Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. I glassbur. Fortsatt i det lille glasshuset vårt på Telekom-konferansen, her hos DNB i Bjørvika. Ja.
Og nå skal vi snakke om tema som i hvert fall er på den lista, som ble 856 favoritttemaer, eller 685. Nå går det helt tilbake for meg. Ja, det gjør det sikkert. Dette er en kjerne. Dette er en av toppene. Og da må jeg spørre. Jeg tipper at du, fiber og TV og signaler og sånn, så har du både Ghetto og Altibox og Rikstv og alt sammen du.
Det har jeg. Men hva tenkte du da de først kom og fortalte at de skulle legge fiber helt hjem til deg? Når de begynte å legge fiber hjem til folk, da synes jeg at det var overkill. Det er noen år siden. Nå har vi fantastisk fiberdekning selv i dette landet vårt. Det er helt utrolig hvordan de har skutt fart.
For å snakke litt om dette her, så skal vi ikke bare det at det hun vi skal snakke sammen med nå er sivilingeniør, Anders Richard. Det varmer deg litt. Det gjør det. Og ikke bare det, men har også vært selve en av drivkreftene bak Altibox.
Ja, hun har vel fått betennelsen Fiberdronninga, tror jeg. Velkommen til Toril Nag, konserndirektør Tele Lysekonsernet. Takk skal du ha. Lykke til å være her. Du hører at du er veldig viktig for Odd Rikardt. Veldig godt å høre. Du har vært med på hele den reisen med Altibox. Selv Odd Rikardt, den teknologioptimisten han er, var i tvil om dette her.
Det var overkill. Ja, og det var det jo veldig mange som var. Jeg pleier å bruke det der gamle ordtaket med «first they ignore you, then they laugh at you, then they...» og så videre. Og så er det den til slutt med «the new wind», det får vi se. Men det var i hvert fall en stort innslag av først ignorering og så latterliggjøring, det var da når vi begynte å bygge Fiber. Det var tilbake i 2002. Kan du fortsatt huske hva du tenkte da og sto opp om morgenen og tenkte «yes, dette er riktig?»
Altså for å slå tilbake mot kritikerne. Vi tenkte jo at det fantes en infrastruktur som var av fremtiden. Vi hadde sett eksempler på det i Singapore, og i Italia så var det et selskap som het Fastweb, som hadde bygd fiber til hus i Milano.
Vi hadde trua. Vi skulle grave mye i vår region. Lysekoncernet er et energi- og teknologikonsern. I 2002 var vi definert som et energiselskap. Vi skulle legge et gassnett i Stavangerregionen. Lysekoncernet hadde hatt fiber mellom nettstasjoner i strømnettet i mange år, så vi hadde noen kompetanser på fiber. Så begynte vi å legge trekkerør, for vi tenkte at kanskje vi skal bruke det til noe mer. Ja.
Og Lysekonsernet hadde også eid et selskap som ble solgt til TDC, som heter L.T. Lerogaland, som leverte fiberforbindelser til oljeselskapene som skulle kommunisere med den seismiske databanken som lå i Stavanger. Så det var noen kompetanse i konsernet. Men gjemte folk, altså det var jo en periode hvor det selv var hot.
Det var det definitivt, og det var jo det store VDSL-prosjektet til Telenor. Det gikk jo i Stavanger. Ja, det husker jeg godt. De skulle gjøre gull av Gråsten. Så vi tenkte jo litt at hvis ikke kraftbransjen hadde akselt seg til fiberutbygging, så kunne vi blitt en skikkelig ADSL-bastion som hang veldig igjen i Norge. Så vi tenkte at her er det et nett som kan mye mer, og vi begynte å teste ut markedsinteressen.
