8/20/2022

Smartpris konkurrerer ut månedskortet

I denne episoden av Teknisk Sett diskuteres V's nye billettmodell, SmartPris, som er et rabattkonsept for enkeltreiser med tog. Håkon Glørsen, forretningsutvikler i Vy, forklarer at SmartPris er ment å gi kunder den beste prisen uavhengig av hvor mye de reiser, og at det er et forsøk på å gjøre kollektivtransport mer attraktivt, spesielt i etterkant av pandemien. SmartPris gir rabatter på hver enkelt reise, og etter 20 reiser er det nullpris. Odd-Rikard Valmott og Jan Moberg diskuterer også muligheten for fremtidige billettmodeller, som inkluderer automatisk billettaktivering og utenom rørstidsrabatt. Glørsen understreker at SmartPris er fortsatt i en tidlig fase, men at V forventer at det vil øke inntektene, spesielt når samfunnet åpner opp mer.

01:12

Smart billettsystem gir fleksible og billigere reisealternativer uten månedskostnader, noe som forenkler kollektivtransport for reisende.

05:13

Smartpris gir fleksible reisealternativer for togreisende, tilpasset endrede vaner og behov etter pandemien.

14:42

Diskusjonen fokuserer på behovet for mer fleksible og landsdekkende månedskort i kollektivtransporten.

Transkript

*musikk*

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er på Arndalsuka med Odd-Rikard Valmott. Hei, Jan! Odd-Rikard, det er hektisk her i Arndalsuka. Fint vei. Ja, flott vei. Mye eksklusivt. Det har litt regnet her forrige dag. Men vi må jo med i at vi kjørte...

privatbil ned hit. Ja, elektrisk da. Ja, det skal vi ha. Det går tog hit også. Det gjør det. Og det går busser. Men sånn til daglig så bruker du mye tid på T-banen i Oslo?

Ja, jeg gjør det. Jeg tar T-banen nå med litt dårlig høyrefot, så tar jeg T-banen tre måneder tilbake. Jeg er jo en hippie-vy-kunde, og vi har jo snakket om det tidligere, dette her med å endre bilettsystemene, sånn at vi blir trukket til å bruke de kollektive transportmidlene. Det er jo spennende.

Ja, så det er jo en utfordring. For det her bør jo være en overleggende. Jeg tenker jo mye på når skal jeg kjøpe en månskort? For da kommer det en utlandsstur, sånne ting, ikke sant? Så er det en uke jeg ikke bruker. Så vil ikke du brenne noen dager av månskortet? Nei, jeg brenner ikke det, ja. Så venter jeg etter helga, og så kjøper jeg månskort. Det som er genialt, noe som vi har gjort, er jo å introdusere dette med en smart billett, som gjør at jeg slipper å tenke på

hvorvidt det er månskort eller nei, jeg kan bare begynne å handle billetter, og så blir de billigere og billigere og billigere ettersom jeg bruker det. Så du med smart billett trenger ikke å være smart, mens jeg som ikke har smart billett må være smart selv. Du må være beregnende. Kynisk. Kynisk. Men nå er jeg nysgjerrig da, og det er jo du og, vet jeg, Odd-Rikard, på å høre hvordan har dette gått med denne smart billetten til vi som de introduserte for noen måneder siden, Mars.

Vi har fått tak i forretningsutvikler Håkon Glørsen fra V. Velkommen. Takk for det. Velkommen til Arndal. Takk for det. Du kjørte V-Bus, skjønte du det? Rett hit med V-Bus. Det var fint. Stort sett så duppet jeg av når jeg var på reise, og det gjorde jeg nå.

Du hører jo at dette er et tema vi er interessert i, og tenke seg til at du kan gjøre produktene mer attraktive for oss reisende, kollektivtrakere mer attraktive bare ved å skru på billettsystemet uten å kjøpe nytt materiell, uten å legge nye trasser. Det må jo være kjempespennende, men du må forklare litt av bakgrunnen.

til hvorfor dere tok initiativ og hva som har skjedd. Og vi må bare legge til at du er jo litt sånn smartprisens pappa, Ivi. Føler det er en baby. Det er mange som jobber med det, men det har jeg vært med om fra start. Ja, og da har dere snakket om det faktisk før pandemien.

