‹ Tilbake til podkaster ‹ Skamløs med Synnøve

2/10/2024

Vixen, fylleangst og drikkekultur

Sinnøve reflekterer over alkoholbruk etter å ha vært på Vixen-festivalen. Hun føler at alkohol ofte normaliseres og at hun ikke er seg selv når hun drikker. Hun mener at alkoholbruk kan føre til flykt fra intimitet og bekreftelsesbehov. Sinnøve deler erfaringer med å slutte med alkohol og hvordan det har gitt henne nye perspektiver på vennskap og relasjoner.

00:00

Podcastsegment om refleksjoner rundt alkoholbruk, rus og mental helse, inkludert egne erfaringer og samfunnets holdninger til drikking.

07:59

Gjennom å kutte ut alkohol, fikk jeg nye perspektiver på vennskap og lærte mye om meg selv.

Skamløs

Transkript

Skamløs med Sineve

Hvis du lurer på hva jeg gjør nå, så ligger jeg altså og velter meg i sofaen med noe holidaydip, med noe gulerått og noen paprika. Har veltet meg ned på to Red Bull klokka er ti. Vet ikke hvor lurt det var, men godt var det. Så jeg tenker vi bare kaster oss ut i episoden og snakker litt om hvordan viksen var. Viksen i år ble jo holdt på The Hub. I fjor var det jo på Gamle Lodsen, og det må jeg bare med en gang si at det var et fantastisk godt valg. Jeg

Jeg synes The Hub var mye bedre. Jeg nevnte jo litt i første episode i forhold til det her med hvor viktig lokalet er for hvordan eventet blir. Og jeg har en teori at jo flere rom det er i et lokale, jo dårligere stemning blir det. Hvis det er et stort jævla fellesareal, så blir det god stemning. Og det ble det i går. Det var kun to rom, og det var deilig. Folk var så imøtekommende. Kanskje et overbeværende

åpent rom skaper et mer åpent sinn, who knows, en liten teori der, men jeg bare opplevde folk som veldig møtekommende, folk var liksom sånn, det kan også ha noe med at veldig mange ble veldig fulle, det føltes ut som at jeg var på sånne der Coop Mega, dere har sett de der syke julebordene som Coop og sånn har, det var det jeg følte jeg var på, in the best way altså, en litt bougie versjon av et Coop julebord,

Så jeg var jo finalist i år, jeg var nominert til årets sterke mening, så jeg satt jo på et sånt kult lite finalistbord foran der, og det var jo med åpenbar holdt jeg på å si, jeg hadde jo en bøtte da, med øl og vin og sånn, og om det var bra kan jo diskuteres, men den prisen endte jo opp med å gå til Frida Teine, det synes jeg hun et 100% fortjente, hun har jo vært så aktiv på så mye fint som jeg er veldig enig med,

Så det var helt fair, det synes jeg var dritbra. Og så alltid alt så hadde jeg egentlig en god opplevelse med showet, jeg synes strukturen og alt var bra, jeg er veldig opptatt av sånne ting, jeg er en litt sånn detaljorientert person. Men igjen, det ble for mye alkohol altså, det ble det, jeg hadde så mye nerve før jeg dro, og igjen, det var en bøtte der på bordet, og allerede fra du kommer inn så får du en drikkebong, det er champagne ned, det er øl,

øl, det er vin, og jeg gjorde og sa så mye som jeg aldri kan ta tilbake, men samtidig, mitt motto i livet er no regrets, altså jeg skal ikke angre på noen ting, men jeg kunne altså holdt meg litt for god for enkelte ting jeg gjorde og sa, altså. Det jeg heldigvis lener meg på er at jeg ikke var den eneste som drakk mye, og jeg er ikke den eneste som har fylt angst i dag, for å si det sånn. Så jeg tenker at vi er mennesker, og vi drikker, og dette er det alkohol gjør, men

Det er en ting som jeg har tenkt på mye, og det er, vet du hva? Jeg synes det er så bullshit når folk sier, edru tanker er fulle handlinger. Altså, for det er det ikke. Jeg blir, jeg er ikke meg selv når jeg drikker alkohol. Det kan jeg si med en gang. Hvis du møter meg, og jeg er drita full, så møter du en bekreftelsesugende igle. Jeg blir et sånt konkurransemenneske. Jeg blir...

