av ingenting i det du tok opp lånet, og så kunne du tatt ut det i sedler, og plutselig hadde du hatt ekte penger, som er under sentralbankloven. Absolutt. Så jeg vil jo si at selv om det er kredit, så er det også penger.
Det sirkulerer som penger, men det er ikke penger. Det er ikke penger, nei. Det er kredit. Men for alle praktiske formål, så vil ikke vanlige folk merke forskjell. Overhovedet ikke. Det er interessant. Jeg er helt enig. Da har vi på en måte forstått disse tre stegene.
Og etter disse kapitlene så er det en liten sånn summary som sier egentlig akkurat det vi har sagt. Og så er neste kapittel av 7 «Permitting banks to refuse payments». Ja, og nå er han over på så det er greit å gjøre det, prøver litt det var sånn jeg tenkte i hvert fall, prøver å strukturere det. Nå er han over på hvordan først så tar de over pengesystemet i
Grovt sagt tre steg. Og så introduserer de staten inflasjon i tre steg. Jeg liker å tenke på det litt sånn stegvis. Det første er at bankene får lov til å ikke betale ut eller gjøre opp gjeldene sine til befolkningen. Det tilater de. Så eiendomsrettighetene til folk blir jo da
Sier man å skusse litt mer? De blir ikke talt på over i hvert fall. Ja, og dette her gjelder jo da på grunn av at man tillater fractional reserve banking. Nettopp. At man trenger ikke å ha alle kundenes midler på kontoen til hver tid.
Og dette her vil befolkningen merke bare når man mister tilliten til banken, og alle skal komme og ha ut penger av seg på en gang, og så oppdager man at «Oi, det er ikke nok penger i banken». Så der hvor banken kan kreve betaling av de som har lånt av banken til faste tider, så tillater myndighetene at banken ikke betaler ut det folk har skutt inn i banken.
Hvis det blir run on the bank. Hvis det blir problemer. Hvis folk snuser at et eller annet er gærent og vil ha ut pengene sine. Husk på det han skriver om nå, det var den gangen hvor gull og sølv, eller la oss si gull da, det man brukte som penger var egentlig bare kvittering, og så lå de ekte pengene i velve til enten banken eller sentralbanken. Så hvis de ville ha ut de ekte pengene sine, så tillot staten at bankene kunne...
hindre dem å ta ut pengene sine. Og det er jo ingen andre bedrifter som holder på sånn. Bare å ikke gjøre opp for seg på den måten. Du får statens godkjennelse til å si at du trenger ikke, det er ikke så farlig. It's for the greater good. Ja, nettopp. Han er også inne på det. Og hvis du protesterer på dette, så er du ikke en patriot. Og det er jo egentlig en måte å få befolkningen til å betale for...
risikotagning og overspending, overforbruk, statlig overforbruk. Og at bankene har tatt for mye risiko, selvfølgelig. Ja, risiko, helt klart. Ofte i forbindelse med krig eller andre ting som koster ekstremt mye penger. Som man kanskje ikke hadde fått befolkningen med på hvis man hadde satt
skattet befolkning eksplisitt og sagt at, vet du hva, 16% ekstra skatt, det går til krig. Hilsen USA sin, ikke sant? Hvordan ville befolkningen i USA reagert hvis det var sånn, ja, de 20% ekstra dere betaler i skatt i år, det er på grunn av Afghanistan og Irak. Det kan enda ha vært litt mer motstand mot krigen hvis befolkningen så at de faktisk betalte for det. Absolutt. Enn hvis det var finansiert med låneopptak. Ja.
som er å skape penger ut av ingenting. Og det neste han kommer inn på, det er centralbanking, removing the checks on inflation, altså at sentralbanker blir introdusert. Det er jo slik nå at alle avanserte, velutviklede land har en sentralbank. Hvis du ikke har det, da er du et land i bak-evja.
