12/15/2022

De store digitale aktørene må holdes i ørene | #466

Teknisk Sett diskuterer levetiden til elektroniske enheter og problemene med at store tech-selskaper begrenser oppgraderinger. Finn Myrstad fra Forbrukerrådet forklarer utfordringene med at apper samler inn mye personopplysninger og at vi må være bevisste på digital hygiene. Han mener EU er en viktig kraft i å sikre interoperabilitet og standardisering, men vi må også ta ansvar for vår egen sikkerhet. Myrstad understreker at batterilevetid er en økende bekymring, og at reparerbarhet er et viktig tema for å forlenge levetiden til enheter.

00:00

Podcasten diskuterer utfordringer med elektronikkens levetid, veien mot mer bærekraftige produkter, og behovet for bedre regulering av personvern.

13:31

Diskusjonen handler om utfordringer med strømkostnader, internettpriser og viktigheten av politisk regulering for å forbedre forbrukersikkerhet.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Oberg, og jeg sitter i studio med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan! Hei Odd-Rikard! I dag skal vi snakke litt om levetid og dypningser og problemer av den sort.

Ikke levetiden på meg, håper jeg. Nei, nei, ikke din. Jeg kjøpte en iPad til min aldrende mor. Den får jeg ikke lenger oppgradert. Skal jeg være fornøyd med det, eller skal jeg lage oppdrag? Det er litt avhengig av hvor gammel den er, tenker jeg. Ja, men det er jo betenkelig. Den er ikke så gammel. Nei.

Det er ikke alle som har så stor gjenneløpshast, så mange som dyrer gjennom systemet som du har, av både nettbrett og mobiltelefoner. Vet du hva, Jan? Jeg tror det finnes mye verre eksempler enn iPad-temperaturen din. Det er en del sånne billige Android-telefoner, de har liksom

to OS-oppgraderinger og kanskje tre år med sikkerhet og så er det over og da må du rett og slett bare gi den altså ja, men de styrer jo oss og nå dette eksempelet med lightning-porten til Apple nå kommer det til å bli løst har jeg hørt

Ja, heldigvis. Jeg synes det er grisete når store, gigantiske apper klager på at det mangler på innovasjon. De bruker jo en digital USB-C standard, men med en annen fysisk port.

Så har de byttet på alt annet, men de skal ha det til siste. Pengene av grensen til det siste. De har jo byttet på iPaden da. Ja, og overalt ellers. Men, Odd-Rikard, vi har mange av disse temaene, så nå må vi ha noen å klage vår nød til. Og da går vi jo til de som skal ta hånd om dette da, nemlig Forbrukerrådet. Det er en uavhengig interesseorganisasjon som skal hjelpe oss forbrukere, Odd-Rikard.

og til å påvirke både myndigheter og næringsliv i en forbrukevennlig retning. Det må jo være riktig adressat. Ja, som igjen har sine internasjonale kontakter og gjør en jobb. Og da må vi introdusere fagdirektøren for digital tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad. Velkommen. Tusen takk for det. Nå satt vi deg litt sånn under blåselampa her, men du skjønner jo utfordringen vår. Ja, jeg gjør det. Hvordan er det egentlig å sitte i Forbrukerrådet? Vi kan jo ikke...

Vi er jo bare å skrape over platen, tenker jeg. Nei, men jeg tenker at dere setter ord på egentlig veldig viktige utfordringer som folk opplever hver eneste dag. De kjøper dyr elektronikk, for eksempel, og så opplever de at det er en smart TV. Mor og jeg hadde en sammenligning opplevd, så hun kjøpte det hun opplevde som en dyr TV i 2010. Smart TV, flat-channel, hele pakka, alle greier, der funker jo ikke TV2-appen lenger.

