*musikk*
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter på Aker Tech House på Fornebu. En fantastisk bygning hvor jeg ikke har vært før, men her sitter jeg med to norske industriaktører, relativt nye aktører begge to, som sammen står på terskelen til å kunne gjøre eksportsuksess til europeisk industri.
for å spare energi og kunne utvikle sol, vind og litt variable energikilder på en god måte. Jeg sitter da med Camilla Nilsson, som er sjef i Kyoto Group. Velkommen. Tusen takk, Jan. Og med Jon Markus Lervik i Cognite. Dere har gjort et samarbeid, og dette er veldig spennende. Men Camilla, først må jeg starte med deg. Kyoto Group, kort. Hva er historien?
Historien er at Kyoto Group er ute i markedet for å elektrifisere prosessvarme til industrien. Vi snakker om industrien, ja. Vi snakker om industri. I dag har vi ca. 25 000 terratimmer årlig behov for varme fra industrien, som i dag er produsert i stort sett med gass. I hvilke geografier snakker du om da? 25 000 er globalt. Globalt, ja. Ja.
Og dette har dere angrepet ved en innovasjon dere har kalt Heatcube? Det har vi. Så i dag er det mulig å
å elektrifisere. Cirka helsten av alt det har vi teknologi for å elektrifisere i dag. All varme opp til cirka 500 grader kan vi levere til industrien produsert fra elektrisitet i stedet for. Ja, så dere varmer opp denne heat-kuben når strømmen er tilgjengelig og rimelig? Ja, så vi har da en
I de aller fleste scenarioer er det damp vi snakker om, så da har vi en dampgenerator som har et lager. Så det betyr at vi kan lade opp den fra elektrisitet når det er tilgjengelig eller når det er veldig billig.
Ja, altså derfor kan dere bruke sol og vind når solen skinner og vinden blåser. Da bruker vi sol og vind. Og tidligere, eller altså tradisjonelt, så bruker industrien gassfyrt kjelle for å få den varmen? Ja, ca. over 90% av all den dampen blir produsert fra fossile brensler i dag. Akkurat, så her er det et stort regnestykke med å få ned utslipp.
å møte fremtidens krav? Ja, det er bare om vi ser på den markedet som er tilgjengelig for oss, så snakker vi om cirka 1000 milliarder euro. Vi snakker et stort marked. Akkurat, men dette er veldig fysikk dette her. Ja.
Og nå vil kanskje noen lure på hva er status, men dere har et anlegg oppe og går, så dere har klart å bevise teknologien. Vi har et anlegg som står på Nordilandsverket.
et kullkraftverk, tidligere kullkraftverk i Danmark, i Aalborg, som holder på å fase ut kullen sin og introdusere ny teknologi. Så der står det et batteri, 20 megawatt timers lagringskapasitet, og leverer varme inn til distriktheting, så til fjernvarmesystemet i Aalborg.
Men hvor mange sånne heatcuber? Det er veldig interessant det dere gjør. Det er jo sånn jeg hører det her, å seriprodusere en løsning, slik at kostnaden går ned og dere får standardisert ting. Ja, så vi har gjort et produkt rett og slett, som består av egentlig tre moduler. Lagringskapasitet, det er tanker som vi da lager og varmer, og det gir vi salt, som vi i dag kjøper fra Jara.
Og så har vi da en steam generator som leverer den dampen. Og så har vi en elektrisk heater som varmer opp det saltet. Så har vi da gjort et produkt av det her. Så vi dimensjonerer rett og slett batteriet sammen med industrien. Ja, ja.
utifrån hva er deres behov for damp, hvor stort er det. Så du kan skalere ganske mye da? Vi skalerer det. Vi kan levere et batteri fra 16 megawattimer opp til ca. 120 megawattimer, gjennom å bare sette sammen antall tanker. Men
Noe er oppe og går i Danmark. Hva ligger i pipeline videre? Ja, så vi har børjet på neste kommersielle prosjekt kommer det å stå på et corn processing fabrik. Altså mais? Mais, utenfor Budapest i Ungarn. Jeg trodde det bare kom fra USA, ja. Nei, det står Europas mest moderne maisprosesseringsfabrik står utenfor Budapest. Den var bygd for cirka fem år siden. Og den skal nå gå all renewable.
