‹ Tilbake til podkaster ‹ Bitcoinsnakk

7/5/2025

Lydbok spesial: Bitcoin er tid

Denne episoden av Bitcoinsnakk, "Lydbok spesial: Bitcoin er tid", er en opplesning av Gigis artikkel om Bitcoin og tid. Artikkelen diskuterer hvordan Bitcoin løser problemet med dobbeltbruk i digitale penger ved å skape sin egen tidtaking basert på blokkkjeder, bevis på arbeid og vanskelighetsjusteringer. Gjennom kausalitet og uforutsigbarhet etablerer Bitcoin en felles oppfatning av tid i et desentralisert system.

02:05

Bitcoin skaper sin egen tid i et desentralisert system, som utfordrer tradisjonelle begreper om tid og informasjon.

13:20

Talen forklarer betydningen av tid og rekkefølge i finansielle transaksjoner og hvordan desentraliserte systemer løser dobbeltbruk.

19:53

I denne episoden undersøkes utfordringer med tid og transaksjoner i desentraliserte systemer uten en sentral autoritet.

25:15

Tidsstempling av digitale dokumenter krever komplekse metoder for å sikre autentisitet, med fokus på kausalitet og kryptografi.

35:14

Bitcoin kombinerer kausalitet og uforutsigbarhet for å skape en desentralisert tidsstempelordning som muliggjør tillitsløse transaksjoner.

Transkript

Nemnt i episoden

Bitcoin

Hovedtemaet i episoden; diskutert som en løsning på problemet med dobbeltbruk i digitale penger og som en desentralisert klokke.

BareBitcoin

Sponsor av episoden; en app for kjøp av bitcoin.

Gigi

Forfatter av artikkelen "Bitcoin er tid".

Andreas Schjønhaug

Oppleser av artikkelen; tilknyttet Enogtjue.

Enogtjue

Nettsted tilknyttet Andreas Schjønhaug.

Robert Frost

Nevnt i sammenheng med tid som et mysterium.

Clifford D. Simak

Nevnt i sammenheng med tid som et mysterium.

Shakespeare

Nevnt i sammenheng med tid som et mysterium.

Lewis Mumford

Nevnt i sammenheng med klokken som en nøkkelmaskin i den industrielle tidsalderen.

David Eugene Smith

Nevnt i sammenheng med å holde styr på ting.

Charles F. Brennan

Nevnt i sammenheng med forskjellen mellom fysiske og digitale penger.

George Parker

Nevnt i sammenheng med dobbeltbruk.

Satoshi Nakamoto

Oppfinner av Bitcoin; hans løsning på problemet med dobbeltbruk er sentralt i episoden.

Paypal

Nevnt som et eksempel på et sentralisert betalingssystem.

Venmo

Nevnt som et eksempel på et sentralisert betalingssystem.

Alipay

Nevnt som et eksempel på et sentralisert betalingssystem.

Gregory Trubetskoy

Nevnt i sammenheng med desentralisert tid.

Ayskykolos

Nevnt i sammenheng med tid.

Leslie Lamport

Nevnt i sammenheng med tid, klokker og rekkefølgen av hendelser i et distribuert system.

Giacomo Zucco

Nevnt i sammenheng med Bitcoin.

William Shakespeare

Sitater om tid brukt i episoden.

S. Haber

Nevnt i sammenheng med digital tidsstempling.

W.S. Stornetta

Nevnt i sammenheng med digital tidsstempling.

D. Bayer

Nevnt i sammenheng med digital tidsstempling.

H. Messias

Nevnt i sammenheng med digital tidsstempling.

X.S. Avila

Nevnt i sammenheng med digital tidsstempling.

J.J. Kiskater

Nevnt i sammenheng med digital tidsstempling.

Tim Berners-Lee

Nevnt i sammenheng med tid som en kausal kjede.

Jorge Luis Borges

Nevnt i sammenheng med tid.

Douglas Adams

Nevnt i sammenheng med tid som en illusjon.

Gordon Clark

Nevnt i sammenheng med forståelsen av fortiden.

Jorge Cham

Nevnt i sammenheng med tid som et mysterium.

Daniel Weitzen

Nevnt i sammenheng med tid som et mysterium.

Peter Tartt

Nevnt i sammenheng med blokkkjeder.

Julian Simon

Nevnt i sammenheng med tid som den ultimate ressursen.

Albert Einstein

Nevnt i sammenheng med relativitet.

Adam Beck

Nevnt i sammenheng med hash-cash-systemet.

Kate Bush

Nevnt i sammenheng med tid.

Deltakarar

Oppleser

Andreas Schjønhaug

Host

Ukjent

Sponsorar

BareBitcoin

Poeng

Tid er penger, som det heter. Det følger dermed at penger også er tid, en representasjon av den kollektive økonomiske energien lagret av menneskeheten.

Et interessant perspektiv på sammenhengen mellom tid og penger.

I den digitale verden, uansett hvor intenst markedsføringsguruer prøver å bevise det motsatte, kan vi bedre bruke hovedbøker.

Et kontroversielt utsagn om fordelene med hovedbøker i den digitale verden.

Tid er ikke en realitet, men et konsept. Eller et mål.

Et filosofisk utsagn om naturens tid.

Påstandar

Bitcoin løser problemet med dobbeltbruk ved å bruke en peer-to-peer distribuert tidsstempelserver for å generere beregningsbevis for den kronologiske rekkefølgen av transaksjoner.

En sentral påstand i Bitcoin White Paper.

Uten bevis på arbeid ville man alltid støtt på orakelproblemet, fordi den fysiske verden og den informasjonsmessige verden er for alltid frakoblet.

En viktig påstand om viktigheten av bevis på arbeid i Bitcoin.

Tid er relativ, og samtidig er den ikke-eksisterende.

Et fysikalsk perspektiv på tid.

Lignende

Lastar

Denne episoden er sponset av BareBitcoin, appen der du kjøper bitcoin. I dag så har jeg lyst til å trekke fram en genial funksjon som heter Autosparing.

Det er akkurat sånn som det høres ut som. Du setter opp en automatisk sparing, trekk fra nettbanken, og så kan du sette opp hvor ofte du vil kjøpe bitcoina. En gang om dagen, en gang i uka, en gang i måneden, du bestemmer når. Og det beste av alt, det er gratis. Så sjekk ut bare bitcoin i episodebeskrivelsen. La snappen sjekke den ut. Du hører på Bitcoinsnapp.

Bitcoin er tid av Gigi. En lysende klokke mot himmelen proklamerte at tida var hverken feil eller riktig. Robert Frost kjente med natten 1928. Tida er fortsatt et stort mysterium for oss. Det er ikke mer enn et konsept. Vi vet ikke om det eksisterer i det hele tatt.

