Michaela Butel – Å være jøde i Norge, Å flytte til Israel, og Antisemittisme. Ep. 59

Hei kjære lytter, og tusen takk for at du lytter til Henrik Beckheim podcast. Du kan nå bli medlem av denne podcasten, og fremover nå så vil alle de som er medlemmer få tilgang til de nyeste episodene først. Det koster 49 kroner om måneden, samme som en kaffe omtrent, og du bidrar da også til å støtte arbeidet med denne podcasten. Så trykk på lenken under her i beskrivelsen, og bli medlem i dag. Jeg setter stor pris på det. Tusen takk. Denne episoden er sponset av Kristent ressurssenter. De jobber med kulturendring ved å løfte fram tradisjonell kristen virkelighetsforståelse på familie, kjønn, seksidentitet inn i den norske samfunnsdebatten. Truls Olufsen Meius, som var på podkasten min her for en liten stund siden, er på kort tid blitt i landets mest kjente kristne samfunnsdebatant, og han skapte nasjonale overskrifter fra podkasten her da han kalte pressens hus for en råttebolig. Hør gjerne på denne episoden med Truls, og bli kjent med Kristens Resurssenter sitt arbeid på k-resurs.no. Truls har 15 000 følgere på Facebook, så ta en kikk på hva han driver med rundt dette med å sette kjønn på dagsorden. Sjekk ut nettsidene deres ved å klikke på lenken i beskrivelsen under her, eller gå til k-resurs.no. Ok. Jeg så du snakket, du intervjuet noen fra Israel også. Ja, jeg har snakket med en som heter Gil Dickman, som bor nede der, som har med denne gruppen med pårørende til familier som fortsatt har folk som gisler. Han mistet jo tre familiemedlemmer. En som var gislet, men som ble frigitt. Og en som fortsatt er gislet, og en som ble drept av ham. Det er helt sykt. Det er skummelt. Men jo, jeg ønsker deg velkommen, Michaela. Takk, tusen takk for at jeg fikk komme. Velkommen til podden. Det er gøy, for du kommer hit samme dagen som vi snakket sammen på meldinger. Det er bare pitchet, hei, jeg har lyst til å komme og prate om det som skjer i Israel og alt mulig. Så jeg bare, ja, kom igjen. Ja, jeg synes det var fint at du åpnet armen din og sånn. Jeg forventet det egentlig ikke egentlig, men jeg tenkte jeg skal prøve, for jeg har fulgt med på deg lenge, og jeg liker det du bringer fram på bordet. Jeg synes det er viktig. Jeg synes det er viktig også at flere unge også må høre på det du bringer, fordi det er, ja, alle Bare sin egen sannhet til syvende og sist. Men så finnes det jo fakta også da. Som blir litt snudd på hodet og sånn. Fakta er viktig. Det er ekstremt viktig. Jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg har alltid hatt en tilknytning til Israel, for jeg har en far fra Israel. Mamma er norsk, men hun dro til Israel når hun var ung, reiste litt, og så møtte hun pappa. Og så konverterte hun til jøddommen. Så bestemte de seg for å bo her og vokse opp her i Norge. Så ja, norsk jøde har alltid vært stolt av å ha to hjem. Men det har ikke alltid vært like lett, egentlig. Hvordan da? Å være jøde i Norge har ikke vært lett, faktisk. På hvilken måte? Sånn, jeg har alltid vært den eneste jøden på skolen. Men det har jeg alltid egentlig vært stolt av. Sånn, jeg har alltid følt meg litt sånn unik på den måten. Men så kommer det sånne kommentarer av medelever og venner og helt fram til videregående egentlig. Hva slags kommentarer da? Sånn, vi lærer om historie da. På varenskolen. Og da var det mer sånn, Da var det populært å tegne hakekors på tavla, og det var populært å si heil Hitler, og for meg så gikk det, altså det føltes jo ikke gøy, altså det føltes ikke bra. På videregående, det var ikke så mye å si, nei. Det var nesten ikke lov å si engang. Det var ikke noe tilsnakk egentlig. Det var mer mine foreldre som måtte ta ordentlig initiativ for at skolen skulle ta det seriøst nok. Fordi de lærerne visste at du var jødisk, og så har de likevel så bare lot deg det stå. Ja, ja. På videregående så hadde jeg, jeg husker det så godt, det var i norsk time. Og så skulle vi vite, så skulle vi se på politikere, det var blant annet, som holdte taler, og hvordan de appellerer til folket sitt, og de bruker ethos, pathos og logos og alt det der. Og det finnes jo så mange. Det finnes fine politikere, det finnes historiske mennesker, og fra alle måtte det bli brukt Hitler i stedet for Martin Luther King. Men Hitler måtte bli brukt. Ja, det er greit. Han klarte jo målet sitt på et vis. Han var jo flink til å overtale og fikk med seg folk. Men jeg skjønner ikke hvorfor. Hvorfor taler man så, jeg vet ikke, sånn hyllest på en måte. Det irriterte meg skikkelig. Så er det ikke sånn at jeg alltid har lyst til å stå opp og la det gå noen ganger også, ikke sant? Fordi hva skal man gjøre? Det finnes alltid noen dumme kommentarer etterpå. Det har vært... Jeg synes det var litt unødvendig egentlig. Søsknene mine også. Jeg husker søsteren min hadde Zoom under korona. Og så var det noen, jeg vet ikke om det var i klassen, eller om de kom utenfra, men de hacka Zoomen og begynte å tegne hakekors i midten i klassen og sånt. Det kom jo ikke, altså... Hvor er interessen? Hva kommer det av? Hvorfor er det så interessant da? Å tegne hakekors og... Lille søsteren min nå på ti år, Hun hører jo hele tiden i klassen, Free Palestine, Free Palestine, Free Palestine, Free Palestine. Hun vet hvordan hun svarer, hun er ikke redd. Hun sier bare, hun sier, Fri Israel, Fri Israel fra Hamas. Hun vet hva hun skal si. Så var det en hendelse hvor hun at de skulle bytte plass eller noe sånt. Og så sier hun, du må sette deg på plassen din. Så svarer han en annen klassekamerat, ikke sant? Han svarer, du kan sette deg. Sett deg din gjør det. Det er sånn, ja jeg gjør det, men det er sånn, Hadde jeg sett deg som muslim, så hadde det vært overalt på hele skolen, ikke sant? Det hadde ikke vært tid til det. Ja, men han sa det bare én gang. Å ja, så kan han si det flere ganger før det skjer noe. Hun er bare ti år, liksom. Jeg tenker, det er vel i 2024. Har ting egentlig endret seg? Shit, hva er det forskjellige? Det er stikk. Ja, det er stikk hele tiden. Ja, det er dritskummelt. Det er kjempeskummelt. Det er også det at læreren ikke tar tak i det. Hva tror du det kommer av? Er det berøringsangst eller bryr de seg ikke noe om det? Er det ikke det samme? Er det ikke like betent i samfunnet som hvis det går utover muslimer? Jeg vet ikke. Men det har aldri vært populært å støtte jøder. Det har det jo ikke. Det ser vi jo hele veien. Det har aldri vært populært å støtte jøder. Og noen ganger når man må stå for det som er rett, så står man også ofte alene. Det er ikke... Altså hvis man først skal... sies en mening, så er ikke meningen din alltid populær, og du kommer ikke alltid til å ha følgere med deg, eller folk som støtter deg, men det er viktig å stå på ditt, tenker jeg. Hvordan takler hun det, søsteren din, å være 10 år? Hun er en råtass. Jeg er skikkelig stolt av henne. Men det er jo ikke noe... Hun snakker hele tiden om, kan du ikke ta meg med når du drar tilbake til Israel? Jeg vil bo der. Det er jo... Det er det der. Hva gjorde det at du ville dra til Israel? Hvorfor ville du flytte fra Norge? Jeg har alltid ... Det er litt rart, egentlig, fordi jeg har to hjem, og når jeg er i Norge, så føler jeg meg mer israelsk på mange måter, og når jeg er i Israel, så føler jeg meg mer norsk på mange vis. Så det er sånn ... OK, kanskje det blir litt ... Ta det beste fra begge verdener, da. Jeg vet ikke, jeg har ... Kanskje ikke funnet meg selv helt her i Norge. Jeg hadde det veldig vanskelig med venner og sånn også, når jeg var mindre. Det var mye at jeg gikk, gjorde mitt eget, gjorde hobbyer. Det var ikke så mye sosial blant folk. Også i ungdomsalderen. Jeg husker jeg hadde venner også med en gang det var krig i 2021. Så hadde alle en mening plutselig. De var ikke nysgjerrige å spørre om Israel ellers. Hvordan er det der egentlig? Hva vil det si å være jøde? De var ikke nysgjerrige hvis det først ikke skjedde noe der nede. Når det skjer noe der nede, så var det veldig lett for dem å velge en side. Og nå, etter 7. oktober, så har jeg bare valgt å kutte ut de som ikke har lyst til å høre og forstå. Fordi at det kunne lett vært meg på den musikkfestivalen. Det kunne vært meg, og det kunne vært med mine venner. Og hadde de endret mening da, hvis det var meg. Det er litt sånn. Man tenker seg sånn... Jeg vet ikke. De har jo funnet masse... Altså, noe som... Hva skal jeg si? Når jeg våkna den morgenen, 7. oktober, så var det jo mange videoer. De terroristene filmet jo alt det de gjorde. De gjorde det jo med vilje. Det var jo en purpose. Det var en mening med at de skulle filme det og vise hele verden hvordan vi skal dehumanisere jødene. Mediene i Norge var jo helt stille en uke. Jeg husker det så godt. Jeg bare ventet og ventet og ventet på å høre noe. Hamas har brøtt seg inn. Ingenting. Jeg har ikke hørt noen ting. Det var så vidt de samme saker er på veget. Det er ille. Det er ille. Finns det verre enn det som skjedde der? Jeg følte meg ikke helt ... Klastrofobi fikk ikke ... blitt hørt. Det var ikke interessant å bli hørt heller etter denne hendelsen. Da først Israel svarte, så herjet mediene overalt. Og det er så morsomt, fordi du kan ikke sitte i Norge på kontoret ditt og ha pride-flagg og palestina-flagg på samme bord. Det går ikke. Det går ikke. Det motsier hverandre. Det er ikke sånn de har i Gaza. De feirer ikke pride i Gaza. De kaster homofile og alt av LGBTQ pluss community, kaster de av bygninger. Det er fucked up. Så jeg skjønner ikke helt den der, det er jo ikke bare i Norge heller, det er i Vesten, men jeg skjønner ikke den bobla da. Hvordan er det fortsatt realistisk å sette de to flaggene sammen? Etter hva som har blitt gjort og hva som har blitt sett. Det er veldig spesielt. Det går jo ikke opp. Det er ikke logisk. Det er jo ikke... Det virker som at den typen bevegelse ikke har noe behov for noe logisk konsistens. Det er ikke nødvendig at ting må gi mening. Nei. Men det har de jo råd til her. Fordi det er ikke noen utenfor som en dag har lyst til å banke på døra