Hvem er jeg, influencerbransjen og pornoproblemer

Hallo og velkommen skal dere være til første podcast-episoden. Jeg har hørt dere, og jeg har klart å få fingeren ut der jeg var, og endelig begynt på de greiene der. Jeg har ikke følt meg helt klar for det, men nå er jeg det. Så jeg dro robba min ned på normal. Jeg kjøpte en mikrofon, kan ingenting om det der, til 300 kroner. Det var den verdt. Altså, verdt det eneste jeg prøvde å bruke til sted, det var E-Ray Pafra til måneden. Så nå sitter jeg i senga med mobilen med iPhone eller sånn Apple øreproppmikrofon. Så det er det dere får i dag altså. Jeg er fortsatt litt usikker på retningen på den podcasten, så jeg går egentlig litt ut fra intuisjonen min nå. Så det kommer til å være litt sånn introduksjonsepisod i dag. Jeg tenker å ta for meg tema, og temaet tenker jeg skal være pornografi. Og så tenker jeg også å fortelle litt om hvordan uka mi har vært. Jeg har blant annet vært på to eventer der det har skjedd litt ting, og jeg har erfart og opplevd som jeg har lyst til å dele med dere. Og så fortelle litt om hvem jeg er. Fordi det er kanskje greit å vite hvem du hører på. Ok, så hvem er jeg? Hvis man googler hvem er Sineve Dørum, så kommer det ikke opp noe charmerende søte Wikipedia-artikkel, for så kjent er jeg ikke. Det kommer et utrolig kornete, uklart bilde av meg, der det bare står at jeg er tiktokker, og at jeg er på Autistispektret, og Autistispektret er også skrevet to ganger. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal føle om det, men jeg føler ikke det er helt rettferdig overfor meg. Jeg er 24 år gammel, jeg kommer fra Lillamer, har studert litt klesesign, men etter det så har jeg egentlig vært en hodløse høne, og nå spiser jeg pilpil hver dag og tiktokker og krangler med folk på tiktok. Neida, det er en litt sånn teit måte å beskrive det på, men jeg er veldig opptatt av... aktivisme, jeg er veldig opptatt av samfunnspsykologi, alt det her, så det er veldig mye av det det går igjen i, og det er også det man kommer til å merke kommer til å gå igjen i den podcasten her. Jeg er også kjent for å snakke om ting som er veldig tabu, som generelt folk kanskje sliter litt med å sette ord på. Så det blir gøy å videreføre det litt til en poddi da. Uka her så har jeg vært på to eventer. Jeg var på Fetisha, selvfølgelig liveshowet, og etterfesten, og så var jeg også på Energy Music Awards. Og jeg har litt sånn mixed feelings, men først så må jeg fortelle dere det kleineste. Fordi i før i tida så pleide jeg, altså det atisem hos atisem, jeg hadde Så forbanna mye selvtillit når det kom til hva jeg turte å sende i DM's til folk jeg synes var taktive. Og i 2020 så var det en spesiell person, jeg tør ikke å si hvilke bransjer han er i, for jeg vet at da er det så lett å finne, men en spesifik som jeg hadde litt øya for, som jeg sendte en litt sånn, ok, litt corny, unhinged DM til. Og jeg tenkte ikke at det var noen konsekvenser ved det. Kommer på live show til fetisja, første jeg ser er jo han her. Og jeg tenker bare grøst og gru, jeg håper ikke han husker det, men jeg tenker samtidig at han kan jo umulig huske det, det er fire år siden, og jeg var ikke noe kjent at et time, jeg er ikke spesielt kjent nå heller, så det går sikkert bra. Og så kommer vi til etterfesten, og der kommer jeg i prat med han her. Og tror dere ikke at han tar opp de forbannede DM'sa, han sier «jeg vet hva du har sendt meg», og jeg sier «å nei, Gud». Fordi det jeg sendte denne mannen var «Du kunne stompa Siggen din i trynet mitt og jeg hadde sagt takk. Altså, jeg dør». Men han var gudsportom nå da. Han sa det gikk helt fint, han sa han syntes det var funny, så da kan jeg leve godt på det, men allikevel får jeg fortsatt litt lyst til å grave meg selv i det jeg tuller. Men jeg tenker, man må bare eie, det er ikke noe vits å angre på det. Gjort er gjort, og fisk er fisk. Jeg vet ikke om