Ja, det startet jo egentlig noen måneder før pandemien slo ut. Litt som en nesten høytflyvende diskusjon over vindkartongen om hva skal fremtidens billettmodell være. Vi så jo at veldig mye av transportmidlene integreres mer og mer teknisk og digitalt. Tog og busser og sparkesykler og bysykler.

Så tenkte vi, hvis det er den veien det går, hvordan skal vi prise det og paketere det, sånn at det blir enkelt for folk å flytte seg fra kanskje en delings- eller sparkesykkel til stasjonen og deretter videre med tog?

Og så så vi at det finnes noen som tester litt ulike varanter. Og vi hadde lyst til å teste kanskje en varant der du ikke binder deg til noen månedskostnader, men betaler for hver reise. Og så er det et bakteppe her at vi har gjort mange investeringer i digital infrastruktur.

Det har mange andre kollektivselskaper, men veldig mye av prismodellene som vi har nå kommer jo fra papirbillettens tid. Du skal ha en høy enkeltbillettpris sammenlignet med månedskortet, slik at folk heller kjøper månedskort og dermed ikke står i kø og betaler billett.

eller kjøper bilett av bussjåføren og dermed forsinker bussen. Ja, dere flyttet jo egentlig papirbilettene inn i appen. Det er akkurat det vi skoletidsselskapet stort sett har gjort. Men nå som vi har da mye mer robust digital infrastruktur, de fleste kjøper jo biletten i en app. Det gir jo muligheter for å tenke mye mer kreativt. Hva kan vi nå gjøre? Fordi

Det er ikke sånn at hvis folk kjøper en enkeltbrett at det forsinker bussen eller toget lenger. Men ta og forklare lytterne nå hva SmartPris modellen egentlig er. For SmartPris prosjektet startet jo da satt vi i gang med pandemien fordi folk sluttet å

reise med tog, og vi så at det kan bli endrede reisevaner. Folk ønsker å ha en mer fleksibel arbeidshverdag. Hvordan kan vi legge til rette for det? Så smartpris, det er

Egentlig er det først og fremst et kundeløfte om at du får den beste prisen uansett hvor mye du reiser. Sånn at du slipper å tenke på om du skal kjøpe månskort nå eller om en uke, avhengig av hvor mye du skal reise. Du bare reiser og får uansett den beste prisen.

Det er et rabattkonsept på enkelpletter når du reiser med tog. Du kjøper en enkeltplett, og da aktiveres smartpris for de neste 30 dagene. Jo mer du reiser, jo flere rabatter får du, og du får da 30 prosent fra den femte enkeltreisen, og så får du mer og mer. Etter 20 reiser betaler du ikke noe mer, så da betaler du pris.

nullpris for hver enkelt reise, som egentlig er det samme som månskortet. For da har du nådd månskortsbeløpet? Da har du nådd månskortsbeløpet. Så de månedene du har lønnet seg litt mindre, så lønner det seg i forhold til... Da ville du betalt mindre enn månskortet. Ja.

For det er jo som du sier, etter fem reiser, du opptager jo ganske fort at du begynner å få rabatt. Og det å slippe å tenke, jeg tenker på i gamle, gamle dager, så var det sånn at du kjøpte i januar, februar, mars, da kjøpte du jo månedene. Så ble det fleksibel dato, da kjøpte du 30 dager. Og nå er vi altså der at du slipper å tenke det hele tatt, og det er klart. Det er større smart i dag, Jan. Ja, det er et smart pris. Ja, vel.

Men Håkon, under pandemien, for en ting er jo denne fleksibiliteten, men hvordan var bildet under pandemien? Da kjørte jo folk bil for de ville ikke ha smittet. Hvor sto dere da? Det var jo sånn at vi og Ruter og andre oppfordret folk til å ikke reise kollektivt. Ja, for det er en del av samfunnsoppdraget deres.