og drepe deg. Det er jo ikke den utfordringen her. Det er et fritt land hvor folk kan leve sitt eget liv. Jeg tror kanskje den eneste utfordringen i Norge er at alle lever sin egen sti, tar sine egne utfordringer. Jeg gikk jo helt crazy. Jeg vil si at jeg gikk ganske crazy på sosiale medier. Det var ikke noe filter lenger på meg. Det er ikke noe politisk korrekt heller. Det finnes ikke. Faktisk. Hvilken måte gikk det du crazy, bare etter syv minutter? Altså, folk begynner å si ceasefire now og sånn. Ok, ceasefire. Vi har 133 gisler der nå. Kan ikke jeg nå ceasefire før vi får dem tilbake? Og det er faktisk sagt at kanskje Jeg er ikke helt sikker, men de fleste er ikke i livet lenger heller i dag. Men det er så dobbelt moralskt. Israel feirer den største priden. Den har den største priden. Det er helt fantastisk. Jeg tror kanskje at du kommer aldri til å skjønne denne konflikten, med mindre du faktisk drar til Israel og ser og reiser rundt. og møte på israelere, møte på arabere som lever med oss. Kristne. Ikke noe perfekt land, men det er tross alt det eneste demokratiet også. Og tenk på at vi lever rundt Saudi-Arabia, vi lever rundt Iran, Qatar, Syria, Lebanon. Det er første gang i historien faktisk, når Iran sendte missiler over, så er det første gang i historien at Jordan Hva skal jeg si? Bli med, holdt jeg på å si. Ikke bli med Iran, men beskytte oss da. Hvorfor gjorde de det, tror du? De er også redde. De vil ikke... Iran vil ta over verden. Israel er bare mål nummer én. Ja. Og sånn... Jeg vil egentlig bare snakke med deg og si, jeg vet ikke hvor åpen man kan egentlig være her, men... Hvor åpen er vi? Altså... Iran spiller godt, spiller sjakk. Det ligger i mentaliteten. De har forskjellig ... Der det er et svagt ledd i et land, så kommer de inn. Og så tar de inn ideologien sin, og de styrker tropper der. Du kan se det i Yemen, du kan se det i Syrien også, hvor de har bygd opp skia militær. Og Gaza. Det er jo styrket av Iran. Det er jo et spill. Det er et spill, og Iran har ikke beveget seg bare den ene gangen nå. Men før det har ikke Iran beveget seg noen ting, men den har fått gjort akkurat det den ville. 7. oktober var det en seier. Det var jo det. Så, ja. Hvorfor er det så vanskelig å se masse sånne tagg og sånn, fritt Palestina. Ok, fritt Palestina fra Hamas. Fritt Palestina, det er ikke noe mer. Hadde de virkelig hatt to stats løsning, så hadde det skjedd allerede. Men i stedet så har de bygd en infrastruktur hvor de hyller Hitler, og de har overkjøttelser til og med fra bokene hans på arabisk, på barneskoler, i barnehager. De har lært opp sine egne barn jødehat, og det er verdiene de har liksom. Det er helt krist, det er skummelt hva de har gjort med barna der nede også. Krise fant Hitlerbøker i barnehager og skoler. Så har de jo bomber, altså sånn våpen og sånn under. Det er ganske sykt. Ingenting av dette kommer jo frem i Norge. Og hvis noen prøver å påstå det, så er det propaganda for Israel. Det er Israelernes måte å prøve å vinne mediebilder på. Israel er helt svak i PR. Ekstremt svak. Jeg prøver å tenke, hva kan vi gjøre bedre? Jeg får starte med meg selv, jeg får starte å snakke ut og kommentere på folk. Det var det jeg gjorde i starten. Kommenterte så mye direkte meldinger til folk. Men det er ikke noen å snakke med. Så til slutt så sier jeg, du vet bedre, du er her i Norge mens jeg er her i Kjell, og du forteller meg hva som jeg ser. Det er jo litt morsomt. Så gøy når de sier at Israel er en apartheid-stat, og så går du ut av huset ditt i Israel og er sammen med araber, med kristne. Hvor er det en apartheid-stat? Vet du hva? Før jeg kom hit nå, så filmet jeg det faktisk. Kall meg crazy eller gal eller hva, men jeg filmet en muslimsk dame som kjørte buss. En bussjåfør faktisk. En muslimsk dame med hijab. Det sier alt om at det ikke er en apartheid-stat. Hun jobber. Hvordan sier man det på norsk? Express her religion. Ja, det er religions frihet. Hun jobber, det er ikke noe. De lærer hebraisk, vi lærer arabisk. Og dere har jo arabiske dommer i høyeste rett. Selvfølgelig. De har sitt eget politisk parti i government. I Knesset. Ja, i Knesset. Så... Ja, det var det jeg sa i sted da. Men du drar, kommer du aldri til å vite egentlig. Og jeg tror ikke... På en måte så var jeg litt sånn lettet på at alt dette... Altså, det høres kanskje feil ut, men... Jeg var litt lettet for at... Det som skjedde, skjedde. Fordi at de våger fortsatt å si at det var ... Ja, men det skjedde. 7. oktober skjedde fordi. Ikke sant? Fordi. Det ble ikke noe fordi. De satt en baby i ovnen. Brente en baby i ovnen. Lemleste barn og foreldre. Gud vet hva de menneskene så den dagen, virkelig. Jeg var på ... Gaza-stripen, så så jeg, det er en sånn liten community der, hvor folk bodde, hvor det var massaker. Kunne bare føle, det var sånn, det var, sola skynte, det var varmt, fulene, kvittret. Og så bare var det helt, det var bare helt stille, og det var vind, det var bare en helt annen energi. Sånn. Det var helvete på jord. Jeg var ikke den samme etter den dagen der. Jeg har ikke dratt til Auschwitz enda en gang. Jeg har ikke rukket det enda, og som jøde så tenker jeg at det er hvertfall en plikt. Fikk dratt til Gaza før jeg dro til Auschwitz. Det er det samme. Det er den samme ondskapen. Det er rent jødehatt. Det er det de ville. Drept flest mulig jøde. På verst mulig måte. Ja, ja, ja. Det er humanisering, liksom. Det er ikke engang soldat mot soldat. De prøvde ikke å ta i døds soldater. Det hadde vært et nivå opp, hvis det hadde vært soldat mot soldat. Det er ikke det engang. Det er å ta mest mulig sivile. Ikke bare drepe dem, det er en ting. Men mest mulig smerte, mest mulig tortur, mest mulig meningsløs sadistisk ondskap. Bare for gleden av ondskapet. Han er så stolt av deg i tillegg. Han ringer hjem og sier «Mamma, jeg drepte 10 jøder! Fantastisk! Helge er stolt av meg!» Og filmer det. Mye av det her er jo... Jeg setter mye skyld på internasjonal makt her. Ja. Når Iran sitter som Human Rights Council, da blir det litt latterlig her. De skjønner ikke at de iranerne, perserne, de vil ikke ha det regimet, og det var jo ekstremt mye med Masa Amini også, det som skjedde med henne. De skjønner ikke at israelere og persere, de har en historie på 3000 år, og Det er det samme ondskapen de vil få vekk. De står om det sammen. Det var til og med Iran. Så var det tagget på vegger. Israel slår tilbake til Iran. Iranerne er bak dere. Vi støtter dere. Det må skje nå. Jeg tenker at hvis ikke det skjer nå. Nå har det vært Pesach også. Jødisk påske. Det var i hvert fall statsministeren som sa at han ikke kommer til å streike noe nå. Hvis ikke det skjer nå, må det skje snart. Det kan ikke fortsette sånn. Men tilbake litt til din historie i tidslinjen. Fordi du vokste opp, var det på Lillestrøm du vokste opp? I Lillestrøm, ja. Og da var det liksom omtrent, jeg var faktisk eneste jøden i klassen. Var det noen andre jøder i området liksom, i byen? Hadde du kontakt med noe jødisk nettverk? Nei, det var et par jødiske familier, sånn to takt. Det var et par jødiske familier rundt der jeg bodde. Men det var mer som familievenner. Vi var ikke så mye sammen. Det var ikke så mange på min alder heller. Jeg husker i syvende klasse. Eller jeg tror det var åttende eller noe. Så var jeg stolt av at jeg fikk sosiale medier, Facebook og sånn. Og så var det en jente som begynte å snakke med meg på chat. Og så ut av det blå begynte hun å si masse sånn. Og din stygge jøde. Jeg skal trykke ned det svin i kjeften din. Vi spiser ikke svin, ikke sant? Det var sånn, hvorfor? Jeg skjønner ikke hva det har gjort. Og jeg var egentlig redd for å vise det til foreldrene mine. Fordi jeg visste at pappa kommer til å ikke la det her gå. Og jeg vet ikke hvorfor jeg var redd, egentlig. Jeg ville kanskje ikke gjøre noe med det. Men jeg viste det til pappa, og han inventerte foreldrene. Det vises at det var faktisk tre stykker som sto bak den brukeren. Hva slags folk var det som sto bak brukeren? Det var folk i klassen min. Norske folk? Norske. Hun ene var kristen, ikke sant? Det er et problem. Kaller du deg kristen og ikke støtter Israel, så jeg skjønner ikke det heller. Jeg forstår det ikke. Det henger jo sammen. Fikk du noen gang noe stopp i hvorfor de har så sterkt jødehat? Hvor det kommer fra? Er det noe de barna deg bare har vokst opp med? Hvor tror du det kommer fra hos dem, det jødehatet? Jeg har jo ikke lyst til å tro at det... Sånne kommentarer som «Sitt, din jøde!» kommer fra hjemme. Fordi hjemme er jo foreldrene. Det har jeg ikke lyst til å tro, egentlig. Men kanskje tror det er kult, da. Det er kult, og ... Jeg har egentlig ikke noe svar på det. Jeg vokste opp her i Oslo selv på furusett, og der også er det et av de vanligste skjeldsordene. Det er liksom jøde. Men det er ikke engang til de som antar at jeg er jøde. Det er bare sånn. Det er bare sånn generelt. Ja, ja, ja. Å, du er en jævla jøde, altså. Hvorfor er du så jøde? Det er bare en del av språket. Det er krise. Det er helt sykt. Det er krise. Det er som å si... En da! Ja, ja. Det er som å si en ord. Ja, ja. Bare at jeg er stuerent. Ja, ja, ja. Det er sånn greit det. Nei, jeg vet ikke. Jeg har egentlig ikke svar på hvorfor det er så populært å si det. Jeg bare synes det er viktig å snakke om. Jeg ville jeg egentlig bare reise tilbake. Etter 7. oktober så ville jeg bare reise hjem igjen, liksom. Hjem. Ikke sant? Hører du hva jeg sier? Jeg sier hjem. Jeg har vokst opp her i 22 år, og så kaller jeg Israel hjem. Jeg har bodd her i to og et halvt år, og jeg kaller det hjem fordi det er hjemmet mitt nå. For sånn, ja, jeg er alltid et sted jeg kan komme tilbake til i Norge, men jeg kommer alltid til å føle meg som en sånn outsider. Hvorfor det tror du? Hva gjør det at du føler det sånn? Ja, annerledes da. På hvilken måte? Jeg gjør det. Faktisk, det er jo det det er. Jeg kan jo ikke, jeg husker jeg gikk med sånn smykke for et par år siden. Davidstjerne? Ja, nå går jeg med Davidstjerne, men jeg gikk med