For TV2 oppgraderte så lenge Apple for en så gammel TV da. Og hun ble ved det. TV-en funket. Hun får ikke sett det hun ønsket å se. Så dette er jo et problem som gjelder veldig, veldig mange. Og det skaper jo både et søppelberg

Det er jo ikke bærekraftig at vi skal inn i en verden der det kommer til å være mangel på ressurser hvis vi skal møte for eksempel klimautfordringene. Og det er heller ikke bra hvis du er opptatt for eksempel av sikkerhet eller personvern. For en telefon som i tilfelle er Android,

Hvis den ikke oppgraderes etter et år eller to, så er den jo, selv om den fungerer, så er den jo kanskje ikke sikker. Nei, du får jo ikke de siste oppgraderingene selvfølgelig. Jeg tenker at det er verre med telefoner og sånne ting. En TV kan jo sånn oppgradere på å klaske på en veldig billig klomkast, ikke sant?

Da får jeg jo alt smarte som finnes. Tida på min mor hadde klart å bruke den, men jeg er helt enig. Ja, men du kan sette det på det mye gjennom sitt. Smakk inn, og så er det der. Men Finn, her er jo en myriad av ting. Og jeg må jo nevne da at dere i forbrukerrådet, dere driver med alt fra å teste frokostblandinger til nå elleverandører og strømleverandører. Det er et voldsomt spekter. Men

Men dette vi snakker om her, hardware og software og de store gigantene, hvor mye plass tar det hos dere? Det bruker vi veldig mye tid på, faktisk. Jeg leder et lite team på, og vi er et sted mellom fire til seks personer, litt avhengig av hvordan du regner det. Men da jeg begynte for ti år siden, så var det bare meg. Så det er åpenbart at dette er en problemstilling som vi prioriterer veldig høyt. Og jeg jobber veldig internasjonalt med disse tingene. Masse i Bryssel, og snakker med Europakommisjonen, med Europaparlamentet. Om noen uker skal jeg snakke med amerikanske myndigheter, Federal Trade Commission,

Fordi skal vi få til noe, så må vi også jobbe med disse tingene internasjonalt. Så vi gjør undersøkelser og også tester det for å finne ut om ting går galt. Enten det er fokusplanning, for det kan være kjemikalie vi ser på en sukkerhjelm og sånn. Men vi ser jo også på apper. Hva skjer inne i appen? Hvilke data forsvinner? Hvor? Sikkerhet, personvern og disse tingene. Ja,

Ja, vi må jo nevne å drikke til, og det er synd når vi sitter her og drikker, at forbrukerrådet har en test om driller og slagbåremaskiner. Den burde du kaste deg over. Du, det gjør jeg bedre selv. Men det har jo vært å nevne, og det er synd du nevner det, Finn, dette med EU. Så slik jeg forstår det, til et av de eksemplene vi begynte med, så er jo EU litt av det.

kreden nå for at man går kalde seieren ut mot Apple og får en standard USB-C-kobling på iPhone. Og det handler jo om at det har vært et økt fokus på problemknyttet elektronisk avfall, ikke sant? Jeg har så mange ladekabler som jeg ikke kan bruke til noen ting, ikke sant? Og det er jo bare toppen av isfjellet, ikke sant? Så nå har jeg sett i Ahoopet enorme problemer med elektronisk

elektronisk avfall. Vi har sett dokumentarer som har vist at ting blir sendt til Afrika, for eksempel, eller til fattige land for å bli kvittet. Det er jo ikke bærekraftig at vi skal holde på sånn. Vi jobber for mer holdbare produkter, mer standardisering, slik at du kan bruke enheten på tvers, og få til det vi kaller interoperabilitet. Det er ikke sant at ulike tekniske duppedingser snakker sammen med andre tekniske duppedingser, slik at du kan bruke en app

en Apple TV sammen med en annen type tjeneste for eksempel. Det er ikke alltid like lett å få til å funke. Det er jo en blanding her av både programvare og maskinvare og connection, altså både teleoperatører og nett og alt mulig. Men vi må jo komme inn på dette også med vår egen personlige sikkerhet. Nå leste jeg nettopp at

Jeg er ikke lenger på Facebook, jeg har ikke vært der på et par-tre år, men selv om du aldri har vært på Facebook, så har du antakelig telefonnummeret ditt, og så har vi kontroll på dette, og hvordan ...