Sånn har det jo blitt. Bare se på all den respekten folk har for Powell og egen sentralbank. Bare husk fra min egen bransje, folk satte og fulgte disse sentralbanksendingene og leste teksten og tolket teksten og leste mellom linjene på hva disse sentralbankene sier for å, og ikke minst, hva heter det,
Hvordan de ter seg på, hvordan Paul ter seg på scenen, eller bak mikrofonstativet.
Det har jo blitt en egen industri, nær sagt, at grønn er sånn. Ja, og det er det gode grunner til, fordi sentralbankens oppgave er å bestemme prisen på penger ved å sette renta. Setter du renta høyt, er prisen på penger relativt sett dyrere. Setter du den lavt, så er prisen på penger lavere. Lav rente betyr at folk tar mer lån, A og K, A, pengemengden blir høyere, og alt kommer til å stige.
Og det som går til å stige mest, det er assets som holder seg i verdi. Så eiendom, aksjer, gull, bitcoin. Og derfor er det viktig å vite hva sentralbanksjefen sier, og kanskje prøve å tolke og se, og tror han på det han sier nå. For noen ganger må de jo ut og lyve rett og slett om tilstanden til økonomien og sånt, for å prøve å liksom...
For veldig mye handler det om psykologi. Hvis befolkningen føler at nå går det bra, da sitter penger løst. Hvis man vil skape mer inflasjon, så lønner det seg å få befolkningen positiv. Mens i motsatt fall, hvis man ønsker å bekjempe inflasjon, så vil man gjerne ha litt mer pessimisme i befolkningen, fordi da begynner man å betale inn lån og bli litt mer spesomlig. Så ja, det er det.
Men det er interessant, som fenomen, synes jeg i hvert fall. Og Ben Bernanke, tidligere sentralbanksjefen i USA, jeg husker han sa for et par år siden, 90 prosent av jobben til en sentralbank, og en sentralbanksjef sikkert også, det er kommunikasjon. Det er å guide markedet, si hva de tenker, og what not. Og 10 prosent er jobb, ordentlig jobb.
Men det er interessant at han sier sånne ting. 90% går ut på egentlig bare å snakke. Og så bare en sånn liten aside da. Så er det sånn at i gamle dager, for liksom 30 år siden, så var det sånn at hvis man satte ned renten, så var det ikke gitt at aksjemarkedet gikk opp. Fordi å sette ned renten, det betyr at det er noe galt med økonomien vi trenger å stimulere her. Det var gjerne reflektert i aksjemarkedet allerede da, ikke sant?
Så da tillot man på en måte at aksjemarkedene kunne gå ned.
Mens nå er det omvendt at det er veldig mye som drives av ekstra penger i omløp. Så hvis remten går ned nå, gjerne fordi man trenger å stimulere økonomien, så går aksjer opp. Det handler bare om at likviditeten av høyre, retningen på aksjemarkedet, styres mer av pengemengderetningen enn av...
den underliggende bedriftens gjennomsnitt, bedriftenes verdiskapning. Ja, de er jo frikoblet. Ja, det er blitt frikoblet. Så nå er det liksom sånn at alt øker, og hvis man tar pengemengden og korrelerer det, eller justerer de store indexene for pengemengden, så ser du egentlig at det er en ganske flat utvikling. Det er ikke så mye egentlig verdiskapning. Ja.
Og så er det selvfølgelig alltid verdt å minne om at utbytter ikke er med i disse grafene, så det er fortsatt lønnsomme investeringer for noen som investerer, men det er i alle fall ikke den der strake oppover «Oi, pengene mine blir verdt dobbelt så mye hvis jeg har det i aksjemarkedet hvert syvende år».
type utvikling som på en måte er den vanlige måten man blir introdusert for. Jeg tror uten penger, det du er inne på da, uten pengeinflasjon så ville aksjemarkedet vært et kjedelig sted. Ja, du ville i hvert fall i større grad ha prøvd å plukke selskapene. Og du måtte basere avkastningen din på direkte avkastning og ikke bare kursgevinst.