sånn dere, blodsmykke, sånn dere, som er sånn utgradert Israel da. Og så var jeg på en bar med en veninne, Og så sitter jeg faktisk med henne, og så spør jeg faren min om jeg kan gå med det. Eller skal jeg ta det av? Det er såpass lite, jeg tror ikke folk kommer til å ligge merke til hva det er egentlig. Så gikk jeg, og så møtte jeg henne på baren. ser at det er to gutter som sitter ganske langt unna. Men så merker jeg at de ser mot oss da, mot min retning. Så kommer de bort og så spør de, er du fra Palestina? Jeg sier, nei jeg er fra Israel. Og så sier han, så hadde han samme almbånd da. Samme greie. Som bare liksom palestina flagg på. Så sier han, jeg er fra palestina. Jeg bare, ok. Men det er palestina. Jeg bare, nei det er Israel. Jeg er fra Israel. Så jeg var litt sånn. Man er litt forsiktig også, sånn. Ja, men jeg ville ikke være forsiktig da. Jeg vet ikke. Være stolt? Ja, jeg er stolt. Jeg har alltid vært stolt. Det har bare vært svårt noen ganger, fordi ingen forstår egentlig. Men mindre du er jøde, så forstår du egentlig ikke hva jeg føler. Også for Israel. Jeg er så lei av den politisk korrekte ... Hvis du sier noe som er litt ut på kanten, så er du enten rasistisk, eller så er du homofob, eller så er du ... Skjønner du hva jeg mener? Det går ikke an å si noen ting i dag før folk blir ... brørte og sånn, men jøde kan du fint kalle andre mennesker, ikke sant? Det som skjedde 7. oktober, selvfølgelig er det selvfølgelig etter all den okkupasjonen i 75 år, så må de jo gjøre motstand på ett vis, og da er det jo å brenne, lemleste og dehumanisere mennesker. Det er jo den eneste måten, ikke sant? Free Palestine by any means necessary. De legger jo ikke skjul på at de ikke støtter det. De står jo stolte. Den hele MeToo-bevegelsen som ble startet, jeg tror den ble startet i Norge. MeToo? Det er mulig, jeg er ikke helt sikker. Det var en veldig stor greie her i hvert fall. Hvor er den MeToo nå? Ja, det er så sant. Og vi ler av det liksom, jeg ler hjemme av det med søsteren min. Men det er faktisk sånn det er. Når jeg har følt oss ettersyn i tiden, så er det på en måte åpenbart hvorfor jøde trenger Israel. At det er den eneste tryggehaven vi har. At når alt kommer til alt, så har vi jøder i 4000 år blitt jaget rundt omkring i hele verden. Får ikke lov å bo noen steder. Noen steder. Men liksom, ok, da har vi et land, da. Det er i hvert fall, ok, det er base, det er safe. Det er sånn som når man er barn, så leker man sånn haren og sånn, nå er jeg på fritt. Nå kan jeg ikke ta med deg, sånn. Og det er i Israel. Det er akkurat sånn det er, ja. Og det er sånn, å hate på Israel er å hate på jøder. Det har jeg ikke, altså. Du kan ikke, Splitte det, fordi Israel er det eneste stedet vi kan være frie. Faktisk. Uten at vi trenger å være redde for å si at vi er jøder, eller... Det er en helt annen... Ja. Atmosfære. Hvordan føler du at du blir et annerledes person når du er der, hverstens i Norge? Jeg føler bare at jeg er hjemme. Det har ikke vært lett. Det er som å bli født på nytt, og reise til utlandet, og bosette seg, og lære. Kulturen er jo helt annerledes, hvordan vi er med hverandre, dynamikken i hverdagen, alt er jo helt annerledes. Fortell om det, hvordan er kulturen i Israel versus Norge? Det er hektisk. Det er alltid noe som skjer. Det er så mange språk. Fordi jødene har så mange røtter fra alle mulige steder, så er det ikke én israeler som er ren israeler. Det er så spennende fordi det er så sykt mange kulturer. Og så har vi bare alle kommet til et sted som er hjemme vårt. Det er veldig hektisk. På hvilken måte? Det er et land som aldri sover. Du har byer som aldri sover, og Israel er et land som aldri sover. Det er alltid noe som skjer. Man kan snakke med folk du ikke kjenner på bussen. Fra utsiden så ser det ut som at vi har kjent hverandre i lang tid. Jeg satt på bussen en dag, og så satt jeg ved siden av en eldre dame. Vi begynte å snakke om historien sin, og familien sin. Det føles så naturlig, det er så lett å bli kjent med folk. Vi er varme mennesker. Vi liker å leve. Vi liker å glede. Og så har vi mye historie. Så det er mye av den historien som vi også deler i oss. Når jeg forteller om meg selv og i seg selv, så er det sånn at jeg blir ... Det er mye jeg vil si noe om på en gang, men det er sånn, når jeg endelig dro til seg selv etter 7. oktober, jeg dro i januar herfra, jeg så ned fra flyet, så så jeg rett før vi landet, jeg begynte å gråte. Jeg var sånn, åh, jeg kan puste igjen. Her vet jeg at folk vil høre, og folk vil tro på meg, og folk deler sammen smerte, Det er ikke noe sånn, ja, men. Jeg tror det var det mest sårende å høre av folk. Ja, men. Det var ikke bare terrorister som gikk inn, heller. Det var sivile også. Veldig mange av dem, faktisk. Og det er ikke så populært å snakke om. Men det er veldig sant. Jeg kan si på mitt universitet også, jeg studerer statsvidenskap. Ekstremt spennende det jeg studerer, fordi det skjer noe i området hele tiden. Men vi har internasjonale studenter over hele verden. Europa, USA, Kanada, Sør-Amerika. Også har vi til og med studenter fra Ramallah, og vi har studenter som kaller seg palestinere, som kommer og studerer i Israel. De sitter i klasserommet med oss, og studerer, og lærer, og vi har lunsj med dem, og vi snakker, og vi prøver å... Jeg har hatt mange samtaler med en palestiner i klassen min. Hvordan løser vi dette? Hva skjer? Hva skjer? Han har sagt at identiteten hans er palestiner. Han vil ikke bli israeler. Han føler at han er en palestiner. Hvor går vi videre herfra? Dere kunne bygget et Palestina, men infrastrukturen er så rotten i så mange generasjoner at det har blitt en ideologi på en måte. Jeg vet ikke, det er litt vanskelig å snakke med ham fordi det er bare det du kan si og bare det du ikke kan si. Du er en unik palestiner. Det er flere palestinere faktisk som har rømt fra Gaza. Inti Israel. Og sagt hvordan det egentlig er der. Og hva sier de det? Det var en som sa han var 6 år gammel, gikk på marked med moren sin. Og plutselig så ser han et hode rulle ned gata. Og det er sånn. Hva er det Vesten ikke forstår? Israel har de samme verdiene som den vestlige verden. Levefritt, ytringsfrihet, religionsfrihet, demokrati, rettssikkerhet. Vi er et så lite land, og vi har klart... Ikke sant? Jeg sier vi. Skjønner du? Jeg sitter her og sier vi. Det har også faktisk vært forstyrrende for andre, føler jeg. Når jeg snakker om Israel. Plutselig så går jeg på automatisk, og så sier jeg vi, fordi jeg forsvarer meg selv også. Når noen kritiserer Israel, så føler jeg at jeg må forsvare meg selv. Stå opp for meg selv. Sånn, ja, men det er ikke personlig mot deg. Jo, det er det. Sånn. Men de palestinene som nevnet han, gutten i klassen, hva har de sagt i etterkant av 7. i tida? Jeg har ikke snakket med dem egentlig. Så det blir interessant hvordan de, så kommer de til å si litt sånn, sorry, dette er ikke noe som jeg er enig i liksom. Han har, nei de har ikke sagt det. Jeg var i kontakt med ham på Instagram faktisk. Etter massakeren så var det ganske stille. Og så når Israel svarte så la han ut noe sånn der, vi palestiner er ikke i numre, vi er ikke i nummer. Jeg skjønte ikke helt hva han mente, så jeg spurte, hva mener du liksom? Vi kan ikke bare la det her gå, vi må ta de som må tas. Har du lyst til å leve i en sånn verden, liksom? Er det det her du promoterer? Og han bare, nei, du skjønner ikke. Jeg sørger. Jeg bare, ok, jeg sørger jeg også. Vi har samme fiende her. Den samme fienden. Vi har oss begge døde. Han må skjønne, la meg være. Ikke snakk til meg. Jeg vil bare ha svar. Hvis du virkelig bryr deg om palestinerne, så må du la deg selv ta de som må tas. For at de uskyldige som er der, de som ikke har noe med det her å gjøre, kan få leve. Sånn ser jeg det. Det er den eneste måten. Sånn støtter du virkelig menneskerettigheter, å leve fritt og demokrati, og så må du bare la Israel gjøre jobben sin. Genocide. Genocide. Jeg er glad vi selv har fått mye internasjonal støtte fra andre land. Det er bare society, det er unge mennesker som har sånn ... avkoblet syn på realiteten. Jeg vet ikke helt hva det er. Det er en sånn sperre som de ikke helt kommer seg gjennom. De ser bare det som står svart på hvit. Ikke noe lenger. De ser det de vil se. Det er det de ønsker å tro er sant. Jeg tror folk har en verdensbild av at det er undertrykker og undertrykt. At det er en onde, og så er det en gode. Det er så enkelt å se verden sånn. Hva var den onde 7. oktober da? Da putter vi bare den ja, men du må huske det. Da kommer det ja-men. Den ja-men, jeg klarer det ikke. Sånn palestinakomiteen, jeg husker jeg så på debatten med Fredrik Solberg. De la jo ut en Instagram-post med at frihetskjemperne Hamas har endelig brukt ut av fengsel. Det er de samme frihetskjempere som gjorde det de gjorde 7. oktober. Jeg personlig, det er en video på 47 minutter som viser hva som skjedde 7. oktober, svart på hvitt, og jeg vil at hele verden skal se det. Jeg vil at de skal se det på videregående skoler, jeg vil at de skal se hva som ble gjort med mennesker der. De må se det. Hva heter den filmen? Jeg aner ikke hva den heter, men jeg vet at jeg må finne den. Det er ikke noe gøy å se, men det må ses. Hvis det først har blitt filmet og lagt ut, så kan ikke du komme og fornekke det. Og det er ikke noe ja-men etter den videoen der. Det ble vist i FN. Mange representanter gikk i midten ut av salen. De klarte ikke gjennomføre det de så. Men da blir det satt et bilde. Og helt ærlig, uavhengig om jeg gjør det eller ikke, de vil også komme hit og gjøre det samme med dere. Det er ikke noe forskjell, egentlig. Det er bare at de starter der. Det er bare starten. Vi tar de de hater mest først. Jøden er liksom de verste av de verste som de hater aller mest. Og så resten av vestlige kulturer. Hvordan kan politiet her i Norge også bare se at de brenner Israel-flagget uten å gjøre noen ting? For det første er det ikke lov. Det er ulovlig, er det ikke, å brenne et annet flagg. Jeg vet det, jeg