Clifford D. Simak Shakespeare's Planet 1976 Tid er penger, som det heter. Det følger dermed at penger også er tid, en representasjon av den kollektive økonomiske energien lagret av menneskeheten. Koblingen mellom tid og penger er i midlertid mer intrikat enn det kan se ut til å begynne med. Hvis penger ikke krever tid å skape, fungerer det ikke som penger særlig godt, eller ikke lenge.

Mer djuptgripende, som vi skal se, innebærer det å holde styr på ting i informasjonsverdenen alltid det å holde styr på tida. Så snart penger blir digitale, må vi bli enige om en definisjon av tid. Og her ligger hele problemet. Du tror kanskje at det å fortelle klokkeslette er like enkelt som å se på hvilken som helst klokke som er nærheten, og du vil ha rett når det kommer til dagligdagsgjeremål.

Men når det gjelder å synkronisere tilstanden til et globalt, motstridende distribuert nettverk, blir det å fortelle tida et nesten uløselig problem. Hvordan vet du hva klokka er hvis klokka ikke kan ståles på? Hvordan skaper du konseptet om en enestående tid hvis systemet ditt spenner over galaksen? Hvordan måler du tid i et tidløst område? Og hva er tid egentlig?

For å svare på disse spørsmålene må vi se nærmere på begrepet tid, og hvordan bitcoin finner opp sin egen tid. Blokktid, mer kjent som blokkhøgde. Vi skal utforske hvorfor problemet med tidtaking er nært knyttet til å føre journaler, hvorfor det ikke finnes absolutt tid i et desentralisert system, og hvordan bitcoin bruker kausalitet og uforsigbarhet for å bygge sin egen oppfatning av notid.

Tidtakingsenheten har forvandlet sivilisasjonen mer enn en gang. Som Lewis Mumford påpekte i 1934, klokka, ikke dampmaskiner, er selv en nøkkelmaskine til den moderne industrielle tidsalderen. I dag er det igjen en tidtakingsenhet som forvandler sivilisasjonen vår. En klokke, ikke datamaskin, er en sanne nøkkelmaskine i den moderne informasjonsalderen. Og denne klokka er bitcoin. Hold ordentlig på ting.

La barnet lære å telle ting, og dermed få forestillinger om tall. Disse tingene blir fortellingsformål, betraktet som like, og det kan være enkelt objekt eller gruppe. David Eugene Smith, The Teaching of Elementary Mathematics, 1900. Svært generelt sett er det to måter å holde styr på og tenke på. Fysiske poletter, er det tokens, og hovedbøkene.

Du kan enten bruke virkelige gjenstander direkte, for eksempel gi noen et skjell, en mynt eller en annen håndgriplig ting, eller du kan replikere verdens tilstand ved å skrive ned hva som skjedde på et stykke papir. Tenk deg at du er en jeter som vil sørge for at hele flokken din kommer hjem. Du kan sette et halsbånd på hver søv, og så snart en søv kommer hjem, tenker du bare av halsbåndet og henger det opp i skuret ditt.

Hvis du har en knagg for hvert talspond, vil du vite at hver sau kommer trygt tilbake så snart alle knaggene er fylt. Du kan selvfølgelig også telle deg og føre en liste. Du må imidlertid sørge for å lage en ny liste hver gang du begynner å telle, og du må også passe på å ikke telle en eneste sau to ganger, eller ikke i det hele tatt. Pengene er i hovedsak et verktøy for å holde styr på hvem som skylder hva til hvem.

Stort sett faller alt vi har brukt som penger til nå inn i to kategorier. Fysiske gjenstander og informasjonsliste. Eller, for å bruke mer vanlig språkbruk, poletter og hovedbøker. Det er viktig å innsjå den ivående forskjellen mellom disse kategoriene, så la meg påpeke det eksplisitt. Den første metoden, et fysisk symbol, representerer direkte tingens tilstand. Den andre, en hovedbok,

gjenspeile indirekte tingenhetstilstand. Hva er fordelen av ulempe? For eksempel er poletter fysiske og distribuerte, hovedbøker er informative og sentraliserte. Poletter er iboende tilsløse, hovedbøker er det ikke. I den digitale verden, uansett hvor intenst markedsføringsgura prøver å bevise det om det motsatte, kan vi bedre bruke hovedbøker.

Det er en informasjonsverden, ikke en fysisk en. Selv om du kaller en viss type informasjon en polett, er det fortsatt formbar informasjon, skrevet ned på en harddisk eller et annet medium som kan inneholde informasjon, som effektivt gir den til en informasjonsoppføring. Den hovedboklignende naturen til all digital informasjon er hovedårsaken til problemet med dobbeltbruk. Informasjon representerer aldri verdens tilstand direkte.

Videre innebærer flytting av informasjon kopiering. Informasjon finnes på et sted, og for å flytte den må du kopiere den til et annet sted og slette den ved opprindelsen. Dette problemet eksisterer ikke i den fysiske verden. I den fysiske verden kan vi faktisk flytte ting fra A til B. Informasjonsverden har ikke den egenskapen. Hvis du vil flytte informasjon fra liste A til liste B,

må du kopiere den fra A til B. Det finnes ingen annen måte. En annen måte å tenke på er i form av unikhet. Fysiske poletter er unike sammensetninger av atom hvis sammensetningen ikke lett kan replikeres. Regningsinformasjon har ikke den egenskapen. Hvis du kan lese informasjon, kan du også kopiere den perfekt. Praktisk talt følger det at fysiske poletter er unike, og digitale poletter ikke er det.

Jeg vil til og med hevde at digital polett er en feilbetegnelse. En polett kan representere hemmelig informasjon, men den vil aldri representere unik, enkeltstående, ukopierbar informasjon. Denne forskjellen i egenskapen viser at det virkelig ikke er noen måte å overlevere informasjon på. Det er umulig å gi videre en digital polett slik du ville gitt videre en fysisk.

sier du aldri kan være sikker på om den opprinnelige eieren ødela informasjonen på sin side. Digitale poletter, som alle informasjoner, kan spres som en idé. Hvis du har et eple, og jeg har et eple, og vi bytter eple, ender vi opp. Ender vi kvar opp med bare ett eple. Men hvis du og jeg har en idé, og vi bytter ideen, ender vi opp med to ideer kvar. Charles F. Brennan, 1949.