Selve infrastrukturkompetansen har jo kraftselskapene, så hva det kostet å grave, og hvordan man håndterte sluttkunder når man gravde, og fakturerte de og tok telefonen, det kunne vi jo. Men om det var interesse for de digitale tjenestene, det var nytt. Så det gjorde vi mye testinger på, og veldig mye samtaler med kundene, og i og med at det var såpass mange som mente at vi...
at det var overkill, som Madrikat sa, så hadde vi veldig, veldig tett kundedialog, og det tenker jeg har preget oss etterpå, at vi er en liten utfordrer, vi er avhengig av fornøyde kunder. Så lå vi vegg i vegg med en stor videobutikk i Stavanger, som er videoverden, helt klart den største i Stavanger.
Og når vi begynte med fiberen og testet mot pilotområder, så vet vi selvfølgelig raskt internett. Fire megabits symmetrisk internett. Det var jo overkill. Det var virkelig overkill. Vi viste hva brukerne skulle med det. Vi viste hvordan de gjorde når de skulle laste digitale bilder over til fotoknutsen.
for framkalling. Det var jo på den tiden, da man framkalte bilder. Og da kunne du vise hvordan opp- og nedlastingshastigheten hadde noe å si, da. For å vise use case på så i båndbredde som 4 megabit, er du gæren. Men så hadde vi jo digital TV, og så hadde vi videoleie på nett, og da gikk den lokale avisen Stavanger Aftenblad, gikk bort til Videoverden og intervjuet eieren om hva han syntes om at kraftselskapet i Nabo bygget skulle begynne å konkurrere med filmer.
Og han sa at det synes han bare var hyggelig, for det skapte oppmerksomhet rundt film, men folk foretrakk å komme i butikken, se i hyllene og kjøpe med seg en pose chips hjem til unga. Og det tok ti år. Ja, det tok ti år. Så han hadde jo for så vidt rett. Ting tar tid. Men du, verden som det smeller når det smeller. Ja. Nå finnes det videobutikker utleder igjen. Det er borte av det samme. Ja.
Ja, jeg tror det er ikke noe konsept for oss eller det, Rikard. Men Toril, hva var driveren i starten? Var det TV eller var det internett? Det var en sum av begge deler, og det hadde vi jo mye diskusjoner rundt, men jeg tror den største driveren var forenkling. Jeg husker vi kjørte disse testrundene som jeg nevnte nå, og jeg mente at det var internett og TV. Og så hadde vi Erik Underede som var teknisk direktør i Alt tilbake når vi startet, han mente at jeg tok feil, at telefoni måtte være med.
Og vi testet og testet og spørte kundene, og til slutt fant vi ut at det de ønsket var forenkling. De ønsket alt på en faktura. Kunne klippe ledningen til Telenor, som de var ganske sinte på på den tiden, tidvis. For de følte de ikke fikk nok ommerksomhet eller nok båndbredd eller noe. Så da var det faktisk forenkling som var kanskje hoveddriveren. Og mobilen ettertok seg jo av telefonien etter hvert. Ja, det tok også mye lenger tid. Så jeg trodde jo at telefoni var ikke vits å sette opp, for det kom til å dø øyeblikk.
Men vi har fortsatt en god del kunder som gir en pen banen på telefoni. Men nå dør det snart. En ting er jo dette å være i kraftselskap og kunne infrastruktur, graving, fakturering og disse tingene. Men tjenestene dere skulle levere var jo noe helt nytt.
nytt. Det var noe helt nytt. Og det er jo litt kredd, Rikard, for et kraftselskap å komme inn i den verden. Hvordan håndterte dere det? Vi hadde jo en god del kompetanse i og med at kraftselskapene hadde brukt fiber til internbruk, og vi hadde hatt et andre fiberselskap til bedriftsmarkedet.
Så akkurat internettjenesten var det relativt greit for oss å sette opp. Det som var litt komplisert var TV-tjenestene. Da måtte vi ha TV-headene og rettighetsforhandler og sånn. Så jeg inviterte Gunnar Evensen, som da var sjef i det som heter Janko Kabel TV, ble gitt på besøk og spørte om ikke han kunne levere TV til oss. Og så sa han jo det kunne han når vi skulle få en eller annen margin, som vi synes var alt for lite, og da takket han pent nei.