Eller i stor grad kursgevinn som mange gjør i dag. Ja, og jeg tror mange som jobber med å plassere penger hadde i større grad blitt avkledd. Jeg tror de hadde ikke hatt jobb heller. Da hadde ikke finansindustrien vært det den er i dag. Da hadde det bare vært rom for de som var gode til det. Nå kan man jo egentlig gjøre den jobben med beina på bordet og si at fondet mitt er aktivt forvalta, og så har jeg 49 prosent i index, og så...
kjøpe en ganske bred portefølje av aksjer, og så bytte litt om av og til, og så takk for meg. Og så er det fortsatt 15% avkastning, og kanskje du slo index med 1% eller noe sånt, og så tar du et suksessjonar på 2%, og så får du bonus. Ja. Og så skal du selvfølgelig betale 40% beskattning når du skal ha ut penger en gang. Et lite hjertesykk. Yes.
Videre er han inne på at dette er jo... For det første, bankruns fikk de jo bukt med i USA da de opprettet FDIC, altså Federal Deposit Insurance Corporation, i 1933. I Norge er det jo bankenes sikringsfond. I USA fikk de det i 1933. Da fikk de sluttet på bankrun-problemer i hvert fall. Hele poenget med disse sikringsfondene er bare for å gi et...
skinn av tillit. Si til folk, ja, men vi har kontroll, se her, nå har vi dette. Passe på pengene dine, vi har en innskuddsgaranti. Og folk har tillit til systemet. Så det som skjer er hvis banken går konkurs, og du hadde en million kroner på konto i den banken, så er ikke det penger borte. Gjennom denne forsikringen skal du få en i. Det er det sikringsfondet sier. I Norge er det jo to millioner, ikke sant? Norge er det to millioner. Og
Og så vet jeg jo at det sikringsfondet i Norge, det inneholder jo ikke nok penger til at hvis alle bankene går over en i Norge, så får alle pengene sine. Men ja, det gir tillit. Og det er jo det som er poenget, ikke sant? Vi skal ha tillit til sentralbanken.
Tillit til pengene og tillit til at de blir varetatt. Og at vi ikke mister dem gjennom sikringsfond, for eksempel. Jeg vet ikke om jeg skal gjøre det til et stort tema, men jeg har lyst til å nevne en ting. Jeg tror jeg vet hvorfor Murray Rothbard ikke skrev om det i boka, men når han først er inne på sentralbanker, så har jeg lyst til å nevne skin in the game. Er du kjent med det begrepet? Jeg er godt kjent med det, ja.
At en entreprenør, for eksempel, han har skin in the game, det vil si han har symmetri i utfallsrommet sitt. Han kan tjene gode penger, eller han kan miste alt. En sentralbank, de som sitter i styret, for eksempel de ni i Norge, de har jo ingen skin in the game. Det er en asymmetri der. Jeg har lyst til å bare nevne det, fordi jeg synes det ...
Et sunt samfunn bygger på skin in the game, hvor den som gjør feilen er den som betaler prisen også, men selvfølgelig også oppsiden. Men du må ha symmetri i utfallsrommet når du betaler en beslutning. Ja, og det er jo et generelt problem, synes jeg da, i samfunnet, at det virker som om ingen har ansvar for noe lenger. Regjeringskvartalet går ti ganger over budsjettert. Hvem som feiler det? Ingens. Nei. Eller alles da. Alle eller ingen.
Ikke sant? Men poenget er at du kan ikke peke på noen og si du må gå. Og det insentiverer jo egentlig moral hazard i alle ledd. Helt enig. At ingen kan på en måte bli holdt ansvarlig for noe. Det er jo ikke et godt tegn. Det er ikke noe sunt samfunn hvor ingen er ansvarlig. Ingen kan tas. De sier unnskyld, og så får det seg en ny opp.