Fysisk paletter, det vi kaller fysiske bærer, midler eller kontanter, går fri av dette dilemmaet. I den virkelige verden, hvis du gir meg mynt, så er mynten din borte. Det er ingen magisk duplikasjon av mynten, og den eneste måten å gi den til meg på, er å overlevere den fysisk. Fysikkens lov er til at det ikke er til dobbeltbrukere. Mens dobbeltbruk eksisterer i den ikke-digitale verden, George Parker sier,

En bedrager som så berømt dobbeltbrukte Brooklyn Bridge og andre landemerker kjente tankene, krever det omfattende lureri og godtruende kjøpere. Slik er det ikke i den digitale verden. I den digitale verden, fordi vi alltid har med informasjon å gjøre, er dobbeltbruk et iboende problem. Som alle som noen gang har kopiert ei fil eller brukt klipp og lim vet, er informasjon noe du kan kopiere perfekt.

og det er ikke bundet til medier som er verdt for det. Hvis du for eksempel har et digitalt fotografi kan du kopiere det en million ganger, lagre noen kopier på en USB-pinne og sende den til tusenvis av forskjellige personer. Perfekte kopier er mulig fordi informasjon gir mulighet for feilfri feilretting, noe som eliminerer forringelse.

Og for å toppe det hele er det praktisk tatt ingen kostnad for duplisering og ingen måte å avgjøre hvilket som var originalen igjen. Når det gjelder informasjon, er kopiering alt som finnes. Det er rett og slett ingen måte å flytte digitale informasjon fra A til B. Informasjon kopieres alltid fra A til B, og hvis kopieringsprosessen var veldig god, slettes den originale kopien av A. Dette er grunnen til at problemet med dobbeltbruk er så vanskelig.

Fra hver av en sentral myndighet er det ingen måte å flytte noe som helst fra A til B på en tillitsløse måte. Du må alltid stole på at originalen blir slettet. En naturlig bieffekt er at når det gjelder digital informasjon er det umulig å si hvor mange eksemplar som finnes og hvor disse kopiene kan befinne seg. På grunn av dette kan og vil aldri bruke digitale paletter som penger fungerer.

Siden Poletta hentet sin politlighet fra å være vanskelig å reprodusere som et resultat av deres unike fysiske konstruksjon, forsvinner denne fordelen i den digitale verden. I den digitale verden kan ikke Poletta stå last på. Som et resultat av naturen til informasjons iboende egenskaper er det eneste levedyktige formatet for digitale penger ikke en polett, men en hovedbok som bringer oss til problemet med tid.

Poletta er tidløse, hovedbøket er ikke. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig. Paulus av Tarsus, Korinther brev 4, 18b. Når det gjelder fysisk poletta, spiller ikke tidspunktet for en transaksjon noen rolle. Enten har du myntene i lomma, eller så har du det ikke. Du kan enten bruke det, eller så kan du ikke det.

Den enkle besittelseshandlingen er den eneste forutsetningen for å bruke poletterne. Turlovene tar seg resten. I den forstand er fysiske poletter tillitsløse og tidløse. Når det gjelder hovedbøker, fell fysisk besittelse til siden. Den som har kontroll over hovedboka må sørge for at ting er i riktig rekkefølge. Det som ellers er gitt av fysiske lov, nemlig at du ikke kan bruke penger du ikke har, er at du ikke kan bruke penger du ikke har.

og du ikke kan bruke penger som du allerede har brukt tidligere, må håndheves av menneskeskapte regler. Det er disse reglene som styrer ryddidrift og vedlikehold av en hovedbok. Ikke fysiske lover. Å gå fra fysiske lover til menneskeskapte regler er sakens kjerne. Menneskeskapte regler kan bøyes og brytes. Fysiske lover, ikke fullt så mye. For eksempel kan du ikke bare finne opp en fysisk gullmunt. Du må grave den ut av bakken.

Du kan i midlertid absolutt lage en gul mynt på papir. For å gjøre dette legger du bare til en oppføring i hovedboka og gir deg selv et par mynter. Eller, når det gjelder sentralbanker, legg til et par biljoner med noen få tastetrykk på datamaskinen. Offensive finansfolk kaller dette rehypotekering, fraksjonell reservebank eller kvantitativ lettelse. Men, ikke la deg lure. Det er det samme. Og finn opp penger.

For å holde hovedbøket og de som håndterer det ærlige, kreves regelmessige, uavhengige revisjoner. Muligheter til å gjøre rede for hver enkelt oppføring i hovedbok er ikke en luksus. Reviser om å kunne gå gjennom bøkene bakover i tid for å holde hovedboka ærlig og fungerende. Uten politelige tidsstempel er det umulig å verifisere den interne konsistensen til hovedboken.

En mekanisme for å etablere en entydig rekkefølge er avgjørende. Uten en absolutt oppfatning av tid er det ingen måte å ha en definert rekkefølge for transaksjoner. Og uten en definert rekkefølge av transaksjoner kan reglene for en hovedbok ikke følges. Hvordan ellers kan du være sikker på hvor mye penger du faktisk har? Hvordan kan du ellers sørge for at ting er i riktig rekkefølge?

Skille mellom poletter og hovedbøker fremhever nødvendighetene av å holde styr på tida. I den fysiske verden er mynter tidsløse gjenstander som kan byttes uten tilsyn. I den digitale verden krever myntstempling tidsstempling. Sentralisert myntstempling. Tid. En flott gravør. Eller viskeler. Jaja Lababidi, født 1973.

Den vanlige måten å løse problemer med dobbeltbruk, problemer med å sørge for at en digital overføring skjer bare en gang, er å ha en sentral liste over transaksjoner. Når du har en sentral liste over transaksjoner, har du en enkelt hovedbok som kan fungere som den eneste kilden til sannhet. Å løse problemer med dobbeltbruk er like enkelt som å gå gjennom lista og sørge for at alt stemmer.

Det er hvordan Paypal, Venmo, Alipay og alle banker i denne verden, inkludert sentralbanker, løser problemer med dobbeltbruk. Vi er sentralmyndighet. Problemet er selvfølgelig at betalingsmottakeren ikke kan bekrefte at en av eierne ikke har dobbeltbrukt mynten. En vanlig løsning er å introdusere en politisk sentralmyndighet eller myntverk som sjekker hver transaksjon for dobbeltbruk.

Problemet med denne løsningen gjør at skjebnet til hele pengesystemet avhenger av selskapet som driver myntverket, og hver transaksjon må gå gjennom deg, akkurat som en bank. Satoshi Nakamoto, 2009 Det er verdt å påpeke at Satoshi ikke klarte å gjøre informasjonen ikke kopierbar. Hver del av bitcoin, kildekoden, hovedboka, din private nøkkel, kan kopieres. Alt kan dupliseres og trykkes med. Satoshi klarte i midlertid å

og bygge et system som gir regelbrytende kopier fullstendig ubrukelige. Bitcoin-nettverket utfører en intrikat dans for å bestemme hvilke kopier som er nyttige og hvilke som ikke er det. Og det er denne dansen som bringer knappheit inn i en digital verden. Også med en kvardans kreves det en tidsmessig målestokk for å diktere rytmen.

Selv en sentralisert hovedbok kan bare løse problemer med dobbeltbruk hvis den har en konsekvent måte å holde årsikt over tid på. Du må alltid vite hvem som ga hvor mye til hvem, og viktigst av alt, når. I informasjonsverden er det ingen myntstempling uten tidsstempling. Sittat.