det er det man sier, men samme det. Det ironiske med det her også var at jeg sa til han at han ikke måtte si det her til noen, men så sitter jeg og blottlegger og utleverer meg selv her. Men det er jo ikke noe nytt kommende fra meg det akkurat. Men blandede følelser, all in all, så synes jeg personlig at det er litt vanskelig å forholde seg til influensereventer, og det handler ikke om å hevde meg over noen i bransjen, men det er mye konkurranse, det er mye... Det er litt sånn pitchig oppførsel fra enkelte, kanskje litt for mange, hvor man opplever at du hele tiden må servere et eller annet av massiv underholdningsverdi, eller bare noe som kan gi dem noe, som kan skyrocket dem noe videre. Og som aktivist har ikke jeg akkurat en fordel der, for her er jo egentlig folk mer redde for en stitch på TikTok, fremfor å liksom... Det er ikke nødvendigvis noe folk er så interessert i å være venner alltid. Og misforstå meg rett, jeg har et så godt inntrykk av bransjen overall. Jeg har for det meste positive relasjoner og møter med andre i bransjen. Men de to siste eventene jeg har vært på, så har jeg møtt på multiple occasions, bare folk som har gitt meg stink eye og bare vært... ekle og utestengende og rare, og jeg bare skjønner ikke det hele tatt. Jeg kan ikke sette meg inn i det. Jeg skjønner ikke hvordan man skamløst kan behandle folk som luft. Og det har jo også vært en av grunnene til hvorfor jeg for eksempel ikke tar med meg kjæresten min på eventer. Jeg tør ikke å liksom ta med meg venner som ikke er i bransjen fordi jeg har ikke lyst at de skal måtte stå i og bli behandlet som luft basert på at de ikke har den verdien som de i bransjen kanskje skulle ønske de hadde da. Akkurat der synes jeg influensebransjen er veldig kritikkverdig og litt slitsom å være i, og jeg kjente at jeg fikk en eksistensiell krise fordi selvfølgelig miksa opp med alkohol så er jo liksom det... Det setter i gang en tankeprosess om man egentlig passer inn eller ikke, og det har jeg kjent litt mye på. Men så tenker jeg samtidig at du møter jo på en eller annen måte litt sånn her i ganske mange arbeidsmiljøer. Det er jo ikke bare i den bransjen her, men man kjenner kanskje litt ekstra hardt på det, fordi når man er i den bransjen her har man jo obviously et bekreftelsesbehov, og det skal ikke jeg legge lokk på heller. Jeg skal ikke sitte her og si at jeg ikke har et eksponereksbehov, eller at jeg ikke har dette bekreftelsesbehovet, men det er overall bare en kjip posisjon å... bare føle seg oversett, og det har ikke noe å si om du er kjent eller ikke, eller hva du er der for. Altså, det er kjipt for alle. Syns etterfestende fetisjer var veldig gøy da, men energy, music awards, please don't uninvite me, men jeg syns det var så mye dårligere, eller det var skuffende i år, og det handlet egentlig ikke så mye om hva energy gjorde, eller noen sånne type ting, det var lokalet i seg selv som var alt for stort i forhold til hvor mye folk vi var, så det ble så kleint og kronglet og mingle, og så var det også så mange områder å være i og befinne seg i, som gjorde at jeg følte at folk egentlig bare gikk frem og tilbake, og det var liksom ikke så rom for avslappning. Så var det jo en etterfest senere og sånn, men da valgte jeg bare å dra, for jeg bare kjente at sånn, jeg har en mental helse å ta vare på, og jeg har drukket allerede denne uka her, så jeg må hjem etter. Utover det så har jeg egentlig ikke så mye vondt å si, holdt jeg på å si, men jeg måtte rante litt om det, kjenner jeg, for det er veldig frustrerende. Utenom det så har egentlig ukene vi har bestått av å spise pillpill til det punktet hvor jeg er sånn, kommer jeg til å bæsje skampis snart, fordi jeg har spist det seriøst religiøst hver eneste dag. Jeg er obsessed with that dish. Kan anbefale, det er så dritlett å lage. Og utenom det så har jeg egentlig bare sittet på rumpa og Vibe har sett