To medlemmer av Kjernekraftutvalget, Atle Valseth (IFE) og Jørgen Bjørndal (DNV), forklarer hvorfor Norge ikke bør satse på kjernekraft nå: høy kraftpris, kompetansemangel, avfallshåndtering og umoden SMR-teknologi. De ser likevel på teknologiutvikling og thorium som interessante fremtidsperspektiver.
00:19
Podcasten diskuterer kjernekraftens sikkerhet, kostnader og fremtidige utfordringer i energimarkedet med eksperter fra kjernekraftutvalget.
09:27
Norge må utvikle nødvendig kompetanse og infrastruktur for fremtidig kjernekraft, samtidig som kostnadene og alternative energikilder vurderes.
18:11
Diskusjonen om små modulære reaktorer og torium som energikilde viser stor interesse, men kommersiell tilstedeværelse tar tid.
Transkript
Nemnt i episoden
Kjernekraftutvalget
Offentlig utvalg med 12 medlemmer som har utarbeidet rapport om kjernekraft i Norge; anbefaler ikke å satse nå.
Institutt for energiteknikk (IFE)
Norsk forskningsinstitutt som har drevet forskningsreaktorer; Atle Valseth er nestleder der.
DNV
Selskapet der Jørgen Bjørndal er sjefskonsulent med fokus på europeiske kraftsystemer.
Norsk Kjernekraft AS
Norsk selskap som vurderer kjernekraft til datacentre; utvalget tror ikke på forretningsmodellen.
Vattenfall
Svensk energiselskap som sier kjernekraft i Norden krever statsstøtte.
Fortum
Energiselskap som mener kommersiell kjernekraft uten statsstøtte ikke er mulig.
Ontario Power Generation
Canadisk kraftselskap som har bestilt fire SMR-er.
Rolls-Royce
Britisk SMR-konsept valgt av Storbritannia.
Copenhagen Atomics
Dansk selskap som jobber med thorium og saltsmelteteknologi.
Sverige
Besøkt av utvalget; råd om å bygge i skala, ca. 4 GW program.
Finland
Besøkt av utvalget i studieturen.
Kanada
Besøkt av utvalget; første land som bygger SMR til kraftproduksjon.
Sør-Korea
Nevnt som billig leverandør av kjernekraft, men koster mer i Europa.
Tsjekkia
Bygger kjernekraft til høyere kostnad enn Emiratene pga. lokale krav.
Forente arabiske emirater
Mottok sørkoreansk kjernekraftanlegg til lav kostnad.
Kina
Nevnt som aktør innen ny avansert reaktorteknologi.
Japan
Har høytemperaturreaktor i drift for hydrogenproduksjon.
SMR (små modulære reaktorer)
Nedskalerte lettvannsreaktorer; teknologien er lisensiert, men produksjonskjeden mangler.
Thorium
Aktuelt drivstoff for nye reaktortyper som saltsmeltereaktorer.
Haldenreaktoren
Norsk forskningsreaktor som Valseth hadde sikkerhetsansvaret for.
Delta
Fagforening, sponsor av podkasten.
Deltakarar
host
Ellen Wiseth
guest
Atle Valseth
guest
Jørgen Bjørndal
Sponsorar
Delta
Poeng
Du ligger ikke søvnløs når du har sikkerhetsansvaret for en atomreaktor, fordi du må ha systemer og kompetente personer rundt deg.
Atle Valseth om sikkerhetsstyring rundt Haldenreaktoren.
Hele rapporten fra kjernekraftutvalget er enstemmig, og alle er enige i det som står i rapporten.
Understreker bredden i utvalgets enighet.
Hvis datacentre var villige til å signere på priser høye nok til å finansiere kjernekraftverk, er jeg usikker på hvorfor Fortum og Vattenfall sier at kjernekraft i Norden ikke er mulig på kommersielt grunnlag uten statsstøtte.
Jørgen Bjørndal argumenterer mot off-grid-forretningsmodellen.
