Faststoffbatteri kan redusere energittettheten, sier Sintef-forsker
Sintef-forsker Frode Håskjold Fagerli forklarer batteriteknologi, faststoffbatterier og Kinas dominans, og er svært skeptisk til Donut Labs påstander om et revolusjonerende faststoffbatteri.
00:07
Faststoffbatterier er en potensiell revolusjon for elbiler, men skeptikeren Frode Fageli stiller spørsmål ved påstandene fra finske Donut Lab.
13:48
Det diskuteres muligheten for å utvikle potensielt revolusjonerende batteriteknologier, men realiteten viser utfordringer og langsiktig forskning.
Transkript
Nemnt i episoden
Donut Lab
Finsk oppstartsselskap som hevder å ha et faststoffbatteri; gjestene er skeptiske til påstandene.
Sintef
Forskningsinstitusjonen der gjesten Frode Håskjold Fagerli jobber.
NTNU
Der Fagerli tok doktorgrad i materialteknologi.
Kina
Domincerer batteriproduksjonen og verdikjeden; omtalt som strategisk over 40-50 år.
Corvus
Norsk verdensledende selskap i batterisystemer til maritim sektor.
VTT
Finsk forskningsinstitutt som testet Donut Labs batteri.
Vianode
Norsk selskap som produserer grafittanoder til batterier.
Freyr
Norsk batteriselskap som flyttet til USA etter vanskeligheter.
Morrow
Norsk batteriselskap som nylig gikk konkurs.
Northvolt
Svensk batteriprodusent som gikk konkurs; oppkjøpt av Lyten.
Lyten
Amerikansk selskap som kjøpte Northvolt og Morrows eiendeler.
Beyonder
Norsk celleprodusent som fortsatt er i drift.
Elinor
Norsk batteriselskap ved Trondheim, produserer foreløpig i Kina.
LFP
Litiumjernfosfat-batterikjemi, billig og langlevd; dominerer energilagring.
NMC
Nikkeloksid-basert batterikjemi med høy energitetthet.
Tesla
Nevnt i sammenligning med Donut Labs mediehype.
Las Vegas
Stedet for CES-messa der Donut Lab lanserte batteriet.
Teknisk Ukeblad
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Deltakarar
vert
Ellen Wiseth
gjest
Frode Håskjold Fagerli
annet
Marco (Donut Lab)
Poeng
Et faststoffbatteri er ikke revolusjonerende nytt – det har vært forsket på i 20–30 år, og i seg selv gir det ikke høyere energitetthet.
Utfordrer vanlig myte om at faststoffbatterier automatisk gir bedre batterier.
Sannsynligheten for at et lite finsk oppstartsselskap skal ha klart det kineserne har prøvd på i mange år, er liten.
Forsknerens hovedinnvending mot Donut Labs påstander.
Batterimarkedet er snart på størrelsesorden med Norges totale bruttonasjonalprodukt.
Illustrerer hvor stort og geopolitisk viktig batterimarkedet er blitt.
Det er mye vanskeligere å produsere batterier i stor skala enn man tror – og det er derfor batteriforskning er treg.
Forklarer hvorfor oppskalering fra laboratorium til gigafabrikk er en utfordring.
Når ett land har nesten monopol på det meste av batteriproduksjonen, kan det bli skummelt i lengden.
Peker på de geopolitiske risikoene ved Kinas dominans.
Påstandar
Nikkel- og koboltbaserte materialer har høy energitetthet, mens litiumjernfosfat (LFP) har lavere energitetthet, men er betraktelig billigere.
Forklaring av de to dominerende batterikjemiene.
LFP-materialene har tatt voldsomt over markedet de siste årene, blant annet fordi pris er en av de viktigste driverne.
Markedstrend innen batterikjemi.
LFP-batterier har høyere levetid enn NMC-batterier, som er viktige parametre for energilagring.
Om levetid for ulike batterityper.
Kina dominerer batteriverdikjeden og har omtrent 90 % av alt fra mineralutvinning til sluttprodukter.
Om Kinas andel av batteriverdikjeden.
