Teksting av Nicolai Winther
Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Og jeg sitter her sammen med Odd-Rikard Valmått, som ser vanlig. Nå gjorde jeg en tvist sånn at du ikke skulle få kommentere det. Åja, gjorde du det? Ja, jeg overrumpla deg litt. Men jeg ser du har på deg nerdeskjorta i dag, Odd-Rikard. Det har du også, Jan. Ja, de er fine da. Ja.
TU og Digi-logo. Ja, det har blitt sånne skjorter med TU og Digi-logo. Jeg har skjønt at det er liksom... På svartebørsen er det ganske hot-topp nå. Men vi selger dem ikke. Odd-Rikard, du har vært med i G-melenge. Og vi må snakke litt om disse buzzwordene. Det skal være litt tema i dag. Det har jeg vært igjennom mange av. Det er en veldig lang lista. Men først, ditt favoritt buzzword? Nei, det...
Jeg tenker på at det er nok AI. Ja, Artificial Intelligence. Ja, det er et gammelt, gammelt begrep, Jan. Men det var jo... Det er mye eldre enn folk tror. Det begynte på 50-tallet. Men en meget smart begrep. Ja, først nå begynner det å bli litt futtig, ja. Men vi har jo en historie tilbake som begynner å nærme seg 60 år, ikke sant?
Eller enda mer? Ja, men de snakket først disse amerikanerne om maskinlæring, kanskje? Ja, det var et prosjekt med maskinlæring som de ikke fikk penger til, og så kalte de det AI i stedet, og da våkna forsvaret, altså. Det skal jeg love deg. De drukna i grunn.
Fantastisk smart marketing da. Men vi har jo begreper som vi snakker om i dag, om cloud, computing, big data, internet of things, AI, machine learning. Det er jo mange begreper. Og mange, mange til. Jeg tenkte at i dag så skal vi snakke om et begrep som kanskje knytter disse litt sammen.
For å gjøre det har vi fått med oss teknologidirektør i HPE, altså Hewlett Packard Enterprise, Stig Alstedt. Velkommen. Hjertelig takk for det. Vi er vel inne på noe her, Stig? Vi er inne på noe. Først er det viktig å si tusen takk for invitasjonen, at jeg har fått lov til å komme hit.
Føler jeg meg litt overrumplet, siden jeg ikke fikk memo om at man skulle ha korpskjorte, nerderskjorte på seg. Så en helt vanlig skjorte i mitt tilfelle gjør meg litt underdressed. Har dere holdt skjorter? Ja, selvsagt. Vi har messeskjorter. Så jeg burde hatt på meg en i dag, det kjenner jeg allerede. Og Rikard og jeg har jo vært på kontoret til Bill og Dave og laget podcast derfra. Fantastisk. Og der følte vi at da hadde vi ikke på oss nerderskjortene, men det må vi gjøre neste gang. Ja.
Bildet utenfor garasjen og... Ja, visst. Men Stig, vi skal snakke om begrepet Edge. Ja.
Nå var det en slags litt ustrukturert oppsummering av buzzwords her. Vi har jo snakket litt om det. Vi har IoT, Internet of Things. Vi har Edge. Vi har AI, var det nevnt her. Hvis vi kaster inn cloud og big data i tillegg, så har du egentlig det meste av det vi har snakket om de siste fem-seks årene. Hvis vi prøver å sette det i en pedagogisk måte,
kontekst, sånn fra hvor er det ting skjer til hvor er det datene som disse tingene genererer havner, så begynner det jo ytterst hos IoT, altså alle de tingene som genererer data. Det er enten bevegelse eller temperatur eller hva du teller. Og så går det via kanten, edgen, og så skal det videre derfra inn til skyen.
for å lagres, langtidsprosesseres, behandles på et eller annet vis. Og siden det fort blir veldig, veldig mye, og veldig raskt, så er det store data vi snakker om. Det er come big data. Og til slutt, nettopp fordi det er stort, eller raskt, eller vanskelig, så blir det artificial intelligence som skal brukes til å behandle og få fornuft ut av det her. Og den A-in, den har vi gjerne utarbeidet med machine learning.