tror ikke det har kommet noe lov på det i Norge enda. Jeg tror kanskje noen andre land har det. Men i Norge så tror jeg ikke, jeg skal ikke si på sikkert. De bare står der liksom, og ser at det blir brent, og så skriker de inntil fada, inntil fada. De bare står der, og det er en fredelig demonstrasjon. Det er skummelt. Og det som skjedde i går, så var det jo en fakul som ble kastet inn i synagogen i Trondheim. Som skulle tenne på synagogen der nå. Og hvordan synagogen i Oslo har gjort 24 timer i døgnet. Politivakter med automatvåpen og... Det må jo være... Det er det eneste sted i Norge som har det. Hva sier det for noe på en måte? Det er en bitterlille synagogen med en bitterlille jødiske minoritet. Hvor er kongen i dette bildet? Hvor er vår kjære kong Harald? Han trenger ikke en gang å vise kondolenser til Israel. Han kan vise kondolenser til sine norske jøder. Det er det minste han kan gjøre, og han trenger ikke gjøre mer enn det. Bare vise at som kong av Norge kondolerer jeg sammen med mine norske jøder. Hvor er du? Ingenting. Ingen støtte, ingenting. Jeg vet at den israelske ambassadøren prøvde å arrangere møter med forskjellige politikere og ledere her i Norge. Ingen var interessert i å møte han. Ingen. Han er en ambassadør. Det er jo bare så... Hva tror du det kommer av? Hvorfor er det sånn? Det kommer av ignoranse. Men hva betyr det å være ignorant? Du ignorerer liksom. Hva betyr det ordet ignorant? Du velger hvilket del du skal se og hva du ikke skal se. Ja. Fordi det er ikke noe neutralitet lenger. Det finnes ikke. Jeg husker jeg hadde en veninne også, hun sa det til meg. Jeg velger å stå meg neutral. Du kan ikke stå deg neutral i denne situasjonen her. Det går ikke. Du må ha en mening eller en annen mening, men stå neutral og si sånn, jeg kan ikke si noe på dette. Du trenger ikke egentlig å vite så mye heller, etter det som skjedde. Så trenger man ikke vite så mye. Det er ikke noe historisk bakgrunn, eller er det det det heter? Det er ikke noe kontekst etter 7. oktober. Det er ganske svært å vite hva som er konflikten her. Det var det eneste som skjedde ved 7. oktober, som var på en eller annen måte konstruktivt for de som lurer, er at etter 7. oktober er det en rød linje. Bør ikke vite hva som har skjedd før, fordi det der er bare ondskap uansett. Ja, det gjør man ikke. Det er det. Så det er ganske utrolig sånn der, ja, jeg må lese litt mer på konflikten. Vet du hva? Dette er konflikten. Her har du det rett foran øynene dine. Til og med, du trenger ikke vite konflikten hvis du står for kvinnerettigheter. En høyggravid dame ble skjært opp og fosteret. De dro ut fosteret fra magen hennes. Dette er ikke menneskelig. Dette er dyr. Ikke engang dyr kan gjøre dette. Det er helt sjukt. Det er sadisme. Jeg vet ikke engang om nazister gjorde dette, for å være ærlig med deg. Bare ren ondskap i menneskelig form. Og den der tankegangen er plassert inne i hodene til barna deres, ikke sant? Ja, det er ingradert, ingravert. Ja, inkorporert. Det er dyrket der, liksom. Skikkelig dyrket, det er råttent. Denne organisasjonen også, undret. Det viser seg jo at flere av disse som skulle hjelpe flyktninger fra Gaza, som skulle egentlig bare være for noe godt, også stod bak dette. Så hva sier dere? Og de som sitter og har sittet som gissler inne på Gaza i tunnelen og sånt, de har jo fortalt i ettertid. Det har vært en del sånne intervjuer hvor de har pratet om hvordan det var. Og en av dem som sa at det finnes ingen sivile på Gaza. Det er like ille de som Hamas. Hun ble plassert hjemme hos en vanlig familie på Gaza da. Hvor mannen drev av voldtukken. Det er.. De samarbeidet med Hamas, og jeg hadde en annen De får penger av det, ikke sant? De får masse penger av det. Også var det noen som sa at Hamas måtte faktisk, de gislene som var på Gaza, Hamas måtte beskytte de gislene fra de sivile. Fordi de sivile var mer voldelige enn Hamas bare. De sivile hadde lyst til å slå dem med og drepe dem. Mens Hamas ville ha dem som gisler. Hamas gir det liksom. Hamas må snu og beskytte dem fra de sivile på Gaza. Nei. Hvor kommer du inn? Har du alltid vært interessert i Israel? Det er fordi jeg er jedi selv, så jeg har jo... Nice! Nei! Holy! Jeg visste ikke det. Det er bra. Oppvokst og reis. Jeg har ikke vokst opp religiøst, men jeg vokste opp her i Oslo. Så jeg har alltid hatt det med meg i familiestorien. Oldemoren min ble jo deportert av norsk politi fra 1942 i Oslo. Nede med det jeg stod nede, at jeg var i Auschwitz og drepte. Det har alltid vært på en måte en bakteppe i familien min, at jeg har alltid tenkt meg, jeg har alltid følt at det er så langt unna det var gamle dager. Heldigvis er det ikke sånn lenger nå. Nå er jo nordmenn veldig glad i øde dyr. Det var ikke helt sånn. Og da føltes det, derfor etter syvende i tiende, så bare liksom en slag i magen, bam, plutselig kom fortiden tilbake. Shit, dette kunne vært i går. Ingenting har forandret seg uten det faktum at vi har Israel. Wow, jeg har aldri virkelig forstått. Jeg har forstått viktigheten med Israel, men etter 7. oktober så visste jeg hvorfor vi har Israel. Det er sånn, når hele verden rundt oss bare går mot, mot, mot. Harvard University, alle disse fine Ivy League skolene. Det er helt kult. Så du de høringene? Ja, jeg så hele fem timene. Og de ikke klarte å ta avstand fra det? Det er helt hun. Men det er som om de på en måte... Det er vanskelig for dem. Det er hardt. Det går ikke. Nei, de sitter med sperre der. De klarer ikke å gå vekk fra det. Hva var det de ble utfordret på så mye som de ikke klarte å svare på? Var det noe med jødehat? Hva betyr det? 7. oktober. La oss ta det der. De sa til og med etter. De sa til og med etter 7. oktober. Du skal vente på at de violerer judenheten, for å kalle det. Hate liksom. Men nå har jeg blitt litt glad faktisk. I Amerika er det ikke lov å se for palestinier. Det har blitt en lov. Ganske bra. Og sånn der, hva heter det? From the river to the sea. Det er bra, for det tror jeg også er lovlig i Tyskland og sånt også. At de ser på det som terror. Jeg er så stolt av Tyskland. Oppfordring til terror. Ja, det er bra. Jeg er så stolt av Tyskland. Tyskland er flinke. Ja, det burde de jo være. Med tanke på historie også, så må de jo gjøre det. Det er ikke noe annet. Men det er sånn... Det burde i Norge også. Med tanke på vår historie. Det tok Norge 70 år å beklage for 2. verdenskrig. Og gi en... Hva skal jeg si? En beklagelse. Og kongen kan ikke engang stå fram for jødene sine nå og vise at han støtter norske jøder i samfunnet mot hat og alt som skjer her. Det er ganske skuffende, synes jeg. Det er veldig skuffende. Da har ingen oss da. Ingen har oss egentlig i samfunnet. Israel har oss. Ja, Israel har oss. Det er derfor du føler at det er hjemmet ditt. Et hjem er jo de som tar vare på deg. Et hjem er der hvor det er trygg. Et hjem er der hvor du føler at du alltid kan komme til hvis det er farlig andre steder. Du må komme deg til Israel. Jeg skal det. I hvert fall besøke. Ja, du må. Det er ingen som har dratt til Israel og ikke likt det. Det har aldri vært noe sånt. Jeg har aldri hørt det, at noen har reist og aldri likt det. Men en av mine dro dit veldig spontant med kjæresten sin. Hun sa til meg, det er bare en uke, og jeg har mye mer å se. Men det var en av de beste reisene mine. Og hun var veldig skeptisk i starten. Hun visste ikke helt hva hun skulle forvente på grunn av den lyden. Men hva likte hun så godt med det? Hun likte viben. Menneskene var veldig i møtekommende. Åpne. Rakettreine. Litt sånn Iron Dome. Fyrverkeri. Veldig fint. Jeg gjerne, ja. Jeg ser Iron Dome, så går jeg ut og filmer. Jeg må jo det. Det er ganske fantastisk, egentlig. Det hadde gått riktig ille hvis ikke vi hadde hatt det. Jeg tenkte etter iransk angrepp nå. Jeg tror det var sånn 700 pluss missilene vi sendte inn. Vi klarte å skyte ned 99 prosent av dem i hvert fall. Og den ene som traff, traff ingenting holdt jeg på å si. Den traff ikke noen ting. Det er bra gjort altså, å skyte ned alle de. Men hva tenkte du hvis Israel ikke hadde det? Det hadde ikke vært noe igjen av Israel. Det er det, men vi er jo the chosen. Av alle land, så selvfølgelig er det vi som må ha the Iron Dome. Ikke sant? Det er en grunn til at Israel har overlevd. Ja. Vi overlever alltid. Vi er rett og slett en overlevelses... Kultur. Ja. Folk. Egentlig burde vi være på den UNESCO's liste over world heritage og fredet. Faktisk. For det er sånn at man har dyre arter som er fredede. Jøde burde være det. Vi er viktige på verden. Ja. Vi burde være fredes. Så mye... Ja. Så mange filosofer og... Vi er smart. Nei, men det er sant. Det som er sant, er sant. Ja, ja, ja. Også den der statistikken med Nobelpriser. Jøder utgjør 0,2 prosent av verdens befolkning. Også utgjør de 20 prosent av alle de som har fått Nobelpriser i forskjellige ting. Fysikk, kjemi, matte, alt. Ekstremt. Det er ganske bra gjort. Ekstremt. Det burde jo si noe. Men det er derfor vi er hatet, ikke sant? Ja, men sånn sett så burde jo land ta vare på jødene sine, for de tenkte hvor mye nytte de gjør for samfunnet som de bor i. Tenk hvis Norge hadde tatt imot like mange jøder inn i Norge her som de har tatt imot andre folk fra forskjellige andre diverse land. Men i Norge hadde det blitt Silicon Valley med en gang. Det hadde jo vært som Israel her. Derfor er jeg litt skuffet av Norge også. Jeg er faktisk veldig skuffet. Jeg var så lei meg de halvåret jeg var her etter den massakringen som skjedde. Jeg hadde så mye lyst til å gå ut. Se fritt Palestina overalt. Kvalt. Følte meg rett og slett kvalt i et samfunn som ikke har lyst å høre på meg, hvor jeg ikke er verdig. Det var også en gang jeg ... ble imitert av en veldig god venn av meg, han er norsk. Han studerte med meg i Israel faktisk. Han sa til meg, kom, kom deg ut. Jeg har noen gode mennesker jeg vil du skal treffe. De liker Israel også, så det er enda bedre. Vi satt sammen, og så var det et par venner fra utsiden som også ble med oss. Selvfølgelig når jeg snakker om meg