Kina har satset på batteriteknologi og energilagring i 40–50 år, med femårsplaner allerede fra 80-tallet.
Om Kinas langsiktige strategiske satsing.
Det norske selskapet Corvus er verdensledende og har ca. 50 % av markedet for batterisystemer i maritim sektor.
Om norsk styrkeposisjon innen maritime batterisystemer.
Et faststoffbatteri er et litium-ion-batteri der veskeelektrolytten er erstattet med et fast materiale.
Definisjon av faststoffbatteri.
Faststoffbatterier har vært forsket på i 20–30 år.
Om historien til teknologien.
En litiummetallanode kan øke energitettheten med kanskje opp mot 50 prosent, ikke dobling eller tripling.
Om potensialet for litiummetallbatterier.
Donut Lab presenterte i januar på CES (den store teknologimessen i Las Vegas) et faststoffbatteri som de sa var klart for bilindustrien.
Om Donut Labs kunngjøring.
Før sommeren gikk 20 forskere sammen og gjorde egne tester som de mener viser at Donut Lab ikke har et faststoffbatteri, men et vanlig litium-ion-batteri.
Om forskernes motvurderinger av Donut Labs påstander.
Donut Lab har lovet 100 000 ladesykluser og full lading på 12 minutter.
Om Donut Labs tekniske påstander.
Med 5C-sykling ville det ta over fire år å sykle 100 000 sykluser og dermed verifisere levetiden.
Matematisk argument mot sannsynligheten av Donut Labs påstander.
Data fra det finske forskningsinstituttet VTT viser at spenningsprofilen ligner på dagens NMC litium-ion-batterier, ikke et faststoffbatteri.
Om analyser av Donut Labs delte data.
Faststoffbatterier avhenger ofte av veldig høyt trykk for å fungere over lang tid.
Om praktiske utfordringer med faststoffbatterier.
Kina har ca. 99 % av grafittproduksjonen til dagens batterier.
Om Kinas andel av grafittproduksjon.
Det norske selskapet Vianode jobber med å produsere grafitanoder til bilindustrien.
Om norsk industri innen batterikomponenter.
Freyr flyttet til USA og begynte etter hvert med solskjermer, og Morrow gikk nylig konkurs.
Om norske batteriselskapers skjebne.
Konkursboet til Morrow er kjøpt av det amerikanske selskapet Li-on (Lition), som også kjøpte konkursboet til Nordvolt i Nordsverige.
Om overtakelser av konkursboer i norsk/svensk batteriproduksjon.
Selskapene Beyonder og Elinor produserer foreløpig celler i Kina, men har planer om produksjon i Norge.
Om gjenværende norske batteriselskaper.
Europa og USA har innført tollbarrierer på import av battericeller for å støtte lokal produksjon, men det har ikke vært nok.
Om handelspolitikk og batteriproduksjon.
Finland har laget verdens største sandbatteri, som har vært i drift i ett år og i dag fungerer som varmelager.
Om finsk energilagringsprosjekt, nevnt i podkastens avslutning.
Det finnes allerede selskaper som produserer faststoffbatterier på ganske stor skala.
Om nåværende status for faststoffbatterier i markedet.
Lastar
Hvorfor blir faststoffbatteri sett på som den hellige graal i elbilverdenen? Og kan et finsk oppstartselskap virkelig ha knekt den koden? Batteriforsker Frode Fageli er skeptisk. Velkommen til Teknisk Sett, som i dag skal handle om batteri.
Derfor har vi med oss Frode Hårsjold-Fageli, som er forsker i Sintef-industri. Velkommen, Frode. Tusen takk. Du er jo sivilingeniør i nanoteknologi og har doktorgrad i materialteknologi fra NTNU med vekt på batteri. Hva er det mest spennende som skjer i din verden nå, hvis vi ser på batteriteknologi? Det er utrolig mye spennende som skjer i batteriteknologiverdenen.
og da kanskje først og fremst skalene at det er virkelig stort at det er ferdig med å bli enda større også
og at det da har blitt en såpass viktig del av samfunnet som vi har i dag. Men så rent på teknologimessig, så er det jo da også veldig mye penger som skjer der for så vidt. Men kanskje spesielt på det jeg personlig jobber med, som er da mer mot selve produksjon. Det meste som skjer der er jo mer at man prøver å øke energitøtheten, prøver å skape bedre batterier for en billigere penger, stort sett.