Hvis man skal starte med kjernekraft, må man ha et program på rundt 4 gigawatt for å fordele kostnadene, særlig for avfallshåndtering.
Råd utvalget fikk i Sverige.
Teknologien for SMR-er er moden og lisensiert, men produksjonskjeden som gir læringseffekten mangler.
Om kløften mellom lisensiert teknologi og industriell serieproduksjon.
Det er svært lite av innsatsfaktorene til kjernekraft som har blitt billigere de siste årene – tvert imot er det blitt vesentlig dyrere.
Om betong, stål og komponenter.
I overveiende grad gjør vi rede for det som er faktum.
Om rapportens rolle som kunnskapsgrunnlag for videre debatt.
Påstandar
Kjernekraftutvalgets kostnadsanslag tilsvarer en kraftpris i størrelsesorden 130–240 øre per kWh.
Basert på ukommelsen i rapporten.
Terminmarkedet går bare rundt fem år frem i tid, og prisene der ligger godt under halvparten av det laveste kostnadsanslaget.
Prisen i NO2 er omtrent 60 øre pluss/minus for de nærmeste fem årene.
Dagens terminmarkedspris i NO2 er omtrent 60 øre for de nærmeste fem årene.
Oppgitt av Jørgen Bjørndal.
Datacentre som har fått netttilknytning i Norge bruker ikke den kapasiteten de har fått tildelt ennå.
Fordi de ikke har kunder klare til å rykke inn.
Norsk Kjernekraft AS har en forretningsstrategi basert på å selge strøm til store enkeltkunder med høy betalingsvilje, for eksempel store datasentre.
Inkluderer visjon om off-grid-løsninger.
Det er vanlig standardkrav for europeiske kjernekraftverk at de skal ha tosidig ekstern strømforsyning.
For å opprettholde kjøling og sikkerhetssystemer ved egenproduksjonsbrudd.
Svenske råd var at et kjernekraftprogram bør være på rundt 4 gigawatt (4000 megawatt).
For å fordele faste kostnader som avfallsdeponering.
Svenskene bygger et deponi for høyradioaktivt avfall 500 meter ned i bakken, som skal være trygt i 100 000 år.
Refererer til SKB sitt deponi i Forsmark.
Norge har i dag verken bredden eller kapasiteten i kompetansen som trengs for å starte et kjernekraftprogram.
Uttales av Atle Valseth.
IFE har drevet forskningsreaktorene i Norge, og NND har nå overtatt den ene.
Om norsk reaktorhistorie.
Enkelte SMR-reaktorkonsepter har vært gjennom lisensieringsprosess, blant annet i USA, og fått godkjenning.
Om teknologiens modenhet.
Ontario Power Generation i Canada har bestilt fire SMR-er, med levering av den første rundt 2029–2030.
De tre øvrige skal leveres de neste årene.
Storbritannia har valgt Rolls-Royce sitt SMR-konsept.
Om britisk kjernekraftsatsing.
Sør-Koreanske leverandører har levert et kjernekraftanlegg til De forente arabiske emirater, og tilsvarende anlegg i Tsjekkia kommer til vesentlig høyere kostnad.
Pga. krav om lokalt innhold og høyere priser på innsatsfaktorer.
Det utvikles seks konsepter for generasjon 4-reaktorer internasjonalt, inkludert saltsmeltereaktorer, høygtemperaturreaktorer og flytende metallreaktorer.
Disse har lavere teknologisk modenhet enn nedskalerte lettvannsreaktorer.
I Japan er det i drift en høytemperatur gasskjølt reaktor som blant annet brukes til å produsere hydrogen.
HTTR-reaktoren.
En første kommersiell høygtemperaturreaktor ses for seg rundt midten av 2030-tallet.
Kommersiell serieproduksjon ligger lenger frem.
Copenhagen Atomics er et dansk selskap som jobber med torium basert saltsmeltereaktorteknologi.
