En magnet på ingeniørstudenter

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag skal vi snakke med en konsertsjef for et veldig stort selskap som driver med utrolig mye. Og først så må jeg bare si at han er også påtroppende styreleder på BI, men er selv sivilingeniør, så det er jeg veldig fornøyd med at jeg endelig kan bli skikk på BI i august når han tiltrår. Velkommen til deg, konsertsjef i Nordkonsult, Egil Hogna. Tusen takk, Jan. Du hører at nå skal det bli orden på BE. Jeg føler jeg må kommentere på akkurat det, fordi jeg tror det er veldig viktig med mangfold i de teamene og styrene vi har rundt omkring. På BE er det heldigvis ikke bare sivilingeniører. i styret. Det er mange ulike bakgrunner, og det tror jeg er bra for å lede en stor organisasjon. Sånn er det litt i Nordkonsult også, at vi har ikke bare svininstører. Forgjengeren din på BEI da, i styrelederrollen. Hun var for amasøyt. Nettopp, ja. Det var en veldig fin kommentar å komme med da, så det er viktig med dette her å henge sammen. Egil, du har vært konsernsjef i Nordkonsult siden slutten av 2020. Du har jo en lang karriere innen rådgivende ingeniørsforening, aluminiumsindustri, Norsk Hydro, Sapa, Yara og McKinsey. Nå er du litt tilbake til konsulentbransjen da, etter mange år. Men først, hvordan var det å komme inn i 2020? Da var det jo midt under covid-19. Det var det, det var veldig spesielt. Jeg ble på en måte kjent med veldig mange i løpet av kort tid, fordi jeg hadde veldig mange digitale møter, men det tok jo tid å komme under huden på folk, fordi det gjør man gjerne først når man også kan til å treffe dem fysisk. Så da endelig pandemien var ferdig, så var det viktig for meg å reise rundt og besøke så mange som mulig av våre nå faktisk 140 kontorer så fort som mulig. 140 kontorer, ja. Hva er geografien? Geografien er Norge med ca 70 kontorer, litt over 40 i Sverige, litt over 10 i Danmark, og så har vi et mindre antall kontorer i Finland, på Island og Polen. Ja, det er jo et ekte nordisk selskap da. Det er vi, og vi har stor tro på Norden fremover, og at den regionen blir enda tettere sammenbevd enn tidligere. Ikke minst noe med NATO-medlemskap for Finland og Sverige. Nettopp. Det må jo bli spennende. Men hvor mange ansatte er det? Vi har 6300 medarbeidere. så vi er ganske mange. Vi skal komme tilbake til hva dere trenger av kompetanse, for det er veldig spennende, men først omfang av hva dere gjør. Nå sitter vi faktisk midt i Oslo på Telegrafen, og det er her dere har kontoret med flest. Det stemmer. Vi har totalt ca. 900 arkitekter i selskapet. 900? 900 stykker, ja. Så når du slår sammen de ulike merkevarene vi har på arkitektsiden, så er vi nok Norges største arkitektselskap også, i tillegg til at vi er størst på ingeniørsiden. Men kan du sånn kjapt, konkret dra oss gjennom litt av de prosjektene dere nå er engasjert i? Noen er store og noen er små, noen er spesielt unike, men hva er status nå sommeren 2024? Ja, vi har jo ulike roller i ulike prosjekter. Hvis vi starter med arkitektsiden, så er det største prosjektet regjeringskvartalet for eksempel. Ja, selvfølgelig. Vi har jo også Stanger Universitetssykehus, og hvis vi så tar overgangen over til ingeniørsiden, så har vi Sotra-brua utenfor Bergen. Der er vi inne både med arkitekter, og med ingeniører. Og det er faktisk det største heldigitale byråprosjektet noensinne. Det er en veldig stor hengebyrå, men i tillegg til det så er det den største som har blitt gjort helt på digital basis. Akkurat. Da snakker du om ekte digitale tvillinger. Ja, det kan du si. Men etter å ha lest egne spalter i TV, så kommer vi ikke unna samferdsel. Det er Banen Nord og sånn, det er mye... Vi ser jo at det er mye som må gjøres, etterslep og hva er posisjonen der? Ja, det er det. Altså både på jernbaneinfrastruktur, men også mye annen infrastruktur i Norge og Norden, så var det mye som ble bygget opp etter 2. verdenskrig. Og denne infrastrukturen, den begynner nå å bli slitt. Og det ser ut til at vi bare gradvis tar inn over oss dette velikeholdsetterslepet som finnes. Så Banen Nord de gjør til min mening en kjempejobb for å prøve å ruste opp jernbanen samtidig som de bygger nytt. Det blir dessverre litt