Så de elektrifiserer produksjonen av dam. Men Danmark, Ungarn, dette her er jo faktisk en norsk innovasjon, men trenger vi den ikke hjem i Norge da? Dere går rett i eksportmarkedet?
Vi trenger den litt i Norge, og vi kommer til å trenge den mer. Men volatiliteten i energimarkedet er større i Europa på grunn av sol og vind. Vi har jo et batteri allerede i Norge på grunn av vannkraften. Men vi kommer jo å miste det fortrinnet. Vi har en par caser i Norge, men vi får ingen grid connection i Norge.
Ingen? Det er veldig vanskelig, og de to casene vi jobber med får vi ingen grid connection nå. Vi står i kø, men det er mange år ventetid. Vi er litt for vant til å ha det som vi har hatt det, kanskje? Vi er nok for bortskjemte her, ja.
Dette er jo utrolig spennende å løse den virkelig store industriutfordringen. Men nå har dere teamet opp med Cognite. Hva var behovet? Behovet er at batteriet trenger å være ganske smart. Så det trenger en hjerne. For vi trenger å optimalisere når vi skal lade det, utifrån når det er tilgjengelig eller når det er veldig billig elektrisitet på gridd.
Så der trenger vi å være smart, og så trenger vi å være smart i andre enden av batteriet når vi skal discharge, når vi skal levere dampen. Så det her blir fort ganske komplekst når du skal optimalisere to forskjellige behov i tandem. Så da trenger vi en smart hjerne, og der kommer Cognite inn i bildet. Jo, Markus, velkommen til deg. Nå har du akkurat blitt lansert som hjernen.
Så du får deg dette samarbeidet. Dette er jo kult, da. Ja, det er superkult. Visjonen vår var jo, og det ligger jo i navnet vårt, Cognite, var jo å bli en industriell hjernen når vi begynte. Og så startet vi jo veldig mye, og vi så behovet for data, og løse de industrielle dataproblemene. Og det er jo akkurat det vi gjør med Kyoto, så vi lager jo en digital representasjon, eller en digital tvilling av den fysiske
fabrikken eller verdikjeden for å kunne optimalisere den. Og når vi startet så var det jo veldig mye rett og slett bare å visualisere, vise data. Ja, når ble det vært dette da? Det var jo i 2017. Ja, ja, Cognite da. Men vi startet sammen for et år siden. Et år siden, cirka, ja.
Og så var det jo, og du ser jo Camilla kan jo sitte her nå og vise i live fra fabrikken i Danmark. Nei, jeg ser det. Du kan overvåke situasjonen. Så det er det med visualisering, men så kommer jo det neste som er hvordan du begynner å optimalisere, og det forklarte jo Camilla akkurat, hvordan du kan da optimalisere hvordan du lagrer energi, hvordan du bruker den. Både å optimalisere i forhold til fabrikken,
fabrikken og ytelsen på fabrikken, men også i forhold til det finansielle eller strømmarkedene. Og så det som jeg også synes er kjempekult med Kyoto, er jo at de tar teknologien også for å endre
og utvikle sin egen forretningsmodell. Så klart, hovedpoenget er jo å levere gode produkter, gode Kyoto-produkter til de fabrikkene og de industrielle anleggene. Varmebovær, det er jo hoved, dette er jo en veldig viktig del av, kan du si, energy transition også, å komme bort fra kull og gass og over i elektrisitet. Men det andre er jo at hun som selskap blir jo mye mer konkurransedyktig også. Hun begynner jo å tilby, ikke bare selge et batteri, et anlegg, som typisk har vært gjort
tradisjonelt, som et prosjekt, men hun vil da begynne å levere gjentagende tjenester til de kundene, og sånn sett også utbygge sin egen forretningsmodell. Og vil sånn åpenbart være mye mer konkurransedikt i vår tid, så hun kan da bygge store recurring revenue streams, som er gjentagende inntektsstrømmer, samme som vi gjør i mediebransjen. Ja, ja. Og så tilby tilleggstjenester.