på TV Jeg er i hi Jeg er i dvala nå Jeg tillater meg selv Jeg kan være morsom, sexy og produktiv Når sommeren kommer igjen Når man blir våre Men nå er det vinter Og da orker jeg ikke Da er jeg low maintenance Da er det golemcore Da er det ikke noe clean girl aesthetic, det er ikke noe croquette eller mobboss wife og alle disse crazy trendene som ut og går. Dagens tema er jo pornografi, og porno er jo et tema som er aktuelt for veldig mange, enten om man er en som ser på porno selv, eller om man kanskje har vært sammen med en som har pornoproblemer. Når veldig mange tenker på en med pornoproblemer, eller en som får problemer av porno, så tenker man gjerne på en som obsessivt ser på porno hver eneste dag, som ser på kanskje veldig ekstrem pornografi. Men det er å undergrave problemet, fordi du trenger ikke å ha en ekstrem avhengighet for at porno faktisk er et problem, eller bidrar til problematiske ting i livet ditt, eller blir en destruktiv greie. En av effektene ved porno er jo at når du ser på porno, så utløser du jo en mengde dopamin. Og dopamin kan bli vanelandende. Du kan enda opp med å se på noe som er litt uskyldig i begynnelsen, men etter hvert vil du begynne å søke andre ting, og det kan også resultere i at man begynner å komme over mer ekstreme ting, eller begynner å tenne på mer ekstreme ting som man kanskje i utgangspunktet ikke ville gjort. Et annet problem med porno er at hjernen din tror at du faktisk har sex når du ser på porno, fordi du ser på virkelige mennesker, du inkluderer kroppen din i det, som gjør at det er veldig vanskelig å skille på hva som er virkelighet og hva som ikke er virkelighet. Når du da skal ha sex i virkeligheten, så har du plutselig underliggende forventninger som ødelegger for det som kunne vært noe skikkelig bra. Porno er jo også megadestruktivt for kvinners nyttelse, og det her har jeg også snakket om på TikTok før, problemer rundt kvinners nyttelse, fordi i porno så har ikke menneskene du ser noen dimensjoner, de setter ikke grenser, det er ikke noe klumsing, det er ikke noe Det er ikke noe hva liker man og hva liker man ikke. Det er rett og slett en person som gjør absolutt alt du kunne tenkt deg uten at du trenger å si et ord, og som tar imot alt du har lyst til å gi uten å ha en eneste grense eller en preferanse eller noe som helst. Og det det ubevisst lærer unge gutter er jo at jenter ikke har noen dimensjoner. Og det samme gjelder jo også litt for jenter, men der blir det litt motsatt at jentene lærer seg selv at de kanskje ikke har så mye dimensjoner, eller at de kanskje selv tror at de ikke har preferanser i senga. At man rett og slett får litt sånn diskonnekt med sin egen kropp da. Føler der man veldig tydelig kan se det her mønstre er jo gjennom latteliggjøringen av en lilla som man har sett veldig mye på sosiale medier de siste årene at det er litt sånn cringy og tight fordi det sex blir til er sentrere bekreftelse fremfor faktisk genuin ekte nytelse. Og så har jo kvinners anatomi ikke akkurat vært noe vi har hatt veldig mye kunnskap om, og kvinners seksualitet har vært tabu i mange, mange, mange år. Men sex i det virkelige liv skal være klomstete, det skal være rom for grenser, det skal være rom for nytelse. Og et annet argument som jeg ofte hører er jo Det her med at kvinner må bli flinkere til å kommunisere, men der dukker jo denne tropen som veldig mange kvinner er kjent med av menn som blir veldig sure og fornærmet hvis du prøver å sette grenser. Og igjen så er det fordi porno lærer deg opp til å liksom ha en idé om at jenter er en veldig sånn endimensjonal figur som er til for å plise. Selv om man kanskje ikke bevisst tenker det, så er det liksom det som ender opp med å bli et problem. Og det er jo så mye man kan si er problematisk med porno. Selvfølgelig, det er jo også sex trade, altså sex trafficking, jenter som blir solgt inn i det her. Altså du har