Så hvis ikke han hadde vært så streng, så hadde vi kanskje hatt TV-tjenestene fra Telia. Så det blir vi veldig glad for at det ikke skjedde. Jeg synes vi må komme inn på at det som senere skjedde, var at flere kraftselskaper rundt i landet tok denne tjenesten inn hos seg. Nå er det jo alt i boksen, er jo...
Ja, og det er jo veldig morsomt at når vi lagde den første forretningsplanen som vi da lagde i parallell med at vi kjørte piloter og testet, så sa vi til vårt styr at vi trodde vi kom til å ha 28 000 kunder i 2017.
Det ble noen flere. I 2017 nærma vi oss vel 450 000. Det var mye fordi andre kraftselskaper som vi har i bransjen, hadde mye tett kontakt. Løpende var Haugeland Kraft eller Dalarne Energi. En av de andre tok kontakt og sa at de ville gjerne bygge fiber etter den samme oppskriften som dere gjør. Så kan vi kanskje forhandle utstyr sammen og få tjenestene fra dere.
Så tenkte vi at det var et godt forslag, det prøver vi. Så lagde vi en revideret forretningsplan basert på en partnerstrategi. Men det du har vært med på, Toril, er jo det så mange store etablerte selskaper søker etter i dag, nemlig hvordan de kan innovere ut fra eksisterende posisjon. Hva tenker du nå? Hva er fasiten i ettertid? Hva ville du vært opptatt av hvis du var en av de store etablerte?
andre. Altså jeg tenker denne kundedialogen, det som vi var usikre på var hvordan kundene ville oppfatte oss.
Vi trodde vi hadde troverdighet, og når du kommer hjem og skal forlyse, så kommer det lys. De kjente fakturene, de kjente merkenavlene. Ja, og de trodde at det virkte. Men om vi kunne bli sett på som innovative, som jo var viktig i TV-delen av det, da var vi mer usikre. Så den veldig tette kundedialogen tror jeg har satt seg litt i kulturen vår, og kanskje også hjulpet oss til, når vi ser nå på nye tjenester, så er vi veldig tett på hva kundene ønsker seg. Og nå har vi jo fått...
IT-systemer og AI og maskinlæring som hjelper oss å få bedre innsikt. Men den tette dialogen med kundene tror jeg kommer til uttrykk når vi ser bransjemålinger på kundveddelbrettet, der våre kunder sier at de er fornøyd med tjenestene vi leverer og det de får. Så jeg tror nok det er nøkkelen å begynne med... Men det er jo ganske unorsk da å være god på konsumentmarked. Ja, det kan du si. Og i vår del av landet der vi
I Lyseland, der altidbokskonseptet oppstod, så er det jo veldig mye bedriftsmarked og veldig få konsumentbedrifter. Og råvarer er solgt videre fra Norsjøen. Ja, for eksempel. Så det er jo det som er det store der. Men hva hvis vi ser fremover i Kristallkjøra? Nå har jo folk nok strømmeteve, nok linjerteve, nok internettkapasitet. Er det noen store...
