6/21/2018

Episode 128 - slik velger du fritidsbåt

Teknisk Sett-podcasten diskuterer båtteknologi med Odd-Rikard Halmått, Jan Moberg og Egil Ramvik, en erfaren båtkonstruktør. De diskuterer innbord vs. påhengsmotor, bensin vs. diesel motorer, vannighet, stepp-skråg, en- vs. to-motors systemer og elektrisk båtteknologi. Egil mener at innbord gir mer stabilitet, men påhengsmotor tar mindre plass. Diesel er dyrere enn bensin, men mer økonomisk ved høyt forbruk. Vannghet er morsomt, men mindre effektivt. Stepp-skråg gir bedre stabilitet i høyere hastigheter. En motor er mer effektiv enn to, men to er tryggere. Elektriske båter har kort rekkevidde og høy vekt, men kan være mer effektive ved lave hastigheter. De tror at fremtidens elektriske båter vil ha en deplasemangsskråg og foiler for å forbedre effektiviteten.

02:01

Innvendige motorer gir bedre stabilitet, arealutnyttelse og kostnadseffektivitet sammenlignet med påhengsmotorer for båter.

05:29

Dieselmotorer bryter mer av og gir mer vibrasjon, men kan være mer kostnadseffektive avhengig av båtbruk og type.

Transkript

Velkommen til Teknisk Z, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Halmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, det nærmer seg sommer.

Det gjør det. Og vi er fortsatt på båtsporet denne gangen. Ja, det klukker i sjøen, da blir det båt. Ja, det er det som jeg har sagt før, det er en av de få mulighetene for oss til å bli vektløse på, det er å komme seg opp på bølgetoppen og dale ned igjen. Halvt sekund vektløse ut. Men vi må jo også i år komme litt inn på...

Litt båtteknologi da. Vi har jo noen spørsmål vi er veldig nysgjerrig på. Det er morsomt. For å få litt kompetanse inn i samtalen, så har vi fått med oss en av Norges mest erfarne båtkonstruktører, nemlig Egil Ramvik. Velkommen Egil. Takk for det. Du jobber i Hydrodesign AS, som også lager disse CoreMate Sports båtene. Det er sagt, du har jo en egen serie båter,

flotte båter, det må jeg bare si. Men du har vært med på så mye at du kan jo opplyse oss litt om et par ting vi lurer på. Og jeg kan jo begynne, Rikard, med inboard eller outboard? Eh...

Det er helt avhengig av hvordan du vil bruke båten din. Innbord har noen veldig klare fordeler som kanskje blir glemt når man diskuterer disse tingene, og det er stabilitet. Du får mye av tyngden under vannlinja. Under lørken, eller i hvert fall på vannlinja. Ja.

Og det gir en, altså når du får for eksempel sjø fra andre båter, du ligger stille, så vil du jo merke med en innbord at den softer ned bevegelsene, bevegelsene blir ikke så store, det blir tregere. På en outboard så får du raskere og kvikkere bevegelser, det gjør rett og slett at du blir mer sliten av å være oppe i båten.

De fleste har vel opplevd å være på sjøen etter å ha kommet til land. Man kjenner at man har vært i bevegelse, og det fenomenet blir rett og slett mindre med en innbål. Det andre som er viktig er å få mye bedre stabilitet i høye hastigheter. Så man trenger ikke å være så god fører for å kunne håndtere en innbål både i høye hastigheter som en avbål.

Og så ligger motoren vektet litt lenger frem? Det er ikke så vesent. Det viktigste er at avpålmotoren har et mye høyere tyngdepunkt. Det er det viktigste forsøket. Men fortrynet til en avpålmotor er jo at den tar mindre plass, som regel, er det ikke det?