Torium er mest aktuell for denne teknologien.
Energidepartementet (olje- og energidepartementet) startet høringen av kjernekraftutvalgets rapport samme dag som opptaket.
Nevnt i avslutningen.
Jørgen Bjørndal er sjefskonsulent i DNV, og Atle Valseth er stedfortredende administrerende direktør ved IFE (Institutt for energiteknikk).
Begge er medlemmer av kjernekraftutvalget.
Lastar
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg.
Velkommen til Teknisk Sett. Mitt navn er Ellen Wiseth, og i dag har jeg med meg to av medlemmene i kjernekraftutvalget. Det er Jørgen Bjørndal, som er sjefskonsulent i DNV, og så er det Atle Valseth, som er stedfortredende administrerende direktør på IFE, altså Institutt for energiteknikk. God dag! God dag! Hei! Jeg begynner med deg, Atle, for du er jo en av få personer i Norge som er
Jeg har hatt sikkerhetsansvaret for en atomreaktor, nemlig haldenreaktoren. Og hvordan ligger man mye søvnløs når man har den jobben? Du ligger ikke søvnløs, fordi du må ha systemer og kompetente personer rundt deg, og en kompetent beredskapsorganisasjon, så du vet at dersom noe skjer, så blir det håndtert på en god og trygg måte. Så det å si at du ligger søvnløs, da måtte du ikke ha den jobben, da måtte du slutte av å finne på noe annet å gjøre.
Og det er jo en av de tingene som kjernekraftutvalget sier som er positivt med kjernekraft. Kristin Alvorsen sier jo at hun føler seg tryggere på sikkerheten rundt en atomreaktor noen før hun begynte med dette arbeidet. Og det var noe som en stemmer i.
Absolutt. Hele rapporten er jo gjenstemmig, og alle er enige i det som står i rapporten, inkludert det. Du som har jobbet så mye med kjernekraft, er du i utgangspunktet en tilhenger av kjernekraft? For å si det på en helt annen måte, jeg har ikke noe imot kjernekraft, men jeg vet også at kjernekraft har mange positive sider, men det er også en del utfordringer med seg, som er spesielt dette med håndtering av avfallet, sånn at det finnes gode løsninger på internasjonalt.
Men jeg synes at kjernekraft er en fin energiform, men jeg har ikke noe mot det, men også å være en promotør og gå først i et tog der man holder faen høyt, jeg vil ha kjernekraft, det er jeg ikke. Nei, og det er jo heller ikke det her enstemmige utvalget, og en av årsakerne til det handler jo om pris, og da går jeg over til det Jørgen Bjørnholm som da jobber med
med europeiske kraftsystem og kraftmarkedet. Hva finner dere om prisen på et eventuelt norsk kjernekraftverk? Hvis du tenker på pris i form av
Kostnaden for en kWh som kommer ut av kraftverket, så har vi fått kostnadsanslag som vi har basert oss på. Og når vi regner på de kostnadsanslagene, så ender vi opp med en kraftpris i størrelsesorden 130-240 øre, basert på ukommelsen nå. Det er jo godt over det vi ser av kraftverket,
Forventninger til fremtidige markedspriser er også godt over det vi ser av priser i terminmarkedet. Nå går ikke terminmarkedet så veldig langt frem, det går bare fem år frem i tid. Der ligger jo priserne på under det halve av det laveste kostnadsanslaget. Hva må man betale hvis man skal kjøpe seg strøm for fem år fremover?
I NO2 så ligger det NO2 det er nødvendig. Nett i Sørlandet, der ligger vel prisen nå omtrent på
pluss minus vel 60 gjør det for de nærmeste fem årene. Ja, altså godt under halvparten av den nedre enden av de kostnadsanslagene vi har forespeglet. Men så er det jo utrolig vanskelig å spå hva kraftprisen blir om 10-15-20 år da, som er de tidshorisontene vi har snakket om her. En x-faktor der er jo det med datalagring. Ja.