Og da er det jo mye forskjellige teknologier eller kjemi som finnes, hvor man da blant annet har nikkel- og koboldbaserte materialer som har høy energitøthet, og så har man da lisiumjernfosfat som da har litt lavere energitøthet, men som da er betraktelig billigere, og som da passer for litt forskjellige områder.
Men så finnes også mye forskjellige andre nisjeteknologier som er mer og mindre utforsket, og som er kanskje mer og mindre relevante for ulike applikasjoner.
Og hva er det som ser mest lovende ut nå? Det er spørsmålet litt hva man vil ha det til, fordi batteriet er jo veldig viktig å tilpasse til applikasjoner det skal brukes til. Med tanke på hva batteriet blir mest brukes til i dag, som da er først og fremst elbiler. Så det er hovedsakelig de her to kjemiene jeg nevnte i sted. Man da har...
Grafitt for så vidt på anodesiden, prøver man å øke energitattigheten med å tilse litt mengde av silisium. På katodesiden har man enten disse nikkeloksidbaserte materialene som har høy energitattighet, eller disse LFP- eller litiumjernfosfat-materialene som er hovedsakelig billigste. Trendene de siste årene er at disse LFP-materialene har tatt voldsomt over.
Fordi at pris er en av de viktigste driverne på markedet. Men også at man har fått til å lage celler, ikke bare på materiell nivå, men man har fått til å lage celler som har nesten likte energitøythet som det her LFP-materiale, som er NMC, som er det her nikkeloksid-materiale.
Og så er det jo en del snakk om større batteri, der det med energitettheten ikke er like viktig, men der man kan få prisen mye mer ned. Da snakker vi om store batterikonteiner som skal hjelpe kraft dette, for eksempel. Nettopp. Hva skjer der? Der er jo da LFP, som er den store...
vinneren, kan jeg si så langt. Hovedsakelig fordi at den har lav pris, og den har kjempehøy levetid. Den varer mye lenger enn de her NMC-batteriene, som er to av kanskje de viktigste driverene
eller viktigste parametrene for energilagring. Så da vil man jo gjerne at hvis du da setter en container så skal du, helst ikke at den skal ta fyr eller noe sånt også da, men du vil i alle fall at den skal være så billig som mulig, og så vil du gjerne at den skal vare så lenge som mulig og ha selvfølgelig så mye energieffektivitet som mulig, for da de her LFP-batteriene går jo ganske høyt på alt det da.
Hvordan ligner det med de materialene som man trenger for å produsere disse batteriene? Er det mineral som verden har mer nok av? Ja, i alle utgangspunkt har man nok av det man trenger til de utsiktene vi har per dag. Men litt av utfordringen kan jo være at det er veldig utenfor
hvor de finnes, de her materiene. Selv om man da kanskje har for eksempel nok litium i verden, så finnes det ikke så mye litium i Europa for eksempel, USA og sånn også. Mens andre alternativ, som ofte er snakket om noen natrumbatterier, så er jo et eksempel hvor man da har natrium overalt i verden, hvor det da blant annet er praktisk mulig og kostnadseffektivt mulig å få ut
ekstrahert natrium fra havan. Og da finnes det jo altså overalt, egentlig. Og når du sier at det er begrenset hvor de er hen, så er det vel Kina som har veldig mye av produksjonskapasiteten. Ja, så Kina har jo både en del materialer i landet, men de har også bygd opp og investert ganske mye i Afrika og Sør-Amerika og andre land i verden for å da ha kontroll på hele verdikjeden.
både her da fra å ekstrahere grunnmateriale til produksjonen av de ulike komponentene som skal brukes i batterisammensetninga, for også da videre i cellesammensetninga og videre bruk etterpå da.