Eller beholder den gamle, og sier ikke unnskyld engang. Her var det mye som svikta, og det var på mange nivåer, og alle har litt skyld, så da lærer vi av det. Men i hvert fall når det gjelder sentralbanker, så synes jeg det skinnende game er viktig å få med seg. Det er ni stykker som bestiller mer eller mindre skjebne til alle nordmenn, og hvis de tar feil, så går det ut over alle andre enn dem selv, for de sitter sannsynligvis godt i det.
og så skriver han også om hvordan sentralbanken muliggjør enda større pengeekspansjon da er det sånn at alle private banker er
rett og slett lovpålagt å ha midler hos sentralbanken, og sentralbanken kan låne ut fraksjoner. Kort fortalt så lager det enda flere luper i den der fraksjonstankegangen, om at hvis jeg har 1000 kroner på bok, så kan jeg låne ut, la oss si, 90 prosent av det. Så da låner jeg 900 kroner til noen,
La oss si at jeg er en privatperson, og han putter det i en privatbank, så kan privatbanken igjen låne ut 90 prosent av det, og dermed har du pengeskapingen litt ut av kontrollet. Og så er det det samme her, hvor de sentralbankene kan dirigere inflasjonen. Ja, fortell oss mer om det.
Gjennom at bankene har reserver i sentralbanken sentralbanker setter styringsrenta og det styringsrenta er jo renta på bankenes innskudd i sentralbanken og så
Så kan de, nå mistet jeg tråden her sånn, så kan de dirigere den, de kan sørge for at alle bankene inflaterer samtidig ved at de sørger for at bankene får mer reserver, eller de kan trekke inn reserver gjennom å styre bankreservene. Og så er det neste steg som er going off the gold standard. Og det skjer jo på et eller annet tidspunkt når the jig is up.
Når inflasjonen har gått så lenge, og folk skal ha en penger siden, om det er privatpersoner eller andre land som har fordringer på det, og som da kan bytte disse pengene inn i gull på et eller annet vis, og så går det og prøver å bytte det inn i gull, og så innser sentralbanken og statene at «Oi, vi har et problem, for vi har ikke nok gull».
til å gi det malt gullet det egentlig har krav på. Nei. For nå har vi vannet ut pengemengder, og det er så mye kvitteringer på gull der ute, mye mer kvitteringer på gull enn det er gull i velve. Så da, hva gjør vi da? Da sier vi nei, midlertidig stopp. Nettopp. Viktig ord. Midlertidig. Ingenting er så permanent som en midlertidig tiltak. Midlertidig stopp i «The redemption of gold receipts».
Og det blir ikke midlertidig. Og da er egentlig fiatvalutaen født, skal vi si det sånn. Og så gikk det stegvis fra egentlig de problemene tornet seg opp fra 1800-tallet over i 1900-tallet. Det ble på en måte følgefeil hele veien her. De skapte et problem, prøvde å fikse et problem, og til slutt i 1971 var det game over midlertidig.
Ja, det har jeg litt lyst til å bare stoppe og snakke litt om. Det var jo tross alt inflasjon under guldstandarden, fordi på en måte systemet ble manoblert på denne måten. Men når du sier inflasjon, mener du pengeinflasjon eller prisinflasjon? Pengeinflasjon, som jeg antar også smittet over på priser. Vi kan ta Norge som eksempel da. Vi var...
Ok, jeg kan ta hele perioden da. Vi ble et fritt land i 1814. Og fra 1814 til 1910, jeg tror det var 1910, så var inflasjonsraten i Norge på årlig basis 0,02 prosent. Det er null, det.
Men da lurer jeg på, vi hadde vel fractional reserve banking, og det ble vel skapt veldig mye penger i Norge gjennom det i samme periode? Jeg kommer til det. Jeg synes det er interessant å bruke Norge som eksempel. Vi er jo nordmenn, så det er
Det er jo et felt jeg driver og dykker i nå, det er Norge spesielt, naturlig nok. I den perioden der sånn, så var vi først på en sølvstandard, egentlig fra 1816 til 1875, men så var det litt sånn klus med å komme seg på sølvstandarden med en gang, så det tok litt tid. Men hvis vi hopper nå fram til 1875, så var Norge på en gullstandard fra 1875 til 1914. Da var den årlige inflasjonen i akkurat den tiden pluss 0,3 prosent. Det er så lite, det er ingenting. Så å si ingenting.
