Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmont. Hei, hei. Hei, Odd-Rikard. I dag, Odd-Rikard, skal vi ta fatt på grunnstoffene videre. Ja, vi fortsetter fra atom nummer tre, som vi hadde sist, Litzum. Og nå skal vi snakke om nummer fire og nummer fem. Nummer fem, ja. Og da er vi på beryllium og bor. Ja.
Det er jo ting som vanlig her i podcasten. Det er ikke noe greie på i hvert fall. Nei, altså det er ikke... I hvert fall beryllium er ikke så veldig godt kjent. Men for å utdype kunnskapen din og min, så har vi nok en gang besøk av Carl-Henrik Gørvids. Velkommen, Carl-Henrik. Takk for det. Du er professor strukturkemi i Universitetet i Oslo. Når du hører beryllium, er det noe som får pulsen til å gå?
Når du sier beryllium, det første en kjemiker forbinder med beryllium, det er jo først at det er veldig giftig. Så dette er noe vi helst unngår. Du skal vite hva du gjør før du håndterer beryllium, for å si det sånn. Noe for nordkoreanske casern, skulle jeg si. Det kunne det vært. Det er ekstremt giftig. Salter av beryllium er ekstremt giftig, veldig...
vanskelig å oppspore. Beryllium er jo da atomofyret veldig lett, veldig vanskelig å detektere ettersett. Hvis man ikke vet hva man leter etter, så er det jo å se beryllium veldig vanskelig. Og som sagt, veldig giftig. Hvor finner man det? Det finnes jo små forekomster i forskjellige typer mineraler. Det er ikke et vanlig stoff. Det er på
på grunn av måten kjemiske stoffer har blitt syntetisert på i... Det finnes to måter som grunnstoffer lages på. Det ene er stoffer som blir laget da universet oppstod, altså ved Big Bang, rett og slett. Og det andre er det som oppstår når stjerner ekspoderer. Og så finnes det faktisk en mulighet til, og det er at det oppstår når...
De tyngre stoffene treffes av kosmisk stråling, og det er den måten beryllium har oppstått på, ved at for eksempel oksygen spaltes i to. Det er ikke en veldig effektiv prosess, og derfor er beryllium et sjeldent metall. Akkurat, og det er et metall, der sa du det. Det er ikke noe vi omgir oss med i store mengder. Nei, det er det absolutt ikke, nei.
For meg som er sykkelentusiast, så er det jo meg som er opptatt av forskjellige rammematerialer. Nå er det jo karbonfiber som gjelder. Man kan få eksklusive rammer i titan, aluminium selvfølgelig enda lettere. Og det letteste som jeg noen gang har laget, det er bryllumerammer. Russerne, det kan vi jo snakke mer på, men russerne hadde et program i sin tid, altså nå har bruken av bryllum vært i rompartsindustri,
Russland hadde lavet store mengder beryllium til det formålet, så var det noen i rør, og så var det noen amerikanere som fikk tak i dette, da Russland ble sammen, og lavet syklerammer av beryllium.
Og de solgte de prover for noen fantastisk høye priser. Det gikk ikke så bra. Du må ikke slikke på ramma da. Nei, rett og slett. Det er sånn over hele. Metallisk beryllium er jo da ikke giftig. Det er når du får det på saltform at det er giftig. Så så lenge du holder på metallform, så er det greit. Men det er hele håndteringen rundt det da, som er litt kinky.
Ja, nei, det er kanskje ikke det vi skal se til. Nå kommer snart sykkelsesongen igjen med nye modeller, så brylluprammer er... Nei, jeg har sett folk som avorterer, altså søker etter brylluprammer. De var vist ikke supergode å sykle på, men veldig rette. Akkurat. Men det har altså en anmeldelse innenfor medisin, da, som for deg kan brukes som en slags vindu for å slippe gjennom røntgenstroller.
Fordi det slipper stråler gjennom. Ja, det brukes jo. Alle disse lette metallene, nå kommer vi til bor etterpå, men berylliumvinduer brukes for nettopp. Du ønsker å ha vanlig glass for eksempel, vil du stoppe effektivt røntgenstråling av visse bryllumegner, ikke alle, men noen. Da er det å bruke beryllium som vinduer, det brukes i stor utstrekning. Og fordi det er lett, så brukes det som sagt i rompartsindustri også.
Men det har også vært snakk om noe i kjernefysiske våpenanvendelse. Ja, det brukes som nøytronreflektor. Det er ikke mye brukt her i Norge. Men for å holde den kritiske ladningen inne, så du får reflektert nøytronet tilbake igjen.