Og så vil du som sagt aggregere mye data på tvers av kundene, som igjen har mye verdi. Og har du mye data, så vet du at det har kommet noe som heter for kunstig intelligens, eller AI, eller gen AI, så kan du igjen utvikle videre. Så her har vi jo så vidt startet egentlig, både med vårt samarbeid, både i forhold til de kunder vi er på, men også hvordan vi kan sammen utvikle både produktene, tjenestene og forretningsmodellen til Kyoto-gruppen.
Men for Cognite, var dette egentlig en del av planen? Det her har jo nesten ikke noe grense på potensial. Dette kan jo like godt stå i grinden, eller i nettet nasjonalt. Det er ikke bare industrien som kan benytte dette. Nei, det er jo helt riktig. Vi i Cognite har jo jobbet i de siste 7-8 årene med å bygge også et softwareprodukt som vi tror kan brukes til å
visualisere data, optimalisere, eller bruke data til å optimalisere, og bruke data til å forandre forretningsmodeller. Og det har jo vært veldig mye i de tradisjonelle industrien, men nå ser vi at det kommer jo nye aktører, sånn som Kyoto Group, som rett og slett bare change the game også for de eksisterende aktørene i industrien. Men hvordan, egentlig til dere begge, hvordan, altså det er veldig spennende med norske aktører som klarer å ta et eksportmarked, og det er eksportmarkedet som er først.
Der er jo dere nå med disse produktene. Men hvordan i all verden skal dere klare å skalere dette da? For her tenker jeg jo at dette er en genial løsning for utrolig mange industrier der ute.
Vi har bygd opp en verdikjede som kan skalere dette med oss. Vi har blant de beste i verden. Vi har blant annet fått Iberdrola, en av verdens største elektriske utlæringer på eiersiden og i styrerommet, som hjelper oss å ta dette til sinne av kunder. Iberdrola har 2000 industrikunder bare i Spania, og de er representert over hele verden.
Og så har vi teamet opp med det selskapet som produserer heater. De heter Spirax Sarco, et brittisk selskap som også er verdsledende på «Electrical Heaters».
Så vi har særlig produksjonskapasitet med en verdikjede. Leveranseemnet egentlig. Leveranseemnet. Så for oss handler dette mye mer om supply chain orchestration. Og der får vi også hjelp av AI å bygge en digital plattform som hjelper oss å orkestrere denne verdikjeden.
Ja, i Norge er det vel best på råvarer, så jeg har ikke tenkt så mye på sånt før, kanskje. Var det litt frekt, Markus? Nei, men det er jo helt riktig, og det er jo det som er så spennende, at vi kan både være med å forbedre hvordan vi faktisk leverer de fysiske produktene, om du vil. Vi har jo, som jeg liker å kalle det, vi må kle på stålet med software og data og AI for å gjøre stålet intelligent, utenfor det her batteriet, da.