Men du har helt rett, pengemengden steg i perioden. Forklaringen på at det ikke slo ut i prisinflasjon må være at den gangen, sikkert med visse unntak, vi har jo det Kristiania-krakket som kom på slutten av 1800-tallet der, men som et utgangspunkt så gikk kredit til produktive investeringer. Det var produktiv gjeld da.
Mens i dag er det mange prosent som går til boliglån. Men det er jo uproduktiv gjeld. Den boligen man bor i gir ingen cashflow. Så du får automatisk en... Og så er det forbruksgjeld i tillegg. Hvis jeg skal prøve å tenke på det, det var inflasjon, men det gikk til produktiv sektor. Det var vekst.
Så det betyr at, la oss si at inflasjonen var på 2%, eller pengeinflasjonen var på 2 eller 3%, eller la oss si at den var på 5%, det spiller egentlig ingen rolle da. Så gikk lånene ut til sektorer som gjorde at økonomien vokste like mye. Det kan gå til denne. Men det gikk i hvert fall til fabrikker, til bygg, utleiebygg, det kan være utleie... Maskiner...
verktøy og den type ting som i seg selv ikke skaper noen sånn umiddelbar prisinflasjon fordi det er en investering Ja, men det skaper jo arbeidsplasser og alt dette her så det skal løpe rundt økonomien det her, men hvis det så det er det som er poenget mitt at veksten må være like høy
Og da mener jeg liksom ekspansjonen av varer og tjenester må være like høy. Sånn at andelen penger og andelen varer, ratioen der er 1 til 1 fortsatt. Omtrent da, du hører det, det er litt inflasjon, 0,3 prosent. Sånn må det i så fall henge sammen. Det skulle jeg lært mer om en gang. En annen gang. Ja. Ja.
Ok. Fiat money and the gold problem. Her sier han jo egentlig at hvis et land har fiatpenger, altså dårlige penger, så vil gull forsvinne ut av landet. Hva er mekanismen der egentlig? Forsvinne ut av landet, eller hamstres i hvert fall, puttes et eller annet sted og ikke blir brukt, at man tar vare på det. Men jeg synes jo heller at å fokusere på at økningen i pengemengden i Norge, bruker det som eksempel da, det gjelder egentlig
mange av de vestlige landene, fiatpengemengden har vært 7%, mens økningen i gullmengden, det blir mye gull her da, men det er jo fordi det er en historisk gjennomgang, har gjennomsnitt vært rundt halvannen prosent. Da får du jo en automatisk, og gitt at gull er et monetært metall, som jeg mener, så vil det automatisk, du får et sånt
press, gullprisen blir som en trykkoker, den må stige den for å holde takt med 7% økning i pengemengden, hver slags kun halvannen økning i gullmengden. Det er vel egentlig det problemet som jeg ser han beskriver det der. Og hvis vi tar Norge, så har jo, siden Norge gikk av gullstandarden i 1914, så har, vet du hvor mange ganger gullprisen har stiget?