Vi ser at de fleste båter, i hvert fall det type som vi opererer med, så trenger du en solseng uansett. Når du da plasserer innbordsmotoren under den solsenga, så får du egentlig utnyttet arealet bedre, fordi en avpått trenger plass for å tiltes opp. Da forsvinner den på en måte inn i båten, og det arealet kan du på en måte ikke bruke. Og påhengsmotoren vil jo også være i veien for å få en effektiv badeplattform.

hvor du kan gå fra side til side. Du kan løse det på ulike måter, men outboard-motoren vil uansett være i veien. Det ser man jo veldig tydelig på noen av modellene våre som har både outboard og inboard, så ser du at utnyttelsen av akterspeilet og badearealet blir mye bedre. Prismessig, ja.

Prismessig vil jeg nok si at det avhenger av diesel, bensin og størrelsemotor. Det generelle bildet er at på våre båter blir det litt billigere per kno med innbord. Men la oss ta det neste spørsmålet, for da er vi over på innbord i og med at det ikke er noe stort tilbud på diesel eller akkord.

Selv om det er meldt på gratis, har jeg skjønt. Men hvis jeg skal ha en båt med inboard motor, skal jeg velge bensin eller diesel? For de fleste, hvis vi snakker om de båtene vi leverer, som er relativt lett og effektive, så skal det mye til før det lønner seg å kjøpe diesel.

Så vi regner et skille på rundt 100 timer. Under 100 timer så bør du egentlig ikke vurdere det, for totaløkonomisk så vil det ikke lønne seg. Den er mye dyrere i innkjøp, den har dyrere servicedeler, og det blir høyere forsikringspremie fordi båten blir fort 200 000 dyrere. Så du får jo en del ekstra kostnader som du kan kjøre gratis for på bensinen.

Du skal kjøre mye gjennom sesongen før det lønner seg, fordi drivstoffet er billigere. Og så har du jo kapitalkostnaden, men så har du jo også verditapet. Du har en båt som koster 200 000 mer, som du høyst sannsynlig ikke får 200 000 mer for. Det betyr jo at du i kroner og øre får et større verdifall. Så du må kjøre mye for å tjene inn alle disse ulempene. Så er det en annen ulempe, som jeg har erfart tidligere. Jeg hadde jo en dieselmotor hvor det vibrerer jo ganske mye.

Dieselmotoren har flere ulemper, selv om dagens teknologi, disse nye V8 og V6-motorene, gir en mye jevnere gang, mindre vibrasjoner, så er det fremdeles vesentlig mer. Og bensinmotorene har også blitt bedre, sånn at forskjellen er veldig merkbar. Du har mer vibrasjon, du har et høyere støynivå generelt,

Det kan være avgjør litt fra båt til båt også, men generelt, i hvert fall det vi erfarer, er at dieselmotoren bråker mer og vi vibrerer mer. Men du slipper de her smerteopplevelsene når du kjører inn til marinaen og skal fylle hundrevis av liter med bensin kontra diesel? Ja, altså, det er en psykologisk faktor der. Ja, og det er selvfølgelig økonomisk på et hull. Ja, men så kan man jo si det at hvis du har en båt som...

Koster mye mindre å bruke, så kanskje du bruker den litt mer. Og det kan jo være en positiv sak, men hvis du bruker båten din uansett 50 timer i året, så vil det ikke lønne seg å kjøpe diesel. Når du har eid den båten i fem år og selger den igjen, så har den båten totalt sett kostet deg mer når du tar summen av alle kostnadene, inkludert verditapper. Vet du hva snitt for bruk av en båt er per år? Det er cirka...

Jeg har hørt noen tall fra Nordbåt en gang på 25 timer. Vi ser at det ofte er 50 timer på båtene våre. Fordi de er så veldig gode å kjøre. De er jo morsomme å kjøre i hvert fall, og de er brukervennlige, mener vi. De er litt langt bak. Du? Ja, jeg gjør det altså. Det er den dyreste timen jeg har i året. Det er å kjøre båt?