Hvor står Norge og Europa i dette batterikappløpet? Er vi med i det hele tatt? Ja, vi er definitivt med. Men det er ingen tvil om at det er Kina som dominerer hele graven. De har satset på batteriteknologi og energilagring i 40-50 år. De har femårsplanene.
som de er offentlig gitt ut, og hvor de allerede på 80-tallet begynte å satse ganske strategisk på energilegring, på energi uavhengighet, hvor batterier og solceller og diverse har vært ganske viktige deler. Siden årtusene har de også satt seg ganske spesifikt på litium-ion-batterier,
Brukt masse penger på subsidier, oppvekst av hele verdisjeden, og da investert som sagt i Afrika og forskjellige land der det finnes mineralene til dem. Så derfor dominerer jo da Kina og har omtrent 90% av alt fra mineralutvinninger til sluttprodukter og noe.
Men så er det jo da enkelte passakoler som har mindre kontroll enn andre. Og et eksempel hvor Norge faktisk er verdensledende, så er det jo da på batteriabruk til maritim sektor. Så har vi da flere selskap, men blant annet da Corvus, som er et verdensledende selskap, som har da ca. 50% av markedet på maritim sektor for batterisystemer.
Men det er et selskap, de produserer ikke cellene selv, men de setter dem sammen og pakker dem spesifikt for båter og skip. Så de er jo da på delen av verdikjeden som er på en måte over celleproduksjonen, hvor de da kjøper batterisceller fra siden av, stort sett, og så setter de det sammen til skap eller moduler.
som de kan sette inn i en ferge, en båt, forskjellige applikasjoner, som da får dem til å bli elektrisk drevet. Det er veldig mye spennende som har skjedd, og Norge ligger virkelig i fronten der, på masse ferger og andre båter som er elektrisk drevet.
Vi skal snakke litt om Donut Lab og den store kontroversen rundt det faststoffbatteriet som de sier at de har. Men først så må du forklare hva et faststoffbatteri er for noe. Ja, faststoffbatteri er da så enkelt som egentlig et litium-jonebatteri.
hvor du bytter ut elektrolytten, som da gjerne er en veske, med en fast komponent, altså fast materiale, som typisk er et slags pulver på like linje som katode- og anodemateriale man har på ulike sider. Hva kan det være laget av? Det kan være oksider, sulfider, forskjellige typer materialer. Ellers kan vi også ha litt faste keller av forskjellige polymerer og diverse.
Det finnes ting som er nesten fast, altså mer gel-lignende og diverse, som har flytende egenskaper. Selve begrepet faststoff er at du ikke har væske, men at du har faste stoffer, som denne her. Hva er fordelen med å ha et faststoff i stedet for en væske? Hovedfordelen med faststoffbatteri er at man kan muliggjøre andre kjømmier enn i dagens lite smule batterier.
og faste batterier i seg selv er ikke nødvendigvis for det første er det jo ikke revolusjonerende det har vært forsket på i 20-30 år men det er heller ikke noe sånn fantastisk for eksempel energitettelse i seg selv for hvis du da sammenligner
NMC, som er høy energitøythet, kathoder og grafittanoder i et vanlig litsyme jonebatteri, og så bytter du ut væsken bare med et faststoff, så vil du faktisk senke energitøytheten per masse for batteriet. Som en liten myte for så vidt folk kanskje tror, med et faststoff på batteriet blir det automatisk høyere energitøythet. Det blir det ikke nødvendigvis. Men fordelen med et faststoff på batteriet er at
Hvis du da bytter ut væsken med faststoff, så kan du potensielt muliggjøre andre semier som har hentet seg, hvor da den hellige graden fra batteriene opprinnelse har vært av metallanode. Hvis man kan få til litiummetallanode, så vil man kunne øke energisettigheten ganske betraktelig.
Ikke dobling eller tripling, men kanskje opp mot 50 prosent. Som fortsatt er ganske vanvittig. Men da begynner vi å snakke teoretisk begrensning for hva som er mulig i litsimmunbatteriet. Hvilke materialer ser man for seg? Det er forskjellige oksider eller sulfider, men som har ulike fordeler og ulemper med seg. Som sagt ser du...