Det er jo egentlig to ting her, for det ene er at det viktige for en, hvis vi skulle tatt en beslutning i dag, er jo ikke hva kraftprisen er i 2032. Det er hva kraftprisen blir mellom 2040-45-ish og de neste 80 årene. Så det er enda lengre unna enn det vi har terminmarkedet for. Det er også så langt unna at det er veldig få som vet hvordan datacenteraktiviteten i Norge og verden for øvrig er i 2044.
Det vi vet i dag er jo at datacenter som søker om netttilknytning i Norge, noen har lykkes med å få netttilknytning for ganske mye. Andre står i kø. De som har netttilknytning, de bruker ikke den kapasiteten de har fått tildelt enda, for de har jo ikke kunder som står og venter og som er klare til å rykke inn med sine CPU-er i morgen.
Det tar tid for de å få opp aktiviteten sin. Hvilken betaling de har, det vet vi ikke så veldig mye om. Noen som liker å spåne det er den ene kjernekraftdoktoren som vi har i Norge, Norsk Kjernekraft AS. De sier at business strategy er ...
og stelle strøm til store enkeltkunder som har høy betalingsvilje. For eksempel store datacenter. De har også sett for seg en slags off-grid-løsning der man bygger et mindre kjernekraftverk spesifikt for en stor kunde.
Men det ser det jo ikke ut til at kjernekraftutvalget har noe særlig tro på? Nei, det er jo to forhold. Det ene er det tekniske som Atle kan ta etterpå, og det andre er det økonomiske. Hvis det var slik at datacenteret var villige til å signere nå på priser som var høye nok til å finansiere kjernekraftverk,
Så er jeg litt usikker på hvorfor Fortum og Vattenfall går rundt og sier at de mener det ikke er mulighet å investere i kjernekraft i Norden på kommersiellt grunnlag uten statsstøtte. For dere finner at de aller aller fleste har statsstøtte? Ja, eller så ber de om det og er tydelige på at hvis ikke vi lykkes med det, så blir det ikke noe kjernekraft i for eksempel Sverige. Det er Vattenfall veldig tydelig på, og Fortum er tilsvarende tydelige på sine planer.
Og nå sier Jørgen, det er også tekniske grunner til at dere ikke ser for dere en sånn øyeløsning med en stor kunde og et kraftverk. Hvorfor ikke det? Nei, det har noen helt klare grunner som er knyttet til beredskap og sikkerhet og regelverket og utforming. Selv om man lager en etablert kjernekraftverk, det er jo snakk om 300 megawatt som har vært det som har vært diskutert.
Likevel med de trender og megavapene så må du ha et nytt lovverk fordi det er et kjernekraftverk. Du trenger en beredskapsorganisering for myndighetene på nasjonalt nivå. Så hele dette regulative arbeidet inkludert lovarbeidet, inkludert hva som må gjøres i kommunene, det slipper du ikke unna.
Det må gjøres uansett, selv om det er en kunde som kjøper den strømmen som er der. Da må Norge starte den prosessen. Det kommer han ikke utenom. Og så er det et kjernekratverk. Det er avhengig av strømmen utenfra. Det er nødt til å ha strømmen inn for oss, selv om disse små modulære reaktorene har mye
mye mer av innebygd sikkerhet og såkalte passive sikkerhetssystemer, så vil det på et eller annet tidspunkt ha behov for strøm utenfor og øve beharighet av sikkerheten. Så det kan ikke ha det som en egen døg. For det europeiske kjernekraftverket er det vanlig standardkrav at de skal ha tosidig forsyning inn til kjernekraftverket. Det er for å opprettholde funksjonalitet ved tilfelle av
avbrudde egenproduksjon, så skal de ha tilgang på strøm til å drive pumper og alt mulig for kjølanlegg og sikkerhetssystem. Ja, og da er vi inne på en annen ting med prisen, og jeg ser i rapporten at dere har vært på tur i både Sverige og Finland og kanskje andre plasser også, og et råd dere fikk i Sverige var at det må bygges i skala, man kan ikke bygge i en sånn liten modell.