Definitivt. Det er jo ganske dyrt. Og bensinkostnaten er jo ingenting i forhold til at... Du kjører mer, Adrikard. Ja, for å gjøre det. Vi fortsetter litt med noen spørsmål, for det er ikke så ofte vi får snakke med noen som har vært med på så mye som deg, Egil. Du har jo også konstruert racingbåter i mange år. En ting jeg alltid har lurt på er jo...

vannighet som liksom det høres så riktig ut, så manøvreringsmessig og ikke noe propell i vann og alt dette der, hvorfor ser vi ikke mer vannighetbruk?

Jeg har jo konstruert en vanighetbåt som var helt fantastisk. X-17? X-17, ja. Stemmer. Jeg har aldri fått så mye skryt av kundene mine som av den båten. Og den var ekstremt morsom å kjøre. Den var ekstremt manøvreringsdyktig. Og hvis du ikke så sjøgress i overflata, så kunne du jo kjøre med den, for den gikk kanskje bare 7-8 centimeter, i hvert fall i høy hastighet.

som var under vann. Og hvis du skulle treffe noe, så sklir du jo antagelig bare rett over. Så det gir jo en ekstrem sikkerhetsfølelse. Og så får du også ekstrem akselerasjon, fordi du får maks turta på motoren med en gang. Du trenger ikke å jobbe deg opp i turta. Så du har alle hestene dine fra første sekund, så å si. Og det gir en helt annen akselerasjon. Det er litt som en elmotor i bil. Ja, det er momentet fra første sekund.

Du kan godt sammenligne med det. Men om manøvrerings... Du snur jo på femmeringen og stopper fort. Ja, du kan jo rett og slett kjøre 50 knop i en retning, og noen sekunder etterpå så kjører du 50 knop i motsatt retning. Så kjappe er det jo å vende, og det er også enkelt å legge til...

Det er netten som du da har en bautrøster eller sånn joystick-båt for å si det sånn. Du kan legge til på en helt annen måte og mye mer effektivt enn en vanlig båt. Men hva er det du avslører da? Virkningsgraden er dårligere? Ja, virkningsgraden er en god del dårligere. Du...

Og først og fremst i de hastighetene som du vanligvis kjører. For når du kommer opp i hastigheter oppi 40 knopper og sånn, så kan mange av disse vanlighetene være veldig effektive. Men de er ikke det når du kjører sakte. Og du vil jo merke det at mens du kanskje har 600 omdreininger, liksom sånn tomgangshastighet, så vil det fort være 1500-2000 omdreininger på en vanlighet. I hvert fall på de erfaringene vi har da.

Men hele veien opp til disse høyere hastighetene, så vil du ha dårligere effektivitet. Nå i dag, så vi snakker veldig mye om dette med forbruk og utslipp og sånne ting, så

så mener jeg at de fleste bør velge normale drev. Men du kan ha spesielle behov, og det har jo også et sikkerhetsaspekt her. For eksempel når du står vannsky og wakeboard og sånne ting, så har du ikke noen propell som kan skade deg. Så det er veldig mange positive ting, pluss at det er en enklere drivverk, mindre sannsynlighet for feil, fordi du har en direkte aksling, du går ikke gjennom en girkasse. Nei.

Den går jo bare forover. Ja. Også har du ikke noe endring av kraftretningen heller. Du taper jo heller ikke noe der, og du trenger ikke noe

holde opinion eller sånne ting for å få til riktig retning på kraften. Men jeg vil jo si at propellutgiftene går i sånn slags nær. Jeg bytter noen propeller på en om året. Det gjør det, men de slites. De gjør det. Du får sand og andre ting inn som til slutt gjør at du bør skifte dem. Men ikke i samme grad selvfølgelig. Og de vil alltid liksom...

En propel kan jo bli fullstendig ødelagt, og ikke minst drevet, så du ikke engang kommer deg hjem. Her vil du jo alltid komme deg hjem, uansett om du skal gå sammen inn i litt av en dårlig egetelse i verste fall.