mye fokus innimellom på prosjekter som har store utfordringer. Hvis man hadde vært her i dag, tror jeg de ville også sagt at de har mange prosjekter som går veldig bra, både på budsjett og tid, men de er ikke alltid blitt trukket fram i media. Neida, der er vi skyldige, vi også, og det er jo klart at det skjer utrolig mye bra som får hoppet seg passere uten kommentarer, det har du helt rett i. Så det er noe med det. Men hvor står den konsulentbransjen nå da, dette RIF-segmentet? Vi har jo fulgt med litt på de forskjellige aktørene, og det var en veldig oppkjøpsbølge. Konsolidering, man støvsugde det som var av mindre selskaper, og dere har til og med blitt børsnotert. Det er en slags siste, eller ikke siste, men det er en naturlig konsekvens kanskje av å kjøpe så mye. Konsolidere. Hvor står vi nå? Ja, vi er fremdeles en bransje i betydelig vekst, og årsaken til den veksten henger sammen med at det er mer komplisert å bygge nå enn det var tidligere, både fordi det å bygge i et urbant miljø innebærer mer å ta innsyn til, men også fordi vi nå tar betydelig mer hensyn til naturen når vi bygger. Det betyr for eksempel at i Norges konsult så har vi også mange biologer som jobber, fordi det å kunne ta hensyn til naturen er helt essensielt når man skal planlegge et byggeprosjekt. Insekter og salamander og regnstyr og alt? Ja, men også utslipp, ikke sant? Drivhusgassutslipp, men mangfold generelt i naturen. Og det er ofte mye man kan gjøre hvis man tenker naturen når man starter planleggingen av prosjektene. Ja, jeg følger jo med litt på LinkedIn, Egil, og du er jo engasjert i Miljø og klima, både klimakrise, energikrise og naturkrise, de går jo hånd i hånd disse her. Men du er litt sånn fremme på det når det gjelder disse tingene. Jeg er veldig opptatt av det at vi trenger mer fornybar energi, vi trenger det grønne skiftet, og så er jo konsekvensen av et verdt byggeprosjekt... at det påvirker naturen vår. Og da er det noen som sier at ja, men da kan vi ikke bygge. Men hvis vi ikke bygger, så løser vi ikke klimautfordringene. Så vi må bygge, men vi må gjøre det på naturens premisser. Og det innebærer for eksempel at vi noen ganger må akseptere å bygge ned noe natur, men da må vi sørge for å ta veldig godt vare på den naturen rundt og kanskje for eksempel opprette nye naturreservater i forbindelse med byggeprosjekter. Vi har mange eksempler på VIP-prosjekter som pågår i dag, der vi faktisk klarer å ende opp natur-positive. På den måten at vi klarer å stå igjen med mer værnet natur når prosjektet er ferdig sammenlignet med da det begynte. Og det er noe som jeg synes er viktig, og det er noe som vi er stolte av å bidra til, fordi vi tror at det er det som skaper et bærekraftig samfunn på sikt. Det har jo etter hvert begynt å bli lønnsomt også. Jeg tenker på alle... Nå er jo det dere bør notere, som vi sa, det er jo ikke alltid det er straff for seg å ta vare på natur og klima, det er jo noe investerende også er opptatt av, at du har langsiktighet. Ja, det er det. Og hvis du planlegger med tanke på natur, så får du også typisk gjennomført prosjektene hurtigere. Og noe av det som er verst for en investor i et byggeprosjekt er når ting trekker ut over tid, over lang tid. Og noen ganger så skyldes disse forsinkelsene det at man ikke har tatt dette helhetsperspektivet fra starten av prosjektene. Derfor er vi opptatt av det å være ordentlig tverrfaglige, og at vi da både har med ingeniører og arkitekter, men også biologer, samfunnsviter, pedagoger, at man ser på den helhetlige utviklingen av det området der vi bygger ut. Ser du noen trender utover det? Blir det mer byfortetting? Blir det mer desentralisering? Hva tenker dere rundt de nye prosjektene på energifronten? Blir det mer distribuert? Er det noen trender som er synlige? Det er jo mange trender. En trend som vi ikke har snakket om hittil er jo betydningen av sikkerhet for eksempel. Det skjer mye geopolitisk. Sikkerhet nå knyttet til kraftutbygging, industriutbygging, grønn industri, grønn ammoniak for eksempel. Det er veldig mange sikkerhetsaspekter der som er krevende, men veldig viktig å ta hensyn til. Så det er et... Vi har jo skrevet milevis om digital sikkerhet og trusler, men