økt, steget siden den gang, fra 1914 til i dag. Og så har det vært litt sånn tullegullstandard underveis der, og litt blettenbods frem til 1971 og sånn, men... Nei, fortell meg. Det er vel i ette? Siden når? 1914. Ja, nei, jeg har ikke noen referanser. 400-gangeren. Ja. Så vi har levd med inflasjon i 111 år nå,
Dette har jo en sluttato, og gullprisen tror jeg da, dette blir jo meg mot dere, men det er det jeg tror, forteller oss noe om at noe er i ære, og at kanskje vi får en opprydning i systemet gjennom en øk gullpris, for den må opp da. Jeg tror det også, og så tror jeg at bitcoin på sikt kommer til å kapere gullets plass,
og på en måte nå er det noen forslag hvordan skal USA finansiere denne bitcoin stockpilen de skal ha det er noen som har foreslått at de skal dumpe statskullesett for å kjøpe bitcoin og det kan være en mekanisme
for hvordan gull kan miste sin monetære premium og bekostning av bitcoin. Jeg sier ikke at dette skjer i morgen eller i løpet av fem år, men jeg tenker at det er verdt å bare holde øya på og se hva som skjer. Jeg er svært usikker på om det gullige deltattet finnes. Det har ikke vært revidert siden 1953. Det sier seg at det er 8800 tonn. Jeg er ikke sikker på at de har det engang. Det er liset ut, skipet til...
Østen, så det eneste jeg sitter igjen med er et gjeldsbrev hvor det står at de som har lånt det, vi skylder det til dere. Dere eier det, men vi skylder det til dere. Leasing av gull av sentralbankene har jo vært big business i mange år.
Og hvis det er sendt til Østen, så kommer det aldri tilbake. De sitter på det. Pluss at det har ikke vært revidert siden 1953, og USA mistet jo enormt mye gull på slutten av 60-tallet. Frankrike sendte jo krigsskip med dollar i krigsskipet for å hente hjem gullet.
Nei, så jeg tror ikke det er det en gang. Jeg tror de er så uredelige at de sier, de kommenterer jo ikke en gang. Da er det jo sånn, ok, still deg litt med USA sin sko. De er hegemonen fortsatt, men de vet at det er litt sånn solnedgang i riket deres. De vet at sola står opp i østen.
Det er liksom India og Kina sin tur til å bli store og mektige, og i en periode i hvert fall være på høyde. Det er noen år til fortsatt. Og de er ikke noe glad i å være på dollarstandard. Overhovedet ikke. Og for USA så vil jeg i hvert fall sikre at vi ikke blir en kinesisk Jan-standard.
Og hva kan man velge da? Man kunne jo kanskje valgt gull hvis man hadde hatt store gullreserver. Men altså har man ikke noe der, vet du. Og så vet man at Kina og India, de har jo store mengder gull.
Og hvordan kan vi som land på en måte undermine det forsprange de allerede har? Jo, hvis vi, mens vi fortsatt er stormakt, definerer hva som skal være det neste gullet. Vi bare kjøper opp alt vi har, fort som eff, sånn at de andre ikke rekker det. Og hva kan det nye gullet være? Jo, det kan jo være gull som kan teleporteres. Ikke sant? Det er bitcoin. Men det...
Jeg legger merke til at dere er veldig entusiastiske med tanke på at det snakkes pro-Bitcoin av den nye administrasjonen. Men her snakker vi om en sentralisering av noe dere mener er de hardeste og mest desentrale pengene som finnes og noen gang har fantes. Jeg skjønner at dere er positive, men det jeg ikke skjønner er hvordan dere jubler over at
at igjen disse myndighetene som har påført oss inflasjon nå, i vårt tilfelle 111 år, hvorfor skal vi tro at det er så bra? Da er vi jo på en hard pengestandard igjen. Det er en måte å komme på den harde pengestandarden. Du ser jo hvordan det har gått med gull.
Det er jo litt det denne boka handler om. At den tar oss gjennom pengehistorien egentlig, hvordan pengene ble skapt i de frie markedet. Det er som Carl Menger sa, en av de første østriske skoleøkonomen, at money is not an invention of the state. Det ble skapt i de frie markedet. Staten tok over via tre steg pengesystemet, tre steg for å skape inflasjon. Da kan jo det samme skje igjen da.