Dette er fascinerende, og det er klart, nå får vi svar på ting vi har lurt på, og det har gått å snakke om i månedesvis. Definitivt. Nå er det bare en ting jeg ønsker meg. Ja, hva er det? Det er vel enten en dieselpoengsmotor, eller en elektrisk kraft igjen. Før vi kommer til det spørsmålet, for det er superspennende. Vi må ta med det siste spørsmålet jeg hadde på blokka, nemlig vanlig eller steppas grogg.

Det er avhengig av hastighet, først og fremst, og bruksområdet. Steppede konstruksjoner har helt klare fordeler, men det har normale konstruksjoner også. Så det her er avhengig av hva du skal bruke det til. Men vitsen med å steppe et skråg er ...

Først og fremst, etter min mening, så er det for å få bedre stabilitet i høyere hastigheter. Og så vil du kunne kjøre fortere. Hvis du har riktig konstruert steppet skråk, så vil det ha høyere effektivitet enn et normalt skråk. Da får vi jo, du drar jo luft inn under skråket med stepp.

For å være helt ærlig så er ikke det den viktigste grunnen til at du får økt effektivitet. Det som er viktigere er at du kan låse angrepsvinkelen i en gunstigere vinkel.

Det har vært i racing gjort forsøk tidligere med luftsmøring og i hvilken grad det hjelper. Og man endte å bruke trykkluft faktisk for å få en synlig effektøkning. Altså inni steppene? Ja, de hadde trykkluft på holdet også når de for eksempel skulle ut av svingene på sånne rundt om katamaraner så førte de trykkluft inni steppene og dermed smørte skråget. Men

det er jo ikke noe som vi kan bruke på vanlige båter. Og jeg vet ikke, det ble jo bort, jeg vet ikke om det ble forbudt eller hva som skjedde med det, men det var noen som gjorde noen forsøk med det da. Og Rikard, før vi kommer inn på det jeg vet du virkelig har lyst til å snakke om, så må vi stille et siste spørsmål. En eller to motorer? Ja,

En motor, alt i alt, er mye mer effektivt enn to. Men det er klart at til slutt, hvis du skal ha mer hastighet, så må du gå på flere motorer. Men

Det vil være mye rimligere å eie en motor, med tanke på at du bare har halve servicekostnaden stort sett. Og du vil få ekstra motstand i det ekstra girhuset som tapper båten for effekt. Og du får også høyere vekt på båten, som også reduserer effektiviteten på båten. Det er sikkerhetsaspekter med A2 som kanskje er det viktigste for de som bruker det.

Ja, du har et sikkerhetsaspekt. I den grad du i hvert fall har doble bensintanker og doble elektrisk og doble fuel lines og sånne ting, så vil du ha en glede av det. Men hvis du for eksempel har felles bensintank, så er det ofte problemer med drivstofftanken, og da vil du få veldig fort det samme problemet på begge motorene. Men har du separat system hele veien, så er det klart at det er en ekstra sikkerhet der. Men to...

Så to sånne girhus under vannet, er det omtrent som å kjøre bil med to små fallskjermene bak det? Ja, altså etter hvert som hastighetene øker, så blir girhuset en større og større andel av totalmotstanden, og etter hvert så blir det en veldig stor del av totalmotstanden. Så det kan bli mange hundre hester som går med på å drive et girhus gjennom vannet, i verste fall i de høyeste hastighetene. Ja.

Og Rikard, da må du komme med det du virkelig brenner inne med. Ja, heldrift er jo interessant. Og det har jo vært solgt sånne snekker med heldrift i mange år, men det er jo saktegående sakker da, de bruker jo nesten ikke strøm. Og de går jo mange timer på batterier, gamle blybatterier. Men skal du få noe fart, og det er jo det folk ofte vil ha om sommeren, så må vi vel ha noe sjøens Tesla.

Ja, vi har jo sett litt på bruk av Tesla-motor og batteripakker i båt. Dessverre så ser vi det at når vi regner på disse tingene, så ser vi det at ranchen du får blir veldig kort. Vi er nedi kanskje en halv time når du kjører maksimal hastighet på litt større båt.