Jeg tror jeg fikk hele guldrekka inn i en. Logisk rekke. Vi sitter jo bare med åpenbunner. Det blir en korteste podcast nå, jeg bare avslutter. Fikt oppsummert. Men det du snakker om, Stig, er jo at denne edgen også kan øke sin intelligens og kanskje behandle litt på veien, eller kanskje til og med unngå at ting må inn i skyen før det blir analysert. Ja, det
Ja, og her er det litt sånn praktiske begrensninger som gjør at vi har prøvd å lansere et begrep, ikke bare prøvd, vi har lansert et begrep som heter Intelligent Edge-begrepet.
Og i motsetning til den forståelsen av kanten som kanskje er til nå, hvor vi sier at kanten er gjerne et aggregeringslag eller et switch-rutelag, vi kaller det jo til og med en kantswitch i dag, rett og slett, så vil vi lansere enheter som har mer intelligens, altså evne til å tenke litt selv, som har en prosessor, og evne til å lagre selv, altså det har et lagringsmedium, eller en SSD da i praksis.
Så det er jo litt sånn der...
Det er litt sånn return. Før hadde man intelligente med mindre intelligens, men du prosesserte lokalt. Så ble det sentrale løsninger, og nå bringer litt av dette tilbake igjen. Pendelen svinger, mainframe, klient. Klager og server. Men jeg tror også et annet begrep som er veldig i vinden om dagen, det er nettopp hybrid. Vi er kommet litt dit at
Det er veldig få bedrifter, siden vi retter oss mot bedriftsmarkedet, som kan greie seg med bare den ene av de to. Det er snakk om hvilken balanse er det som er riktig akkurat for denne applikasjonen eller den virksomheten i lokal prosessering, kraft og lagring og det som kan skje sentralisert.
Og der, og Rikard, må vi jo gi Stig et kompliment her, for at før sending så kom vi av med et veldig godt eksempel, nemlig disse telefonene vi går og tror er smarte. Ja.
Det er jo ikke sånn. Nei, det synes jeg var et godt poeng. Smarttelefon er ikke så veldig smart uten hele backupen, eller altså ikke backupen, men hele apparatet rundt. Vi kaller dem smarttelefoner, men hvis vi er veldig kyniske, og det er ikke for å nedsnakke hverken Apple eller Samsung eller noen andre, så gjør telefonen ikke så veldig mye. Den håndterer litt grafikk og sånn, og så skifler den data frem og tilbake. Men det viktigste tingene den gjør, det er jo at den kobler deg til telefonen.
En app? Ja, appen din lokal, den er ikke all verden, men det er jo de sentrale dataene og kontakten med andre som gjør det spennende her. Du kan jo spørre en hvilken som helst tenåring som blir slept med på Høyfjellshytte uten wifi-dekning eller mobildekning. Snapchat? Det er utholdelig, så en smarttelefon uten tilkobling er ikke så veldig smart. Det finner du veldig fort ut.
Men for å kommentere litt med telebransjen, i hele verden har Edge vært et begrep ganske lenge.
For de ser at dataen prosesseres lokalt. De kan ikke skifle alt inn til et sentralt lager. Og kanskje et godt eksempel på det er når de trenger å kommunisere med biler, autonome biler. Du kan ikke vente mange millisekunder på at ting skal prosesseres i en skyld.