Så det er et grunnstoff som faktisk blir brukt rundt om på mange forskjellige områder? De bruker jo omtrent alt av grunnstoffer på en eller annen måte. Mest har ikke noen anvendelse på et eller annet vis, men dette er en av de mer spesielle grunnstoffene.
Den er god. Det var mye nyttig læring her, rett og slett. Men for å fortsette på B, så kan vi flytte oss videre til atom nummer fem, og bor. Det er kanskje litt mer kunnskap rundt. Da er vi på et halvmetall, Karl-Edrik. Ja.
Halvmetall, noen stoffer er åpenbart metaller, og noen er åpenbart ikke metaller, for eksempel oksygen. Bor er et stoff som kan ha flere allotroper eller modifikasjoner, og det har både en som ligner nesten på et metall, så kan det være mørkt pulver som er helt klart ikke metall, så det finnes faktisk i flere varianter. I flere former, ja.
Nå snakket vi ikke så mye om det når vi hjalp Rylje, men bor atom nummer fem. Hvorfor har det nummer fem? Det er fem protoner i kjernen, fem elektroner som svirrer rundt.
For oss som når vi skal i eksamensoppgaver i kjemi så er sånn, grunnkurs i kjemi så forteller de elektronkonfigurasjon hvordan elektroner arrangerer seg så er det, så er det noe så når vi skal lave noe som er litt vanskelig nå så tar vi gjerne noe med bor for det bor er det sånn det får liksom ikke til alt det har litt for lite elektroner i utgangspunktet å få til alt det karbon gjør så det har en del sånne rekker sånne ganske sære kjemiske forbindelser
blant annet tilhydrogen, hvor et hydrogen kan binde til to bor samtidig. Det finnes ingen andre enn bor som gjør det. Karbon, hydrogen, så binder det seg til bare ett karbon, ett nitrogen, ett oksygen, ett hva som helst, men til to bor. Det er veldig sære ting som vi synes er gøy å stille spørsmålene om.
Hva heter det da? Det er forskjellige borhydrider. Og det er en ganske stor familie av stoffer som lander forskjellige ringstrukturer og mye rart. Men litt tilbake til to ting. Hvor finner vi bor i naturen? Det er et mineral som heter borax, som er det som man bruker til å utvinne bor.
for alle mulige formål. Og det er å anses som en begrenset naturressurs? Jeg er ikke helt sikker på hvor mye det er. I følge mine kilder så er det antagelig at det er ca. 170 millioner tonn bor som er utvinnbart. Men så er det også ganske stor produksjon da. Det produseres i unikant av 5 millioner tonn. Men hva bruker man det til da?
Man bruker det for eksempel til, jeg brukte det faktisk før i dag, fordi jeg var på øyneeksperiment på begynneren, og da trenger vi, vi snakket om rønkelstråling på dødliksiden, av og til så trenger vi da glass, som sagt, hvor rønkelstrålet går rett igjennom, og da bruker vi bosilikat glass, som er kjørt altså, men det er veldig lett, og rønkelstrålen går rett igjennom, så for oss er det helt supert å bruke.
Men det brukes jo mye glass og keramikk. Ja, det er det som er det store greia ved det. Ja, og så brukes det til å dope halvledere. Akkurat, halvlederindustrien. Det er jo ikke store volymer der, men det er et veldig viktig element for å dope transistorer og dioder og sånn i pen overgang. Ja, mer å si om borr?
Ja, fibrer må vi jo nevne. Du sa her i stedet at det var brå brakstaven. Ja, fortell. Vi har jo sett eksempler på stavbrekk senest da Martin Nonsen og Sundby falt her om dagen. Disse fibrerstavene er et slags laminat hvor karbonfiber er kittet sammen med epoxy-lim.
Egentlig er disse stavene ganske solide, men borstavene som var konstruert på noen grunn av det samme prinsippet, viser seg ettertid at borfiber og epoxy går ikke så godt sammen. Det limer rett og slett ikke så godt, så det bidrar sterk til at de superlette borstavene som de brukte den tiden her, de brakk jo for ingenting i det hele tatt.
Så det var en kortvarig historie. Så Ottvar Braud hadde en bordstav, eller to, han hadde to, han hadde bare en. Jeg mener ganske bestemt at det var en bordstav, at det var det som var skikkelig top of the line en gang. Men karbonfiber er vel sterkere enn borfiber? Karbosfiber er sterkere, men ikke lettere. Nei.
Vet dere hva? Da, i disse VM-tider, så får vi følge med på hvordan det går med de andre stavene rundt om. Men vi kommer jo til Karban om litt. Vi kommer til, og vi får glede oss til Karban gjennom, tror jeg. Ja, vi gjør det.