Forskere er lenge på den, og det er mange som har lyst til å få den til. Så det at det ikke har kommet ordentlig gjennom markedet enda, tyder på at det er på en måte trivielt. Og det er jo ikke bare barnemat å få den til, for da hadde det funnetes for lenge siden.
Da kom jo det her finske selskapet, Donut Lab, i januar i år på SES, den store teknologimessa i Las Vegas, og sa at de hadde et faststoffbatteri som var klart til å tas i bruk i bilindustrien. Hmm.
Og det var jo en påstand som satt virkelig i fyr på debatten i batterimiljøet. Hva var det som skjedde? Ja, det var jo ganske spennende på en måte. Det er jo ikke alltid det er så mye pøss og så mye interesse rundt forskning og teknologi. Men her var det jo virkelig Tesla-stemning selv i Skandinavia. Så det var jo fortsatt veldig artig.
Men det som skjedde var jo da at de gikk ut og lovt masse, lovt gull og grønne skoger, og så skulle de da komme med bevis for det litt gradvis. Men så dabba det jo ganske greit av, fordi når de kom med den ene beviset til den andre, så var det bra selv da, men det var da ikke like bra som de da rapporterte, og noen av de viktigste
Parametrene har de heller ikke bevist ordentlig, i hvert fall ikke av flere enn en samarbeidspartner som virker...
Jeg skal ikke påstå for mye, men det virker i alle fall til å være mer ord enn det er harde fakta og seriøse tall. Og så var det jo før sommeren 20 forskere som gikk sammen og gjorde egne tester, som de mener viser at donutlab ikke har et faststoffbatteri i hele tatt, men at det tvertimot ser ut til å være et vanlig litium-ionebatteri. Hva var det de her forskere pekte på?
Nå vet jeg ikke nøyaktig hvilken studie dette har gjort, men det jeg i alle fall vet, som har vært studert av dataen de har delt, for eksempel fra VTT, det finske forskningsinstituttet, er jo at de har sett på at blant annet dataen de bruker er spenningsprofilen, men også spenningsvinduet, altså øverste og laveste spenning man bruker når man lader og utlader batteriet.
Så kan man se at denne spennings profilen ligner på dagens lithium batteri som har NMC elektroder. Det matcher også ganske greit med energiteten de har fått. Det kan vise til at det er et ganske høy kvalitets NMC lithium jonebatteri.
Men at det på ingen måte er faststoffene denne gis, men i alle fall ikke at det er noe annet enn litium. Og de har jo da også lov til at det er basert på materialer som finnes overalt. Det tyder på at det ikke er noe.
Nå kom det tidlig i september en tall fra det tekniske forskningssenteret i Finland, som viser veldig bra energitettet, men som likevel ikke er noe bevis for at det er et faststoffbatteri vi snakker om. Nei, du kan ha energitettet i litiumjonbatterier, men da spørs det litt hva cellene er, eller hva batteriene er bygd mot. Det
Det er jo da mulig å finetune egenskapene litt for forskjellige applikasjoner. Da går det an å lage batterier med ganske høy energitattet, men da gjerne på bekostning av kanskje levetid, eller noen andre parametre, eller pris for eksempel, så går det også an å lage kjempebillige batterier som varer uendelig, men kanskje har kjempe lav, ikke uendelig forresten, det går jo ikke da, men at de varer veldig lengt.
med at de da har lav pris, eller at de har veldig spesifikk form, eller det går an å lage masse forskjellige ting spesifikt. Men det som er litt interessant her, er at de har påstått at de får til alt samtidig. Og da har jeg et eksempel, et litt konkret eksempel. De har da lovt 100 000 sykler. Altså ladesykluser? Altså ladesykluser, ja. For batterisellen, at de skal klare å tåle 100 000 sykler. Og så har de også påstått at de skal kunne lade fullt på 12 minutter.
Men da har de jo selv vist at med denne 5C-syklusen, hvis de bladet var fulgt opp og fulgt ned med det, så ville allerede over 15 sykluser, eller sånn, ta opp cirka halvpasten av kapasiteten.
