Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som sett vanlig med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan! Takk. Mitt navn er Jan Moberg. Odd-Rikard, i dag har vi fått en gjest som kan mye om the future of transport. Det har vi. Og der er det mye å snakke om da. Ja, det er det. Så...
Vi skal ha flott oss i 50'a også. Tog, fri, autonomitet, space, Hyperloop, det er jo veldig mye. Og hva er ditt pet-topic da? Jeg er veldig interessert i transport, men jeg har en glød for Hyperloop. Ja, det har denne karen også. Velkommen til Jeremy White.
-Hei. -Du er transportdesigndirektør på Seymour Powell i London. -Ja. -En kompani som gjør design og teknologi. -Vi er en design- og innovasjonsbusiness. -Jeg vet at du og Richard har en sammenheng med Hyperloop. -Vi har. -Hvorfor? -Jeg synes det er en fascinerende prospekt å kunne
å reise veldig snabbt på grunnen. Å konkurrere med en skjortehål i første sted, med lufttraffikk. Jeg tror det har gode tilgjengeligheter både for verden og planeten. Jeg er helt enig. Man må ikke holde det opp til 12 000 meter, når alle energienøkene er til å komme til denne. Til å komme til tynne vind. For det er enda tynnere vind i tuben.
Den energi du må bruke på Hyperloop er å løpe ut i vannet, og løpe det ut. Det har potensial for å bruke veldig lite energi, og være færre enn noe annet. Det er selvfølgelig en psykologisk barriere å komme inn i denne tuben. Absolutt, det var det vi snakket om. Vi snakket litt om at det er tekniske
utfordringer til å få det til å fungere, selv om man ser på det som om det ikke er så mange, men det er sikkert også emosjonelle utfordringer, å bevise folk til å bruke en ny
en slags transportmåte som de kan ha angst over å bruke. Det har vært en historisk ting, å være bekymret for å bruke nye ting. Absolutt, ja. Folk gleder seg til å komme inn i en aluminiumtubel som er omvendt av veldig flammende stoffer. Likvider, ja. Og ta av. De gjør det. Jeg tror at på en måte tenkte folk at de skulle explodere hvis de gikk over 100 km høyre, ikke sant? Det var det at det menneskelige kroppet skulle...
Jeg må spørre deg, Jeremy. Er det designverk som gjelder Hyperloop nå? Ja, jeg tror det er mange ulike firmaer som ser på det. Hyperloop 1 er nok det mest fornøyde. Jeg tror det er noen teststrøkker som knutter rundt. Ja, en i Las Vegas og en i Dubai.
Det har stor potensial for å være løsningen. Vi tenker på luftforskning, og forventningen for luftforskning vil øke dramatisk de kommende 10-20 årene. Vi vet at bare 9% av kinesisk befolkning har passport. Det er i stedet for å endre.
Det er flere millioner, kanskje billioner, flere mennesker som reiser i vind. Vind er en av de største kontribusjonene til CO2. Vi har en kraftig utfordring på oss som menneske, for å redusere det og for å ta reda over klimasynet.
Det gode med Hyperloop er at du kan transportere mange mennesker over lang distanse i kort tid, bare som med avbæringer. Ja, det er et veldig små område, så mye jeg forstår. Selvfølgelig er de som ser på det nå ganske
- som er utstyrt i stedet for deres sted. - Som London Subway? - Kanskje mindre enn det. - Det er din ekspertise, ikke sant? - Ja. - Å løpe rundt det. - Ja, man må løpe rundt - - forståelsen av stedet. Det er trikk som kan gjøres. - Storleik? - Storleik. Kanskje folk ikke er på vei til å -
Det er kanskje det virkelige miljøet. De har glasser og kåler. Det kan være ting i menneskene i fremtiden som kan forstå spass. Ta deg til en annen sted.
Men på det veldig basale grunnet, i sin innfengelse, må vi kunne forholde oss til at ingen kan se ut av vinduet. Det går for flyene også. De tenker på å gjøre det. Det vil forbedre bygningsbygningen, og man kan ha en skjerm. Jeg utfordrer meg litt med det. Jeg er ikke i forhold til flyet,
Det er noe fint med den magiske flykken. Det er en utrolig ting du gjør. Jeg husker flykken til New York eller noe sånt på den siden av USA. Du flyr over Island og nærmest Nordpolen. Jeg begynte å åpne min blinde.