selv, så sier jeg jo, ja, jeg bor i Israel, og da kommer det jo opp spørsmål og sånt. Og så sier hun sånn ... Jeg husker ikke helt hva som skjedde, egentlig. Det var kanskje litt dumt å gå det opp. Hun sa liksom sånn ... Ja, men jeg synes ikke Israel, vi snakket om 7. oktober og det, og så sier hun, ja, men jeg synes ikke Israel er i rett heller. Jeg bare, ok, hvordan vil du at vi skal svare da? Skal du bare, hæ? Vi må jo inn. Vi må jo inn. Alt henger sammen nå. Russland og Ukraina henger sammen med det som skjedde 7. oktober. Russland samarbeider med Iran. Ja, det går bra. Russene samarbeider med Iran. Ja, de gjør det. De selger våpen til hverandre. Droner og teknologi. Nordkorea. Alle de landene der henger sammen. Hele verdensorden her er endret på det. Jeg tror det. Folk ser ikke det. De har ikke lyst til å se det. De har lyst til å se ting enkelt. Det er så mye lettere å forholde seg til. Jeg tror folk liker kategorier, merkelapper. Ting blir så mye lettere. Da har vi ond, og så har vi god. Det er en god person, det er en ond person. Det er et ondt land, et godt land, og især ond og veldig slem. Palestina, snille, stakkars, ofre, de må vi hjelpe. Norsk kultur er veldig sånn, vi tar veldig fort side med de som ligger nede og er ofre, og det kan du si det er en bra egenskap også, ta side med de som er svake, men hva hvis de som liksom er svake lurer deg for å utnytte sympatien din, utnytte empatien din, ikke sant? Du utnytter den norske godheten, for den norske godheten er dessverre naiv, ikke sant? Hvis du ikke kombinerer godhet med å først lete etter hva er sant, hva er egentlig sant, så kan den godheten din misbrukes til noe helt annet. Jeg tror mye av det som, hvorfor det er så stille her også, at vi ikke har lyst til å bli hørt og alt det der, fra Israel sin perspektiv, holdt jeg på å si, er jo fordi at Norge har jo vært med på å støtte Gaza i alle år, og hvor har de pengene gått? Til våpen. Til våpen. Bygget tunneller. Nettopp. Syke tunneller. Helt sykt. Det er mange kilometer. I stedet for å lage skole og bygge et sykt fint kjøpesenter ved siden av havet. Det kunne vært et paradis der, men de valgte et annet valg. Det er fordi de ikke verdsetter livet, de verdsetter døden. De vil gjerne dø, for da kommer de til paradis, 72 jomfruer, de kan være shahid, de kan være martyrdød, og hvis du er martyrdød, da får jo familien penger fra den norske staten AS. Indirekte da, men gjennom disse organisasjonene får de penger, de kan leve godt, det er en sånn vinn-vinn. Det er en veldig stor forskjell på Israel og Palestina, at Israel feirer livet. Feste, være glad, utdanning, skape ting. Mens i Palestina, i den ekstreme islamistiske, fundamentalistiske retningen som Hamas er, så feirer de jo døden. Døden er det største, for da er de ferdig med dette teaterlivet som er her. Det er ikke noe viktig. Det eneste viktig er å komme videre til døden. Det var en famous quote som Hvor gode Golda Meir sa. Og det var at... Peace will come when the Arabs love their children more than they hate us. Hun tok ikke feil der. Det har ikke endret seg. Det gjelder fortsatt. De har lært opp barna sine. Til hvordan man dreper jøder, og det er en pris. Ikke sant? Ja. Så... Jeg skjønner ikke, men det er sånn... En ting er at det skjer der nede, men også... Det skjer her også. Ja, det er det jeg tenker at hvorfor klarer vi ikke... Det har vært så mye knivstikking her i det siste. Ja, masse. Masse knivstikking. Så skummelt. Det har jo aldri vært sånn, har det? Nei, ikke... Også med skyting og drap og... Ekstremt! Men er du redd for i Oslo nå hvis du går med veldig godt synlig Davidstjerne og sånt på deg? Er du redd for å gå rundt sånn i gaten i Oslo? Du spør hvor jeg er i Oslo. Det er kanskje annerledes. Hva hvis det er en palestinademonstrasjon? Jeg har faktisk skreket Amisol Hei rett i ... Jeg klarer ikke å la det være. Jeg klarer ikke. Jeg prøver å stritte imot, men det drar meg tilbake. Jeg klarer ikke. Jeg må bare ... Hva skjedde da? De skjønner ikke hva jeg sier, egentlig. Så det er jo ikke greit. Men noen ganger skreker de at vi lenger lever i Israel, og vi går ingen steder. Hva sier de da? Heldigvis for meg så har det ikke skjedd noe. Det var faktisk en jøde her, en israeli som gikk på en palestina-demonstrasjon, tok med seg palestinsk flagg og israel-flagget sammen og bare sto der med dem. Han fikk masse hate på seg, veldig mye hat. Han blir bortvist av politiet. Jeg tror det også. Hvorfor skal han bli bortvist? Han er der med begge. Ja, det er det. Vi vil ha det. Vi vil ha det. Vi vil ha sånne jøder rundt omkring. Det er det. Vi skal ikke bare bråke dem. Å, de vet ikke. Ja, det er det. Fy faen. Ja, men så hadde dere det i Sandefjorda. Det parret som var der i Sandefjorda. Det er en sånn der palestinademonstrasjon. Og så var det et par som var der. En voksenpar med Israelske flagg. Han ble banket opp. 15 på han. 3-4 av dem stod og banket han opp og sparket han mens han lå nede. Og det var to politivetjenter der. Bare to for hele en demonstrasjon. De gjorde ingenting. De bare smutte seg? Ja, de ba ja, nå må dere stoppe her. Ja, ja, ja. Og de hadde jo våpen på seg. De hadde pepperspray, så de brukte ingenting. Brukte ikke noe. De lot dem stå og sparke han nede. Ja, ja. Det sier litt. Hadde de latt dem gjøre det hvis det var motsatt? Hvis det var palestinere eller norske palestinedemonstranter som lå nede og ble sparket av noen fra Israel? Tror du ikke det? Tror du de hadde blitt burda inn med engel? Ja, faktisk tror jeg aldri at det kommer til å endre seg. Det kommer ikke til å gå opp. Det sitter så dypt. Jeg tror at det kommer alltid til å være. Det har alltid vært. Det har alltid vært det. Det kommer alltid til å være det. Og derfor tror jeg enda mer på Bibelen, faktisk. Alt er i mening når jeg leser i Bibelen også nå. Der er en der oppe. Og forferdeligheter må skje for at jøder skal kunne forstå at vi må også komme oss igjennom på et vis. For at vi skal være great sammen. Det er derfor vi må ha lyset. Vi er spre light. Men har du vokst opp religiøst også? Har du gått i synagoger og sånt? Nei, ikke så mye synagoger egentlig. Vi har gått mest i Chabad. Hva er forskjellen? Det er mer sånn ortodoks hos Chabad. Men synagogen er mer sånn... Jeg tror de er litt mer moderne. Ja, for det er veldig mange typer. De er ikke sammen egentlig, de er ganske splitt da. Så, jeg vet ikke. Jeg er egentlig oppvokst bare av å kjenne dem. Men har du liksom? Vi gjør liksom høytider sammen. Men feirer du shabbat hjemme? Er du sånn veldig streng på det selv? Ikke noe telefoner, ikke noe elektrisk, ikke kjøre bil? Nei, vi er ikke oppvokst så religiøse, bare mer sånn tradisjonell egentlig. Det er først nå i Når jeg har blitt litt eldre, at jeg har prøvd å se hvilken retning jeg har lyst til å gå. Og spesielt etter 7. oktober så har jeg også hatt mye trøst i liksom.. Be og liksom holde shabbaten og være med familie og være med de som faktisk vil meg godt da. Det er veldig mange bønder i jødedommen også som er så fine. Kan du dem utenåt? Ja, ikke alle. Kan du si en her? For det har vært så fint å høre også fra lytterne hvordan det faktisk høres ut. Så vi har en ... Før du går og legger deg, så sier du ... Du gjør sånn her. Og så sier du ... Så det betyr «hør Israel». Vi har en Gud. Og han er den eneste. Kan du hebraisk? Nei. Kan du det flytende? Ja. Det var vanskelig i starten da jeg flyttet til Israel. Jeg hadde vondt i halsen. Det var plutselig en annerledes måte å snakke på, ikke sant? Å uttale ord og bokstaver og alt det der. Men nå er det greit. Nå er det rart å plutselig snakke norsk. Åja vent, jeg kan norsk også! Men har du vokst opp med å snakke hebraisk hjemme da? Ja, med faren min. Mamma kan også. Hvis du skulle fått å lære det nå fra scratch? Det hadde vært vanskelig. Jeg startet å lære arabisk nå også på skolen. Og det er mye lettere når du kan hebraisk. Fordi mye av hvordan man skriver og uttaler bokstaver, ligner. Det er veldig mye likheter. Så da er det lett. Ikke sant? Så det er veldig spennende. Det er veldig spennende. Jeg har lyst til å lære meg det. Hvordan sier jeg hei, jeg heter Henrik? Du kan si det på ganske mange måter. Det finnes en enkel måte, og så finnes det en ikke så enkel måte. Hvordan sier man uformelt blant folk man møter, venner og sånt? Du kan si hei eller shalom. Shalom. Khorimli. Khorimli. Henrik. Khorimli, Henrik. Khorimli, Henrik. Hvis man skal si det mer formelt. Du kan si hei, shmi, Henrik. Hei, shmi, Henrik. Det er lettere, ikke sant? Jeg har et Spotify-kurs på å gjøre når jeg trener i hebraisk. Kult! Og jeg skal si etter det de sier det. Jeg har begynt å høre på det, og lære meg litt. Hvordan sier du hei, hvordan går det? En gang til. Manishma. Manishma. Ja, ja, stemmer. Eller så kan du si makori. Du har sånn skarræren. Makori. Ja. Jeg tror faktisk at pappa hadde lært seg lettere norsk, eller hvordan man snakker norsk lettere, hvis han hadde bodd på et sted hvor man skarræren. Ja, ja, Stavang. Ja, ja, eller Bergen eller noe. Fordi den skarræren er der i språket, ikke sant? Det er sant, ja. Hva med hvis man skal si, jo takk, det går bra. Alt går bra. Alt går bra. Alt går bra. For shalom altså er det det samme som salam alaikum. Ja, det er shalom, fred. Alle ønsker fred. Ikke sant? Hvorfor er det så vanskelig? Nei, vi vil bare ha apartheid og genocide. Det er ingen som sier hei, jeg ønsker krig over deg. Det er ingen som sier krig være med deg. Men det er ingen som hører på deg lenger i Israel at du er fra Norge? Nei, de blir skikkelig overrasket faktisk. Det gjør meg så stolt. De blir skikkelig overrasket. Sånn, oi! Faktisk, jeg kan ikke høre noe gebrokkent eller noen ting. Så jeg blir stolt. Det er gøy. Det er mye å si om det er språk i Israel, eller kommer du der langt med engelsk? Du kommer der langt med engelsk også. I Tel Aviv for eksempel kan du høre engelsk på hvert hjørne. Det er mange amerikanske jøder som har flyttet til Israel, og mange som ikke kan hebraisk i det hele tatt. Men de jøder har