Jeg sier så mye rart. Jeg lener meg inn i sånne roller og blir en versjon av meg selv. Fordi jeg har allerede lite impulskontroll. Jeg er allerede en kaotisk person. Så når jeg drikker, så blir jeg det ganget med tid. Og det er ikke meg. Det er meg på et rusmiddel. Tenk om dere skulle sagt, tenk om vi skulle sagt, edru tanker er heroin-

handlinger, liksom. Vi sier jo ikke det om noe annet rusmiddel, og jeg føler jo også at det er mye av tankene rundt det der når folk blir veldig avhengig av å ruse seg på, for eksempel ja, la oss ta MDMA, da, så er det fordi at folk tenker at man føler og alkoholforsøvet, man føler at man er seg selv når man drikker, fordi man kanskje har mindre hemminger, og fordi man kanskje tør mer, man tør å ta mer risiko, man har mindre impulskontroll, men det er en forlengelse av deg in a way, men det er ikke ditt

ekte ansikt, det er ikke ditt ekte jeg som kommer frem når du drikker. Det er bare at hjernen din er ruset, du er litt sløvere enn normalt og hjernen din fungerer litt treigere. Og det er en behagelig opplevelse der og da, men det er en grunn til at vi får fylle angst, fordi når vi tenker på det ettertid så er vi sånn, nei fy faen, det der var ikke meg, det der var Patricia.

Jeg har jo veldig mye erfaring med rus. Jeg har både jobbet med rus, jeg har holdt på litt som frivillig tripsitter, jeg har også vært en person som har prøvd ulike rusmidler, både ulovlige og ulovlige. Det kan jeg bare si her med en gang.

Det har jo de aller fleste gjort. Det er jo ikke uvanlig for spesielt kanskje yngre mennesker å teste ut litt ting da. Men jeg kan jo også si her og fastslå her og nå at det er jo ikke noe jeg gjør nå. Men jeg har en litt sånn mentalitet at alt skal grilles, holdt jeg på å si. Alt skal prøves en gang. Ikke heroin. Ikke det, men sånn

Jeg har lyst til å prøve mye en gang da. Det er en gang for alt på en måte. Nei, det er det ikke. Nå føler jeg at jeg har dårlig flytelse. Ok, dere skjønner hva jeg mener. Dere skjønner hva jeg mener. Og jeg...

Men jeg har jo vært veldig mye borte i det her, og det har vært mye tematikk opp igjennom livet, og jeg tror spesielt de som har slitt mye mentalt, de som sliter mye med ulike ting, har jo en tendens til å gravitate towards å flykte litt med rusmidler, kanskje spesielt når man er yngre. Og jeg begynte jo å drikke veldig, veldig tidlig. Jeg begynte jo å drikke når jeg var 14, og jeg føler det er veldig vanlig når du kommer fra et lite sted.

Og så begynte jeg på en måte ikke å drikke drikke før jeg var 20. Når det var lov med klubb og sånn, da var det ut på vift hver helg, om ikke flere ganger i uka. Og jeg brukte disse kortvarige gledene til å flykte alt fra kjærlighetssorg til å drukne bekreftelsesbehovet mitt. Det var bare konstant flykting, men det var ikke bevisst flyktbehovet.

Det var jo ubevisste valg jeg tok fordi jeg var ung, og man gjør sånn når man er ung, det er relativt normalt. Men når jeg var, hvor gammel var jeg? Det var i fjor, nei det var det ikke, vi er i 2024. I 2022 var det. Så hadde jeg noen måneder, fordi jeg innså det kom til et punkt hvor flere rundt meg hadde skjønt selv at de hadde fått alkoholproblemer, og måtte slutte med det, så jeg fikk jo flere avholdsvenner.

Og det ga meg et litt nytt perspektiv på det her med alkohol, og det er også noe som jeg ser mye i media nå, at det er mye mer fokus på hvit januar og være edru og alle disse tingene her, og jeg synes det er veldig flott.

Jeg tok jo meg en pause fra alkohol fordi jeg ble inspirert, så jeg slutta å drikke og drakk ikke på flere måneder, og det var vondt altså, for det som er med alkohol er at nesten alle rusmidler er jo på en måte sosiale. Man gjør det som regel rundt folk, fordi man har lyst til å være kanskje en litt sånn uhemmet versjon av seg selv da.

Og det kjente jo meg igjen i, og jeg så jo virkelig, fikk det virkelig satt i perspektiv, at mitt miljø var et rusmiljø. De vennene jeg hadde, jeg hadde nesten bare samlet meg opp fest og drikkevenner, morovenner kaller jeg det, som var relasjoner som ikke var bygd på egentlig noe skikkelig seriøst og genuint, men som var mer for disse kortvarige gledene, for det vi hadde til felles var at vi alle likte å feste, ikke sant?