Tenker dere på disse områdene? Dette er noe vi har jobbet veldig mye med. Som individ har vi ikke kontroll. Vi må jo være digitale. Skal du ha kontakt med banken, posten, bestille noe på IKEA, så må du ha en app. Det vår undersøkelse har vist er at appene samler inn ekstreme mengder informasjon om oss, deler det i et nettverk med hundrevis, potensielt tusenvis av aktører som kjøper og selger dataen vår i samtid.

og gigantene som Google og Facebook, de har et enormt grep over vår liv. Og det her med telefonnummer, jeg henger jo ofte sammen med at hvis du ikke er på Facebook, så er kanskje jeg på Facebook, og jeg har kanskje telefonnummeret ditt i telefonboka mi, og så spør jeg til Facebook, kan jeg få tilgang på kontakt med dine? Og så har jeg plutselig gitt tilgang på ditt telefonnummer, og ditt telefonnummer er det

Du svarer gjerne ja, du orker ikke at det er masse, ikke sant? Å lese gjennom sånne eulerklæringer, det er ingen som gjør. Nei, du sier bare agree, du bare flytter gjennom. Er det farlig? Ja, men det er umulig å gjøre. Vi hadde jo et stønt for noen år siden hvor vi printet ut disse brukeravtalene, ikke sant? Og så gikk vi gjennom. Og så en tid klokke, og så leste vi gjennom det som var gjennomsnittlig vilkår på en telefon. Det tok oss 31 timer, 49 minutter, 11 sekunder. Hahaha!

Altså det er jo, du gjør sjakkmat og selv om du leser vilkårene så må du jo være juridisk ekspert, du må være teknisk ekspert du må være ekspert på fretningsmodeller

Og så uansett så har du ikke noen valg. Og da er jo vi alle opplært til å bare trykke ja. Så vi må på en måte sette inn støtet på litt høyere nivåer. Og der kommer jo reguleringen. Testing er kjempeviktig. Offentlig formidling rundt teknologi og konsekvenser er kjempeviktig. Jeg synes jo det her med sånne erklæringer burde ha vært regulert også. Du får ikke lov å bruke mer. Så mye plass. Har du ikke sagt det viktige da, så...

får du droppe og lage en applikasjon. Ja, på en måte. I hvert fall finne måter å gjøre dette mye enklere å forstå. Men så tenker jeg jo at det er en del ting vi ikke skal kunne ta stilling til. Når du går i en butikk og kjøper en bil i dag, så får ikke du bruksanvisninger på hvordan bilen henger sammen om å lese 400 sider med tekniske spesifikasjoner. Du vet bremsene fungerer.

De opprettholder en viss standard. Airbaggen fungerer, har du testet? Ikke den, ikke sant? Alle disse tingene må være på plass, og så kan du ta stilling til, vil jeg ha et ekstra features til bilen min, så kan du takke ja til det. Når vi må på en måte opp på det nivået, da er vi litt inne på løsningene her. Men tror du ikke at folk flest har gitt opp, i hvert fall jeg har gjort det? Jeg har bare sagt til meg selv, Google og andre, vet mer om meg enn jeg selv vet.

Og det er helt greit. Jeg tror ikke at det sitter noen folk i Google og godter seg over skonummeret mitt eller whatever. Nei, og det skjønner jeg veldig godt at du tenker. Jeg tenker at de aller fleste er i den samme båten. Du har ikke tid til å tenke på personverdenen din, fordi du skal lage mat, du skal jobbe, du skal treffe familie og venner.

Men utfordringer som vi ser her, at når så mye data samles innom oss, så har det en del konsekvenser. Fordi Google samler jo ikke datene for å være snille, de samler jo ikke datene for å bruke dem til noe. Ja, og så kommer kvantedatamaskinene med kunstig intelligens, og hva skjer da? Og så har vi disse Fitbit-klokken og Apple Watch, og det er pulsen og i det hele tatt, her blir det mye. Ja, og vi ser for eksempel en av de mest vanlige brukende datene våre, og det målrette annonser mot oss.

