Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmått. Som vanlig, Jan. Hei, hei. Ja, som vanlig, men nå sitter vi begge to. Vi sitter begge to, og vi er ute på farten. Ja, og jeg kommer straks til det. Men først må jeg bare si, Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om et tema som
Må være på topp 10 og har vært det lenge blant dine 687 favorittområder? Ja. Kontinuerlig på topp 10-liste, er det ikke det? Jo, men det er vel tilfelles med veldig mange andre. Alle er interessert i lyd på en eller annen måte. Lyd. Og det som er spesielt er jo at du ikke bare er opptatt av lyden, men du er også opptatt av alt som har sprunget ut av miljøet rundt Tannberg Radiofabrikk. Ja.
Det er jo helt fantastisk. Gamle VB Jørn Tannberg. Det er jo forsåvidt en sånn brytlink der fra Tannberg i konkurs til Tannberg med video ble reetablert. De bygde jo navnet, og sikkert også noen gamle ingeniører. Men det de bygde opp og ble verdensledende,
Altså bokstavlig talt, den største bedriften i verden på sitt område, inntil Cisco kjøpte dem, det var fantastisk. Det har ikke Norge mange eksempler på. Det har vært litt sånn overflodshorn, dette Tannberg-systemet har levert mange bedrifter. Det har ramlet ut den ene etter andre, og spesielt etter Cisco oppkjøpet, så det er mange som har startet av seg selv og gjort situasjonen enda bedre for landet.
Og nå er det sikkert mange som lurer på hva vi skal, men vi sitter altså i en yttergang i et industribygg på Gullskogen i Drammen. Ja. Med noen sånne akustikkdempende plater rundt oss. Det gjorde stor forskjell. Det gjorde veldig stor forskjell. Dette kan de lyd. Jeg har vært her en gang før. Du har vært her før, og du dro meg med nå, for vi skal nemlig besøke selskapet som heter NNNNAS. Ja, det er det.
underlig navn, men det har jo sin forklaring. Fire N-er etter hverandre. Ja. Og vi skal få forklaringen, for her sitter vi med CTO i selskapet, Rune Skramstad. Velkommen. Takk skal du ha. Eller takk for at vi får komme til deg. Ja, takk for at jeg får være med. Nå må du forklare det vi i hvert fall startet med her. N, N, N, N. Det er fire store N-er for Norge i AS. Hva er det? Vi har jo fire kolleger som har jobbet sammen i Tandberg og Cisco, og
Og vi er jo norske, så det er jo fire ender sinne, fire norske, og så...
Når man har fire små enn rett hverandre, så ser det ut som en sinus, sånn trent. Har litt med lyd å gjøre. Og med store bokstaver så får man noe som ligner på en sånn sag-tannpuls. Nei, det var ikke tilfeldig, hadde det ikke vært. Nei, det er en tankebakknavn, det skjønner jeg. Men Rune, du har jo lang fartstid bak deg fra lyd og fag.
Før du begynte i Tandberg så har du faktisk en hovedoppgave og du har til og med patent i en basshøytalere. Ja, jeg hadde hovedoppgave på Ingeniørskolen i Vestfold om 30 hertz basshorn. Og lagde jo, det var vel 3-4 prototyper, og så lagde jeg 12 stykker av den siste. Så hadde jeg en stor rig der, og så sensor, det var ingeniør Per Grov.
som satte opp gardemålen og mange av installasjonene forbindes med Lille Amro og når han fikk hørt på det
Så vil den installere de basshornene på Lerkendal, så jeg måtte bare starte firma med en gang jeg var ferdig på skolen. På Lerkendals stadion er det spesielt. Der står det fortsatt en del av de. Ja, tre tribunner med det fortsatt. Jeg har aldri vært på Lerkendal, og ingen har sagt noen grunn til det heller, for det er ikke mitt lag, men nå skjønner jeg at vi kanskje må ta en tur. Det spørs det. Det var ingen som røsket at jeg ikke hadde min diplom, skal jeg love det. Nei, ikke min heller.