Jeg så ned og det var så mye utsikt. Jeg hadde flyttet over så mye landskap. Så kom en stor lignende lignende og alle vokste rundt meg og så på meg som om jeg var dyrt. - Det var som om de var i film. - Ja, fordi de var i film. Jeg ville bare se denne fantastiske delen av verden som man aldri får se igjen.
Så det er en ting. Vi må ta opp det med flyet, for hva skjer inni en fly? Når du går inn i en fly, ekonomisk klass i alle fall, ser alle samme ut. Jeg forstår at det er forståelser når det gjelder at du skal finne så mange mennesker og du selger.
Det er en nummer-game. Men er det ikke noen ting vi kan gjøre for å gjøre dette litt mer dynamisk? Ja, jeg tror det. Vi er veldig kjøpt. Vi er kjøpt av antallet av passasjerer vi kan putte inn. Særlig i de kjøpeste stedene i økonomi.
I business class spiller folk litt mer trikk med det. Men det er veldig standardisert og sammenhengende. Det er en stor kjøkken for sertifikasjon og utvikling i å designe en ny slags siste. Det er en kjøkken for CO2, fordi i business class er klimagasset forhåpentligvis mer kjøkkenet. Ja, det er sikkert. Siste er ikke...
Hvis du skal til å reklinere, så har du også aktuatorer og andre ting som gjør at det blir forandret fra en ting til en annen. Vi har alltid prøvd å gjøre at både rådegående og luftinteriøret er mer fleksible. Det går for både. Det er litt like.
Vi har et par konsepter som du kan se på. En er Morph, som er en ekonomisk seat som forandrer fra tre-seater til to. Du kan forstå en bench seat og en slidende armrest. Dette bruker smart fabrikk, så du kan også kontrollere ergonomisk.
så vi kan bestille seaten til å finne personen rett. Men det beveger seg også fra en tre til en to. Hvordan kan en fly som på en enkelt reise kan offre høy-densitet økonomi-reise, og på retur-legget finnes det flere ekonomiske seat, eller hvor det er mindre mennesker reise, så de ikke er fulle, så kan de oppleve en bedre reise.
en bedre opplevelse av å ha fleksibel arkitektur innenfor flyet. - Måle det inn i bedder? - Ja, det er måler til å måle det inn i bedder. New Zealand Air har et produkt som fungerer, det heter SkyCouch, tror jeg. Det tar tre ekonomisitt, og du kan folde bedden opp.
Eller å holde stenen opp og formere en bedre surface. Så at et par kan ta de tre siden og språkse ut. Men for oss er fleksibilitet allerede om å prøve å forandre fra en annen businessmodell. Vurde det å utfordre den businessmodellen
Han begynte å selskapse steder og selskapet. Nå snakker vi om grunntransport. Vi snakket om transport på 12 000 meter. Du har jobbet for folk som vil fly høyere. -Ja. -Far ut. For de siste ti årene har vi jobbet med Virgin Galactic og Spaceship Company.
Jeg kan ikke fortelle deg for mye om det vi gjør nå, men vi ønsker å finne ut... -Kan du gi oss noen tikketer? -Nei, jeg er bekymret ikke. De er ganske kvalifiserte. -Men vi kjenner deg. -Ja, du kjenner meg. Det er en fantastisk operasjon de har der ute.
Det er veldig spennende å gå til Spaceship Company. Da vi ble invitert der første gang, var de sånne som ville komme til Spaceship Factory. Og de har White Knight der. Så White Knight er det møtet av spesialet. Jeg vet ikke hvor mye du vet om det.
men de har en jettbil som er som en jettbil, en twin-hold-trykk, som har den lengste vingspanen mellom de to holdene, som da kjører spesiesipet under det. De tar det opp til 50, 60, 70 000 feet, og så dropper de spesiesipet, spesiesipet-roketter, og så går de gjennom Mach 1, og så begynner de å pulle opp
De trekker opp vertikalt og reiser til noe som 150 000 feet, noe sånt. Da er motoren av. De fortsetter opp til 270-280 000 feet med motoren av. Da er man utfjellet. De har det som kalles "feathering". De featherer ut mennesket, mennesket forandrer form.
Det drar spasessipet ned i atmosfæren som en skjøttelkåk. Det er en aerodynamisk ting som forandrer formen av spasessipet. Så det kommer ned. Og så er du en glider. Du dropper ned, opplever kanskje 4-4,5 G på vei ned, til du re-featherer.
Det betyr at spesialet forandrer seg til normalt kjøkkenform, og så kjører det ned og glider ned til jorden. Det er et tidpunkt etter at raketmøtet slutter, før man begynner å komme ned, hvor passasjer kan komme ut av siden og oppleve utenforstyrrelse. Det er et stort sted de kan gå ut av.