Det må understrekes at umulighetene av å assosiere hendene samme tidspunkt i distribuert system var det uløste problemet som hindret et desentralisert hovedbok fra å være mulig før Satoshi Nakamoto fant opp en løsning. Gregory Trubetskoy, 2018. Desentralisert tid. Tiden får alle ting til å gå over. Ayskykolos.

525 før Kristus til 456 før Kristus. Tid og rekkefølge er et veldig intimt forhold. Som Leslie Lamport påpekte i sin artikkel fra 1978, «Time, clocks and the ordering of events in a distributed system». Begrepet tid er grunnleggende for vår måte å tenke på. Det er avledet fra det mer grunnleggende konseptet om rekkefølgen hendelser inntreffet.

Fraværende, et sentralt punkt for koordinering, brytes til synlattende intuitive forestillinger om før, etter og samtidig sammen. Med Lamports ord, begrepet «å se før» definerer en invariant delvis rekkefølge av hendelsene i et distribuert multiprosesssystem. Formulert på en annen måte, hvem skal ha ansvar for tida hvis det ikke er lov å sette noen til å styre?

Hvordan kan du ha en politlig klokke hvis det ikke er noen sentral referanseramme? Du tror kanskje at det er enkelt å løse dette problemet fordi alle bare kan brukes i eget klokke. Dette fungerer bare hvis hver enkelt klokke er nøyaktig og enda viktigere, alle følger reglene. I et motstrykkelsesystem vil det være en katastrofe å stole på individuelle klokker.

Og på grunn av relativitet fungerer det ikke konsekvent på tvers av rommet. Som et tankeeksperiment. Forestill deg hvordan du kunne gykse systemet hvis alle hadde ansvaret for å holde tiden for seg selv. Du kan late som om transaksjonene du sender nå faktisk er fra i går. Den ble bare forsinket av en eller annen grunn. Og dermed vil du fortsette alle pengene du har brukt i dag.

På grunn av den asynkrone kommunikasjonen som er iboende i et kvartesentralisert system, er dette scenarioet mer enn et teoretisk tankeeksperiment. Meldingen blir faktisk forsinket, tidstempelen er unøyaktig, og takket være relativistiske effekter og den naturlige fartsgrensen til universet vårt, er det alt annet enn enkelt å skille rekkefølger på ting som mangler en sentral autoritet eller observatør.

For å bedre illustrere problemets umulighet, la oss se på et konkret eksempel. Tenk deg at du og din forretningspartner begge har tilgang til firmaets bankkonto. Dere driver forretninger over hele verden, så bankkontoen er i Schweiz.

Du er i New York, og forretningspartneren din er i Sydney. For deg er det 3. januar, og du nyter en vakker søndagskveld på hotellet ditt. For hun er det allerede månedag morgen, så hun bestemmer seg for å kjøpe frokost med debitkortet til dere delte bankkonto. Prisen er 27 dollar. Den tilgjengelige saldoen er 615 dollar. Lokaltid er 8.21.

Samtidig er du i ferd med å betale for oppholdet med et annet debitkort og knyttet til samme bankkonto. Prisen er 599 dollar. Den tilgjengelige saldoen er 615 dollar. Lokaltid er 17.21. Så faller det seg slik at i nøyaktig samme øyeblikk sveiper dere begge kortet. Hva skjer? Kjære fysikere, unnskyld min bruk av det samme øyeblikk. Vi ignorerer relativistiske effekter og de facto effektene.

at det ikke er nok en absolutt tid i universet vårt for nå. Vi ignorerer også at konsepter med synkrone hendelser egentlig ikke eksisterer. Bitcoin er komplisert nok som det. Hovedboka i banken din vil sannsynligvis motta en transaksjon før den andre, så en av dere vil være heldig, den andre ikke fullt så mye. Hvis transaksjonene tilfeldigvis kommer i samme tikk, la oss si i samme millisekund, må banken bestemme seg,

Hvem som får bruke pengene nå? Hva ville skje hvis det ikke var noen bank? Hvem bestemmer hvem som er først til å sveipe? Hva om det ikke bare var dere to, men hundrevis eller til og med tusenvis av mennesker som skulle koordinere dette? Hva om du ikke stolte på disse menneskene?

kom noen av disse menneskene og prøvde å lykse. For eksempel ved å stille klokka tilbake slik at det ser ut som de brukte pengene et par minutter tidligere. Sittat. Et tidsrelatert verktøy er nødvendig for å etablere en kanonisk orden og for å håndheve en unik historie i fravær av noen sentralkoordinator. Sittat slutt. Giacomo Zucco, Discovering Bitcoin, 2019.

Dette problemet er nettopp grunn til at alle tidligere forsøk på digitale kontanter krevde et sentralisert register. Du måtte alltid stole på noen for å identifisere tingene i rekkefølge. Et sentralisert parti var påkredd for å holde tiden. Bitcoin løser dette problemet ved å finne opp selve tiden på nytt. Den sier nei til sekund og ja til blokket. Holde tiden. En blokk om gangen. Sittet at.

«Tidens ære er å bli rolig i stridende konger, og avsløre falskhet og bringe sannhet fram i lyset, og stemple tidens seil i gamle ting, og vekke morgenen og vaktposten om natta, og urett den urettferdige til han gir rett.» William Shakespeare, The Rape of Lucrece, 1594. «Alle klokke er avhengige av periodiske prosesser, noe vi kaller et tikk.»

Den velkjente tiktaken til ei bestfarsklokke er i hovedsak det samme som den molekylæratomiske summingen til vår moderne kvarts- og sesiumklokke. Noen svinger, eller osillerer, og vi teller ganske enkelt disse svingningene til det blir et minutt eller et sekund. For store pendelklokker er disse svingene lange og lett å se.

For mindre og mer spesialiserte klokker kreves spesialutstyr. Frekvensen til en klokke, hvor ofte den tikker, avhenger av bruksområdet. De fleste klokker har en fast frekvens. Tross alt vil vi vite klokkeslettet nøyaktig. Det finnes ytterligere til klokker som har en variabel frekvens. En metronom har for eksempel en variabel frekvens som du kan stille inn før du får den til å tikke.

Mens en metronom holder tempo konstant når den er satt, varierer bitcoins tid for hvert tikk fordi den interne mekanisme er probabilistisk. Hensikten er i midlertiden den samme. Hold musikken i livet så dansen kan fortsette. Det faktum at bitcoin er klokke skjuler seg rett foran nasen på en. Faktisk påpeker Satoshi at bitcoin-nettverket som helhet fungerer som en klokke, eller med hans ord,

En distribuert tidsstempelserver. I denne artikken foreslår vi en løsning på problemet med dobbeltbruk ved å bruke en peer-to-peer distribuert tidsstempelserver for å generere beregningsbevis for den kronologiske rekkefølgen av transaksjoner. Satoshi Nakamoto, 2009 At tidsstempling var hovedproblemet som skulle løses, er også tydelig ved å undersøke referansene på slutten av Bitcoin White Paper.