Men Rune, etter det så var det jo i Tandbørssystem og Cisco i mange år, men så er det da dette selskapet NNNN.
bestiftet i 2016. Dere er et oppstartselskap med 8-10 ansatte. Stemmer og litt konsulenter og sånt rundt omkring. Hva er det nå dere skal levere? Er ikke verden full av gode lydsystemer allerede? Det er jo mye gode, men det er også mange som ikke er fullt så gode. Vi satser jo på å lage så gode høytalere vi får til. Og
Vi har også med oss gamle design-sjefen fra Tandar og Cisco. Og han er ganske opptatt av design. Så vi kan ikke ha noe som ikke... Det blir ikke stygge høytaler her. Nei, det begynner vi å lære litt ved andre. Men det her med at de fleste høytaler som står rundt på konsertarena, de er ikke horn.
Ja, det har litt både og. De aller fleste systemene nå om dagen, de har diskant horn, og så har de direkte strålende mellomtone, eller mellomtone horn, og så har de bassrefleks for den laveste delen av spektret de tar, og så har man som regel bassrefleks subber under da. Mens vi er så glad i horn at vi kjører horn helt fra dypeste bass og opp da. Og dypeste bass de har?
På horn og bærbart har vi laget en boks som spiller til 16 Hz før den begynner å rulle.
Og da har du alle to med på kittkorglet. Det kan få en elefant til å bli ganske oppisset, tenker jeg. Ja, altså, jeg var jo inne her i lokalet og så en av disse boksene. Jeg må jo bare si at du må jo få det litt større hjemmestua hvis du skal ha med de hjem. Jeg må jo slå ut mye vegger.
Men det er jo viktig her, Rune, å fortelle lytterne. Dette er jo svære ting, i hvert fall disse du snakket om, Nemo 16, her, så er det jo å snakke om...
halvannen gang, halvannen meter gang, en halvmeter, altså det er store bokser. Men det jeg har skjønt da, jeg kan ikke så mye om dette, men som du har forklart meg på horn, så er en av fordelene at du plasserer lyden dit du vil, eller målrettet, og at du da kan bruke lite effekt, for jeg var jo overrasket over hvor lite kraft dette trengte for å levere bra lyd. Ja, og spesielt når man får et horn til å gå så dypt som 16 hertz,
Der er det veldig effektivt kontra for eksempel samme elementen i en lukka boks som er akkurat like stor. Og det er nesten tusen ganger mer effektivt. Tusen ganger? Ja, det er jo helt vysent. En tusende del av effekten trengs for å levere samme lyd? Ja, for det er to sånne elementer i en 1300 liter som den boksen er...
vil kanskje ha 70 dB følsomhet ved 16 Hz mens i hornet så er det ca. 100. Det er jo helt utrolig. Ja, det er jo nesten som å komme til en hellig graal på basshornet. Jeg skulle kunne omsette det til elektromotorer. Men det er ikke så mye mer effektivt over hele bommerheden. Men typisk da så har man kanskje 9 dB mer.
med samme element i horn kontra en... Det er jo ganske betydelig de også da. Ja, det er jo veldig mye mer. Men akkurat den på de aller dypeste frekvensene der, så blir det veldig urettferdig da.
Vi må bare si det med en gang, vi fleipet litt om det her, men dette produktet er jo ikke ment for folk til å ha hjemme i stua si. Dere har jo hatt et fokus på de store konsertarenaene og kulturhus og den type ting. Stemmer. Og utesteder, har jeg skjønt. Og så i tillegg har dere en del produkter til de avanserte privatmarkedene.
Og det morsomme er jo at en fransk firma som heter 13 Audio, som lager gamle Vestern Elektrik horn, de har fått tips på en sånn europeisk triodefestival, som er en sånn rørforsterket festival. De aller mest nerdete nerdene, liksom. Som også liker vintage-lyd. Og...
