Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmått. Hei alle sammen. Og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, nå har du vært ute på noe spennende igjen. Ja, det er vanlig. Stadig ute på noe spennende. Du har vært i Berlin. Du kjørte ikke tog dit. Nei, jeg måtte dessverre fly. Du måtte fly, men da du kom dit så var du på Innotrans. Ja.
Og det er verdens største tog. Det er alt rullende materiell, trikker, skidbaner, tog. Skidnegående. Ja, og alt mellom motorer, bogger, at du aner ikke. De fyller opp hele mestområdet i Berlin. Det er helt urolig. Det er 6 eller 27 halver smekkfulle av...
av materiell, og utenfor står det svære tog midt i veldig. En av de aller største godterbutikkene du vet om. Ja, det er ordentlig ord jo. Det er det.
Men du har noe spennende å fortelle deg fra også. Du fikk med deg litt god info. Ting skjer. Ja, det gjør det. Fordi togene er ikke bare miljøvennlige, sånn som vi later til å tro. Nei, altså det vet jo bransjen husker på. I Norge så har vi jo store deler av jernbanenettet, er jo ikke elektrifisert. Altså det må bruke diesel-tjenester.
Og det som overrasker meg er at halve jernlandet i Tyskland er heller ikke elektrifisert. Halvparten? Halvparten, ja. Og det er jo hjemlandet der det har skjedd. Og da er det kun et alternativ, og det er diesel. Da er det diesel. Eller diesel-elektrisk, da. Ja, det er varianter av dieseldrift. Og det er jo et problem, for de vet jo at det er ganske store utslipp. Så de jobber jo også nå for å bli mer miljøvennlige.
Ja, for et annet dilemma her er jo at selv om et tog som skal inn på en ikke elektrifisert linje da, noen ganger kjører innom det elektriske nettet, så går de på diesel likevel. De bytter jo ikke lukk. Akkurat, og det er et kjempeproblem. Og i Tyskland så har vi en veldig stor del av det markedet vi aviserer. Det er korte linjer, noen få mil med...
Ikke elektrifisert, og så er det kanskje elektrifisering i begge endene, og da velger operatørene å kjøre med diesel opp. Selv er det elektrifisert altså. Men nå har du sett litt på løsningen. Hva er det? Det er forståelig to løsninger. Det er to virkelige av de store. Det er Alstom og Bombardier. De står på hver sin ende. Alstom har lansert et tog som går på hydrogen,
Det er en ganske stor brennselselle, men det er også et stort batteri. Det er et batteri på 100 kWh, som til sammen gjør at du kan kjøre bortimot 70 mil.
på gjenfylling. Så Oslo-Bergen er en for eksempel? Ja, altså det er litt avhengig av topografi da. Det er klart når du skal drasse deg opp på et fjell så blir det ganske tungt det her. Men vi snakker om regiontog her. Dette er markedet for regiontog, altså persontog da. Å få de over på det elektriske. Det er ikke de store fraktlukka. De store fraktlukka har motorer som er
tusenvis av hester, der er det ikke noen opsjon på verken batteri eller hydrogen. Det går på diesel enda, og der har man rett og slett ingen løsning. Nei, kjernekraft neste. Det hadde kanskje vært fint, ja. Nei, men det er en viktig presisering her, er jo at vi snakker jo her om store deler av markedet, selv om det ikke er så lange stekninger, men når det begynner å komme opp i
Oppi 50 mil, så er det jo ganske mye som blir løst da. Ja, men det hydrogen-toget som de viste der da, det rullet gikk det, de har fått 60 opsjoner på det bare i Tyskland. Og jeg snakket med NSB, og de er veldig interessert. Det er mange banestrekninger i Norge hvor de kjører persontog, ikke sant? Langs Nordlandsbanen, langs andre baner. Rørosbanen. Ja, og overalt, som kan egne seg for hydrogen.