flyttet til Israel, og så lærer de. Jeg begynte å høre på mye hebraisk musikk. Etter 70-tiene, sånn som de der Habu Dabu-lydene. Oh my god, jeg løpte i den så hardt. Etter at krigen prøvde til, sånn ja! Det er jo sikkert en sånn fellesskap. Det er det! Og du ser det også på ... Demonstrasjoner for Israel. Vi synger. Vi synger sammen. Vi tjener lys. Vi veier flagget. Vi roper ikke. Vi skriker ikke. Det går i sang. Det går i togetherness. Det er det folket vi er, vi synger. Man føler seg som en stor familie liksom. Ja. Det er veldig fint det. Vi er jo en stor familie. Vi er en stor, men liten familie. I Israel også er det sånn, alle kjenner alle. Sånn, du kan gå forbi folk, og du kjenner ikke den personen i, men de, og du kjenner den samme personen i livet ditt liksom. Det er sykt. Fordi du vet at de forstår. Det er ikke som i Norge, hvor du må forklare deg. Du må forsvare deg. Og det er liksom en sånn... Hva syns du om Netanyahu, egentlig? At du blir stilt til veggs for hva du syns, før de kan akseptere deg. Jeg tror i seg er det mye mer sånn... Mellom oss liker vi å krangle. Det er greit. Vi liker å krangle, og det er greit. Det er veldig passionett. Det er veldig mye lidenskap i det folket. Isra betyr jo den som kjemper med Gud. Det sier jo veldig mye. Det sier alt, egentlig. Det gjør det. Du er ikke underkastet Gud. Du driver og kjemper og bryter. Vi har så mange forskjellige. Vi har superreligiøse, ikke-religiøse, homofile, transgender, men alle er ... sammen. Alle er jøder, alle er israeler, kanskje ikke alle er jøder, men alle er israelere. Det er et fellesskap. Hva er det som binder alle de sammen? Hva betyr det å være israeler? Hva er det som gjør at alle de der blir bundet sammen av en enhet? Hva ligger i det ordet å si jeg er israeler? Godt spørsmål. Men det ligger sikkert i Du møter ikke en israeler hvis du møter en israeler i Hellas eller Spania eller utlandet generelt så er det som om å møte familie liksom. Åh, hva skjer? De begynner å snakke. Det er ikke som å møte en annen nordmann. Åja, det er en norsk person der. De går til hverandre. Åja, også fra Israel. De begynner å snakke. Det er familie. Alle er på samme dag. Det er team Israel. Du vet at alle kjemper for det samme, ha et fint land, ha en kultur, ha et sted å bo, ha et trygt sted å være. Ja, jeg kom jo, når jeg flyttet til Israel, så var det sånn, jeg måtte alltid, hver gang jeg ble kjent med nye folk, så var det sånn, jeg måtte alltid forklare litt av hvor jeg kommer fra, sånn, og så sa de, ah, hvorfor kom du hit liksom, du er fra Norge, wow. Sånn, ja, jeg kommer fra Norge, og det er fint her, men jeg vil være her. Det her er hjemmet mitt, egentlig. Og de er sånn, jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg tror det er først nå de skjønner hvorfor. Fordi de er jo født i Israel. De tar det litt gitt. De er vant til det her. Det bråket. De er vant til militæret. Det er en hverdag der i seg selv. Men å vokse opp som jøde utenfor Israel er et helt annet. De vet ikke det heller. Har de hørt noe særlig om Norge og hvordan vi er holdt på? Ja. Har de det? Ja. Hva er det de sier da? Hva har de hørt? De har hørt at vi ikke er så pro-Israel. Desverre. Pro-jøder? Pro-jøder i hvert fall ikke. Hva sier de om Norge, hva slags innstilling er det? Det er ikke noe... Hva er det de har å si? Det er ikke noe... Norge skiller seg jo ikke så mye ut fra andre land som ikke liker Israel. Vi rekorder til Europas mest anti-israelske... Det er bra, det er bra. Men vet du hva? Det er greit. Det er faktisk greit. Fordi at det viser hvor mye den der Oslo-avtalen bare var tull. Skikkelig bullshit. Ja, Arafat hadde jo ikke lyst til å ha noe fred uansett. Han var jo ikke interessert i det. Han fikk 99% av det han krevde, altså bare nei takk. Det er bare posing. Det er sånn hoven, det er sånn norsk naivitet. Vi vet hvordan fred ser ut. Hvis det hadde vært oss som bodde der nede, så hadde vi fått fred med en gang. Hvis det var nordmønner. Vi hadde ordnet det. Ikke disse primitive folka som bor der. Oss norske avanserte, sindige reflekterte. Vi hadde klart det. Det er jo helt feil hvordan norske ambassadøren i Jordan, hun hadde jo medfølelse med Sinoir. Lederne av Hamas. Hva heter den ambassadoren? Åh, Gud. Jeg husker ikke hva hun heter en gang. Hun er så feil. Wow, jeg cringet. Da må vi nevndroppe. Jeg var rett og slett flau. Det var jeg. Hun sto med lidenhet for Hamas. Nå er det en som heter Espen Lindbeck. Kanskje det er en annen en da? Ja, det kan være. Sier du at du har gjør det til folk? Ja, jeg har begynt med det nå. Nice! Jeg velger ut hvem jeg sier det til. Ja, det er det. Det er litt sånn. Ja, det er alltid sånn. Jeg stod jo fremme i VG. Jeg hadde egentlig ikke sagt det til så mange før, og så valgte jeg å si det på forsiden av VG. Det var litt morsomt. Det var noen som ble overrasket, og noen som ikke ble overrasket. Altid trodde jeg om deg. Det er bra det. Ja, det er bra det. Ja, jeg synes det. Jeg synes det er en hedersbetegnelse, fordi du er en del av en sånn her, en veldig sånn, liten, men veldig dyktig klubb av folk som får til veldig mye. Så jeg føler det er en sånn hedersbetegnelse å få lov til å være jøde. Ja. Det er noe å være stolt av. Og jeg har lyst til å endre det litt til det fra at folk skjuler det. Ikke må skjule lenger. Ja, at det er sånn, dessverre er jeg jøde. Dessverre er det en gav å være jøde. Det er det. En stolthet. Jeg er i hvert fall veldig stolt. Jeg har aldri vært lei meg for å bare gjøre det. Men det er mange av de også, faktisk. Er det det? Ja, det har vært det. Hvorfor tror du de er lei seg for det? Fordi det er så mye hat, og det er jo så mye shit vi må svelge fra andre. For å si det sånn. Man må jo bare vite, man må bare gå med sannheten sin. Ja, jeg blir så imponert av Noah Tishby. Hun er så stolt. Hun er så stolt. Jeg er så stolt av det og bærer det veldig tydelig. Har du lest boken hennes? Ja, Israel. Den er kjempefin. Den er veldig fin. Jeg kan anbefale å lytte her nå. Hun heter bare Israel av Noah Tishby. N-O-A-T-I-S-H-E-H-B-Y. Veldig, veldig dyktig. Hun er en viktig person i Israel. Hun er en slik influenser. Hun er veldig viktig i Israel. Vi trenger flere som henne der ute. Dumme influenserne her i Norge også. Hvorfor skal du gidde å si deg en mening hvis ikke du har noe bra å si? Jeg skjønner det ikke. Er du så hard? Hvis du er en make-up-artist-influenser, ikke si noe annet enn det du vet. Hvorfor er det ikke bevisst bare bitte litt av det ansvaret de har? Det står sånn La Gaza, det var en influencer. Hun er ganske høy, jeg vet ikke navnet hennes, jeg har ikke kjent med henne. Men hun var på sånn der prisfordeling forleden. Kanskje et par uker siden. Så skrev hun sånn, La Gaza leve på brystet sitt, og så hadde hun sånn palestinansk selvfag på håret hennes. Men hva mener du La Gaza leve, hva betyr det? Vi selv ville ikke ha denne krigen. Vi ble påtvunget til denne krigen. Og det hadde ikke behøvd å være noen krig engang, fordi Israel tilbytte jo en løsning med en gang, så at de hadde masse... Nr. 1, legg ned våpenet over i dere, og nr. 2, fri gislene, så blir det ikke noen krig. Det vet ikke folk i Norge, men de fikk det tilbudet, og det hadde ikke vært noen bomber, det hadde ikke vært noen krig, det hadde ikke vært noen invasjoner. De ville jo ikke ta imot det tilbudet, fordi ingen av gislene, de fleste er ikke i livet lenger heller. Så det er ikke noe... Nei. Har man en indikator på det ved intelligens? Nei, jeg tror faktisk at de har funnet flere kropper enn det de forteller. Også fordi familiene ikke har lyst til å vite. Tenk på de babyene også. Bibas-familien. Det er sånn... Ja, ja. Det har blitt et helt annet symbol. Det har blitt et ikon, ja. Det har blitt et ikon. Det er liksom, jeg vet det. Det har blitt noe som symboliserer... Jeg forestilte meg til og med at Sinwar kommer til å komme ut av tunnelen med Bibas i hånda. Ja. Sånn har jeg sett for meg det noen ganger til og med. Ja, fy faen. Det er så ond skap. Ja. At folk i Norge da ikke ... Jeg har lyst til å dra tilbake, jeg. Jeg skjønner det. Tilbake til at vi tar over territoriet vi i Israel en gang ga tilbake. Fordi, vet du hva? Dette går ikke. Så vi tar det tilbake, rett og slett. Jeg skjønner det, ja. Det står i Bibelen også. Hva står det for noe? Det står at jo mer vi blir undertrykket, jo større blir vi. Vi kan tolke det som vi vil, men jeg tolker det som at Vi blir undertrykket fra alle kanter, så alle kommer en dag til å komme seg til Israel, og da blir vi bare ... Vi bare sprer oss derfra. Jeg ser ikke noen løsning med at vi ikke gjør noe med Gaza. Jeg synes vi bare skal ta tilbake egentlig. Jeg ser ikke noen annen løsning, fordi de ville det selv. Ja, for de kan ikke leve med en sånn nabo som Hamas. Ingen vil ta dem til seg, unngupt vil de ikke ta dem til seg. Palestinerne kommer jo fra Jordan, egentlig. Ingen vil ha dem. Fordi de er så syke i jorda. Dessverre. Dessverre, ja. Fordi de har vokst opp sånn. De har vokst opp sånn, de er gravert. Ser du en jøde, skal du drepe jøden. Det er bra. Det er en eksamen liksom. Ja, men det er zombie liksom på den måten. Fordi det er så ingravert i hodet deres at det er det som er virkelig da. Det er det du skal gjøre. Jeg så den der, det var to israelske journalister som var i Malmø i Sverige og lagde dokumentarfilm her om dagen. Og da møtte de på en palestiner, bare på gata på T-banestasjonen der. Han kom jo bort til dem. Jeg så det der klippet. Du ser det på øynene hans. Ja, han hater dem. Du ser det på øynene hans. Han gikk frem og tilbake. Han ville drepe dem. Jeg så den samme videoen. Jeg så den flere ganger, bare for å se på øynene hans, og det er ikke noe. Det er ingen ting der. Norge er ikke så langt unna Sverige. De er så naive. De bare tar inn alt som er der. Vi skal være så snille. Snille mot hvem da? Det kan være snille, men hvis du vil komme hit fra en annen ... Kultur og et annet land, så må du også vise at du har lyst. Du må bevise for landet ditt, landet du kommer til. Du