nå kommer den fysisk, og vi ser bare på Ukraina og energiforsyning. Ja. Så nå er jo NATO utvidet med Finland og Sverige. Det må jo kanskje også bety spennende prosjekter for dere. Ja, det gjør det. Vi merker en økende etterspørsel etter prosjekter som går på tvers av de nordiske landene, og da har vi en fordel som en nordisk aktør. Hvor store er dere i nordisk sammenheng? Vi er nummer fire eller fem, litt avhengig av hvordan du regner. Vi har litt over 4000 medarbeidere i Norge, 1400 i Sverige og ca. 500 i Danmark, og så er resten litt spredd rundt. Ja, det er utrolig spennende. Men Egil, vi må også snakke om... Hva som skjer med kunstig intelligens, for det må jo være, du snakker om digitalisering og bygging av bro, dette må jo bli et fantastisk verktøy for dere. Ja. Nå merker jeg at jeg tok automatisk den positive innfallsvinkelen. Det kom bare litt sånn automatisk. Men jeg mener at jeg er veldig entusiastisk rundt det selv. Jeg kommer nettopp fra sommerstudentdagen vår, der vi har over 100 sommerstudenter som er samlet i dag, nede i Oslo sentrum. Og en av de tingene jeg snakket om var nettopp kunstig intelligens og oppdrag vi har rundt det. Men kunstig intelligens er jo også som du er inne på et verktøy for samtlige av medarbeiderne våre. Og jeg sammenligner det litt med en ny spikepistol. Altså mens du før har tanner og spiker så har du plutselig en spikepistol. Det krever litt å lære å bruke den, men når du har lært deg å bruke den, da påvirker den produktiviteten din veldig mye. Og så må jeg skynde meg å si at kunstig intelligens er ikke bare produktivitet, det er også mye kreativitet og brukt på rett måte, så kan det også løfte kvaliteten på arbeidet. Men jeg må også si det at vi har ikke kommet til et stadium der vi kan overlate alt til kunstig intelligens enda. Det kan vi på ingen måte. Fordi kunstig intelligens gjør feil, men kunstig intelligens er jo denne, hva skal du si, assistenten som en dyktig ingeniør eller arkitekt kan bruke på en måte til selv å bli både bedre og mer effektiv. Å få struktur på data og i det hele tatt er mye, men så har jo dere sikkert oppdragsgivere som ikke er interessert i å fore... data fra prosjektet inn i den store banken. Så det er mange hensyn å ta. Ja, det er det. Så vi bruker kunstig intelligens mye i starten av prosjektene uten bruk av prosjektspesifikke data. I denne viften av omfanget av prosjektene deres, Er det noe spesiellt del av det som er under spesiell utvikling nå? Har du eksempel på et litt sånn sært og lite prosjekt som vi kanskje ikke tenker på at vår konsult driver med? Ja, Jeg har egentlig mange, for vi har over 30 000 oppdrag hvert år. Det betyr at vi har mange oppdrag som er... Ikke alle er nybro. Nei, ikke sant? Det er ikke bare regjeringskvartaler og nye byråer. Noen av dem er ganske små, men jeg kan jo nevne noen som er litt oddeme, som jeg synes er veldig artige. Vi har gitt i Danmark utenfor København, hvor det er et... stort boerettslag som har blitt erklært ghetto-fisert. Altså det har blitt til en ghetto, hvor jobben vi har fått, som vi har jobbet med en stund, er å se hvordan vi kan få det bort fra å være en ghetto til å bli et attraktivt boområde, både for de som bor der fra før og de andre. Det er et veldig artig prosjekt som jeg har kikket litt spesielt på i forrige uke, hvor nå løsningen er å dele opp i litt mindre enheter, få større mangfoldig type boliger, blant annet få inn noen villar, som en del av de gamle blokkene, og gjennom det gjøre det mer mangfoldig, gjør det også tryggere og mer attraktivt. Så det ser foreløpig ut til å gi veldig gode resultater. Er det ansettelse av mange sosionomer og feltarbeidere også? Vi har noen av dem også. Jeg får jo bilder i hodet når du sier det. Ja, vi har noen av dem også, men de viktigste yrkesgruppen på det oppdraget er arkitekter. Du kan ikke unngå arbeidsomfanget til en arkitekt. Nei, det stemmer. Vi har jo snakket, det går jo inn her om kompetanse, men nylig så ble Nordkonsult nok en gang, får jeg legge til, kåret av ingeniørstudentene i Norge til den mest attraktive arbeidsgiveren, både i byggebransjen generelt og blant rådgiverne. Det er jo bare å gratulere. Det synes vi er fantastisk hyggelig, for