Hydrogen i Norge er relativt lett å lage med elektrolyset strøm. Og så er det mange som sier at det er en jævla dum måte å bruke strømmen på, men det andre alternativet er jo batteri da. Og det lanserte Bombardier, de mener at batteri er veien å gå. Men da snakker vi om en rekkevidde på batteri på 5-10 mil. Ja.
Det er vesentlig kortere altså. Ja, det er sånn Drammen-Oslo-ski og litt sånn ladingen imellom. Ja, det er det. Men der kommer det her bildet inn at det er mange strekninger som har ikke elektrifiserte pasjeller.
som gjør at da kan de velge å kjøre elektrisk, og så kan de gå over på batteri, og så kan de fortsette elektrisk igjen. Så det er litt sånn nettopp å komme seg fra den ene strekket til det andre. Og ifølge Bombardier er det et kjempemarked i Europa.
Akkurat det der. Så batteri kommer også. Jeg tror faktisk begge løsninger har sine nisjer. Hva sa NSB om det da? Det snakker jeg ikke med de om faktisk. Men jeg tror kanskje at de ikke elektrifiserte strekningen i Norge er litt for lange. Og kanskje med mye motstand. Ja, det er mye bakker og berg her i Norge.
Det er også interessant, togene er jo tunge, og grunnen til at de har litt, som jeg skjønte på deg, overdimensionerte batterier, er fordi at her kan du virkelig få effekt av regenerering av strøm. Når du skal bremse ned en bakke, bremse opp for en stasjon og sånn, så er det jo enorme krefter som skal bremses opp. Hvorfor da?
sende rett ut til kråka, når du kan fylle på et batteri. Husk på, begge de to konseptene her har jo batteri. Det er viktig å få masse. Ja, og hydrogenkonseptet har egentlig litt overdemorsnert batteri. Har et stort batteri. Ja da, så...
Det handler om å ta vare på kraften, og så hjelpe brennselsela til å få jevn utviklingsgraden på brennselsela. Vi skal for øvrig komme tilbake med en egen podcast med dette med hvorfor det ikke er så dumt å lage hydrogen av strøm. Vi skal ikke ta det opp nå, men det mener vi faktisk er smart. At hydrogen ikke nødvendigvis er blindspor.
Men hva er leveranse? Når kommer dette i markedet? Når kan vi forvente å sitte på et av disse togene? I cirka et års tid snakker de om før de er i full produksjon. Og i Tyskland først. Og så er det veldig mye oppsjoner i Tyskland. Det er ikke sikkert at NSB får det her med det aller første, men de er heller ikke i en kjøpsposisjon med det aller første. Nei, nå er det vel flytoget som er neste i Norge til å hente nye vognsetter.
Ja, og de der, det er jo elektrifisert, og de har vi jo kjøpt fra Spanske Kaff.
Bra, men nå har vi da vært innom neste generasjon, kommende generasjon av vanlige skinnetransport. Men du så også noe annet spennende der nede som du virkelig blir fyret på. Ja, det overrasket meg litt. Det her med Hyperloop, som er på en måte Musk sin science fiction her på jorda. Han vil jo helst det mars, men dette tar jo av i et tempo som er
Kanskje ikke var helt forberedt på? Nei, det virker nesten sånn. Men da er det viktig å presisere at Hyperloop er jo ikke Musk sin opplevelse. Neida, han tilførte noen ideer. Det er jo en gammel tanke. Ja, ideen er over 100 år gammel. Og det å transportere folk i vakumrør, altså ingen luftmotstand,
Det er jo derfor vi flyr høyt oppe, ikke sant? Hvis vi skulle fly et passasjerfly langs bakken, så ville vi jo blitt drept av luftmålstaden. Men derfor må vi opp i 12 000 fot. Men kan vi pumpe et rør nesten tomt da, det er ikke helt tomt, så har vi jo skapt et perfekt transportmiddel. Og det som slo meg der nede var tre som stilte ut. Jeg snakket med to av dem. Tre utstillere på her på Lundstedt? Ja, det er ganske spennende.