Men om man likevel så for seg at det var mulig å lade opp og ut med 5CLV1, så ville det tatt over 4 år å sykle 100 000 sykler og dermed verifisert at den faktisk kjærer så mange sykler. Som da er jo nødvendig for å kunne påstå at du faktisk kjærer så mange sykler. Om du tenker på at Donutsløp ikke har eksistert i 4 år engang, så er det jo litt grunn for å tro på at denne batterien kjærer og leverer det den faktisk påstår.
Sannsynligheten for et lite usent finsk start-up-selskap skal ha klart det kineserne har prøvd på i mange, mange år. Ja, det høres jo ikke bare kineserne, men for så vidt USA og Europa har jo forsket på batterier lenge, og faste batterier er jo forsket sikkert vel så mye på i USA og Europa som nesten i Kina.
i over lang tid da. Det er jo en litt sånn mini-putt-historie som vel selv er ganske godt. Og det hadde jo vært fantastisk om Skandinavia kunne ha kommet med et selskap som bare revolusjonerer alt. Om de hadde revolusjonert noen deler av kaka, så hadde det jo vært mye litt roverdig. Men når de da både skal revolusjonere energitattet, levetid og måten de produserer celler på, at det skal produseres på en helt revolusjonerende måte,
og alt skal på en måte være bedre, så er det virkelig å tenke på at det bare får gått til å være sent. Ja, de sa jo også da på den teknologimessa i januar at de hadde en motorsykkel der, som skulle ut for salg i første kvartal i år, men den har vi vel heller ikke sett noe til. Nei.
Men hvis man ser på faststoffbatterier som sånn, da, når tror du vi kan ha noe som faktisk kan brukes i biler og motorsykler? Så der er det jo, det finnes jo da allerede faststoffbatterier i verden. Det finnes mange selskaper som produserer på ganske stor skala, da. Men som nevnt tidligere, så er det jo da fortsatt en del utfordringer med faststoffbatterier.
Hvis man ser for seg bildet at et batteri består av tre deler, en fast katode,
med noen porer inni, hvor det kan gå veskeelektrolyt, eller faststoffelektrolyt, hvis man har det. Da har man en separator, eller en elektrolyt, som enten er flytende, eller faststoff. Og så en siste som er anoden, som da for eksempel kan være litiummetall. Så skal jo de her, i et vanlig litium-ion-batteri, så er de relativt stabile. De beveger seg ikke så mye, og så har de utgjort noen ioner, som beveger seg gjennom veska.
Men hvis du da har et litium-metallbatteri for eksempel, hvor du da har litium-metall som anode, så skal da hele den anoden forsvinne fysisk og komme tilbake igjen når den da lades opp og ut.
Og når du da skal ha en hel fysisk komponent som skal bevege seg opp og ned, og så må det være fortsatt kontakt med denne faste stoffelektrolyten, så er det ganske mye mekanisk bevegelse som har skjedd inn i batteriene. Og litt av den grunnen er at faststoffbatterier ofte avhenger av veldig høyt trykk for å kunne fungere over lang tid, som da minimerer hvor praktisk det er å bruke det i biler eller andre applikasjoner og annet.
Som er en av flere årsaker for at det da forholdet blir kanskje ikke har tatt helt av med faststoffbatteriet. Og så tror jeg kanskje også litt at faststoffbatteriet har liksom
fremstått som litt sånn heligral og på en måte litt fancy eller at det er liksom revolusjonerende nytt men som sagt så er det da helt samme teknologien på en måte som et væskebasert batteri bare at du da bytter ut væsken med faste stoffer egentlig. Så det kan være at det er litt hypea rett og slett? På en måte så er det hypea litt i den formen at folk tror kanskje det er revolusjonerende nytt, men samtidig så er det også reelle verdier i det fordi faststoffbatteri er sannsynligvis
Den mest sannsynlige måten å få til litium-metallbatteri, at du får til disse metallanodene, og hvis du får til det, så kan du som sagt få til ganske mye forbedringer i energitetet og sånn. Hvis vi ser bort fra faststoffbatteriet da, hvilke fremskritt tror du vi har hvis vi ser fem år frem i tid?