Det er en super oppside. Og så må vi også evne å gjennom å bygge det, skape internasjonal konkurransekraft. Sånn at både industrien i Norge blir bedre, men at de produktene vi selger til verden er globalt konkurransediktige. Og så siste punktet her tror jeg også som er viktig, er jo at dette krever mye kapital. Kyoto Group. Så det er klart at det som er en av våre ambisjoner er jo både i realiteten være med å forbedre produktene og tjenesten og forretningsmodellen. Men også...
hjelpe Kyoto Group å bli fremstilt som en av de mest innovative og competitive selskapene for å tiltrekke seg innvestorer, og det hadde jo aldri gjort Maybedrola for eksempel. Det er en del av gamet her også. Det å både reality og perception, og vi nordmenn er kanskje ikke alltid gode nok på det med marketing og komme fram og... Ja, eller samarbeid. Og samarbeid, det er også utrolig irriterende i mange vis at
Vi ser jo det at skal vi lykkes med norsk industri så må vi samarbeide på tvers, industriselskaper på tvers, men også teknologiselskaper som Cognite og andre, og få innovasjon, og da er vi alt for dårlige på det. Men er dette samarbeidet en dør inn i fremtidens energimarked også for Cognite? For igjen, det er jo ikke noen grenser for hvor man kan benytte den teknologien egentlig.
Det er jo helt riktig, og vi ser jo vi som Kognar kommer jo inn i det markedet på mange forskjellige vis, alt fra som vi snakket om for fabrikker å redusere energiforbruk, altså det er jo mer enn ren CO2-reduksjon, til å bruke grønn energi i stedet for brun energi,
Og så er det jo det i forhold til å stabilisere og bruke markedene, altså grid-strømmarkedene. Det ble jo nevnt her i sted, men det er jo å gjenta det igjen. Hvis du og jeg ønsker å bygge en fabrikk nå i Sør-Norge, Jan,
så får vi ikke lov å koble fabrikken på nettet. Det er ikke kapasitet. Det er jo en krise. Det er ferdig med å bli en krise. Så det å da bruke digital teknologi og løsninger som Kyoto Group til å være med å optimalisere og bruke det vi har i alle fall, er jo en no-brainer. Og så må vi så sagt produsere mer energi også.
Ja, vi må det. Der er det jo mange diskusjoner som går, men vi vil ha mulighetene fly forbi oss, så det er jo ikke så rart at utlandet tar over. Jeg er i hvert fall helt sikker på at den der unike posisjonen vi har hatt som energienasjon i Norge med vannkraften, den kommer ikke til å være av og med lene om lenge. Og jeg tenker disse løsningene, en ting er jo at det kommer et press på å gå bort fra kull og petroleum selvfølgelig, men dette er jo allerede rimeligere, er det ikke det?
Ja, så vi konkurrerer jo med gass i dag. Og for industrien så er det bare kroner og øre som teller, så vi kommer bare i industrien. Men du må jo komme dit, da blir det ordentlig forløsende at det faktisk er førstevalget også på bunnlinjen. Yes, det er da det skjer i industrien. Men vi jobber med ca. 40-50 kunder i Europa i dag for å finne og optimalisere dette caset, så vi konkurrerer med gass.
Ja, så dere har allerede litt på en del spennende ting. Absolutt. Det blir utrolig spennende å følge med. Avslutningsvis, når lytterne hører på denne episoden, så sitter dere to i Davos på World Economic Forum i et panel. Hva skal dere snakke om?
Da skal vi snakke om akkurat det vi har snakket om nå. Hvordan AI er med, kanskje litt mer bredd over på industrien, hvordan AI er med å forandre hele industrien egentlig. Hva er potensialet, Markus? Er det større enn du tenkte i 2017? Ja, det blir jo bare større og større, men det er jo 30-40% av verdens GDP er jo industri, og vi vet jo at den må transformeres.
dramatisk. Jeg har aldri vært borte i noe som er i nærheten så stort potensial som det vi jobber her. Og nødvendig. Det er ikke bare noe vi bør gjøre, det er noe vi som verden må gjøre. Vi må transformere, vi må elektrifisere, vi må bli mer effektive.
Åpenbart. Vi må bare takke for meg i denne omgang og ønsker dere lykke til i Davos og følge spent med på utviklingen. Takk til Camilla Nilsson, CEO i Q8-gruppen og Jon Markus Lervik i Cognite. Mitt navn er Jan Boberg.