må bevise at du har lyst til å gjøre noe for samfunnet. Være integrert. Lære språket, lære kulturen. Omringe deg med norske mennesker. Jeg synes det er så viktig. Da må man stille krav da. Ja. Fordi, greit du skal være snill mot andre som lider, men hva med folk i ditt eget land som allerede bor her? Hva slags land skal de få? Det er helt riktig. Vi kan ikke bare ta inn hva som helst av folk som har lyst til å drepe de som allerede er her. Hva slags land får du da? Norsk imamen sa at man skulle drepe jødene. Det blir ikke fred før vi dreper alle jødene. Norsk imam! I Norge! Jeg tror han ble sendt tilbake. Det er bra. God avgjørelse. Good call. I know, right? Finally! That's a good call. Endelig! God damn! Det blir ikke bedre før det blir verre, tror jeg. Ja, fy faen. Det er sånn som du begynte med å si at folk skjønner ikke dette her. Du må dra til Israel og se hvordan det egentlig ser ut. Jeg tror nordmenn i Norge har sånne her. Veldig skjevt, snevørt, merkelig bilde av Israel. Hukum blame dem på en måte, fordi hvis du bare ser på NRK, og du bare leser VG, så er det jo det inntrykket du får. Så har du jo et selvstendig ansvar for å faktisk danne deg til riktig bilde av det. Men hvis, la oss si det er premisse, det eneste du leser er VG og NRK, da får du jo et demonisert bilde av Israel. Fordi det er det NRK og VG ønsker å forfekte. De vil at Israel skal være store ondskapen selv, det er satan det. Det er Satan fullt av jøder. Da sitter du med det bildet, og helt sånn skjevhetsbildet, og så får du Palestina som er ofre og stakkars og synd på, og de blir bare bombet helt uten grunn. Ingen grunn engang til at Israel har startet en krig. Da Israel startet krigen skriver de jo sånne setninger. Så da får du jo det bildet, og da tror du at det er sånn at du sitter her i Norge og tror du har et riktig bilde av det. Og jeg liker å liksom overhøre samtale, for jeg liker å ta sånn stikkprøver av samfunnet, hvordan vanlige folk liksom ser på dette her da. Sånn som her så er vi i kantinen. Går jeg rundt forbi bordene så hører jeg liksom hva folk sier og sånn. Så iblant så hører jeg sånn, ja, Israel, der sitter liksom to normene og snakker. Altså, noen typiske, jeg synes det er kult å høre hva andre folk egentlig tenker. Og de sier sånn, ja, det var jo fælt dette, som Hamas gjorde, men at Israel skal drive å ta igjen med hundregangeren, altså, det synes jeg blir for gærent det også. Det blir ikke riktig, vet du. Så jeg tror folk ser på det som en sånn der ta-igjen-greie. Det er en krig, det er ikke noe mer å gjøre. Og det er ikke å ta igjen, liksom. Ingen spurt. England spurte ikke Tyskland, når de feita Tyskland, holdt jeg på å si, spurte ikke hvem skal vi ta, hvem skal vi ikke ta. Nei. Fordi alle skjønte at det måtte bli krig. Ja, og krigen kunne ha endt 8. oktober. For de selv i hvert fall. Kunne ha kommet med masse jagerfly og droppet fra lufta. Men det gjør vi ikke. Hvis Israel hadde hatt lyst på genocide, sånn som alle sier, at Israel bedriver folkemord, da hadde det ikke vært noen mennesker igjen på Gaza i det hele tatt. Da hadde Gaza vært en stor parkeringsplass for Israel å parkere bilene sine på. Men Israel ønsker jo ikke det. Nei, jeg er stolt av å være jøde, og jeg er stolt av å være fra Israel. Noen ganger sier jeg bare til meg selv, de som ikke vet, de vet. De som ikke vet, de vet ikke. Og de som vet, de vet. Mer får man ikke gjort. Man får ikke noen til å endre mening hvis ikke de vil. Endre mening. Eller se den andre siden. Det er ikke noe andre å si det en gang. Det er jeg enn å si det. Helt ærlig. Det er ikke noe mer å si på det egentlig. Hei kjære lytter, og tusen takk for at du lytter til Henrik Beckheim podcast. Du kan nå bli medlem av denne podcasten, og fremover nå så vil alle de som er medlemmer få tilgang til de nyeste episodene først. Det koster 49 kroner om måneden, samme som en kaffe omtrent, og du bidrar da også til å støtte arbeidet med denne podcasten. Så trykk på lenken under her i beskrivelsen, og bli medlem i dag. Jeg setter stor pris på det. Tusen takk. Du burde være forsiktig med hva du sier og hvordan du sier det. Alt blir jo brukt mot deg. Men samtidig har jeg ikke så lyst til å være forsiktig. Hvor verdt er det? Hvor langt kommer jeg meg med å være for forsiktig? NRK kom jo hjem til oss. Når da? Det var vel etter 7. oktober en gang. Det var i november. Har dere pitchet det selv? Vi har sett at jødehat er på reisen. Eller hvordan sier man? Ja, på... At det kommer liksom. Is on the rise, liksom. Ja, stigende. Ja, stigende, og så hadde de sånn der spørundersøkelse. Som søsteren min tok. Og da kontaktet de henne, og så ville de komme og intervjue henne og sånn. Og da snakket vi litt da, om jødehat og sånn. Det er sånn, jeg er lei av å snakke om det også. Sånn jødehat, jødehat, jødehat, sånn. Bare slutt å hat. Hvor er det? Det er en god idé, men folk er for privilegierte her til å se hva som er rett. Jeg vet ikke. Det er en sånn moral som jeg trodde hele verden delte. Som ikke egentlig eksisterer. Hvilken moral er det? Noen ganger så ser man hva som er rett og hva som er galt. Man bare vet det. Fordi vi er mennesker. Vi er født med en sånn ... Ryggrad. Nei, ikke alle er født med en ryggrad. Det er en utfordring. Å prøve å være saklig uten å bli ... Det spiller ikke noen rolle hvordan jeg forklarer ting, hvis ikke folk virkelig forstår det. Forstår hva jeg sier. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal... Jeg skjønner. Fordi at de har bestemt seg. At de har bestemt seg. Jeg skal ikke høre på et ord du sier, og jeg skal ikke endre mening uansett hva du sier. Da kommer det jo ikke hjem. Ja, det er ikke noe ja-mending. Det finnes ikke. Det er ikke det. Og... Ja. Men føler du at det har vært, gjennom oppveksten din og gjennom alle årene du har bodd i Norge, føler du at det har vært mye antisemitisme i Norge? Ja, det blir ikke tatt seriøst i hvert fall. På hvilken måte? Det skal være utvisning, tenker jeg. Til en viss alder, kanskje. På skolen også, ja. Ja, men ungdomsskole og videregående burde vært utvisning. Ja. Det burde vært en... Du vet hva? Siden du sa det du skulle si, nå skal du skrive ti sider om jødedommen. Og historiske... Det er en god idé. Bakgrunnen av Israel og... Ja, virkelig. Ti sider. Du lærer litt. Du lærer, og du får en karakter. Men utenom skolesystemet i samfunnet, ellers føler du at det har vært mye ... Føler du på mye antisemitisme i livet ditt her i Norge? Jeg har ikke så mye liv her i Norge lenger. Nei, ikke noe lenger, men gjennom oppveksten og frem til du ble voksen. Hvordan føler du det har vært utenom skolesystemet? Det har følt ut som at jeg har snakket om en annen verden som ikke alle andre forstår. Som de forstår ikke. De forstår ikke. Man står liksom i bunn og grunn alene om det. Ja. Hva synes du om Norge nå i ettertida av 70-tida? Hvordan statsministeren har vært og regjering og ordskift. Jeg synes det var for ikke så lenge siden en stemme på Stortinget, ikke sant? Om de var for eller ikke for en palestinastat. Ja, det var det kanskje. Og det ble ikke et ja, og det ble heller ikke et nei. Vi er for det. Med mindre... Vi er for det i en senere tid med mindre internasjonale... Fordi de er redde for andre allierte også, ikke sant? De vet at USA for eksempel støtter Israel, det er ikke en... Heldigvis. Heldigvis. De vet at USA støtter Israel, så de har ikke lyst til å si heller at vi støtter en palestinostat etter at det som skjedde, ikke sant? Jeg vet ikke, jeg synes de er litt pinglet der. De har ikke sagt noen ting om 7. oktober eller noen ting. Ingenting. Jeg tror jeg er kanskje mest skuffet over den norske kongen, fordi han kunne fint ha kommet ut med en tale for sine norske jøder og sagt at dere har også en plass i samfunnet vårt, og dere er en del av samfunnet vårt, og vi er stolte av å ha norske jøder i Norge, og vi kommer til å stå bak dere. Det var en tale hvor han klarte fint å si at Han sa noe om, jeg vet ikke, det var så tomt Henrik, han sa noe sånn om Allah og sånn. I en tale. Var det sånn nyttårstale eller? Enten nyttår eller 17. mai-tale. Han sa noe om Allah liksom, og da kan du ikke si at du støtter dine norske jøder liksom, hva er greia? Det er jo, det blir for mye. Var det virkelig gjort det etter 2. verdenskrig, og hvordan vi var mot jødene her? Det tok dem 70 år å si det, så hvis du virkelig har lyst til å bevise at du var alene for historien som skjedde, så kommer du ut og sier, vi støtter våre norske jøder nå. Vi gjorde en feil da, vi skal ikke ta den på nytt. Det er det der. Jeg har hørt om den norske familien med henne, en jente som er i IDF som bor i Israel. Hvordan hun ble hengt ut i Norge. På sosiale medier, og hun der motdame, som har vært redaktør i Elle eller noe der. Hengt henne ut og skrev i eneste måten, du kom hjem til Norge i en likpose. Helt sånn der. Sa hallo. Jeg vet ikke om hun sa det, men jeg vet at en av de der kommentarene, det var et eller annet kommentarfeltet der. Som sa det. Men hun sa masse sånn stygge ting, det var en stor sak om det. Jeg skrev en kronikk om det faktisk, en subjekt. Om hva den familien har gjennomgått. Og alt det de opplevde. Har du hørt om den saken? Hva tenker du om det? Det er ikke overraskende. Det er jo ikke overraskende. Kjenner du dem eller? Ja, jeg kjenner dem litt. Jeg kjenner hun også. Vi har hatt litt kontakt faktisk. Hun har vært veldig mange år faktisk nå i militæret. Hun avtjener jo obligatorisk tjenesteupptekt, og i Norge blir det sett på som at hun reiser ned akkurat som de som kjemper for IS. Ja, ikke sant? De snur alt på hodet. Jeg skjønner ikke hva er det som ligger bak for at det her må sies. Det er jo ikke sant i det hele tatt. Vi forsvarer landet sitt, liksom. Ja, hvis ikke så hadde vi alle vært sånn som det som skjedde 7. oktober. Da hadde alle vært sånn. Alle hadde vært sånn i Israel rundt om hele. De kunne lett ha kommet inn til Tel Aviv og Herzelea. Det er et veldig lite land. I norske meninger skal det ikke si at Israel har noen forsvar. Hva