Ja, det er veldig mye som kommer til å skje fremover, fremover, fremover i tid. En av tingene er at det kommer til å bli mye mer batterier brukt i energilagring, i forbindelse med solceller, solkraftverk og vindkraftverk.
Det er også potensial for at natriumbatterier som baserer seg på natriumjona eller natriummetall for sin fremvars, de allerede kommer inn i markedet, mens det spørs hvor stor andel av markedet de tar, eller om de ikke klarer å konkurrere i det hele tatt.
Fordi til synligvis er det jo på en måte pris er en av de viktigste faktorene for alt, frem til det eventuelt kommer tolvbarriere eller et eller annet for å styrke lokalproduksjon eller et eller annet. Ja, for det har man jo sett nå at Kina har begynt å lagt restriksjoner på hva de har lyst til å eksportere til oss. Ja, det viser jo da litt usikkerheten på en måte i markedet her, og hvorfor det kan være viktig å bygge opp egne verdiskjeder.
Men en annen ting er jo da også at Europa og USA har jo da satt store tolbarerier, altså andre venner, på å importe av celler fra siden der, for å prøve å da støtte opp om lokal produksjon her.
Men så viser det seg at det fortsatt ikke har vært nok til å få bygd opp nok lokal celleproduksjon. I den celleproduksjonen som vi nå har sett i Norge har vært litt utfordrende med flere forsøk, så viser det seg at det er mye vanskeligere enn man tror. Tilbake igjen til de her langtidssatsingene. Det er ikke noe Kina har fått det på
ti år eller fem år. Det er jo virkelig satsning de har gjort over lang tid og spyttet masse penger inn i å bygge opp ulike selskaper som produserer celler, men også alt rundt dem, sånn at de har hele verdikjeden samlet og kun får til noe billig og bra batterier. Så de har alt fra gruve til styringssystem? Ja.
De har det meste, men de har som sagt ikke alt. Det er jo da også potensialet for selskapene i Norge og Europa og andre land å kunne ta ved deler hvis man satser på det. Sånn eksempelvis så har jo da Kina ca. 99% av denne grafittproduksjonen til dagens batterier. Men i Norge så har vi jo et selskap som heter Vianode som jobber med å produsere grafittanoder til batterier.
bilindustrien. Så det er jo spennende, det skjer jo ting her også, og vi har jo da masse andre naturressurser, forekomster med andre materiel, både
Nikkel, kobold, kabber, aluminium, og noe altså fosfat som trengs til disse litium-jernfosfat-kategoriene. Så da har både Norge, Skandinavia, Norden, Europa, har jo da potensialet til å kunne bygge opp ting, men det krever jo da kanskje bare litt satsning over tid, og at
At man da tåler at noen selskap feiler, for at andre da etter hvert klarer det. Der Kina nå har gått veien fra batteriproduksjon på liten skala, kiloskala, til megaskala, til gigafabrikker, så prøver jo nå Europa å hoppe inn i toget og konkurre på slutten med en gang, og hoppe rett inn på selskapene som skal bygge gigafabrikker for å falle til gigafabrikker.
å konkurrere på pris. Utfordringen der er jo at da går man jo glipp av kompetansebygging på hele VN, og så plutselig skal man hoppe inn og lage sluttprodukter som gjør at det er veldig dyrt å feile. Som er jo da på en måte litt voksesmerten vi må leve med på en måte i Europa nå, når vi prøver å
ta opp kampen i batteri. Ja, for det har jeg skjønt at størrelse kan være vanskelig i seg selv, fordi du kan få til et kjempebra batteri i laboratoriet, men så skal du prøve å få til en bra blanding og smør på den i en viss sykelse, og det skal gå veldig fort.