modulære reaktor. Man må ha flere å fordele kostnadene på, særlig til lagring av avfall. Det er helt riktig, og det de bør ha kontakt med i Sverige, er at hvis man skal starte med kjernekraft, så må man ha et kjernekraftprogram. Og det med samme forfaling var egentlig at skal man ha et program, så bør det være rundt 4 gigawatt eller 4000 megawatt program.
og det er et ganske omfattende stort program. Og bakgrunnen for det, det er blant annet dette med det som er kostnadene for fremtidig avvikling, riving av anlegg, dette med deponering av dette høyaktige brenslet, som da må ivaretas, og at det må bygge et deponi, som svenske natinne gjør, 500 meter ned i bakken, ta vare på dette, og at dette skal være trygt, sånn at det ikke lekker radartet ut til omgivelsene,
i 100 000 år. Og bare det å bygge det deponiet og være ansvarlig for det, krever et stort program, for den kostnaden må legges på kraftprisen. Norge har jo mye penger, men en annen ting dere peker på er at vi kanskje ikke har nok folk, og i hvert fall ikke med rett kompetanse. Dette vet jo sikkert du mye om, som er i miljøet. Har vi den kompetansen vi trenger?
Vi har verken hele bredden i kompetansen vi trenger, vi har heller ikke den kapasiteten vi trenger for å starte et kjernekraftprogram i dag. Her i dag så arbeider jo Norge med å drive disse reaktorene, forskningsreaktorene som IFA har drevet, og nå har NND overtatt den ene.
Bare det for oss å få tak i riktig kompetanse er utfordrende, og det sa som myndighet har også behov for akkurat den samme kompetansen. Så på enkelte fagene, spesielt på spiskompetanse, er det svært krevende å få tak i dette. Så du må starte et ganske omfattende utdanningsløp for oss å gjøre det. Så hvis du studerer kjernefysikk i dag, så er du ganske trygg på å få jobb?
Ja, jeg tror du er veldig trygg på å få jobb. Og ikke bare fordi det er behov for dette i et eventuelt fremtidig kjernekraftprogram, men spesielt norsk nukleær dekommersjonering, men også IFE noen år fremover nå, er helt avhengig av den kompetansen. Men i tillegg er jo også Norge som nasjon ved det avhengig av den kompetansen for å ivareta den nasjonale beredskapen, for å forstå hva som skjer i kjernekraft rundt oss.
Dere har jo vært på ture og snakket med flere selskap i våre naboland og i Kanada, til jeg forstår. Hvis man ser på det som har vært mest omtalt de siste årene, små modulære reaktorer, SMR, hvor står den teknologien i dag nå?
Vi har jo fått inntrykk av at den er rett rundt hjørnet. Bare kort hva en liten modulær reaktor er. Det er en nyeskalert versjon av disse lettvannsreaktorene som i dag er kommersielt tilgjengelig. Men det som man har gjort er at man har skalert dem ned,
Enkelte av disse reaktorene har vært gjennom en lisensieringsprosess, blant annet eksempelvis i USA, og de har fått godkjenning på det. Men fra det å ha en lisensiert teknologi til å produsere den, og ikke minst som er ideen bak SMR, at du skal produsere veldig mange for å få ned enhetskostene på dette, da trenger man en industriell prosess for å gjøre dette. Så per i dag er teknologien,
Den er egentlig moden utenfor at den er nedskalert, men du har ikke den produksjonskjeden som trengs for å få den læreffekten av å produsere flere av det. Men teknologien er godt og lisensiert. Så du kan ikke bare bestille fire sånne i dag og få dem levert?
Jo, du kan bestille dem, og du kan helt sikkert få dem levert også. Et eksempel på det er jo Kanada. Det er i Ontario Power Generation, som er et kraftselskap i Kanada. De har bestilt fire sånne nå. Få levert den første rundt 20-30-tallet, og så skal man få levert de tre andre de neste årene.