Så når jeg først og fremst trakk meg ut av den rusen, og trakk meg ut av det mønstret, så ble jeg kjempejensom. Jeg gråt masse, det var en veldig tom periode. Men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, fordi selv om jeg liksom,

Selv om det var tungt der og da, så kom jeg meg gjennom det, jeg gikk rett gjennom det, jeg aksepterte at det sugde, jeg aksepterte at det gjorde vondt, og når jeg kom på andre siden, så lærte jeg så mye om meg selv, og jeg fikk helt nye perspektiver på vennskap og på relasjonene til de menneskene jeg hadde rundt meg. Jeg endte jo opp med å kutte flere mennesker ut av livet mitt, for jeg skjønte at det var ikke noe holdbart i det, og jeg forsto også at jeg

Jeg har holdt meg selv mye tilbake ved å ivareta vennskap som egentlig ikke bunner noe i ordentlig kjærlighet. Jeg er veldig opptatt av det med kjærlighet. Jeg er veldig opptatt av at de menneskene jeg har rundt meg skal være genuine vennskap, der man på ekte er ordentlig glad i hverandre.

Og det skjønte jeg der og da at de vennskapene hadde ikke jeg. Så i ettertid, når jeg sluttet å drikke alkohol, og når jeg hadde kommet meg over den dårlige fasen,

Så begynte jeg liksom å henge med folk edru, og jeg tror ikke hvor folk skjønner det. Altså hvis du er en person som nesten utelukkende henger med folk med alkohol i bildet, at du liksom sånn, vi tar en middag med et glass vin, vi tar en spillkveld med noe pils, så kommer du til å kjenne på at hvis du tar en sånn edruperiode og skal begynne å henge med folk edru, at det er vanskelig i begynnelsen. For det er det. Det er en, man kjenner litt på det da.

Det gjorde jeg. Men jo mer jeg gjorde det, jo mer skjønte jeg at, fy faen, det er så jævlig mye hyggeligere å henge med folk, jeg tror. Jeg får så mye mer ut av det. Den sommeren etter det, det var jo i fjor sommer, jeg hadde ikke hatt så genuine hangouts. Jeg kunne henge med venner i opp til seks timer, stikke på hovedøya, ta med noe frukt, ikke en dråpe alkohol i sikte da.

Og det også fikk meg, bare når jeg snakker om det nå, så skjønner jeg at jeg hadde litt problemer med alkohol. Ikke nødvendigvis at jeg var avhengig av det, men at jeg hadde bygget meg opp såpass mye av livet mitt rundt alkoholopplevelser. Og jeg tror mange gjør det, at man venter på helgen og sånn. Og da kommer vi også inn på en annen del, og det er jo det her med å være for sliten til å sosialisere og ensomhet. Musikk

For jeg har jo reflektert mye over, ikke bare det her med å flykte med alkohol, for det er jo ikke nødvendigvis alltid man flykter med det heller, men jeg gjorde meg et mye tanke på sånn, hva er det som gjør at jeg på en måte tiltrekker så mye mer av disse scenariene da. Og så fant jeg jo litt ut at jeg har nok vært litt en selvoppfyllende profeti i form av det at jeg

har tenkt, eller jeg har kanskje ikke hatt det overskuddet til å henge one on one, fordi spesielt kanskje for folk som er litt neurodiverse, folk som har ADHD, bipolar, autisme og sånne type ting, så krever det jo mer av deg å være i en sosial setting. Og når alle rundt deg er driting, så trenger du liksom ikke å tenke så mye over hvordan folk oppfatter deg, eller hvordan du ter deg da.

Og jeg kjente at det å sosialisere i større grupper der det var mindre forventninger til meg, ga meg en viss komfort, men det ga meg også en komfort som ikke nødvendigvis er så sunn, og det er jo egentlig bare det å unngå intimitet. For det jeg var redd for var jo egentlig at folk skulle se meg i en sånn feilbarlig måte.

og rare tilstand, fordi jeg er jo en litt sær person. Jeg har alltid vært en sær person, og jeg slipper ikke unna det, uansett hvor mye faglitteratur jeg leser og hvor mye jeg graver, så vil det alltid være noe som er litt sært med meg. Det går helt fint. Men før klarte jeg ikke å lede meg inn i det. Jeg gjorde alt jeg kunne for å unnslippe det.

Og da endte jeg jo opp med å kun søke etter disse scenariene der det krevde veldig lite av meg å være sosial. Det krevde veldig lite, og hvis jeg var sær så var de alle andre rundt meg også det, fordi alle drakk.