Når en bil skal snakke med en annen bil via telenettet, og at det skal gjøres noen prosessering imens, så må det skje lokalt. Og det er jo superspennende å ha det klart med 5G, hvor da latency, altså rett og slett forsinkelsen, blir jo bortomtrent. Da har du fiksa...
latency i radio-linken, men du kan jo ikke skifle data over fiberlinjer til Irland og prosessere det og sende det tilbake igjen. Det tar for lang tid. Og Stig, 5G må jo være virkelig krydder på toppen her nå. Ja, det er krydder, men når jeg satt og tenkte på hva jeg skulle bringe til Torx her i dag, så tenkte jeg faktisk at jeg skulle holde meg unna bil, fordi jeg tenkte det var nesten for åpenbart. Men
Vi gleder oss jo til det. Vi har nesten ikke begynt enda, men det er så åpenbart at den bilen kan ikke være avhengig av en full og fast og politlig forbindelse. Den er nødt til å ta sine egne avgjørelser der og da på et nanosekund.
Tesla, jeg tror den har noen 60-talls prosessorer med seg, og den er jo egentlig som en iPhone på jul. Det er jo et rullende datacenter, og det må den sørme være når den skal greie å holde orden på alt som skjer i trafikken rundt der, og det å tro at de datamengdene den genererer kan skyffles over en forbindelse om det er 3G, 4G, 5G, det er ikke relevant. Den skal selvfølgelig være...
tilkoblet for å hjelpe dem med navigasjon og for å lage rapportering og oppdateringer og sånne ting, så klart. Men her kommer det hybride tankesettet inn igjen. Den må i stor grad være i stand til å prosessere og behandle og agere helt på egen hånd og uavhengig om det er et brudd i en linje. Løper det noen ut i veien, så skal den bilen stoppe uansett. Men sånn sett så er jo faktisk dette som skjer på
Bilsiden da, mer spennende enn hva smarttelefonen er i dag, for de er jo enda mer isolert. Bare for å sette det i perspektiv, jeg leste en statistikk her som jeg ikke husker kilden til riktig nok, men la oss satse på at det er riktig, at gjennomsnittsbilen i 2020 kommer til å generere 4000 gig med data.
per dag, mens gjennomsnitts- internettbrukeren ligger på omtrent 1500-
Så det er dramatisk mye mer, og hver eneste internettbruker har en bil. Så det sier seg selv at bilen kommer til å generere veldig mye mer data enn det den enkelte bruker gjør fra sin egen tradisjonelle bruk, via en klient, om det er en telefon eller PC eller noe annet. Er du ikke glad i at vi ikke har disketter og akustiske modemmer? Fem og en kvart oms...
Floppy? Det var en grunn til at jeg het Floppy. Those were the days. Stig, vi må også innom dette med Edge-eksempler. Dere har jo, Jule Packard Enterprise, har jo kunder blant de største selskapene i Norge. Og dere gjør jo mange forskjellige ting, men dette med Edge-begrepet og det å ha mer intelligens i det grensesnittet, sånn praktisk, hva betyr det? Hva er det bedriftene bruker det til?
En av de første og største usecasene som vi jobber fram og ser på nå, det er forskjellen mellom prediktivt og preventivt melikål i en industriprosess.
Fordi hvis man setter dette i kontekst av en bil igjen, så kan det kanskje være lettere å forklare. Fordi når du kjøper en bil, i hvert fall en tradisjonell, så har den et serviceintervall, og du tar den inn på service uansett om det er noe gærent med den eller ikke. Bare fordi produsenten har sagt at etter ett år så har ikke skjedd noe, så da sjekker vi det for sikkerhetsskyld.
Og så er det en eller annen mekaniker som går og sjekker det, en bytter olja, men så er det en del slitedeler som man ser om trenger å byttes, litt avhengig av bruksmønstret ditt og en hel del andre parametre. Men det har jo da gitt deg nedetid. Da har du vært nødt til å levere bilen på verksted, og du får en leiebil, kommer igjen senere, og alle kjenner den prosessen. Det har du ikke lyst til å gjøre oftere enn nødvendig.
Så hvordan kunne det vært hvis du hadde greid å måle en hel del ting i den bilen for å se når det faktisk er behov for å bytte det ut? Ikke fordi det har gått et år, men fordi det har trengs å byttes. Ikke fordi det har gått et år, men fordi denne komponenten, denne delen, om det er en slitedel eller en garantidel, den nærmer seg sin levetid.