Ja, å få folk til å reise kollektivt, men i pandemien ble jo det snudd på hodet. Men vi så jo også det at når vi en dag skal prøve å få folk til å reise kollektivt igjen, så er det ikke sikkert at folk vil det. Fordi kanskje man reiser færre dager inn til jobben enn før, og da er for eksempel månskort ikke så gunstig. Det var en undersøkelse i mars i fjor,

som viste at syv av ti nordmenn mener det er mindre sannsynlig at de vil ta offentlig transport enn tidligere, og like mange trodde de ville reise mer med bil. Det er jo mange av våre kunder som pendler, la oss si fra Drammen eller Fredrikstad, som også har bil, men de pendler med tog vanligvis. Og det er jo farlig hvis bilen plutselig blir veldig attraktiv, eller at de begynner å reise med bil og så bare fortsetter de med det.

Så det var jo et viktig poeng med SmartPlace, at jeg skulle møte de endringene og rekruttere folk tilbake til togen, som er viktig, for det er jo vi vil i samfunnet at folk skal reise mest mulig med

kollektiv, eller å gå, eller å sykle. Og det er også vårt mål her. Nå er det det å si om smartbis at det er jo noe som aktiveres når du reiser fra en stasjon til en annen. Er det ikke det? Ja.

Nå tror jeg at Nasjonalteaterstasjonen og Oslo S, det hører sammen, så det er et sånt unntak. Men ligger det i fremtiden videre utvikling at man kan bli enda mer fleksibel på stasjoner?

Det kan det, og det må vi se på for det første hvordan gjør vi det teknisk, og så må vi også vi har jo et ansvar for å ivareta billettintekter, fordi det er med på å finansiere kollektivtilbudet. Så vi må også se

Pass på at vi ikke bare gir fra oss for mye rabatter på alle mulige reiser. Dette skal primært være for pendlere for deres jobbreise. Fra sted til sted. Og det er jo det, det treffer det godt på nå. Men det er jo sånn, hvis du har måneskort fra Most til Oslo S,

så kan du reise på alle stasjoner mellom oss og Oslo S. Det kan du ikke med smartpris. Da er det kun oss og Oslo S, eller da nasjonalteatret. Det er jo interessant å se på hva kan det gi oss? Vil det få folk til å reise mer med kollektiv og så videre? Min drøm er jo å

Ikke betale, skal jeg si, i hele tatt. Bare gå på, gå av, og så ordnes det her i bakgrunnen på mest mulig attraktive måte for meg. Da får jeg størst mulig incitament. Og jeg vet jo at du er ute og jobber med sånne løsninger, at du bare går på tilbann og går av, og da vet de veldig mye om resemønsterne. Og så kan de optimalisere ut fra det, og jeg får den beste prisen. Og du, Kjart, vil ha en autobilett...

Ja, yes. Og det tror jeg kommer, og det har jo kommet i ulike varianter andre steder som sikkert skal utvikles videre. Men det er i Schweiz blant annet finnes det løsninger hvor du kan swipe i gang en billett. Så går du på toget for eksempel, og så går du av toget, går på trikken.

uten å gjøre noe mer. Og når du har gått av trikken, så vil den bilettprisen beregne seg automatisk, og du vil bli trukket for det. I kombinasjon av for eksempel ruter og vi?

For eksempel. Det er jo mange som tar toget inn til Oslo S, og så skal de ta trikken eller bussen videre til kontoret. Og det er jo en verdi i å slippe å kjøpe to forskjellige billetter, når du får det som en billett. Et annet begrep som også må være spennende for dere, vi hører jo stadig...