Og det blir for lite. Vi gjorde også andre beregninger i andre hastigheter. Vi fant ut at ranchen tilsvarte rundt en 25 liters tank, mens vi vanligvis på en sånn båt ville hatt 200 liter eller mer. Ved lave hastigheter er dette veldig smart. Du vil ha store fordeler av det ved lave hastigheter. Men

Du må forlate tankegangen om å bruke det på en planende båt, etter min mening. Men det kommer jo til å komme dit. Vi kommer jo til å ha elektriske båter som gjør mer enn fem knopp. Vi må tenke helt annerledes. Vi må tenke... For det første så tror jeg ikke vi må akseptere lavere hastighet. Men for at det skal bli...

fungerer, for de fleste så bør du ha en hastighet opp mot 20 knop, men det må du bli fornøyd med og så må du gå i vekk fra planenes skråg det må være supersmale deplasemangsskråg eventuelt kombinert med foiler det er det vi tror blir fremtiden

Men du må finne en helt annen effektivitet enn det som er på dagens planer for at dette skal fungere. Pluss at batterivekta selvfølgelig, selv om den er effektiv i dag, veier kanskje 800 kilo. Totalvekten på båten blir jo høyere også. Men der er det håp. Ja, det er håp. Men i eksempelet her så vil du jo kunne kjøre...

en time i stedet for en halvtime, ikke sant? Så du må velge om du tar det ut i vekt eller varighet. Jeg må ha landestasjoner på marinaene. Og det er klart vi er inne på noen superspennende områder her. Det som er veldig viktig, det er jo sikkerhetsaspektet her. Fordi at det å få motorstopp med tom batteri på veien, det er ikke nødvendigvis noe krise.

Men i to meter sjø, ute på havet, så kan det faktisk være en krise, og ikke ha fremdrift lenger. Det kan jo få katastrofale følger. Så man må jo også tenke litt i den retningen, og eventuelt sikre seg reserveløsninger. Ja, da holder ikke ekstraladeren til mobilen.

Nei. Egil, vi må takke for at du ble med på sendingen. Jeg tror vi er nødt til å komme tilbake til deg, for det her er så mye å spenne og snakke om. Og Rikard, det blir nok en bensinbåt fortsatt på meg et år eller to til. Og det kan jeg skrive det på. Det blir det på meg også. Takk for oss. Hei.

Nemnt i episoden

En podcast fra TU.

Teknisk Sett

Podcasten heter Teknisk Sett

Odd-Rikard Halmått

En av deltakerne i podcasten

Jan Moberg

En av deltakerne i podcasten

Egil Ramvik

En erfaren båtkonstruktør som er gjest i podcasten

Hydrodesign AS

Selskapet Egil Ramvik jobber i

CoreMate Sports

Egil Ramvik lager båter for dette merket

Innbord

Type båtmotor, diskutert i podcasten

Outboard

Type båtmotor, diskutert i podcasten

Diesel

Type motor, diskutert i podcasten

Bensin

Type motor, diskutert i podcasten

Vannghet

Type fremdrift for båt

X-17

En vannghetbåt konstruert av Egil Ramvik

Steppede konstruksjoner

Type båtdesign, diskutert i podcasten

Tesla

Elbilmerke, brukt som eksempel på elektrisk kraft i båter

Foiler

En teknologi for å forbedre effektiviteten i båter, diskutert i podcasten

Nordbåt

Et selskap som har uttalt seg om båtbruk

Marina

Sted for å legge til båter

Landestasjoner

Sted for å lade elektriske båter

Båt

Et transportmiddel for vann, diskutert i podcasten

Sjø

Et vannmiljø, diskutert i podcasten

Deltakarar

Host

Odd-Rikard Halmått

Host

Jan Moberg

Guest

Egil Ramvik

Lignende

7/11/2019

Teknisk sett

Episode 203 - Påhengsmotorens utvikling (del 2)

Vi ble ikke helt ferdig med markedssjef hos Yamaha i Norden, Iver Strand, i forrige podcast. Fulle av sommerlig maritim entusiasme og med litt CO2-skam borer vi dypere i påhengsmotorens utvikling. Etter hvert som de har blitt større og sterkere, er de i ferd med å overta rollen som motorene inne i båtene har hatt.