Av rett og slett åtte referansene handler tre om tidsstempling. Hvordan tidsstemple et digitalt dokument av S. Haber W.S. Stornetta 1991. Forbedring av effektiviteten og politligheten til digitale tidsstempling av D. Bayer S. Haber W.S. Stornetta 1992. Design av en sikker tidsstemplingstjeneste med minimale tilskrav.

av H. Messias, X.S. Avila og J.J. Kiskater, mai 1999. Som Haber og Stornetta skisserte 1991, handler digitaltidsstempling om beregningsmessig praktisk prosedyre som gjør det mulig for en bruker eller en motstander for en saks skyld å enten tilbake eller fremover datere et digitalt dokument.

I motsetning til fysiske dokument er digital dokument enkelt å tykke med, og endringer etterlater ikke nødvendigvis noen avslørende tegn på det fysiske mediet. I den digitale verden kan forfalsninger og manipulasjoner være perfekte. Informasjonsformbare natur gir tidsstempling av digital dokument til en forskjegjort og sofisikert prosess. Naive løsninger fungerer ikke. Ta for eksempel et tekstdokument.

Du kan ikke bare legge til datoen på slutten av dokumentet, siden alle, inkludert deg selv, ganske enkelt kan endre datoen i fremtiden. Du kan også finne på hvilket som helst dato i utgangspunktet. Tid er en kausal kjede. I et ekstremt syn kan verden ses på som bare forbindelse, ingenting annet. Tim Berners-Lee, Weaving the Web, 1999 Å finne på data er et generelt problem.

Selv i den ikke-digitale verden. Det som i kidnappingsverden er kjent som autentisering med avis, er en generell løsning på problemet med vilkålig tidsstempel. Dette fungerer fordi avis er vanskelig å få falske, og lett å verifisere. Den er vanskelig å få falske fordi dagens forskjell viser til gårsdagens hendelser. Hendelser som ikke kunne være forutsett av kidnapperen hvis bildet ville vært flere veker gammelt.

Indirekte av disse hendelsene er bildet et bevis på at gisselet fortsatt var i livet den dagen avisen kom ut. Denne metoden framhever ett av nøkkelbegrepet når det kommer til tid: kausalitet. Tidens pil beskriver årsakssammenhengen mellom hendelsene. Ingen årsakssammenheng, ingen tid. Kausalitet er også grunn til at kryptografiske hashfunksjoner er så avgjørende når det kommer til tidsstempling av dokument i cyberspace.

Det introduserer en årsakssammenheng. Siden det praktisk talte umulig å lage en gyldig kryptografisk hash uten å ha dokumentet i utgangspunktet, introduseres en årsakssammenheng mellom dokumentet og hashen. Da aktuelle dataene eksisterte først, hashen ble generert senere. Med andre ord, uten den beregningsmessige irreversibiliteten til envegnsfunksjoner,

ville det ikke være noen kausalitet i cyberspace. Med denne årsaksbyggestein på plass kan man komme opp med ordninger som skaper en kjede av hendelser, som kausalt knytter A til B til C og så videre. Slik sett flytter sikkert digital tidstempling oss fra tidløs sted i etteren til den digitale historiens verden. Sittat. Kausalitet fikser hendelser i tid.

«Hvis en hendelse ble bestemt av visse tidligere hendelser, og bestemmer visse påfølgende hendelser, er hendelsen klemt sikkert inn på sin plass i historien.» Bayer, Haber, Stornette, 1992. «Det sier seg selv at årsakssammenheng er av største betydning når det gjelder økonomiske beregninger.»

Å si ei hovedbok ikke er anvendelig gjemliggjørelse av økonomiske beregninger av flere samarbeidende deltakere, er årsakssammenheng avgjørende for hver hovedbok. Vi trenger et system for deltakere til å bli enige om ei enkelt historie. Løsningen vi foreslår begynner med en tidsstempelserver.

Det er fascinerende at alle push-spill-brikkene som får bitcoin til å fungere allerede eksisterte. Så tidlig som i 1991 introduserte Haber og Stornetta to ordninger som gjør det vanskelig eller umulig å produsere falske tidsstempel. Den første er avhengig av den politlige reddepart. Den andre, mer forskjellig gjort distribuert tillit-ordninger, gjør det ikke.

Forfatterne identifiserte til og med de iboende problemene med å stole på en kausalkjede av hendelser og hva som ville være nødvendig for å omskrive historien med deres egne ord. Den eneste mulige forfalskningen er å forberede en falsk kjede med tidsstempel lang nok til å slite ut den mest mistenksomme utfordringen som man forventer.

En liknande angrepsvektor finnes i bitcoin i dag i form av et 51%-angrep. Mer om det i et senere kapittel. Et år senere bygde Bayer Haber og Stannetta på sitt tidligere arbeid og foreslo å bruke trær i stedet for enkle lenker liste for å knytte hendelser sammen. Det vi i dag kjenner som Merkle trees er rett og slett effektive datastrukturer for å lage en hash fra flere hasher deterministisk.

For tidsstempling betyr dette at du effektivt kan samle flere hendelser i et tikk. I det samme papiret foreslår forfatterne at den distribuerte tillitsmodellen som ble introdusert i 1991 kan forbedres ved å gjennomføre en gjentakende verdensmesterskapturnering for å avgjøre en enkeltvinner som publiserer den resulterende hersen bredt et sted offentlig som gjør visst.

Høres kjent ut. Som vi skal se, viser det seg at å vise også er en utmerket måte å tenke på tidens andre ingredienser. Uforutsigbarhet. Kausalitet og uforutsigbarhet. Tid er ikke en realitet, men et konsept. Eller et mål. Sofisten Antiphon on Truth, tredje århundre etter Kristus.

Selv om årsaktssammenheng er vesentlig, er det ikke det tiltrekkelig. Vi trenger også uforutsigbarhet for at tida skal flyte. I den fysiske verden observerer vi naturlige prosesser for å beskrive strømmen av tid. Vi observerer en generell økning i entropi og kaller det tidens pil. Selv om naturlovene ser ut til å være uvitende med hensyn til retningen,

til denne pila i de fleste tilfeller, kan visse ting praktisk talt ikke omgjøres. Du kan ikke gå fra egge røret til egg for å si det sånn. På samme måte krever det entropiøkende funksjoner for å etablere en tidspil i den digitale verden. Akkurat som det er praktisk talt umulig å gå fra egge røret til egg, er det praktisk talt umulig å dekryptere en SHA-256 hash eller kryptografisk signatur.