fristelser. Jeg tror igjen at dette med forenkling er det folk er mest mye opptatt av. Nå leste jeg akkurat en artikkel fra USA om at alle disse strømmetjenestene ga folk noe de kalte subscription fatigue. At folk ble lei av å ha denne enorme valgfriheten. De vil ha alt samlet, og han
Fredrik Høst, som leder Epsi, som foretar disse uavhengige målgivningene, han sa at han trodde ikke bare Altibox, men også Telenor og Telia har jo nå en TV-portal der man kan få strømmetjenester og filmer og filmpakker og kanaler og veksle ut selv. Man må ha alt på ett sted. Så jeg tror enhver form for forenkling merker jeg selv som forbruker at hvis noen bare fikser det for meg og jeg stoler på de, så er det... Nå ser du en eksplosjon av strømmetjenester. Nå kommer Disney, nå kommer Apple,
føler du nå kommer veldig mange andre også. Så det blir jo litt utslitt her i Norge også. Ikke sant? Når man setter seg ned, så vil man egentlig bare ha forslag og få guiding til hvor man kan finne det man liker best å se. Og så tror jeg også det å få andre tjenester fra en leverandør som du stoler på, det virker det som våre kunder liker godt. Vi ser jo nå på Smart IM, som jo er også et veldig fragmentert marked med IKEA og med
en rekke av de store globale tech-selskapene og elektrikeren din. Ja, og der regionen du kommer fra også har jo hatt cutting edge i noen år og
Forstått å gå foran. Ja, og der ser vi nå sånn som Smartly, som lyseier, de begynte jo i smart hjem-enden, men er nå veldig mye over på den nye elektrifiseringen, altså ladeløsninger, sol, og hvordan du lett kan samle den informasjonen på husstanden på hvor mye sol har jeg spart, skal jeg bruke det selv eller selge det, skal jeg koble det på batteriladeren i garasjen, er jeg sikker på at det ikke blir brann? Så den oversikt, trygghet, enkelhet,
tror jeg er noe som brukerne er opptatt av. Men så har du jo også i forlengelsen av Fibonett, og så setter vi opp noen mer og mer trådløse løsninger, såkalt sensornett. Og i samarbeid med Eierkommunene, så tester vi ut løsninger der, og tar for eksempel sykkelstamveien i Stavanger. Der er det sensorer som detekterer om det kommer til å bli glatt. Stavanger har jo alltid cirka tre grader, sånn halvåret. Og av og til går det ned til null, og da fryser det på, og da blir det glatt på sykkelveien. Og hvis kommunen får beskjed,
når de skal strø, og ikke bare strø fast hver dag, så sparer de jo ganske mye. Og hvis de sparer et hoft leddsprudd, så sparer de en halv million. Ja, tenk på det. Så det er ganske lett, og sensorene koster ikke noe. Så det er jo bare å få... Så mange kommuner har en app der du kan se sykkelveien, og om det er strøtt eller ikke, og om det er glatt eller ikke.
Og kommunen kan også se det. Og det er en kjempebillig enkel løsning å sette opp. Og det ser vi til å gjøre. Vi lagde også en pilot nå på badetemperaturør, koblet på det samme sensornettet, Lora-vann, for de som er teknisk interessert. Som heter Badetassen, som vi lagde i garasjen hjemme hos en av våre ansatte, bare som en gimmick. Og så ble kommunen interessert, og så lagde vi en litt større serie, og nå finnes det badetemperaturmålere
på badetassen.no, så du kan se temperaturen i hele landet. Genialt, og da er det ingen campingplaseier som kan jukse på gradene, ikke sant? Nei, nei, derfor det. Men det skjer jo også en sånn smart hjem-revolusjon i hjemmet. Det har vært ganske frekventert i markedet til nå. Der er det jo en stor mulighet å sy sammen en ordentlig pakke, som både
Både alarmtjenester, energistyring, velferd, etc. Definitivt. Og en ser jo at det begynner å komme i nybygg, så er det jo ganske mange ting som nå jeg skulle bare mangle, og som ikke var det for bare fem år siden. Med lysstyring og varmestyring. Det som jo er en utfordring tilbake til det med forenkling, det er at hvis du har sånne dyp... Jeg har jo vært pilot for diverse dypiditter, og hvis det plutselig ikke virker, så må du vite hvem du skal ringe til, og du må vite at de kommer.