Det vi ser er at når alle i svakhetene våre og sårbarhetene blir identifisert, for vi blir jo sammenlignet med folk som ligner på oss. Et eksempel jeg liker å bruke er at hvis det samles inn mye data om meg, så sammenligner Google og Facebook og de andre meg til alle som ligner på meg. Man 40 pluss bor i Norge, sånn og sånn jobber interessant. Så ser jeg at 99 prosent av alle som ligner på meg gjør en bestemting. La oss si at jeg lider gamblingavhengighet.

Da kan selskapet utnytte den svakheten med enten å selge mer gambling-annonser og utnytte de menneskene, eller vise en annonse til meg som trigger min avhengighet. Det samme ser vi med barn og unge som spiller på usikkerhet knyttet til kropp. Unge jenter får veldig aggressiv reklame for plastisk kirurgi. Unge gutter får veldig aggressiv reklame for muskelfremmende stoffer.

Lister bare fortsetter. Så sårbarheten øker, både som individ, men også på samfunn, knyttet til å kunne manipulere folk, basert på politiske valg for eksempel, for det du vet kan spille på dine følelser, din frykt for ditten eller datten. Så jeg tenker vi må regulere det på en måte, men ansvaret kanskje ligger på deg, at du må ta et godt valg, at det skal redde oss da.

Men hva er det vi som forbrukere, jeg snakket litt om det, det er jo Råttepartiet med disse lange brukerveiledningene, og vi sier bare I agree, eller avtalen, hva er det vi som forbrukere har de par viktigste tingene vi gjør? Det er et godt spørsmål. Jeg tenker det er ting vi kan gjøre. Vi må ha litt sånn sunt fornuft. Vi må jo sette oss litt inn i tjenesten vi benytter oss av, gjøre litt research, for eksempel prøve å søke litt på nettet, finne informasjon om det er en seriøs aktør, bla bla bla.

Så kan du i hvert fall la være å alltid dele lokasjonen din. For eksempel, det ser vi jo, våre lokasjonsdata er veldig attraktive. På markedet kjøpes og selges, så kan det brukes til veldig mye. Så ikke dele det. Ikke dele kontaktlister, for eksempel med telefonnummeret ditt. For deler du kontaktlister, så deler du også... Det ene er at du gir selskapet veldig godt innblikk i livet ditt. Vis meg dine venner, så forteller jeg hvem du er. Men du deler også kontaktinformasjon til venner og familie som ikke har samtykker til å få informasjonen sin delt.

Og så kan du for eksempel skru på personverdeninstillingene i appen. Det kan du faktisk tjene litt på. Du kan skru på personverden og sikkerhetsinstillingene i telefonen på innstillingen, og passe på at du ikke deler for mye informasjon.

Du kan også slippe apper du ikke bruker. Så ta et middag, kanskje et godt glass vin, gå inn i telefonen ditt, slipp alle apper du ikke har brukt på en måned, for eksempel. De trenger du kanskje ikke. Strippe dem ned. Ja, for da har du mindre sjanser for datalekasjer i fremtiden. Og så slippe kontoer som du ikke bruker. For en ting vi ser veldig mye av, det er sikkerhet da, er jo at alle blir jo hacket. Så hvis du har en haug med kontoer der ute, med masse privat informasjon, enten det er en dating-app, eller en bilde-app, eller hva som helst,

hvis den ble hekka. Så vil kanskje passordet ditt komme på avvei, e-postning kommer på avvei, og det er informasjonen som kommer på avvei. Men når du slipper den kontoen, så er den svarbarheten redusert. Så sannselskapet slipper dataen din. Så det å ha litt sånn digital hygiene og få god rutine på sånne ting, bruke passordmanager for eksempel, for å i hvert fall isolere hvert eneste, det er jo sånne ting som jeg anbefaler folk å bruke, selv om noen av disse tipsene

bli tunge for folk å gjøre da, men begynn i dag, små ting og så må vi jo jobbe selvfølgelig politisk med disse tingene også

Jeg var flink til å bruke den som passordmanager. Helt da jeg skulle flytte over til en annen telefon, og så hadde jeg glemt passordet til passordmanageren. Da hadde jeg kapt. Skriv det ned på en lapp, sier jeg, og så gjemmer du den lappen på et sted du ikke glemmer, nødvendigvis. Det har jeg gjort, faktisk. Jeg har skrevet det masterpassordet mitt til passordmanageren min på et papir, og lagt det et sted. Da er vi tilbake til fremtiden. Ja, og