Uten denne økningen av entropi kunne vi gå frem og bakover i tid med vilje. Rekkefølget av Fibonacci-tall for eksempel er kausal, men ikke entropisk. Hvert tall i sekvensen er forårsaket av de to tallene som kom før det. Sånn sett er det en årsakskjede. Det kan imidlertid ikke benyttes til å fortelle tida, fordi den er helt forutsigbar.

På samme måte som en kidnapper ikke bare kan stå foran en kalender som viser det gjeldende dato, kan vi ikke bruke forutsigbare prosesser som beviser på tid. Vi må alltid stole på noe som ikke kan forutsjås på forhånd, som forskjell av dagens avis. Bitcoin er avhengig av to kilder til uforutsigbarhet. Transaksjoner og bevis på arbeid. Akkurat som ingen kan forutsjå hvordan morgen dagens avis vil se ut,

kan ingen forutsjå hvordan neste bitcoin-blokk vil se ut. Du kan ikke forutsjå hvilke transaksjoner som kommer til å bli inkludert, fordi du ikke kan forutsjå hvilke transaksjoner som skal kringkastes i fremtiden. Og enda viktigere, du kan ikke forutsjå hvem som vil finne løsninger på det gjeldende bevisbarbeid-pursespillet, og hva denne løsningen vil være. I motsetning til kidnapperens avis er bevisbarbeid i midlertid direkte fysisk knyttet til det som skjedde.

Det er ikke bare en oversikt over en hendelse. Det er selve hendelsen. Det er den probabilistiske direktheten av bevis på arbeid som fjerner tillit fra likninger. Den eneste måten å finne et gyldig bevis på arbeid er ved å gjøre mange gjetninger. Og å gjøre en enkelt gjetning tar litt tid. Den probabilistiske summen av disse gjetningene er det som bygger opp tidskjeden som er bitcoin.

Ved å utnytte årsakssammenhengen til herskjede og uforutsigbarheten til bevis på arbeid gir Bitcoin-nettverket en mekanisme for å etablere en udiskutabel historie med hendelser som fann sted. Uten kausalitet er det som kom før og det som kom etter umulig å lyrke fra hverandre. Uten uforutsigbarhet er kausalitet meningsløst. Hva som intuitivt forstås av hver kidnapper

ble eksplisitt påpekt av Bayer, Haber og Stornetta i 1992. For å få slå at et dokument ble opprettet etter et gitt øyeblikk i tid, er det nødvendig å rapportere hendelsen som ikke kunne vært forutsett før det skjedde. Det er kombinasjonen av kausalitet og uforutsigbarhet som gjør det mulig å skape et kunstig nå i den ellers tidløse digitale verden. Som Bayer, Haber og Stornetta påpekte i deres artikkel fra 1991,

Rekkefølgen av klienter som ber om tidsstempel og hashen de sender inn kan ikke være kjent på forhånd. Så hvis vi inkluderer biter fra den forrige sekvensen av klientforespørsler i designert sertifikat, så vet vi at tidsstempelet skjedde etter at disse forespørslene. Men kravet om å inkludere biter fra tidligere dokument i sertifikatet kan også brukes til å løse problemet med å begrense tida i den andre retningen.

fordi tidsstemplingsfirma ikke kan utstede senere serplikat, med mindre det har den aktuelle spørselen i hendet. Alle pussespidbrikkene var allerede der. Det Satoshi klarte å gjøre, er å sette det sammen på en måte som fjerner tidsstemplingsselskapet fra ligningen. Tidsbevis. Kausalatet vis est notis sima. Årsaken er skjult, men resultatet er kjent. Sittatslutt.

Ovid, Metamorfoser 4, 287, 8 etter Kristus. La oss oppsummere. For å bruke penger i den digitale verden må vi stole på hovedbøket. For å gjøre hovedbøket politelig kreves det en tydig rekkefølge. For å etablere rekkefølge er tidsstempel nødvendig.

Derfor, hvis vi ønsker å ha tillitsløse penger i den digitale verden, må vi fjerne en hver enhet som lager og administrerer tidsstempel, og en hver enkelt enhet som er ansvaret for selve tiden. Det krever et geni som Satoshi Nakamoto for å realisere løsninger. For å implementere en distribuert tidsstempelserver på peer-to-peer basis, må vi bruke et bevis på arbeidssystem som ligner på Adam Beck's hash-cash-system.

Vi må bruke et bevis på arbeidssystem fordi vi trenger noe som er heimehørende i den digitale verden. Når du først forstår at den digitale verden er informasjonsmessig, er det en åpenbare konklusjon at beregninger er alt vi har. Hvis verden din er laget av data, er det manipulering av data, alt som finnes. Bevis på arbeid fungerer i en peer-to-peer setting fordi den er tillitsløs.

og det er tillitsløst fordi det er koblet fra alle eksterne innganger. For eksempel avlesing av klokke, eller aviser for den slags skyld. Den er avhengig av bare en ting og en ting alene. Beregning krever arbeid, og i universet vårt krever arbeid energi og tid. Bridging times, sitat. Jeg vet at det fungerer for meg når vi krysser brua, den brennende brua, med flamme bak oss.

Vi fronter linja. Det er du og meg, baby, mot verden. Cite at slutt. Kate Bush, Burning Bridge, 1985. Uten bevis på arbeid ville man alltid støtt på orakelproblemet, fordi den fysiske verden og den inflasjonsmessige verden er for alltid frakoblet. Markeringene på lista over sauene er ikke dine sauene. Kartet er ikke territoriet.

Og det som ble skrevet i gårsdagens avis, er ikke nødvendigvis det som skjedde i den virkelige verden. På samme måte, bare fordi du bruker en klokke fra den virkelige verden til å skrive ned tidspunkt, betyr ikke det at dette faktisk er hva klokka er. Sagt rett ut, det er ganske enkelt ingen måte å stole på at data representerer virkeligheten, bortsett fra hvis den aktuelle virkeligheten er iboende i selve datene.

Det geniale med Bitcoins vanskelighetsjusterte bevis på arbeid er at det skaper sin egen virkelighet, sammen med sitt eget rom og tid. Bevis på arbeid gir en direkte forbindelse mellom den digitale verden og den fysiske verden. Mer djuptgående er det den eneste forbindelsen som kan etableres på en tillitsløs måte. Alt annet vil alltid være avhengig av eksterne innganger.

Vanskeligheten for å utvinne en ny bitcoin-blokk er justert for å sikre at den tynne linjen mellom bitcoins tid og vår tid blir intakt. Som et urverk justerer vanskeligheten seg kvart 2016. Målet med denne omjusteringen er å holde gjennomsnittlig tid mellom tick på ti minutter. Det er disse ti minutter som opprettholder en stabil forbindelse mellom den fysiske verden og informasjonsverdenen.