tale om rørstidsprising, at du skal betale mer i rørsen, men jeg er mer opptatt av utenom rørstidsrabatt. Det er jo to sider av samme sak selvfølgelig, men er det noe vi kan forvente oss av? Alle disse tingene henger jo sammen. Ja, og jeg har tenkt på det som rørstidsprising, men jeg tror det er viktig, eller lurt å sikkert kalle det utenom rørstidsrabatt, slik at folk ikke tenker at

her skal vi bare ta betalt enda mer for de som må reise røsj. Det er ikke poenget, men det er interessant å utforske det området, tenker jeg. Fordi de som ikke må reise røsjen, hvis de kan få en rabatt for å reise klokken ti i stedet for klokken åtte, når toget i dag kanskje er fullt,

så gjør jo det at vi kan få flere til å reise kollektivt uten å bygge ny infrastruktur. Og det tar tid å bygge infrastruktur. Det er jo fornemmebanen som et skrekkeksempel med kostnadsøkninger, og det er jo bare helt vondt å følge den kostnadsdebatten. Så er det interessant å se på hva vi kan gjøre for å få flere til å reise uten

å gjøre disse store infrastrukturgreppene. Det er jo litt som effektprising på strømnettet. Ja, det er riktig. Det er bare at de tvinger det på oss. Det er ikke noe vann. Og så kan det variere over døgn og fra dag til dag, uke til uke, tenker du. Ja. Håkon, vi må jo stille deg spørsmålet. Nå har dere holdt på med smartpris i noen måneder.

Det er jo en kombinasjon av antall reisende og pris som utgjør inntektsstrømmen til vi. Hvordan ligger det an? Dere fikk jo en smell under pandemien. Kan dere si noe om smartprissystemet har redusert pengemengden, eller er den på nivå?

Det er et av de to viktige spørsmålene vi har grublet på. Det ene er hva synes folk, og tjener vi penger på å introdusere og skalere opp et sånt tilbud? Vi valgte å bygge opp dette tilbudet så langt vi kunne.

under litt usikkerhet. Vi visste ikke helt, men vi var så godt som sikre på at vi i hvert fall ikke taper særlig med penger på å tilby smartpris. En ting er at kunder sier at de reiser mer med tog på grunn av smartpris. En av tre sier de reiser mer med tog, og halvparten sier de reiser mindre med bil. Det er en veldig god indikasjon, og så har vi også sett på

på tallene. Vi har jo snart 800 000 reiser, så datasettet begynner å bli stort. Men datasettet er litt vanskelig å analysere, fordi det er vanskelig å isolere effekten av smartpris i en tid hvor folk har begynt å reise mer i gjennåpningen av samfunnet. Men indikasjonen er at vi tjener, jeg tror vi tjener mer, fordi hvis du sammenligner...

inntekten vi har nå med samme periode i 2019, som er det beste siste året, så ser det ut til at vi er oppe og nikker på de samme inntektstallene. Mens forventningen er at vi vil på lang sikt, så vil kollektivselskaper uten endringer ligge

10-15% under. Fra før pandemien? Sammenlignet med før pandemien, ja. Du, måneskort på jernbanen er vel litt strekningsavhengig? Ja. På ruter så er det jo, da kjøper du måneskort og så kjører du hele denne sonen, du kan kjøre overalt, ikke sant? Ja. Mens det jeg egentlig hadde ønsket meg på jernbanen var jo noe som var mye mer fleksibelt. Mhm.

Jan som har månskort fra Drammen det kunne tenke seg at han skulle til Fredrikstad også og at det også burde være innenfor smart nesten her

Og det er jo noe man burde se på. Jeg tenker kanskje i første omgang er det interessant å se på om Jan burde få smartpris, eller inkludere alle de stasjonene som er mellom Oslo S og Drammen, der han reiser, sånn som det er for månskortet. For det er ikke sånn med månskortet at du har... Nei, det er riktig. Kan du gå av og på når du vil? Ja, men hvis du har månskort fra Drammen til Oslo S, så har du ikke Fredrikstra inkludert. Men det er interessant å se for seg...

et større system. Jeg synes jeg hørte noe om at i et eller annet land har de laget en slags nasjonal månskort. Reis så mye du vil for et antall tusen

kroner i hele landet. Man kan jo dra det videre. Eller roaming, hvis du har mobiltelefonen din, kommer til Italia, så betaler du det samme som i Norge. Hvorfor kunne det ikke vært sånn med kollektivtransport? At du har månskort i Oslo, du er i Roma, så bruker du routerappen eller v-appen der nede og betaler det samme. Mange skal jo videre til Gardermoen, ikke sant? Av og til? Ja.