De som kaller seg Hyperloop One, de ser ut til å være godt finansiert og ha et
en god plan fremover. Hvilke avstander snakker vi om her? De har faktisk en sånn utviklingskontrakt med et svenskt selskap for å se på Stockholm Helsinki via Åland. Da skal de gjøre en hel sånn øyhopping utover og under vann og litt sånt. Men da snakker vi om medakserasjon og retrasjon i halvtime. Fra Stockholm til? Ja, det tar 16 timer ferie i dag. Det er andre boller.
Helsinki-Salo, det er ti minutter. Og de snakker også om det til flyplassen, ikke sant? Så dette kan brukes på forskjellige avstander. Men det interessante er at de snakker om toppfart inni røret på...
1.200 kilometer i timen. Det er jo vesentlig raskere enn et passasjerfly. Det er jo et passasjerfly 900 kilometer i timen. Ja, det er jo ingenting. Og et passasjerfly skal kanskje karre seg opp til 12.000 fot først. Ja, minst. Nei, sorry, meter. 36.000. Ja, og det tar tid. Ja, det gjør det. Ja, og koster fryktelig mye energi.
Men det Hyperloop One gjør, det gjør jo alle, de pumper røret så å si luftomt. Men de snakker om at de kan økonomisk pumpe det her ned til 100 paskal, altså det vil si en tusenedels atmosfære. Det er tynnere enn på Mars. Men fremdeles er det så mye...
så mye luft igjen, at når du fyker og går i en sånn hastighet, så blir det en luftpropp foran. Så en av de ideene som Møsk lanserte, det var å bruke en kompressor, som de bruker til å transportere podden, den ser ut som en svær jetmotor, for i front er det en stor kompressor som får luft, fjerner lufta. Og en av ideene var å bruke den komprimerte lufta til å løfte hele kapselen.
Hyperloop One sier at de ser på det, men de prøver å lage et design som er kule.
som kan få lufta til å gå rundt. Og så bruker de ikke luftputer, de vil bruke veldig kraftige permanentmagneter til å holde toget svevende. Ja, så det svever valg av hastigheter. Ja, men da trenger de ikke energi. Det svever av seg selv, naturlig. Og jo nærmere du kommer røret, jo større avstøtningskraft får du, eksponensielt.
Så det er en veldig fin måte å få kapselen til å flyte i røret på. Og så bruker de linjære permanentmagnetmotorer til å dra det frem. Det blir som et maglev-tog. Da ser de for seg at ca. 3-15% av røret skal ha strømtilførsel.
For de trenger bare å gi denne podden et kick av og til. Innemellom? Ja, for den sklir jo i et nærmest lufttomt rom, ikke sant? Fantastisk. Så det er veldig lite strøm. Men når kan dette være oppe å fly gjennom? De skal teste neste år. Neste år snakker de om å bygge nord for Las Vegas. Første kvartal neste år. Det blir bare 500 meter. Og så skal de forlenge til en kilometer, og så skal de gjøre det lenger og lenger og lenger.
Så de håper jo at dette skal være mulig i 2021. Men du vet hvordan det er med tidsplaner igjen. Ja, det har jeg da.
Men kanskje i min levetid så kan jeg få en Hyperloop-tur. Det hadde vært noe. Ja, du og jeg trenger jo ikke en egen kapsel, vi kan bare gå rett inn i røret. Men kapasitet da, 50 personer i kapselen, de ser på seg som Francisco og San Francisco, 50 personer i kapselen, to kapsler i minuttet. Tenk deg på den kapasiteten da. Og det suger flyplassene tørre, ikke sant? Og tiden det tar.
Nei, da snakker vi om en halvtimmes tid. Tvers over det amerikanske kontinentet på en halvtime. Det er flatt og fint der, vet du. Det er lett å bygge der. Nei, det er fantastiske muligheter, men vi får...
Vi setter da pengene våre på at i første rekke så blir det snakk om hydrogen og batteritog, eller heltog. Det kommer, det kommer, det er klart. Vi kan jo glede oss over det mens vi venter på her, for det blir ikke samme farten, men det blir stille og flott. Vi kommer tilbake med mer.