Og så er det jo det om man klarer å få produsert dette på en effektiv og god måte, men teknologien har jo montager på generation bestilt da. Det har de gjort. Men de er de første som faktisk bygger en sånn reaktor? De er de første som bygger dette til kraftproduksjon. Men så har jo Storbritannia, de har jo valgt sitt konsept, som er en Rolls-Royce-versjon.
Og svenskene lurer på nå to ulike konsepter og kommer langt til det. Det er slik de nå beslutter å utvide sitt kjernekraftprogram og velge en av disse leverandørene. Så det er flere som går på disse leverandørene som har lisasiert teknologi i dag. Det er det.
Nå anbefaler jo dere og resten av utvalget, 12 medlemmer, at Norge ikke skal ta noen store grep nå for å bli en kjernekraftnasjon. Men, Bjørgen Bjørnholm, kan man havne i en situasjon der man angrer at pågangen fra om det er datacenter eller andre industrier blir så stor og vi får mange fristende tilbud der i Norge, og så står vi der om ti år og ikke har den her kraften.
Det er jo vanskelig å utelukke det. Det som i mitt hodet skulle tilse at man kunne komme til å angre, var om kostnadene ved kjernekraftverk faller mye hurtigere enn det vi har klart å forestille oss. Hvis det om ti år viser seg at det koster bare en brøkdel av de tallene vi har sett nå, så er det jo en helt annen beslutning. Men hele poenget er jo at utvalget synes det er vanskelig å se for seg at kostnadene skal falle så mye så hurtig,
og dermed så ender vi opp med at kjernekraft er en så kostbar kilde til elektrisk kraft,
At det er vanskelig å se hvilke behov som er avhengig av den for å kunne dekkes. Norge har vi alternative måter å lage kraft på. Riktig nok med til dels ganske dårlig popularitet, men det er fullt mulig å bygge vindkraftverk og fortsatt en del vannkraft og solenergi, geotermisk energi. Og det er ikke alt dette som er helt umulig å få til til tross for motstand. Og veldig mye av det er veldig mye rimeligere enn kjernekraft.
Det argumentet som det hender i møtet da, det er jo, jo men vi kan jo kjøpe fra for eksempel Asia, Sør-Korea, der har de bygd billig kjernekraft.
Jo, det er jo riktig at om leverandøren lager en del av utstyret i Sør-Korea, så fremfor å lage alt i Norge for eksempel, som i og for seg antagelig ikke er noe alternativ i det hele tatt, i noen fall, så kan kostnaden være lav, men man må huske på at et anlegg som skal stå i Norge, det skal settes sammen i Norge, det skal kanskje stort sett bygges i Norge.
Det skal omgives med norsk forvaltning, norske regler. Det kan godt hende de norskelige reglene blir til forveksling like svenske, vet jeg. Men det er ikke sånn at en leveranse i Sør-Korea umiddelbart kan sammenlignes med en leveranse i Norge. Sør-Koreanske leverandører har levert et anlegg til Emiratene. Tilsvarende anlegg skal opp i Tjekkia til en vesentlig høyere kostnad enn i Emiratene. Hvorfor er det sånn?
Dels er det et krav fra tjekkiske myndigheter om stort lokal innhold i leveransen, og da er vel lønningen i Tjekkia antagelig høyere enn lønningen i Tjernobyl.
Dels så er det jo leveransen i Tjekkia kommer på et senere tidspunkt enn leveransen i Emiratene. Og i mellomtiden så har det jo skjedd noe i markedene for betong, stål, komponenter til både det kjernefysiske og til det elektriske anlegget.
Det er jo svært lite av dette om noe som har blitt billigere de siste årene. Det er jo tvert om blitt vesentlig mye dyrere. Og så har jo Utverket så vidt nevnt dette med teknologiutvikling, altså andre teknologier, hvis vi går forbi kokevannsreaktoren. Og da er det jo også gjerne Asia, men ser til spesielt Kina. Hva kan du si om det, Atle Wallstedt? Hvordan ligger vi an med alle de her spennende teknologiene?