ingen måte å egentlig kunne bekrefte om det du ser på er med samtykke eller ikke. Og da kommer vi også til spørsmålet hva gjør man med det her? Hvordan kan man eventuelt stoppe å se på porno, eller hvordan kan man frigjøre seg fra pornoverden? Fordi Jeg ønsker ikke å skamme noen med denne episoden. Jeg er veldig innenforstått med at vi har hatt porno lenge. Det har vært dritnormalisert. Veldig mange begynte når de var barn. Det er ikke så svart-hvit som at folk har tatt et dårlig valg og gir fullstendig faner like av empati. Det forstår jeg så godt. Du er ikke en dårlig person for å ha pornoproblem. Men det første du må gjøre er å anerkjenne problemet ditt, og anerkjenne at det er problematisk at du ser på porno, og ikke fortsette med rettferdiggjørende argumenter på hvorfor du burde se på porno. For den eneste fordelen, og det eneste du vinner på, er at du kommer. Det er veldig mange andre måter man kan komme på, og det er der løsningen egentlig er. Man må bare finne andre måter å komme på som kanskje er mer bærekraftig, hvis det er riktig å si. Altså om det er å lese, om det er å fantasere, bruke fantasien sin, om det er å skrive, altså det er så mange måter man kan hjelpe på. Lag noe hvis du har kjæreste eller deiter noen som kunne tenkt seg å lage noe sammen med deg. Gjør det i stedet. Det er så utrolig mye bedre. Ellers er det jo dette med å bare «quit cold turkey» og bare aldri snu seg tilbake igjen. Men jeg skjønner jo at det også er ganske urealistisk for mange. Men eventuelt nedtrapping eller å bare slutte på dagen, det gjør du litt som du vil med. Et aspekt av porno som også ofte er oversett er hva slags innvirkning pornografi har på parforhold, og hvor mange mennesker som har en partner som aktivt velger porno ovenfor kjæresten sin, Og det er så utrolig destruktivt, ikke bare på forholdet, men også for den parten som må stå i det her og ha en partner som kontinuerlig velger porno over dem. Det er en veldig vond følelse. Jeg kan jo ikke si, jeg har aldri opplevd dette selv, men jeg kan fint sette meg inn i at det er en ordentlig knekk på selvtilliten og at det er flaut. og vanskelig å stå i. Og jeg tror det er et problem man ikke skal undervurdere. Hvis man har kjæreste og kjæresten syns det er vanskelig at du ser på porno, så mener jeg oppriktet at det er en grense man må respektere, eller så må man gå. Fordi hvorfor drive å utsette kjæresten sin for å få forvrengte syn på sin egen seksualitet, på sin egen kropp? bare av gunsten av å kunne se på noe som du kunne funnet en erstatning i veldig mye annet. Det er så mye problematisk med porno som jeg kunne tatt opp, og vi kunne snakket snakk om det her i timingsvis, men jeg føler som roughly det her er egentlig de viktigste delene. Bare hvordan det frarøver kvinners så mye nytelse, og hvordan det også egentlig frarøver mennnyttelse. Det blir feil fokus, det blir feil måte å gjøre ting på. Jeg skulle virkelig ønske at vi levde i en verden der det ikke var så normalisert, og det er på en måte kanskje det jeg håper å få litt til med å snakke om det her. Går vi videre til neste spalte. Kødda, jeg har ingen videre spalte, fordi dette er en veldig dårlig podcast. Dette er hvorfor jeg ikke får noe management, og hvorfor jeg ikke tar meg inn for Fordi jeg virker så utrolig uprofesjelt. Men vet du hva? Det kan jeg leve med. Det går bra. I'm just being real. I'm just being me. Men det var egentlig alt jeg hadde for i dag. Takk for at du hørte på. Dette ble på en måte en liten smakebit. Som jeg sa i begynnelsen, så har jeg ikke helt funnet retningen da. Så jeg verdsetter alt jeg kan få av tilbakemeldinger fra dere. Om det er spørsmål dere kunne tenkt dere kunne tatt med i podcasten, temaer eller bare generell kritikk, så så er det noe som tas imot med åpne armer. Jeg håper dere koster dere, og jeg håper at dere har en ellers veldig fin helg videre. Vi ses neste gang.