Folkelig kreves en følelse av menneskelig tid for å justere tykka på bitcoin. En regnblokkbasert omjustering vil ikke fungere, siden den vil være fullstendig frakoblet vår menneskelig verden. Og hele hensikten med omjusteringen er å stoppe oss geniale mennesker fra å finne blokket for fort eller for sakte. Som Einstein har vist oss er ikke tid en statisk ting. Det er ikke noe slikt som en universell tid vi kan stole på.

Tid er relativ, og samtidig er den ikke eksisterende. Dette faktum alene gir alle tidsstempel, spesielt over store avstander, iboende ukvalitlige, selv uten motstridende aktører. Dette er grunnen til at tidsstempel for GPS-satellitter må justeres konstant, forresten. For bitcoin spiller det ikke så stor rolle at våre menneskelige tidsstempel er upresise.

Det gjør heller ikke nok at vi i utgangspunktet ikke har noen absolutt referanseramme. Det trenger bare å være nøyaktig nok til å beregne et nok pålitelig gjennomsnitt over 2016-blokket. For å garantere det, aksepteres en blokksmeetspace-tidsstempel bare hvis den oppfyller to kriterier.

1. Tidstempelet må være større enn median-tidstempelet for de foregående 11 blokkene. 2. Tidstempelet må være mindre enn den nettverksjusterte tida pluss to timer. Den nettverksjusterte tida er ganske enkelt median av tidstempelet som returneres av alle nordene som er koblet til deg. Med andre ord handler vanskelighetsjusteringen om å holde en konstant tid.

Ikke et konstant nivå av sikkerhet, vanskelighet eller energiforbruk. Dette er genialt fordi gode penger må være kostbare i tid, ikke energi. Å knytte penger til energi alene er ikke tilstrekkelig for å produsere absolutt knappeit. Siden hver forbedring i energiproduksjon vil tillate oss å skape mer penger. Tid er det eneste vi aldri vil kunne skape mer av.

Det er the ultimate resource som Julian Simon påpeker. Dette gir bitcoin til den ultimate formelen for penger, fordi utstedelsen er direkte knyttet til universets ultimate ressurs, tid. Vanskelighetsjusteringer er viktig, fordi uten den ville den interne klokka til bitcoin ha en tendens til å gå raskere og raskere ettersom flere miner slutter seg til nettverket,

eller effektiviteten til miningutstyr forbedres. Vi vil raskt støte på koordineringsproblemer som bitcoin forsøker å løse. Så snart blokktiden faller under en viss terskel, for eksempel 50 millisekunder, vil det være umulig å bli enige om en del tilstand selv i teorien.

Det tek lys rundt 66 millisekunder å reise fra den ene siden av jorda til den andre. Dermed, selv om datamaskinen og ruterne våre var perfekte, ville vi være tilbake på startpunktet. Gi to hendelser ville være nyttesløst å fortelle hvilken hendelse som skjedde før og hvilken hendelse som skjedde etter, uten en periodisk justering av bitcoins ticket.

ville vi havne i det håpløse problemet med å løse koordinasjonsproblemet raskere enn lysets hastighet. Tid er også roten til problemet med kryptografisk ustabilitet som ble skissert i kapittel 1. Kryptografi fungerer på grunn av en asymmetri i tid. Det tar kort tid å bygge en kryptografisk vegg og lang tid å bryte den ned, med mindre du har nøkkel.

På en eller annen måte reduserer bevis på arbeid og vanskelighetsjusteringer som følger med tida kunstig, i det minste sett fra Bitcoin-netverkets perspektiv. Med andre ord, Bitcoin fremtvinger en intern rytme hvis lave frekvens til at rike bøffer forventer tida til kommunikasjon mellom peers. Hver 2016. blokk justeres Bitcoins interne klokke slik at, i gjennomsnitt,

Bare en gyldig blokk vil bli funnet en kvart til tiende minutt. Fra et eksternt perspektiv fører Bitcoin det kaotiske rotet av globalt kringkastende asynkrone meldinger inn i et parallelt univers, begrenset av sine egne regler og sin egen følelse av rom og tid. Transaksjoner i mempoolen er tidløse fra Bitcoin-nettverkets synspunkt. Først når en transaksjon er inkludert i en gyldig blokk, får den tildelt en tid.

nummeret på blokka den er inkludert i. Det er vanskelig å overvurdere hvor elegant løsningen dette er. Når du er i stand til å lage din egen definisjon av tid, er det trivielt å tyde hva som kom før og hva som kom etter. Følgelig blir det trivielt å bli enige om hva som skjedde, i hvilken rekkefølge, og følgelig hvem som skylder hvem hva. Vanskelighetsjusteringer sørger for at tikka på bitcoins interne metronom

er noe konstant. Det er dirigenten for Bitcoin-orkesteret. Det er det som holder musikken i livet. Men hvorfor kan vi stole på arbeid i utgangspunktet? Svaret er i tredje delt. Vi kan stole på det fordi beregninger krever arbeid, arbeid krever tid, og det aktuelle arbeidet, og gjette tilfellige tall, ikke kan gjøres effektivt. Probabilistisk tid. Tidskaffler fortsetter mot utallige fremtider. Sittatslutt.

Jorge Luis Borges, The Garden of Forking Path, 1941 Å finne en gyldig nonce for ei bitcoinblokk er en jetteleik. Det ligner veldig på det å kaste en terning, gjøre et myntkast eller snurre et rulletthjul. Du prøver i hovedsak å finne et astronomisk stort tilfellig tall. Det er ingen framgang mot å finne en løsning. Enten får du jackpot, eller så gjør du det ikke.

Hver gang du gjør et myntkast er sjansen for at den lander på mynt eller krone 50%. Selv om du har kastet 20 ganger før og du fikk krone hver gang. På samme måte, hver gang du venter på at en bitcoinblokk skal komme inn, er sjansen for at den blir funnet i dette sekundet ca 0,16%. Det spiller ingen rolle når den siste blokka blir funnet. Den omtrentlige ventetiden for neste blokk er alltid den samme, rundt 10 minutter.

Det følger at hvert enkelt tikk på denne klokka er uforutsigbar. I forhold til våre menneskelige klokker ser denne klokka ut til å være spontan og upresis. Dette er irrelevant, som Gregory Trubetskoy påpeker. Det spiller ingen rolle at denne klokka er upresis. Det som betyr noe er at det er den samme klokka for alle, og at tilstanden til kjeden kan knyttes utved tydelig til tikka på denne klokka.

Bitcoins klokke kan være probabilistisk, men den er ikke illusorisk. Tid er en illusjon. Lunchtid, dobbelt så. Douglas Adams, 1979. Det nåværende øyeblikket kan i midlertid absolutt være en illusjon i bitcoin. Sier det ikke er noen sentral myndighet i nettverket, kan det oppstå rare situasjoner.