Da lurer vi på hvordan Alvein kan gjøre det, og et praktisk eksempel er disse dektryksmålerne. Hvem i Alvein trodde at det skulle være mulig å kunne måle dektrykket hele tiden mens du kjørte opp? Plutselig var det noen som fant på en litt irriterende, men likevel en liten ventil som gir deg en live rapportering av hva som er dektrykket ditt.
Og litt dit er det vi har tenkt å komme med en industriprosess. Fordi vi prøver med masse forskjellige Lurium-verktøy og software, AI og machine learning, å komme frem til hva som er levetiden på en komponent. Når er det den er så slitt at den må skiftes, eller at den har blitt ødelagt sånn at den blir en fare. For å la komponenter som i en industriprosess ofte er veldig dyre,
og la dem være i bruk helt til de nærmer seg den faktiske levetiden, og ikke bare intervallbaserte skifte som leverandøren har satt for å sikre ryggen. Og jo større og mer kostbart utsyret er, mer komplisert, jo mer effekt får du av dette. Ikke sant? Altså du vil ha færre store planlagte vedlikehold, og ikke minst så slipper du å bytte dyre deler som har fortsatt levetid igjen. Ja.
Dette er virkelig god økonomi. Du kan jo knytte deg mot miljøvern også, for den saks skyld. Du bytter ut ting sjeldnere, og du kaster ikke ting som fortsatt har tid igjen. Veldig bra. Vi må nærme oss en eller annen form for landing, men jeg tenkte vi kunne ta to ord om denne splitten som er foretatt i HP. Det er jo tre år siden nå.
Hewlett Packard eller HP er jo i hvert fall på vår liste over all time teknologiselskaper. De grunna jo i praksis Silicon Valley. Det var jo her det begynte. Det er en fantastisk historie som innebærer både Disney og Steve Jobs og Apple. Det er fantastisk egentlig.
Men for tre år siden, Stig, så ble det splitt i selskapet. Og du er da i den delen som er enterprise, altså som var de corporate ikke-lagde PC-er og de tingene. Stemmer. Men det vi er nødt til å spørre deg om er, det er jo ikke sånn at det er gadget-fri zone hos dere heller da? Absolutt ikke. Når dere holder på med disse tingene? Nei, absolutt ikke. Når den er splitt,
ble planlagt, så var det helt åpenbart at den delen av selskapet som da beholdt PC og printer produksjonen, de fikk den velkjente HP-logoen. Det var ikke så rart, for det er de som hadde customer-facing produkter. Det er de du ser, de som står på pultene rundt omkring og rundt i kontorer.
Mens oss som er datacenterfokuserte hadde ikke det samme behovet for profilering. For oss er det menigheten og de som har tilgang og adgang til dataromm rundt det ganske land som er kundegruppen. Så vi har definitivt gadgets, men våre gadgets har en litt annen logo enn den tradisjonelle HP-en.
Vi har altså HPE og har en relativt enkel, rektangulær grønnkant, holdt jeg på å si, som vårt varemerke. Den står nå på servere og lagringsenheter, og etter hvert disse Edge-enheterne som vi snakker om, og helt ut på kanten til wifi-punkter og beacons, som sikkert blir en annen podcast. Helt siden det veier mye mer.
Det er jo klart at vi kunne ikke ha gjort dette uten å få vite at de har noen gadgets, hadde vi ikke hørt. Og så tror jeg vi kan love her og nå at neste gang vi tar en sånn tur bort til Palo Alto, så stikker vi innom de, jeg tror, HPE for nytt hovedkvarter. Det stemmer. Det er laget fra scratch, og det kommer til å bli superduper intelligent og smart. Så det er en glede å skulle ønske dere velkommen litt senere.
Stig, takk skal du ha. Den invitasjonen tar vi. Så gleder vi oss til å høre mer siden. Takk for meg.