Han hadde fått tips om at vi hadde noen bassgasser som funket bra sammen med Western Electric. Så de tok kontakt, og vi skippet et par til Frankrike. Han hørte på det en uke, og så begynte han å bestille. Så står det to systemer i Frankrike, et i Schweiz, et i England forløpig, og så flere som kommer til. Dette putter folk i stua.
Ja, du viste oss jo noen bilder av de installasjonene som ser mer ut som hekken på et romskip enn noe du skal ha i stua. Men her må du jo korrigere meg hvis jeg tar feil, men det jeg skjønte med Western Electric, som jo er ting fra 20-30-tallet, som ikke har permanentmagneter. Nei, de bruker filkålmagneter, så man har en spenning for at magneten skal virke.
Nå må du hjem også bygge om, Rikard. Jeg synes jeg har bygd meg veldig fine høytalere, men jeg skjønner jo at det er mye å gå på her. Men det er jo morsomt da, og dette snakket vi om før sendingruene, fordi du var jo inne på dette. USA hadde jo
Det er litt sånn forunderlig for meg å tenke på at vi bringer tilbake teknologien fra 20-tallet, men før romkappløpet så var jo de beste ingeniørene i en lyd. Ja, da var det telefon og TV og høytalret i konserter og kino som var det
toppprioritert. Ja, vi husker jo, Rikard, vi var jo i garasjen til Billy Hewlett og Dave Packard. Ja. Og da de startet rett før krigen i 37 eller noe sånn, så startet jo de opp med å lage lydmanipulasjonsanlegg til Disney. Fantasia-filmen. Så det...
Det er jo helt sant. Men da, Rikard, er du jo litt inne på det som har skjedd i Norge da, med tanbærmiljøet. Det var også en driver for noen som var i kast. Ja, der var jo lyd veldig viktig. Men det var ikke lyd i den kategorien her vi snakket om da. Det morsomme er jo at VB-jørnen Tanbær hadde masteroppgaven sin om høytalerelement. Hanne? Ja da. Ja.
Det morsomme som jeg kan fortelle deg er at Webern Tandberg ble inspirert når han var 15 år og leste teknisk ukeblad. Der fant han bruksanvisningen til primitive radio, altså krystallapparater, som han bygde. Nå har han lest teknisk ukeblad på NTH, og så har vi historien videre.
Det er bra at man får satt veien sin og leser noe man har gjort. Ja, det er kjempeviktig, og vi er jo glad i TV for å kunne bidra til det, både historisk og forhåpentligvis fremover. Rune, du viste oss noen elementer fra...
med titaniummembran. Stemmer. Dere bruker jo elementer fra SEAS i Norge, og dere bruker fra andre produsenter. Stemmer. Men vi må ta en liten runde rundt det, og jeg ante jo ikke at det var sånn det fungerte. At du altså ikke har fleks på siden av membranen, men den står jo fast. Den så veldig spesiell ut. Den så veldig spesiell ut.
Det er Celestion som har brukt mange år på å utvikle en av de store høytaleroppfinnelsene de siste 100 årene. Hvor det har et element med en veldig stor membran, hvor det har et mønster som gjør at den kan bevege seg litt som en ballong du klemmer på, i stedet for et stempel som man vanligvis gjør.
Og så har de klart å lage det mønstret i Titanen på en måte som gjør at når den beveger seg så funker det veldig linjært. Så det er et veldig stort membran, veldig spole som tåler mye effekt og veldig effektivt da. Så åpningen for lyden ut var trang? Ja, den var to tommer. Det så veldig snudd på hodet ut for meg.
Men nei, det der var jo bra. Og så sa du at det var en nordmann som jobbet der. Ja, Bjørn Kolbrek. Han har doktorgrad i hornhøytallere. Så han har også skrivet akkurat i fjor utgitt en bok om horn. Som han og Thomas Dunker har brukt ti år på å skrive.