Det er vinduer over hele tannhallen, og det er vinduer overalt, og vinduer i forhånd. Det som er fantastisk ved det er at de fleste kommer tilbake ulike. De har sett jorden fra landet. De har en transformasjonal opplevelse. Mange astronauter og de som har vært i landet kommer tilbake og gjør godt.
Jeg tror det heter "overview-effekten". Det er et kjøp-fenomen. Men 4,5G er ikke massetransit for den vanlige kjøpet? Nei. Det vil være utdeling for å kunne forholde seg til det. Det er måter man kan manuere G-forcen. De utdeler deg på hvordan du gjør det. Hvordan begynner det?
Den siste flyetiden var i desember i år. De tok effektivt første kommersiell astronaut, en kjører, en kjører som kalles Beth Moses.
som kom ned og fikk sine kjøpende astronautskjelper med astronaut 007, som var ganske kult for henne. Det var bra at det var en kvinne. Hun er faktisk kjøpende astronautskjelper. Hun var en kjær kvinne. Hun var på vei til å gjøre noen test, og det er flere testflytter planlagt i år.
Jeg kan ikke fortelle hvornår den første kommersielle flytningen blir planlagt. Jeg vet ikke. Men snart. Og interiørene og andre ting vil bli utveldet. Hvor mange passasjer skal vi snakke om? Det vil ta seks. Seks pluss. Seks i banken, to piloter. Det er et veldig spennende prosjekt å jobbe på.
Vil du gå der? Vil du ha den overveien? Vi har snakket om to ting. En ting er en utsikt for utsikt. Det er ikke så mange måter
- For oss, til minst. - Det er magisk. - Og så er det selvfølgelig overvegelsen. Det ville vært fint. Men jeg tror ikke jeg har penger til å gjøre det. Dette vil sikkert være kvalitativt. - Jeg tror det. - Men Jeremy, vi kan snakke med deg i ti timer. Det vi også må snakke om er:
Hva er det som gjelder når vi nå kommer inn i den autonome verdenen med veikler og droner? Det er ingen pilot, du må ikke gjøre noe som passasjer. Du kan bare sitte der og ha lyst. Hva synes du om det? Jeg synes at som designer, det er en hel del muligheter. Både elektrisk mobilitet og autonomi gir en hel del muligheter for å endre formatet på en måte som bilene er.
Hvis du går frem til level 5 autonomi, og det er der en bil tar full kontroll over alle rådgivninger, vet alt, og gjør alt det, så stopper vi å tenke på biler som individuelle entiteter og mer som en samling av organiserte.
og gjennomføre ting sammen. De kan bli mer selvfølgelige. -Karret får en ny misjon. -Ja. Og utfordringene med rådgiver og så videre blir enda mer kjørende. De kan forstå seg på ganger.
Man kan forstå at de begynner å behandle seg litt mer som trener. Og platoonering, hvor de følger hverandre veldig nærmest. Det har vært så vidt siden 1962. Det var første konceptet, rett til da. Så teknologien er der.
Hva som vil forbedre autonomi er regjeringen og reglene. Hvem som kan kjøpe mye av det nå. Hva er sikkerheten, eller cyber-sikkerheten mot disse tingene?
Hvis vi kunne ha gjerne råd der det var bare autonome ting, men vi vil blande dette med autonome og menneskelivsbil. Den perioden blir svær, den blir lang. Det blir lang, ja. Kanskje 20 år. Ja, og å begynne fra nivå 3 til nivå 4 er den store kvelden. Nivå 3 er der mennesker er i behov av
Derfor kan man legisle mot det, fordi man kan være ansatt for å ta på styrkebilen hver fem minutter. Men når vi går til de fire, hvordan gjør man det? Hvem er ansatt for å knytte over barnet, ramme inn i en uautonomisk bil eller noe annet? Hvem gjør denne moralen?
Det er den store utfordringen, og det er det som vil forbedre det. Det vil ikke være teknologien som forbedrer det, det vil være de som forbedrer det. De forbedrer ting mye. Jeg er veldig uskyldig for at jeg må forbedre deg også. Det var fascinerende å snakke med deg, Jeremy. Det var fascinerende å snakke med deg.
Vi lærte mye. Vi må gå i spesie. Vi må gå i spesie og via hyperloop. Det er vanskelig. Det er en stor vikning. Takk, og all det beste med nye design. Takk.