Så da slapp jeg de forventningene rundt alkohol, og det var for meg i hvert fall en veldig stor komfort, og jeg kjenner jo fortsatt på det behovet i dag, spesielt i perioder der jeg er sliten, der jeg egentlig savner å være rundt folk, men så er jeg så redd.

for den intimiteten og den sårbarheten som følger med å henge med noen alene edru, hvor man må liksom, fordi det er sjansen for kleinstillhet, alle disse tingene som jeg sosialt sett frykter innimellom, ikke så mye nå lenger, men som jeg pleide,

De er jo veldig tilgjengelige og til stede i en sånn situasjon, og det er kanskje rart å kalle det å være edru, men nei, det er jo ikke det heller. Fordi jeg tenker også på det her med sex for eksempel. Jeg vet om veldig mange der ute som kun ligger i ruset tilstand, og jeg har hatt veninner hvor det er sånn «ja, men kan du ikke ligge med han edru?» «Nei, det kan de ikke».

Det jeg føler er for å unnslippe intimitetsdelen av det hele. At man føler ikke at man kan være seg selv eller menneske rundt,

rundt de personene. Den intimiteten må stoppe et sted. Den intimiteten må stoppe et sted, om sånn stoppe ved senga eller stoppe ved tuten av flasker. Jeg tror jo veldig, veldig mange hadde hatt godt av å ta pause fra alkohol, bare for å få den avstanden som jeg fikk til det. Fordi den avstanden har mye å si. Det er litt som når du slår opp med en giftig eks på en måte, at når du er oppe i det, så er det så normalisert for deg, at man tenker ikke over nødvendigvis hvor...

hvor ille eller hvor dårlig noe er, men så fort du får avstand i det, og det har gått litt tid, så ser man jo at, ja, skitt, jeg har vært så junky på alt som er sånn ekstremt stimulerende, og apropos stimuli, det er også en ting som jeg merker meg nå, som jeg ikke kjente på før jeg drakk aktivt, men når jeg er i et rom,

Som jeg nevnte litt tidligere, jeg blir jo en bekreftelsesugende igle med en gang jeg drikker alkohol, fordi jeg får en sånn mentalitet at jeg skal ha. Og

Jeg opplever jo at folk når man drikker er veldig mye mer opptatt av ekstern stimuli, alt som er utenfor deg selv, at man blir veldig opptatt av at noen skal gjøre kvelden din bra, og at noe er en utenfor-faktor, skal liksom spille en så stor rolle. Og jeg tror bare det der jage om at ting skal gå veldig fort, og at ting skal skje hele tiden, og det å vente på at noe er utenfor,

utenfor deg, skal styre kvelden din, er også en sånn recipe for disaster. Jeg husker jo bare hvor voldsomt bekreftelsesbehovet mitt var før jeg drakk, hvor mye jeg var avhengig av at folk pratet til meg, flørta med meg, ga meg oppmerksomhet,

alle disse tingene for at kveldminsker blir spesielt for singlefolk som aktivt ser etter kjærlighet og bøyer seg brekker for kjærlighet når de er ute på byen og så ender de opp i situasjoner hvor man ligger med folk og så klarer man egentlig aldri å oppnå den intimiteten som man søker så intenst for jeg tror veldig mange når de drikker

igjen, føler at de er seg selv i sin råeste form, det stemmer jo ikke, og så tror jeg på en måte at det er en forventning der om at de relasjonene og de menneskene man møter på, at det skal bygges opp til å bli noe skikkelig genuint, og det kan jo skje for all del, men som regel gjør det ikke det, fordi man er som regel i sin egen boble, og veldig i en sånn jeg skal ha tilstand når man drikker.

Så ja, men nå ser jeg at nå har jeg bablet i snart 16 minutter, men det var egentlig det jeg hadde å si om alkohol. Jeg føler at dette er et tema som, det er et tema som har litt sånn mange hare piller å svelge. Det er veldig mange sannheter bak alkohol som ikke er gøy alt å anerkjenne, fordi alkohol er gøy alt.

forståelig nok, sånn som veldig mange andre rusmidler er. Men samtidig så tror jeg det er viktig også å innimellom snu blikket litt innover og tenke hvem er det egentlig jeg blir når jeg drikker? Er det egentlig positivt? Hadde jeg hatt godt av en pause? For det tror jeg veldig mange hadde hatt godt av.

Men nå avslutter vi der. Ha en nydelig dag videre, søndag. Vi snakkes neste uke. Jeg skal på hyttetur. Gleder meg veldig til det. Det blir hyggelig. Jeg håper dere skal ha noe hyggelig også. Hvis dere lurer på noe, hvis det er noen tilbakemeldinger, igjen, send meg en melding på Instagram. Jeg har fortsatt podcast til Instagram. Instagram til podcasten her, skamløs.podd. Gå og følg den. Ha en fin dag videre. Ha det bra.

Skamløs med synøve.

Skamløs med Sineve

32.940 s