Ja, altså her er det mye å snakke om, Håkon, og dette var, altså, og Rikard, dette er et eksempel på hva du kan få til med samme materiell, samme grunnsstruktur. Det er bare snakk om forretningsutvikling med en mobiltelefon og en app og litt sånn. Litt brainstorming, og så kommer kundene.

Håkon, takk for at du tok turen innom oss, og vi vil jo gjerne høre når autobiletten kommer da, når Odd Rikard kan gå av og på, og du kan se på skjermen din hvor han er til en hvertid. Da kommer øynene til å flakke fra meg overalt. Men takk til deg, takk til Odd Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg.

Nemnt i episoden

SmartPris

En ny billettmodell fra Vy som tilbyr rabatter på enkeltreiser med tog.

Et norsk kollektivtransportselskap som tilbyr tog- og busstjenester.

T-banen

Et kollektivtransportmiddel i Oslo.

Månedskort

En billetttype som gir ubegrenset bruk av kollektivtransport i en måned.

Arndalsuka

En årlig konferanse i Arendal, der podkasten ble spilt inn.

Teknisk Ukeblad, en norsk nyhetsavis for teknologi og næringsliv.

Ruter

Et kollektivtransportselskap i Oslo og Akershus.

Nasjonalteaterstasjonen

En stasjon på T-banen i Oslo.

Oslo S

Hovedstasjonen for tog i Oslo.

Fredrikstad

En by i Østfold, Norge.

Drammen

En by i Viken, Norge.

Gardermoen

Oslo lufthavn.

Rørstidsprising

En prismodell for kollektivtransport der prisen varierer avhengig av tidspunktet på dagen.

Utenom rørstidsrabatt

En prismodell for kollektivtransport der prisen er lavere utenom rushtiden.

Fornemmebanen

En jernbaneforbindelse i Norge.

Effektprising

En prismodell for strøm der prisen varierer avhengig av etterspørselen.

Schweiz

En nasjon i Europa, der det er et system for automatisk billetttaktivering.

Italia

En nasjon i Europa, der det er et system for automatisk billetttaktivering.

Autobilett

En billetttype som aktiveres automatisk når du går på et kollektivtransportmiddel.

Sparkesykkel

Et transportmiddel som er nevnt i konteksten av integrering av ulike transportformer.

Bysykkel

Et transportmiddel som er nevnt i konteksten av integrering av ulike transportformer.

Pandemien

Covid-19 pandemien, som har påvirket reisevaner og kollektivtransport.

Mobiltelefon

En enhet som brukes til å aktivere billettmodellen.

App

En programvare som brukes til å aktivere billettmodellen.

Reisevaner

Hvordan folk beveger seg fra sted til sted.

Digital infrastruktur

Teknologiske systemer som gjør det mulig å bruke digitale billetter.

Papirbillett

En fysisk billett som brukes til å betale for kollektivtransport.

Deltakarar

Host

Jan Moberg

Guest

Odd-Rikard Valmott

Guest

Håkon Glørsen

Lignende

5/9/2018

Shifter

Fremtidens persontransport, ifølge Møller og NSB

--Vi jobber med mye nytt og spennende som ikke bare kan ta kunden fra stasjon til stasjon, men også fra dør til dør, sier mobilitetsdirektør i NSB Synne Homble i Shifters podcast.Hun forteller at det de virkelig ønsker å få til er å ha et kollektivtransport-system som tar folk hele veien og som gjør at man ikke trenger å eie sin egen bil.Håvard Andersen er direktør for strategi og forretningsutvikling i Møller Mobility Group. Ifølge han er den fremtidige bilen elektrisk, selvkjørende og den leies, ikke eies. De har tvunget Møller til å ta noen strukturelle grep for å møte fremtiden med relevante produkter.Ser vi nå at offentlige og private transportaktører, fra opprinnelig helt separate bransjer, er i ferd med å møte hverandre i konkurransen om å ta folk fra der de er til dit de skal?Tema vi diskuterer: - Hvor er persontransporten på vei? Hvilke trender ser vi nå? - Derfor må Møller endre seg og tilby flere forretningsmodeller - Utfordringer i bilmarkedet som krever store grep - Konkurransen NSB vil møte og hvordan de posisjonerer seg - Bransjesammensmeltning innen persontransport - Hvorfor NSB skal installere 250 el-biler på Oslo S - Utfordringer ved å jobbe som innovatør i store selskap og organisasjonerI studio:Synne Homble, mobilitetsdirektør i NSBHåvard Andersen, direktør for strategi og forretningsutvikling i Møller Mobility GroupLucas Weldeghebriel, journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