Ja, og det som var en smart hjemløsning for ti år siden, fremstår ikke veldig smart i dag. Nei. Det var kablet det. Men det er litt sånn, altså, vi som er sivilingeniører, vi er jo interessert for å se hva som går an. Men vanlige folk er jo ikke så interessert. Så når jeg kom med den første piloten, så min mann som økonom, han var sånn, må du teste deg? Det er jo bare lyse-varmestyring, det trenger, det kan jo skru av og på ovnen og lyse selv. Men det er veldig sticky.
Hvis det nå ikke virker, så må jeg gå og skra lyse selv nå. Så man vender seg veldig til den typen komfort. I Tyskland kaller de det for komfortabelt grønn.
Fordi det er jo selvfølgelig mer grønt å ha lys og varmestyring som optimaliserer energiforbruket. Og den koblingen mellom energi og teknologi blir tydeligere og tydeligere. Sånn at, når jeg var inne på konferansen og snakket om robust digital infrastruktur, så er det jo sånn at, hvis strømmen går, så går nettet ned også. Så det å se på sikkerhet og beredskap i sammenheng, når
når det gjelder et helelektrifisert og heldigitalisert samfunn, det tror jeg blir stadig viktigere. Der er det jo viktig at aktørene samarbeider, sånn som kraftbransjen har en tradisjon for, men som jeg tror at hele bransjen også i større grad bør gjøre. Men det dere fikk til, Toril, med å få alt i boks ut, jeg tenker jo det var litt sånn med et lite norsk hjemmemarked og den suksessen, det er ikke like lett å gjenta det da. Når vi snakker om smarte hjem og disse tingene, så
Kommer løsninger fra utlandet? Kanskje i enda større grad? Hva er den norske muligheten her? Jeg tror jo at vi har en befolkning som er veldig, veldig klar til å ta i bruk ny teknologi. Sånn at vi har en befolkning som er mer digitalt kapable. Og det tvinger jo det offentlige i Norge til å bli mer heldigitalt. Så selv om vi selvfølgelig synes at alle løsninger kunne vært bedre, og det offentlige bør vite når man er gravid at man trenger barnehageplass som
sektor, som jo for så vidt begynner å komme da. Så bare det som vi har på skatt, altså selvanngivelsen, det er jo ikke gitt i utlandet for å si det mildt. Så det er klart at det å være i forkant på å digitalisere og forenkle, og vi kommer igjen tilbake til forenkling, at vi har en høy tillit, og så har vi en digital befolkning, og da kan vi kanskje ta fram en del unike løsninger. Jeg vet jo at selvanngivelsen på nett er jo et produkt som
som Norge reiser rundt og snakker om. Det er jo fantastisk hvordan, og der har jo finansbransjen bidratt, ikke sant? Ja, og C&A Vips for eksempel, det er jo en helt fantastisk kjennelse. Vi må avslutte med følgende spørsmål, Torin Lag. I dag har dere 530 000 kunder på Altibaks.
Hva kan vi forvente oss av tjenestutvikling på den plattformen fremover? Jeg tror at begrepet underholdning kommer til å utvide seg i retning gaming, og at utdanning og underholdning går mer over i hverandre, og særlig hvis man tenker på livslang læring. Så jeg tror jo at underholdningsuniverset er i stor endring. Mhm.
Og når det gjelder selve den digitale infrastrukturen, så tror jeg også at fra å tenke på et mobilabonnement eller et fastnettabonnement, så blir man vant til å ha tilgang alle steder hele tiden. Og vi har en infrastruktur som kan bli slik seg til å si at et hjem uten fiber er kun et hus, og så når man er i bevegelse så må man ha
superdigitale infrastruktur da også, og det kommer vi til å få. Men det blir ikke sånn at vi alltid bokser studios og lager innhold og sånt? Aldri, si aldri. Da hører du, Rikard, kanskje du har en skuespillekarriere foran deg? Jeg tror jeg har en endokarriere road. Toril Dag, lykke til med utbyggingen videre. Vi gleder oss til å følge med på hva mer du får til. Takk for det. Det blir nok mer.