Sjå mer

7/25/2019

Teknisk sett

Episode 207 - Fremtiden på sjøen er elektrisk

Volvo Penta lanserer masse nytt, fra motorer via nye drev som både skyver og trekker, til ny elektronikk som skal gjøre livet mye enklere for brukerne. Selvparkerende båter som overtar styring og motorer er innen rekkevidde. De nye dieselmotorene er mer effektive og krever mye mindre vedlikehold, men fremtiden er elektrisk. Det mener Volvo Penta også. Kanskje det krever at brukerne reduserer litt på fart, og heller lar seg frakte fram i et mer bedagelig tempo hvor de heller kan lytte til interaksjonen mellom vannet og båten i stedet for dieselmotoren. Vi snakker med teknologisjef i Volvo Penta Peter Granqvist.

Sjå mer

4/10/2020

Teknisk sett

Episode 264 - Norske elbåter

Vi vet at norske ferger og en del større båter elektrifiseres i rask takt. Men det store antallet mindre båter fra fritidsbåter til Rib-er, som tar med turister på kortere turer, de er fossile. Dette må vi gjøre noe med tenkte Leif A. Stavøstrand i 2015. Han er sjef for Evoy Med bakgrunn som sjøkaptein, skipsingeniør og en MBA fra Handelshøyskolen på toppen var det ikke noe i veien med båtinteressen, men framdriften måtte bli mer moderne.

Sjå mer

5/6/2021

Teknisk sett

Episode 333 – Vi kjører elbåt med Frank Ole Bonsaksen i Green Fjord

Sjå mer

5/12/2021

Teknisk sett

Episode 334 - Slik får de båten til å fly

I dag snakker vi med ingeniøren Petter Mørland Pedersen i selskapet Lift Ocean, som har bygget en undervanns-vinge som løfter båten opp fra vannet.

Sjå mer

6/29/2017

Teknisk sett

Episode 76 - Teknologiutviklingen på båt

Fritidsbåter er i vinden om dagen, og vi ser på hva som skjer av teknologiutvikling på området. Hvorfor er aluminiumsbåter blitt så interessant, og er det egentlig bedre enn glassfiber? Hva med karbon og andre materialer? Vi ser også på påhengsmotorer og andre utviklingstrekk for småbåtene. For ekstra ekspertise har vi igjen fått Hans Petter Slang fra Nordkapp Boats med oss på Skype.

Sjå mer

7/4/2019

Teknisk sett

Episode 202 - Påhengsmotoren

Industrien som bygger påhengsmotoren er overaskende liten. Likevel finner vi mange produsenter med et rikholdig utvalg, fra knøttsmå hjulvisper til enorme kraftpakker som får knoptelleren opp i store tall. I dag har vi en sommerprat med en av de som kan mest om industrien og påhengsmotorene som lages i Norge. Iver Strand er utdannet bilmekaniker, men jobber som markedssjef hos Yamaha i Norden.

Sjå mer

3/21/2019

Teknisk sett

Episode 184 - Årets fritidsbåt-trender

Om det er hestehoven eller "Sjøen for alle" som er det første vårtegnet skal være usagt. Men når de store hallene på Lillestrøm fylles av lekre kreasjoner beregnet på det våte element, våkner i hvert fall vårfølelsene. Men hva er egentlig årets trender innen fritidsbåt og motor? Og hvordan står det til med bransjen, som tradisjonelt går opp og ned med både konjunkturer og ikke minst været? Slår fjorårets fantastiske sommer ut på kjøpelysten? Vi snakker med daglig leder i Norboat, bransjeforeningen som arrangerer den store mønstringen på Lillestrøm, Leif Bergaas.

Sjå mer

Lastar