vi er jo en kunnskapsbedrift. Vi er helt avhengig av å tilterke oss de største talentene, så det å være populær blant dem, det betyr mye for oss. Men hvordan kom dere dit? Jeg tror noe av det viktige er det å sørge for å ha en kontakt med studentene gjennom hele studiet. Vi prøver å være til stede på NTNU og andre steder, både fysisk, men også gjennom sosiale medier. Vi har jo blant annet gjennom tre sesonger hatt vår egen reality-serie som vi kaller Rådgiverne, som er en veldig autentisk serie der man følger ekte Nordkonsult- ansatte i hverdagen deres på oppdrag, på kontorene og så videre, og blir kjent med dem. Få se at de er mennesker som deg og meg, og hva slags oppdrag de jobber med. Så hensikten er ikke å gi et glamorøst bilde av noe konsult, men å fortelle dem hvordan det egentlig er å jobbe her. Og det tror vi er en av nøklene, fordi det viser realitetene slik at vi da ikke risikerer å tilterke oss folk som kanskje ikke passer inn, som har en misforstått oppfatning av hvordan selvstendighet er. Det er jo dumt for alle parter, og heller ikke veldig lønnsomt. Hvor lenge blir en fersk student typisk hos dere da? Vi har en turnover blant medarbeiderne på konsernnivå som var ca. 8% i fjor, og så var den vel i overkant av 6% i Norge, så litt lavere i Norge enn det den er på talsett. Så det er vi veldig godt fornøyde med. Det er naturlig å ha noe turnover, men vi tror at vår modell med utstrakt ansatteierskap også er en viktig del av vår suksess. og nå ble jo vi børsnotert i november. Og det var vel noe av det som lå til grønn? Ja, altså, det Det som trigget hele børsnoteringen var faktisk en endring i skattereglene som gjorde at den gamle eiemodellen ble veldig vanskelig å fortsette med, fordi man måtte betale så mye skatt en dag man kjøpte aksjer. Nå har vi aksjeprogrammer som er tilgjengelige for alle medarbeidere, med noe rabatt og vi har også noen bonusaksjer der folk får i løpet av fem år dobbelt antall aksjer. Vi har nettopp gjennomført første runde av det som børsnotert selskap, og 66 prosent av alle medarbeidere våre tegnet seg for det. Det var en fantastisk suksess, og det tror vi betyr mye, fordi det å eie sin egen arbeidsplass er utrolig motiverende. Ja, det skjønner jeg. Det er jo en tillitserklæring både opp og ned, så absolutt. Du, Egil, det er jo mye vi kunne snakke om, men avslutningsvis så tenker jeg jo at noen av lytterne sitter sikkert og tenker at det kunne være kult å tenke seg en karriere som toppleder. Hvordan var dine råd til de som skulle ønske det? Ja, nå er jo jeg i dag toppleder, men hvis jeg går tilbake en del år, så var det noe jeg var nysgjerrig på, men ikke hadde peiling på om jeg egnet meg til. Men hvis man er nysgjerrig på det, så tenker jeg at man skal søke seg til, hva skal du si, en eller annen leder- jobb på det nivået man er. Søke seg til litt ansvar og finne ut om man liker det eller ikke. Fordi jeg merker det at noen liker det, blir motivert av det og har talent for det. Og andre finner ut etter å ha prøvd det litt at nei, vet du hva, dette liker jeg egentlig ikke. Jeg trives mer med mitt tekniske fag kanskje. Så i Nordkonsult så er det mange som fortsetter å være fagspesialister gjennom hele livet og synes det er helt supert. Det er topp. Man trenger jo det også. Absolutt. I høyeste grad. Men noen av oss synes dette med personalledelse er veldig gøy, og jeg synes det å forstå mennesker og jobbe sammen med dem er det aller artigste jeg kan tenke meg. Ja, spesielle utfordringer da, som du må knuse og knekke. Det er alltid noen utfordringer, og hvis vi ser på bygg- og anleggsmarkedet, så er det jo, altså innen private bygg, boligbygg og næringsbygg, så er de jo fremdeles preget av at renta har steget en god del. og det er utfordringer der. Men i Nordkonsult er vi heldige å ha mer offentlige kunder enn private, og vi har mye samferdsel og energi og industri, der konjunkturen er ganske god. Så vi har generelt god tide, men det er noen segmenter og noen utfordringer som vi også kjenner litt på. Veldig bra. Vi må bare ønske god sommer til deg, Egil. Tusen takk. Lykke til med rekrutteringen nå. Studentene er klare, og dere har sikkert en del på blokka. Det har vi. Takk skal du ha.