Og da oppstår det nye problem. Ja, og det er jo noe av det jeg personlig jobber med, med pilotlinje og oppskalering av batteri i selve produksjonen. Så man må jo da sørge for at det som da fungerer på bitte liten skala, du bare tester ditt knappeselvebatteri, for at det skal være kommersielt relevant, så må det faktisk være mulig å produsere det på stor skala. Det blir mye flere utfordringer som kommer. Og litt av den grunnen er det også veldig tregt batteriforskninger, og veldig usannsynlig at donutler bare plutselig kommer og
har et superbatteri og de kan produsere på solskaller. Jeg er helt til at de skal ha data som backer det. Nå har jo de som prøvde seg i Norge gått konkurs. Det var Freir som flyttet til USA og etter hvert begynte med solskaller. Og så var det Morrow som ganske nylig gikk konkurs. Og der er nå konkursbåsholdet Lighten som er det samme som kjøpte konkursbås til Nordvolt i Nordsverige.
Hva tror du om det selskapet? Jeg må først og fremst bare få parere spørsmålet litt, for vi har alltid sagt at alle norske selskapene har gått konkurs, men det er jo da i så fall kun retta til selveproduksjon, så det er ikke helt dødt, det er ikke sånn at alt er konkurs. Og også da, for å si det i selveproduksjon, så har man jo også fortsatt selskap som Beyonder,
og Elinor, her i nærheten av Trondheim, som da foreløpig produserer celler i Kina, men som på sikt har plan om å begynne å produsere det i Norge også. Men, hva sørs det med ditt hjem? Lighten som nå da har kjøpt opp både i Arendal og i
og i Skellefteå, et amerikansk selskap, som sier at de skal satse på mer tradisjonell batteriteknologi. Ja, det er jo relativt nytt at de har kommet inn i det nordiske miljøet her også, så så godt kjenner vi ikke det, jeg og flikken. Men det er jo et selskap som opprinnelig har jobbet med litiummetallanoda og litiumsvåvelbatteri, som heter det, i USA. Ja.
Men som nå har fått penger til å kjøpe både Northvolt og Morrow her i Norge. Og som nå har sagt at de skal basere seg først og fremst på å få til cellelinjen som de har vært bygd til. Altså å produsere LFP og eller NMC batterier med grafitt.
Og da vet jeg jo ikke så mye hvordan det kommer til å gå der, men jeg håper jo og tror jo da at det blir positivt, og at de faktisk får til å få produksjon. Jeg vil jo da tro at det har vært en ganske viktig sak både i Sverige og i Norge, at det er vestlige selskap for så vidt som står å ta over, at det da kanskje ikke går til for eksempel kinesiske
Konkurrenter som sikkert har vært villige til å plage penger for å kjøpe infrastrukturen her. For nå har batteriet blitt geopolitikk. Det har det definitivt blitt, ja. For det er et såpass stort marked, det er så mye penger i det. Det er jo snart på størrelsesorden med Norges totale bruttonasjonalprodukt. Det er ikke småtteri vi snakker om. Batteriet finnes jo da overalt rundt oss. Alt fra mobiler til elbiler til...
droner og kanskje i fremtiden roboter og til AI datalagringssystem det blir mye batterier fremover og når det da er et land som har nesten monopol på det meste så kan jo det være litt skummelt i lengden Da lar vi det bli siste ord Tusen takk for at du var med i teknisk sett, Frodo Fagerli Takk for å bli inginert, hyggelig
Hi, it's Marco from Donut Lab. Donut Lab har ikke svart på spørsmålene vi har sendt dem. Men forrige uke la de ut en ny video og et testresultat som skal vise at det verken er litium eller natrium i den batterisellen som er testet.
De vil fortsatt ikke si hvordan stoffbatteriet er laget, men de sier at en dag skal de fortelle mer om den kjemiske sammensetningen. Du kan lese flere saker om Donut Lab på tu.no.
Når vi først snakker om Finnland, så vil jeg anbefale en artikkel om et annet finsk batteriprosjekt. Finnland har laget verdens største sandbatteri som nå har vært i drift i ett år. Og det går ganske bra! I dag er det et varmelager, men neste steg er å konvertere varmen til strøm. Gå inn på teo.no og søk etter sandbatteri for å lese mer.
Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.