10/13/2021

Teknisk sett

Episode 388 – ITS-spesial III: Entur

Sjå mer

4/20/2020

Pengesnakk

54: 99 Sparetips del 4

Tom mener han burde fått disse tipsene da han var yngre, og Lise har sluttet med sitt eget favorittips. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

7/22/2021

Teknisk sett

Episode 364 – Ragnhild Wahl om intelligente trafikksystemer

Sjå mer

6/5/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP094: Bærekraftig mobilitet med Johan Gjærum

På en dag der Sveinung kom seg til kontoret ved en kombinasjon av jogging og el-sparkesykkel, tar vi en prat med Johan Gjærum, leder for strategi- og bærekraftsteamet til Ruter. Vi snakker om hvorfor Ruter snakker om bærekraftig bevegelsesfrihet heller enn bærekraftig mobilitet. Den mest bærekraftige reisen er jo den som ikke tas, men hvordan fungerer det i lys av forretningsmodellen til et selskap som Ruter, som tjener mer penger jo mer vi reiser? Vi dypdykker i teknologiske løsninger fra selvkjørende kjøretøy til AI-styrte rutesystemer, vi diskuterer hvorvidt det er individet eller systemet som er viktigst, og Sveinung spør om kompostering er en del av scopet til Ruter. Lars Jacob erklærer sin kjærlighet til trikken samtidig som han omtaler busser som "et sant lite helvete". Vi spør oss om Ruter burde drifte co-working-kontoret på Lørenskog, Johan foreslår at han kan få kjøpe seg nye joggesko på kollektivtransporten til jobb, Sveinung synes at Silicon Valley underleverer og vi snakker radikal innovasjon for mobilitetsløsninger og ikke-mobilitetsløsninger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

6/8/2023

Teknisk sett

Hekta på mikromobilitet | #494

De minste løsningene på transportbehov kan gjøre byer bedre og bo i og redusere annen trafikk. Og få er så opptatt av mikromobilitet som Andrine Gran. Sammen med to andre driver hun konsulentselskapet It’s tomorrow, der hun jobber som mobilitetsplanlegger.

Sjå mer

4/4/2019

Teknisk sett

Episode 186 - Navneskifte med vyer

NSB har byttet navn til Vy. De gamle statsbanene er mest kjent for togdrift, men de er også landets største busselskap. Nå tenkes det persontransport i et mye videre perspektiv enn før. I dag snakker vi med direktør for mobilitet og reiseliv i NSB-konsernet, Synne Homble.

Sjå mer

4/26/2019

Teknisk sett

Epsode 190 - Drammen vil slå Oslo på Gondolbane

I Drammen vil ildsjeler binde sammen området ved jernbanestasjonen med boligområdet på Konnerud, via markaområdet Haukås om ligger imellom. Den såkalte Haukåsbanen vil bli 3,5 km lang og frakte rundt 2000 passasjerer i timen hver vei, i gondoler minst 35 meter over bakken. De skal gå med under et minutts mellomrom. Ti minutter skal reisen ta, og utsikten vil det ikke bli noe å si på. TU har arrangert en informasjonsfrokost åpent for publikum, og spilt inn en denne podcasten på scenen sammen med prosjektleder i Strømskog Eiendom AS, Joachim B. Hansen.

Sjå mer

Lastar