Og så sikkerhetskopier og sånne ting da. Så sikkerhet av personene er litt krevende. Et spørsmål vi er nødt til å stille deg Finn er jo nå vi har vært igjennom voldsomme runder på dette med strømleverandører. Det er liksom basisen hvor det er og det gjelder jo brevbånd og strøm. Noen av de er jo integrerte aktører, men med de strømprisen vi har satt og vi hører noen folk som blir flådd på avtaler og ikke har skjønt og sånn. Jobber det...

Det koker jo litt her nå. Ja, det gjør det. Og på strømmarkedet har det gått helt å skape det. Altså, det er jo på en måte det strukturelle. Det er jo helt andre ting. Det er en naturlig monopol, da. Ja, det er en naturlig monopol. Og så er det jo noen ting som ikke vi kan kontrollere. Altså, det at strømprisen i Europa har gått opp, og sånne ting. Det er en diskusjon. Men det vi ser med at du har lureavtaler, og at du blir flyttet. Jeg opplevde det selv. Jeg ble flyttet. Selskapet, strømleverandøren jeg hadde, ble kjøpt opp.

Og så har de det. Ingenting kommer til å skje med avtalen. Jeg hadde en veldig god avtale fordi jeg jobber i forbrukerrådet og bruker strømpris enda. Og så oppdager jeg plutselig at de har flyttet meg opp på en avtale uten å varsle meg. Mye sånn kobber i virksomhet. Så vi har jo jobbet for å gjøre det her markedet bedre med å få til en prisopplysningsforskrift sammen med NVE for eksempel. La de foreslått som skal rydde opp i det her markedet. Vi slår ned på villigheten og markedsføringen. Klager det ikke for brukertilsyn og sånn.

Men det beste jeg kan ha til å få brukt det er å følge med på strømreninger. Det er ikke regelmessig om du har den beste avtalen. Og så håper jeg at vi kan rydde opp i markedet på et mer strukturelt nivå. For det har vært mye kobber som har holdt på der, og det er mye ufine taktikker. Når vi først er inne på strøm, vi kan komme inn på internett også, det virker...

Det er jo ganske dyrt, selv lave hastigheter er ganske dyrt på internett. Overraskende dyrt. Og de setter opp prisen, og de setter opp hastigheten. Det er noe vi får henvendelser på, folk som forbruker, spesielt de som ikke har et spesielt høyt forbruk, kanskje bruker internett til å lese aviser og sånn, og så får de en melding fra brevbåndsleverandøren sin,

Nå får du gratulere. Du får 150 megabit per sekund inn i huset ditt, men vi setter prisen din med 20 prosent. Og de har aldri bedt om det. Aldri hatt behov for det heller? Nei, og så har ikke de et annet sted å gå, fordi konkurransen på Prebon i dag, som er et nødvendighetskode, er veldig dårlig. Det er også en naturlig monopol i veldig mange steder. Så vi argumenterer for at de Prebons nettene må åpnes opp da. Men så må vi unngå å gå i den fella som på strømmen, at det har gått når den har åpnet opp det strømsalget. Så er det...

gått litt av skaftet der da. Men jeg tror at internett er et litt annet produkt enn strøm, så jeg tror at det kunne han fått til å ikke gjort de samme feilene. Ja, jeg vil jo rekke opp hånda de som trenger 1000 megabit per sekund. Det er ikke mange altså. Det er nice to have, men jeg fikk en...

En avtale i sommer på hytta, det var MonsterNet i halden, og de leverer 20 megabit. Og jeg har jo mer enn 10 ganger raskere nett hjemme. Jeg merker ikke forskjellet. Det er jo helt latterlig.

hvor langt du kommer med 20 megabit. Ja, og noen selvfølgelig vil ikke synes det, men jeg har det samme. Jeg har prøvd å sette ned min egen hastighet hjemme til absolutt laveste. Selv om jeg har mange brukere der jeg bor, men vi verker ingenting. Men nå har jo laveste hastigheten blitt ganske høy da, så jeg har ikke hatt noe valg til å kjøpe 100-50.