Ja, det vi har snakket om så langt er jo disse nedskalerte banelettvannsreaktorene. Og det er vanlig kjernekraftteknologi som vi har kjent i mange måneder. Mer eller mindre bare i mindre skala. Men disse nyavanserte reaktorene, som også antar det som generasjon 4-reaktorer, de bruker blant annet andre kjølemidler, de har andre bruksområder,
Men de skal også ha andre egenskaper som går på at det skal produseres mindre avfall. Det skal være sikkerheter påståelse. Og disse reaktorene har jo den type reaktorer som både er saltsmettereaktorer, som er høygastemperaturreaktorer, flytende metallreaktorer. Så det er seks sånne konsepter som utvikles internasjonalt. Vi har vært trevet til å bygge tidligere noen av disse her, som er da nedlagt.
Men disse i en kommersiell sammenheng er lengre fram. De har en lavere teknologisk modenhet enn det som har disse lettvannsreaktorene som er neskalert til disse SMR-ene. Så de har en kortere vei, sånn som vi anser det nå, til markedet enn disse avanserte reaktorene.
Og hvor langt unna tror du de konseptene er da? For å si det sånn, så er det noen av disse konseptene som allerede er i drift, som jeg nevnte. Blant annet i Japan så har du en høytemperatur gassireaktor som brukes blant annet til å produsere hydrogen. Det er den effektiv til. Men i en kommersiell sammenheng så er det mye lengre tid fram. Man
Man ser for seg kanskje en første som da er igjen en sånn gastemperaturhøyet reaktor rundt på midten av 30-tallet, men den kommersielle serieproduksjonen ligger enda mye lenger frem enn disse småbondelære reaktorene som vi har snakket om så langt.
Helt på tompet slenger vi inn et spørsmål om noe som er en kjettest for mange, nemlig Torium. Har dere støtt på det? Er det noen prosjekter på den fronten for tiden? Absolutt, vi har støtt på det, og vi har vært i kontakt med de aktørene som er interessert i Torium. Torium er en høyst aktuel kandidat, spesielt på den salgsmelteteknologien.
Der er det jo faktisk et dansk selskap som har kommet i Ganskeland, Copenhagen Atomics, som jobber med akkurat disse tingene. Så at det kan bli aktuelt i fremtiden er absolutt det. Men i disse tradisjonelle, store, kraftproduserende reaktorene, så er nok ikke thorium det som er det mest egnede drivstoffet i disse reaktorene. Men for disse nye så er det det.
Og det ble jo sagt i dag at dette er jo ikke punktet for debatten, det er kanskje starten. Har dere merket stor interesse denne uka her? Ja, det er stor interesse for temaet, og vi håper jo og fornemmer også at
Mange ser på denne rapporten som et godt kunnskapsgrunnlag, og så kan vi begynne å mene ting om hva man liker og ikke liker. Vi vil jo hevde at i overveiende grad gjør vi redde for det som er faktum. Nå er det jo...
sikkert diskusjon om en del av faktagrunnlaget også, men det blir spennende. Det jeg håper på fra min side er at du nå forelegger denne rapporten. Bestillingen var et oppdatert kunstverksgrunnlag, så jeg håper at den debatten som nå går fremover, at den bygger på det kunstverksgrunnlaget som nå foreligger der. Selv om det er sikkert noen som er uenige i noen av faktaene, som vil det alltid være.
Men jeg er spent på den høringsprosessen som energieniseren i dag sa skulle starte allerede i dag. Tusen takk for at dere kom hit. Atle Walseth fra Institutt for energiteknikk og Jørgen Bjørnalen fra DNV er begge medlemmer i kjernekraftutvalget. Du har hørt på Teknisk sett, en podcast fra Teknisk ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.