er en proportionell respons? Tallgreia. De drepte så mange, da må dere drepe så mange. De voldtok så mange kvinner, så da skal også de voldta så mange kvinner. Det er helt latterlig. Det er så krise. Virkelig. Hun var jo en av de gislene som ble sluppet ut av Gaza. Hun var jo også en familie med to barn. Hun var innlåst på et rom med han, og hun var livredd for at han skulle volta henne mens kona var i det andre rommet. Det er sånn syke greier. Hun sa det er ikke en uskyldig der, sa hun. Det er ikke en sivil som er uskyldig der. Hun har vært der. Jeg vet. Jeg leste det. Det var en sånn stor New York Times sak. Det var ikke det? Ja. Det var så sykt. Det var kvinnehate til Hamas også. Ikke bare det at de likte å drepe og torturere, men de har et eget kvinnehater. Hvordan de voldt av kvinner med kniver og sånt. Og med spikere, hørte jeg. Hvordan kommer du på den ideen at du skal voldta noen med en kniv? Det er det du har lyst til å gjøre. Det er noe sånn veldig kvinnehat i det der. De sa det jo selv, for å gjøre kvinner skittne og... Jeg vet ikke altså. Det er... Og ren ondskap. Som ikke engang... Jeg trodde ikke at sånn ondskap skulle engang eksistere i min tid. Jeg trodde det bare var historie. Og hvor er alle kvinneorganisasjonene? De som skal stå opp for kvinner, feire kvinner? Ingenting. It is what it is. Det er gjødel, vet du. Det er ikke så viktig. Nei, det er ikke viktig. Vi er de viktigste. Er det det? Jeg syns det. Det er det. Beklager, jeg må bare skikkelig. Ja, det går bra. Vi er de viktigste fordi vi har jo ikke gjort noe galt, holdt jeg på å si. Nei, men jeg tror det problemet er at måten de kan se på jøder, spesielt nå, er fordi du har den interseksjonalitets-galskapen med å drive og gruppere folk etter grupper av hvor privilegierte man er. Du har hele den her galskapen i USA med hviteness. Du må ta tak i din hviteness fordi du er en undertrykker hvis du er hvit. at du har den der critical race theory og hele den intersectionality greia at du må gå på kurs og sånn hvis du er hvit for å deconstruct your whiteness sånn at du må ta tak i dine racial forutinntatteholdninger og sånn, og da har jo de laget hele det systemet med hvor privilegiert og undertrykt du er, ikke sant? Og øverst på den til vanlig er jo den hvite mannen, det er jo den som er mest patriarkalsk, undertrykkende og privilegiert, ikke sant? Men nå er det jo kommet opp med at det er jo et nivå over den hvite mannen, det er jo de som er super hvite, det er jo jøder. De er the super whites. Ikke bare de hvite. Det er morsomt når man sier at jøder ikke er svarte og sånt. Vi har så mange etiopiske jøder. Jøder finnes overalt. Det er stavet for oss alle jødene som finnes. Det er masse forskjellige, du har sefardiske jøder, ashkenazi jøder, misrahi jøder, masse forskjellige. Hvilken type bakgrunn har du? Pappa, jeg er misrahi. Pappa er, eller bestemoren min er fra marokkanske røtter, og bestefaren min er fra jemen. Jemen? Jemenske røtter. Så ja, Afrika. Ja, ikke sant? Og så har jeg jo mamma, som er norsk, men hun har jo konvertert, så jeg er jo misraki. Det følger faren egentlig. Men jeg er jo europeisk jøde også. Ja, og så har du Ashkenazi, det er jo ofte fra sentrale Europa, Ukraina, i midten av Europa, Polen, Østerrike og Ungarn. Rundt omkring der. Og så har du Sephardi, hvor er det fra egentlig? Det er mer Frankrike, og jeg er litt usikker på om det er Spania, jeg tror faktisk at kanskje Spania også. Ja. Er det flere? Marokko også er svaret de. Ja. Noen ganger. Fordi de snakker fransk, og så er de fra Marokko, så. Ja, ja, ja. Er det flere grupperinger utover det også? Du har jo fra Afrika, som de kalles, de har sine egne, du burde følge, følger du Rudi Bachmann? Ikke sikker jeg skal legge ut det. Han har reist i forskjellige steder i Afrika og funnet jødiske Hva heter det? Community? Ja, fellesskap. Det er et jødisk fellesskap som heter Igbo Jews. Ja, det er kjempekult. Så ja, vi har mye historie. Det er mye forskjellig mat i Israel, det er helt klart. Ja, det er Israel. Maten er viktig for kulturen. Følger du masse av det? Spiser du korser mat? Ja, du er det? Ja. Synes det er vanskelig? I Norge er det vanskelig. I Norge er det vanskelig, men i Israel er det ganske naturlig egentlig. Fordi det er sånn det er, og det er ikke så ofte du finner gris et sted. Det er ikke lov. Så det er greit. Og så er det ikke så mye melk og kjøtt. I restauranger er det enten så er det kjøtt, eller så er det melk. Så det er mye du ikke trenger å bestemme selv heller. De har skaldyrrestauranter også, men det er ikke så mange jøder der. Jo, det er mange jøder som også ikke holder kors. I Israel er det mer sånn at alle tar religionen til sitt. Det er det som er så fint med jødene. Ja, vi alle er jøder, men alle tar religionen. til der det passer deg, da. Ikke sant? Det er kjempefint. Og så er det lov å tenke selv og være kritisk. Du har religiøse jøder som ikke tror på Gud, liksom. De som hele tiden er tvilende og skeptiske og krangler. Det er en del av kulturen at man skal diskutere og debattere. Et uenighetsfellesskap, liksom. Det er lov å være uenig, da. Hundre prosent. Så du har egentlig helt fra ateistiske jøder, sekulære jøder, til troende religiøse jøder, til mer konservative jøder, og så videre til ultrakonservative jøder med hasji, de som går med hatter og skjegg og alt det der. Du har jo hele det spekteret, for jeg tror mange i Norge tror jøder. Jeg har ikke sett noen jøder, fordi de har ikke sett de med hatter og hår og krøller og sånt. Jeg tror det er en jøde. Jeg har ikke sett de. Fordi de har vi jo nesten ingen av i Norge. Det er sant. Men jeg skulle si at skal du inn i IDF? Jeg tror jeg er litt for gammel egentlig. Er det? Ja. Men jeg hadde veldig lyst faktisk nå. Jeg slutter nå snart å studere, eller jeg får snart bacheloren min forhåpentligvis. Så tenkte jeg faktisk å prøve meg inn der, men jeg vet ikke helt. Kanskje jeg tar en annen vei. Jeg er for gammel nå. For dem hvertfall. Som jeg mener jeg prøver virkelig hardt. Hvor gammel er du nå da? Jeg er 24. 24, er det for gammelt liksom? Ja. Det er sånn de trenger meg liksom. Det er sånn det kan gjøres. Så de rekrutterer mer når du er yngre. Sånn 18-19? Ja, sånn 21-22. Ok. Jeg leste i dag at Israel har fått for første gang tror jeg det var et sånt israelske kvinnelig spesialstyrke. Det var litt kult å se. Ja. For det er også ganske fascinerende med Israel at det er helt likt mellom kvinner og menn. Å være i militæret er like obligatorisk. Det er like obligatorisk, men menn har tre år. Mens kvinner har to år. Noen ganger er det to og åtte. To år og åtte måneder. Men blir de sendt på akkurat de samme tingene? På samme type oppdrag, på samme type steder? Ja, det kan være. Men jeg skulle si at, forblir de sendt ut til Gaza, og jeg tror ikke de ble det i starten, for jeg hadde en Daniel Awaida her, som er, han bor i Norge, men han er i IDF, så han reiste ned her til 70-tiene og kjempet for frontlinjen der og dro inn i Gaza og sånt. Det er så rått. Skulle ønske jeg var der selv altså. Han følte at han måtte gjøre det og beskytte landet sitt. Hvor fantastisk er ikke det? Det er så mange jøder fra over hele verden, bare jordemiloim. Det er sånn reserve. Og så frivillig, ikke sant? Det bare viser hvor sterke vi er som Sterkere enhetsfølelse, samholdet, kjærligheten for landet ditt, at du vil risikere livet ditt. Han sa at problemet med å komme dit var at det var for mange. Flyene var så fulle fra hele verden. Alle ville ditt. Og det er sånn, alle ville hjem også, når det først skjedde. Det var ikke noe sånn, ok, nå drar vi vekk herfra. Det er sånn, nei, ok, det er krig i landet mitt. Ingen drar fra landet når det er krig. Vi går ingen steder. Vi er her for å bli. Og det sa han også, at Israel er det eneste landet som folk reiser til når det er krig, ikke fra. Ja, men det er sånn det er. Det er veldig sånn det er. Det er kult. Det bare sier alt. Hvordan ser ditt liv ut fremover? Hva er det du har lyst til å jobbe med når du er ferdig med statsministeriet? Jeg har lyst til å spre sannheten om Israel egentlig, rundt om i verden. Israelsk type ambassadør for Israel? Ja, drømmen min er å vekke oppmerksomhet rundt Israel. Litt sånn som Nova Tirsby, ja? Ja, jeg skulle gjerne ønske meg å vært noe sånn... Jeg vil si at jeg er en liten... Altså, jeg er på vei dit. Det er en sånn der lidenskap som bare sitter i meg. At jeg bare må forklare Israel. Det er bare så mye løgn. Folk som sitter høyt oppe bare sier så mye løgn at vi må få det vekk. Vi må få en ny energi og en ny tankegang. Overalt egentlig. Så, ja, vi får se. Skrive bok? Kanskje. Starte din egen podcast. Det har jeg også tenkt. Det burde du da. Det har jeg også tenkt. På universitetet er det en svært studio. Men jeg tenkte å gjøre det. Det kan du gjøre da. Snakke med både israelske gjester og internasjonale. Ikke sant? Jeg tenkte også det. Og så kommer du til å komme til Norge iblant, selv om du bor i Israel. Har du familie som du vil besøke? Ja, mamma, pappa og søsknene mine. Så du kommer til å være her, og da kan de jo benytte deg av den koblingen du har til Norge. For eksempel, jeg kjenner jo henne... Louise Kahn. Hun bor jo også i Israel, i Tel Aviv og Costa Rica, men hun kommer jo ofte til Norge og arrangerer ting med det Koso Kaos-nettverket. Ja, ikke sant. Og holder eventer og panelsamtaler. Du kan jo gjøre sånne ting også, skape ting, skape diskusjon. Har du begynt å skrive og sånt? Ja, jeg skriver masse. Ikke offentlig, men jeg skriver for meg selv mye. Burde du skrive i sånne kronikker og sende inn til aviser? Ja, jeg burde gjøre det. Jeg tror du har en viktig stemme. Ja, jeg tror jeg har noe å komme med jeg også. Virkelig? Jeg må bare.. Jeg prøvde å finne litt måten jeg gjør det på, men.. Ja, jeg skal gjøre det. Kan ikke gi meg på det. Aldri. Men du.. Ja. Ja. Men du, tusen takk for at du kom hit i dag. Selv takk. Det var veldig fint å ha deg her, og.. Viktige ting vi har pratet om. Det er bra at vi står sammen om det som er rett.