I enkelte områder er kapasiteten høyere enn vi ber om. Et tema til slutt, Finn, dette med batterilevetid. Se på mobiltelefonene, det skort jo plutselig så er batterilevetiden mye dårligere enn den var bare for et år siden. Nå kommer det stadig flere elbiler. Er det tema, dette med batterilevetid? Har du kommet dit at...

at det har blitt et eget tema? Det er noe vi ser mer på internasjonalt gjennom Parply-organisasjonen vår i Bryssel. Vi er nødt til å finne løsninger på det, og det var jo det er jo åpenbart noen begrensninger i, vi snakket litt om før sending også, altså selvfølgelig nye oppgraderinger gjør at du trenger mer batterikapasitet, men det er jo åpenbart at det har vært oppgraderinger som har gjort at batteriet har fått

automatisk dårligere levtid. Det er ikke sant. Det er ikke bare fordi det fysisk har gått litt dårligere, men det er fordi at det suger mer i strand. Ja, og det er nødt til å finne gode løsninger på det, fordi vi blir mer og mer avhengig av batteri, og det er en begrenset ressurs i verden, i hvert fall svikt med den teknologien vi har i dag. Og den mineralutvinningen som skjer i en del land er jo på ingen måte etisk eller bærekraftig. Så vi må finne gode løsninger på det, og dette

Der tror jeg et internasjonalt samarbeid er kjempeviktig. Men det er jo viktig at folk engasjerer seg. Der er jo leseren av alle deres publikasjoner kjempeviktig. For en trenger jo også å bli varslet om det her. Vi bruker HD og avhenger også av at folk bryr seg og henger av Svenders mail, gir oss beskjed på samme måte som

Vi må på en måte også ha et press fra undersiden, og så må kanskje en løsning være politisk. Men vi kan stille kraft til selskapen også, og klage hvis vi mener at batteriet ikke lever opp til forventningene. Det er jo lett å forstå hvorfor de vil at det skal være så vanskelig å ikke få byttet batteriet. Nå har Apple faktisk gjort litt i riktig retning.

Det burde jo alle gjøre. Ja, det er jo blitt en bevegelse mot det vi kaller reparerbarhet. Å stille krav til det right to repair er jo en bevegelse både i USA og Europa. Og det får vi håpe at vi klarer å få etablert retten til å kunne reparere. For da vil jo telefonen også kunne leve lengre. Hmm.

Veldig bra. Takk til deg, fagedirektør for digitaltidens Finn Myrstad, og takk for arbeidet dere gjør. Takk skal dere ha. Og så, Rikard, får vi bare komme med nye innspill til Finn, når vi har mange i tanken her. Takk til Odd Rikard, og takk til vår produsent Sebastian Hagmo, og mitt navn er Jan Moberg.