Ja, det kan skje. Så kan man ikke gjøre akkurat de samme stegene med bitcoin. En ting som er en fordel med bitcoin for eksempel, er at hvis noen skal låne penger til USA, og de sier ja, vi har masse bitcoin-reserve, så kan faktisk motparten kreve bevis. For det er relativt enkelt å be om. Altså proof of evidence.
hva er det det heter da? altså det er noen av disse ETF-ene som har det det er noen som har tenkt sånn åh, vi kan ikke kjøpe bitcoin og ETF-er fordi hvordan vet vi at de sitter på de faktiske midlene de sier at vi kjøper og så er det noen ETF-er som har sånne, ja du kan gå inn på denne adressen og sjekke hvor mye bitcoin vi har til hvert tid og det er på en måte velve vårt men velve kan sjekkes av hvem som helst
Så det er en type mekanisme som kan gjøre det litt vanskeligere å tulle med det, rett og slett. Så sier jeg ikke at det ikke er umulig til slutt, men jeg tror på en måte at bitcoin er nærmere å gi oss harde penger enn gull er per akkurat nå. Ja, i den vestlige verden da, er du inne på nå? Ja, i den vestlige verden, men jeg tror... Også hva de gjør i Østen eller det globale Sør, det er trolig...
Hvis man ser på hvor mye, en ting er hvor mye gull Russland og Kina rapporterer at de har, men de som virkelig kjenner bransjen mye bedre enn meg, snakker jo om at de har i Kinas tilfelle 20 ganger mer gull enn det de har rapportert, og kanskje Russland 10 ganger mer.
Det er ikke bare fordi det er pent og en tradisjon, jeg tror vi snakket om det første gangen jeg var her også. Det er et eller annet. Ja, men den har en monetær premium. Ikke sant? Det er penger. Men hva ble gullet brukt til av stater? Jo, det var jo å sette det i internasjonal trade. Og hvis du går tomme for partnere, hvis du skal trade med Vesten, og Vesten krever bitcoin, da blir det ikke noe vare på deg.
Hvem blir det mest under det da? Vi i Vesten produserer jo ingenting lenger. Alt legges ned. Produksjonen skjer i Østen. Det er sant. Vi får vente og se. Veldig mye har skjedd de siste 30 årene, og veldig mye kan skje på 30 år. Dette er jo et spill som varer i det uendelige. Så vi får se hva som skjer. Ja, det er det nok.
Nei, nå prater vi oss bort der. Fiat money and the gold problem. Det var egentlig ferdig. Det var der vi sporet av, og jeg snakket om at gullprisene har økt 400 ganger. Det er jo ingenting i bitcoin-verdenen. Men så lenge gull har holdt følge med...
så har du i hvert fall gjort jobben sin. Det har jeg. Men det er neste fiatmoney, Greshams law. Det synes jeg er litt gjentakelse av det som var sagt tidligere. At man bruker de dårlige pengene og holder de gode. Og så neste kapittel er government and money. Ja, og det er det siste kapittelet, som er kort, hvor han bare oppsummerer at når staten har kapret seg kontroll over pengene, så er det springbrettet til full sosialisme.
Ja, i hvert fall potensielt. Så sier vi ikke at det er en nødvendighet. Nei, men det har sikret seg et springbrett til full sosialisme. Gjennom å ta kontroll over pengesystemet og å skape inflasjon. Bare se hva Lenin gjorde da i 1917. Først forbød han gull, eller de, og så pumpet de pengemengden i taket, slik at ingen hadde råd til å betale for noen ting. Alle tappte alt, og da hadde du kommunismen.
Så skal vi se at det siste kapittlet er egentlig en advarsel om at hvis man ikke vil ende opp i en kommuniststat, så må man i hvert fall ikke tillate myndighetene monopol på pengene. Ja, helt enig. Det er jo det som er kjernen her.