Det er skikkelig bibelavn bok, altså. Ja, du smiler du. Det er vel ynglingsboka di, det tenker jeg. Når du snakker om boka, så er det vel det.
Ja, vi får legge til, Rune, at dere også har fokus på kortreistproduksjon. Derfor så produserer dere blant annet her i Norge og setter opp en egen produksjon i USA for det markedet. Ja, jeg trenger ikke å sende høytalere med båt og fly. Nei, men du er ikke redd for, du tenker at kvaliteten blir ikke god? Ja, helt.
sikker på. For det er jo ingen tvil om at dette er internasjonale ambisjoner dere har. Jeg tenkte avslutningsvis bare å høre mange har nok tenkt på det allerede de sitter og hører på dette at ja, men i alle dager tenk å sette i gang i dette da for alvor i 2019 og så kommer korona liksom. Når alt av kultur og arrangementer er over. Det var litt gæren prioritering av produkter da. Vi hadde egentlig tenkt å begynne med studiohøytalere.
Men så satte vi det som prioritering nummer to for å få testet software og elektronikk og sånt skikkelig. Og så kom covid når vi skulle selge store konserthøytalere. Da har vi begynt å se på studio igjen og installasjon til mindre arrangementer. Men det har gått en del av. Ja, i hvert fall forløpig har vi solgt mest til Hi-Fi og litt til...
til det markedet vi sikta på, men håper jo det åpner snart da, fordi produktene er jo klare. Så dere har snuddret rundt og vridd litt på? Ja da, og det er jo støtteordninger og sånt som har gjort at vi kan drive business as usual da. Jeg tenkte for å kanskje prøve å klare dette for lytterne,
Hvor mye mer effektiv er en sånn høytal? Du sa jo at i vatt er det en ting, men du skal ha lydbildet til en konsert. Og du har valget mellom vanlige basse og en sånn. Hva sparer man på, og hva oppnår man i kvalitet å spare penger ved å gå på et sånt av hornene deres? Det kommer, hva skal jeg si, hvis det er 9 dB opp, så er det jo nesten 10 ganger så effektivt da.
Ja, du får jo ti ganger mer lyd for per watt. Men også i kroner da. Ja, du kan jo ofte ha med deg færre høytalere for å dekke samme areal og samme lydtrykk.
og mindre forsterkere, kanskje du kan spille på en 16 ampere i stedet for en 64 ampere og sånt. Så det er rett og slett mye penger å spare også i tillegg til at lyden blir fantastisk? Ja, over tid så blir det jo det da, for en hornhøytaler er det dyrere å konstruere en lukka boks eller bassrefleks for det er en mer kompleks konstruksjon. Men
Over tid da, hvis du kan kjøre kassebil i stedet for liten lastebil og sånt, så sparer du mye penger da. Ja, det var konsert på mange flere steder. Ja, for dette må fraktes rundt. Ja, ja, ja.
Du, helt avslutningsvis, Rune, hva lytter du til når du skal høre på egenprodukter? Jeg hører mye på black metal og klassisk. Det var en god mix. Jeg synes vel egentlig kanskje det er de to likeste sjangerne, for der har du mye komplekse musikalske strukturer og
Ting som går fort, og det er mye som skjer på en gang, og du kan ikke sitte og ha det som bakgrunnsmusikk. Nei, du må engasjere deg. Ja, du må engasjere deg og konsentrere deg, liksom. Når det er så mange instrumenter og ting går så fort, så kan du høre en låt veldig mange ganger, og hver gang høre noe som du ikke hørte forrige gangen. Mhm.
Ja, vi får ta med det tipset, Odd-Rikard. Vi må få oss nye høytålere. Men det er jo veldig morsomt at det skjer sånne ting i Norge. Det er fantastisk, også med norsk produksjon. Og det er jo bare å ønske dere lykke til Rune Skramstad. Og takk for det. Vi skal følge med fra sidelinjen din.