Selv om det er usannsynlig, er det mulig at to gyldige blokker blir funnet på samme tid. En unnskyld til alle fysikere. Noe som vil få klokka til å tikke fram på to forskjellige steder samtidig. Men sier det er to forskjellige blokker med stor sannsynlighet, vil det inneholde to forskjellige historier, begge like gyldige. Dette er kjent som en kjededeling, eller en naturlig prosess for Nakamoto-konsensus.

Som en fugleflokk som kort deler seg i to bare for å slå seg sammen igjen, vil norda på bitcoin-nettverket til slutt konvergere til en delt historie etter en stund. Takk av det er det gjettingens probabilistiske natur. Nakamoto-konsensus sier ganske enkelt at den korrekte historien er å finne i den tyngste kjeda, det vil si kjeda med mest mengde bevis på arbeid i seg.

Derfor, hvis vi har to historier A og B, vil noen mannere prøve å bygge på historie A, andre vil prøve å bygge på historie B. Så snart en av deg finner neste gyldig blokk, er den andre gruppa programmert til å akseptere at jeg var på feil side av historien, og gå over til den tyngste kjeden. Kjeden som representerer det som faktisk skjedde, per definisjon. I Bitcoin er historien virkelig skrevet av seierskjerrene. Sittat.

Betalingsmottakeren trenger bevis på at på tidspunktet for hver transaksjon var flertallet av nordene enige om at det var den første mottatte. Når det er flere dobbeltbrukte versjoner av samme transaksjon vil en, og bare en, bli gyldig. Mottakeren av en betaling må vente en time eller så før han kan tro på at den er gyldig. Nettverket vil løse eventuelt dobbeltbruksløp innen den tid. Sittatslutt

Satoshi Nakamoto, 2009. I denne enkle uttalesen ligger hemmeligheten bak det distribuerte koordinasjonsproblemet. Dette er hvordan Satoshi løste problemet med samtidig betaling som våre effektive forretningspartnere møtte tidligere. Han løste den en gang for alle relativistiske effekten ved det fordømt. På grunn av denne sannsynligheten til bitcoins klokke er øyeblikket, det vi kaller kjedetyppen, alltid usikker.

Fortiden blokket begravd under kjerretupen er stadig mer sikker. Jo grunnligere forståelse som trengs, jo lenger tilbake i tid må man gå. Gordon Clark. Et kristens syn på menn og ting. Sider 58. 1951. Følgelig kan bitcoin-klokka spole oss tilbake fra tid til annet. For noen peers, for et tikk eller to. Hvis kjerretupen din, det nåværende øyeblikket,

Tilfeldigvis tape mot en konkurrerende kjerre-tupp vil klokka først spole tilbake og deretter hoppe fremmer og overstyrer de siste tikka du trodde var historie allerede. Hvis klokka di er probabilistisk, må din forsåelse av fortiden også være det. Sittat. Tikk-tak, tikk-tak, tikk. Hva er klokka? Tikk-tak, tikk-tak. Det ender på C619. Er du sikker på at dette er greit?

Er vi sannsynligvis sent ute? Absolutt spiller ingen rolle. Før ni kommer det åtte. Klokka er ikke nøyaktig. Det går nok en gang i revers. Nøyaktig tid innebærer sentrum. Det er rota til denne forbannelsen. Likevel fortsetter denne klokka å tikke. Taktikk og taktikk. Det er ingen gevinst i å lure. Bare et tiktak og neste blokk. Et morsomt litt rim på bitcoin og tid 2020. Konklusjon.

«Tid er fortsatt et av de store mysteriene i fysikken, et som setter spørsmålstegn ved selve definisjonen av hva fysikk er.» Jorge Cham og Daniel Weitzen «We have no idea. A guide to the unknown universe.»

Å holde styr på ting i informasjonsverden innebærer å holde styr på et hendelsesforløp, som igjen krever å holde styr på tida. Å holde styr på tida krever at man blir enige om et nå. Et øyeblikk i tid som for evig forbinder den fastslåtte fortiden med den usikre fremtiden. I Bitcoin er dette nå tuppen av den tyngste bevis på arbeidskjeden. To byggeklosser er essensielle for tida struktur.

Årsakssammenheng og uforutsigbare hendelser. Det krever årsakssammenheng for å definere en fortid, og uforutsigbare hendelser kreves for å bygge en fremtid. Hvis hendelsesforløpet vil være forutsigbart, vil det være mulig å hoppe videre. Hvis det individuelle trinnet i sekvensen ikke kobler sammen, vil det være trivielt å endre fortiden. På grunn av den interne tidsfølelsen er det vanvittig vanskelig å juksere bitcoin.

Man måtte omskrive fortiden eller forutså fremtiden. Bitcoins tidskjede forhindrer begge deler. Og så bitcoin gjennom tidens linse bør gjøre det klart at blokkkjeden, datastrukturen som kausalt knytter flere hendelser sammen, ikke er hovedinnovasjonen. Det er ikke engang en ny idé. Noe som er tydelig ved å studere fortidens tidsstempelitteratur. En blokkkjede er en kjede av blokket. Peter Tartt

Det som er en ny idé, det Satoshi fant ut, er hvordan man uavhengig kan bli enige om en historie med hendelser uten sentral koordinering. Han fant en måte å implementere en desentralisert tidsstempelordning som a. ikke krever et tidsstemplingsselskap eller serverer,

b. ikke krever avis eller noe annet fysisk medium som bevis, og c. kan beholde tikka mer eller mindre konstante, selv når du opererer i et miljø med stadig raskere CPU-klokketider. Tidtaking krever årsakssammenheng, uforutsigbarhet og koordinering.

I Bitcoin er kausalitet gitt av envegnsfunksjoner, det er kryptografiske hash-funksjonene og digitale signaturer som er kjernen i protokollen. Uforutsigbarheter er gitt av både bevis på arbeidsoppgaver, såvel som interaksjoner med andre peers. Du kan ikke vite på forhånd hva andre gjør, og du kan ikke vite på forhånd hva løsninger på bevis på arbeidsoppgaven vil være.

Koordinering er muliggjort av vanskelighetsjusteringer, den magiske sausen som knytter bitcoins tid til vår. Uten denne brua mellom den fysiske verden og informasjonsverden vil det være umulig å bli enige om et tidspunkt ved å stole på ingenting annet enn data. Bitcoin er tid på mer enn en måte. Dens enheter er lagret tid fordi det er penger, og nettverket er tid fordi det er desentralisert klokke.

De nådeløse slagene til denne klokka er det som gir opphav til alle de magiske egenskapene til bitcoin. Uten den vil bitcoins intrikate dans falle fra hverandre. Men med det har alle på jorda tilgang til noe virkelig fantastisk. Magiske internettpenger.