Nemnt i episoden

Google

Et stort tech-selskap som samler inn mye personopplysninger

Facebook

Et stort tech-selskap som samler inn mye personopplysninger

Apple

Et stort tech-selskap som begrenser oppgraderinger og reparerbarhet

Microsoft

Et stort tech-selskap som samler inn mye personopplysninger

iPad

Et nettbrett fra Apple

Android

Et operativsystem for mobile enheter

Lightning-port

En proprietær port brukt av Apple

USB-C

En standardisert port

Forbrukerrådet

En uavhengig interesseorganisasjon som skal hjelpe forbrukere

TV2

En norsk tv-kanal

Apple TV

En strømmeboks fra Apple

Fitbit

Et merke for aktivitetsmålere

Apple Watch

En smartklokke fra Apple

En viktig kraft i å sikre interoperabilitet og standardisering

Federal Trade Commission

Et amerikansk reguleringsorgan

IKEA

Et svensk møbelvarehus

NVE

En norsk reguleringsmyndighet

MonsterNet

En internettleverandør

Parply

En internasjonal organisasjon for forbrukerrettigheter

Bryssel

Hovedstaden i Belgia, der EU-institusjonene ligger

En norsk teknologimagasin

Teknisk Sett

En podcast fra TU

Sebastian Hagmo

Produsent av podcasten

right to repair

En bevegelse for å sikre retten til å reparere elektroniske enheter

Prebon

Et selskap som leverer bredbånd

Deltakarar

Host

Jan Oberg

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Guest

Finn Myrstad

Lignende

1/25/2024

Teknisk sett

Elsparkesyklene er kommet for å bli: – Det er morsomt fordi det er så lett

Elsparkesyklene kan gjøre persontransporten mer bærekraftig, ifølge en ny rapport. Et avgjørende grep er å se på utleietilbudet som en del av kollektivtrafikken, forteller Andrine Gran i It's Tomorrow.

Sjå mer

8/8/2019

Teknisk sett

Episode 209 - Dekningsdirektøren om VHF, fiber og 5G

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

Sjå mer

6/10/2021

Teknisk sett

Episode 358 – Bjørn Stærk om overforbruk

Sjå mer

8/8/2024

Teknisk sett

Maks to år til KI lager spillefilm fra ren tekst, mener Lenovo-direktør

Per Overgaard er teknologidirektør i Lenovos europeiske virksomhet og spår en KI-revolusjon i løpet av de neste par årene.

Sjå mer

7/29/2021

Teknisk sett

Episode 365 - Slik blir det nye digitale Norge

I dag snakker vi med Asbjørn Rolstadås, professor emeritus ved NTNU på Institutt for maskinteknikk og produksjon. Få mennesker i Norge har så lang fartstid i det digitale domene som han.

Sjå mer

2/16/2023

Teknisk sett

Hun overvåker 55.000 søppelkonteinere | #476

Tusenvis av konteinere står rundt om i landet der hvor vi tømmer avfall. Kommuner og innsamlingsselskaper har et svare strev med å finne ut hvor mye det er i dem – og ikke minst hvor de er. Men selskapet REEN overvåker nå 55.000 konteinere i Norge og noen andre land. Søpla og innhentingen blir digitalisert, forteller administrerende direktør Nora Sørsdahl.

Sjå mer

9/1/2016

Teknisk sett

Episode 33 - TU Talk - Digitaliseringsbaromenteret.

Denne uka byr vi rett og slett på en gjestepodcast fra TU Talk - med Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg på besøk. Hun er også professor i biomedisinsk optikk og fotonikk, og ikke minst gründer! Denne podcasten er en del av TU Talk - serien. Temaet er digitalisering i arbeidslivet, og Tekna har akkurat publisert sitt digitaliseringsbarometer. Ligger Norge lang fram i digitaliseringen, og er vi i det minste bedre enn svenskene? Svaret er et soleklart «Njaaa». – Vi er halvflinke. Det store bildet er OK, men vi ligger etter på digital kompetanse. Overraskende mange bedrifter er digitalt uerfarne, forteller Lise Lyngsnes Randeberg. I dagens samtale får vi høre mer om hva som er bra, og hva som mangler i den norske digitaliseringen. For nå nytter det ikke lenger å tro at man skal slippe unna digitaliseringen av sin egen arbeidsplass. Rapporten kan du lese her (PDF): http://ikt.tekna.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknas-digitaliseringsbarometer.pdf

Sjå mer

1/15/2019

Teknisk sett

Episode 171 - Ivar Horneland Kristensen tar teknologien med i nytt virke

Etter mange år som generalsekretær i Tekna har Ivar Horneland Kristensen blitt ny direktør i Virke - hovedorganisasjonen for tjenestenæringene. Her får han 225 000 medlemmer og 21 000 virksomheter under sine vinger. Det betyr ikke at den tidligere generalsekretæren har glemt teknologiens rolle i samfunnet. Tvert imot. Han er veldig opptatt av hvordan teknologien kommer til å utfordre både arbeids- og næringslivet livet i årene fremover. I dag snakker vi med Teknisk Ukeblads tidligere styreformann om hans nye rolle, og hvordan han skal ta med seg budskapet om teknologisk endring inn i sitt nye virke.

Sjå mer

Lastar