Da er vi gjennom dette andre kapittelet også. Da er det bare ett kapittel igjen, som vi skal møtes en gang til og diskutere det siste kapittelet. Og det handler, som jeg har skjønt det, egentlig en sånn historisk gjennomgang av økonomien sånn
med årstall og hva skjedde da, og hvordan skjedde det. Ja, litt mer sånn suksessivt, eller gangen i det hele. Kan jeg bestille deg et spørsmål, Håkon? Dette er jo en bok som ble skrevet i 1963, hvor bitcoin... Vi hadde vel knapt datamaskiner i 1963, i noe særlig grad. Og i hvert fall ikke bitcoin. Men det er jo en...
bok som jeg håper konseptuelt i hvert fall kan gi folk, selv om det handler mye om gull og sølv, nødvendigvis skrevet i 1963, og det er en historisk gjennomgang av pengesystemet. Men har du snakket med noen i bitcoin-miljøet? Hva tenker de om å lese en sånn bok? Med hvilke øyne leser de en sånn bok eventuelt?
Jeg typer at mange av dem leser den... For det første så var det flere sånne dualists i bitcoin-miljøet. De er nok opptatt av harde penger, mange av dem. Og anser guld for å være en hard penge på bitcoin. Og så er det en del bitcoiner som ser på bitcoin som den hardeste av de to. Og derfor er bitcoin ordentlig. Fordi det er ikke noe... Ja, da bruker man guldet og så holder man bitcoin. På en måte, ja.
Sånn jeg leser boken, så bare tar jeg ut gull, og så putter jeg en bitcoin. I hodet ditt? Ja, egentlig. Jeg registrerer jo at det står gull der, og jeg skjønner at det gjør det av historiske grunner, men det som motiverer meg til å lese en sånn bok, det er jo å prøve å forstå bitcoin bedre. Skjønner. På hvilke måter? Det er jo egentlig de samme mekanismene som fungerer. Alt det som står her om gull, er jo applicerbart til bitcoin.
Og så ser man på hvordan kunne man kontrollere guldet? Kan man kontrollere bitcoin på samme måte? I noen tilfeller nei. Man må finne andre slue måter å gjøre det på fra myndighetens side. Det er mer håp. Ok, kjempefint. Jeg bare håper at gangen i
Eller overgangen er kanskje bedre å si fra hvordan penger ble skapt. For det første vite hvordan penger ble skapt, eller hvordan og hvorfor man begynte å ta det i bruk, men også senere hvordan kontrollen ble overtatt, hvordan staten tok over kontrollen, hvordan den prosessen var da.
Jeg synes det, ut fra et historisk perspektiv, så er det viktig å kjenne til det for ikke å gjøre de samme feilene en gang til. 100%. Og jeg vil jo bare si det, det er mulig jeg ikke har sagt det før, men jeg er ganske sikker på at den eller de som skapte bitcoin, de var godt kjent med Rothbard.
De visste godt hva som var teorien bak hvorfor gull endte opp med å vinne til slutt. Hva slags egenskaper var det gull hadde som gjorde det bedre egnet enn alle andre ting som penger? Og så tok de utgangspunktet i det da de programmerte. Ok, kan vi gjøre scarcity-en bedre? Knappheten bedre? Ok, kan vi gjøre portabiliteten bedre? Og så prøvde de å skape...
gullperfeksjonert da og så er det man kunne tenke seg noe som er enda mer perfeksjonert enn bitcoin, men da da da går det på bekostning av sikkerhet og sånne ting så det er en del trade-offs man også har gjort der men man er der nå at det går ikke an å gjøre bitcoin bedre på ett område uten at det blir dårligere på et annet så man har på en måte en sånn
Ikke være livbrunn. Og det her tar jeg bare andres ord for, fordi jeg har ikke det tekniske insekten til å kunne vurdere det her selv, men folk jeg stoler på i Bitcoin-verdenen sier det, og da tenker jeg at ja, det stemmer sikkert det.
Bra. Bra. Dette var hyggelig. Ligge med det. Så skal vi kanskje skru på nyhetene og se om Trump har funnet ut på noe tull allerede. Ja, vi får gjøre det. Og så gleder jeg meg til neste gang. Takk for at du kom. Takk for meg.