Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag er jeg faktisk alene i studio med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan! Odd-Rikard, det er en spesiell hendelse du har vært utsatt for.
Ja, og du. Ja, det kan du si. To hendelser på en gang. La oss få lytterne til å ta det litt i rekkefølge her. Du har feiret for ikke lenge siden at, eller vi feiret for ikke lenge siden at du hadde vært 25 år i teknisk ukebladet med oss.
Ja, det er en storveis. Du jobbet jo for selskapet før det. Ja, som freelancer, faktisk, med seg og sin treff. Men i forbindelse med at man har vært 25 år, så får man faktisk lov som arbeidsgiver til å sette pris på den ansatte med en liten oppmerksomhet, en liten gave rett og slett, som den det gjelder ikke trenger å betale skatt for.
Sånn sett så blir det litt ekstra. Og vanligvis så vil jo folk ha gavekort eller et eller annet, men du valgte
og bli med meg til å besøke Commonwealth Fusion Systems. Ja. Altså de som lager fusjonskraftverk, rett og slett. Det er det noe, det tror jeg er det mest spennende. Det er på topp, Jan. Ja. Det er min på topp interesse for tiden. Men det som var interessant var jo at helga før vi skulle dra til Boston, så var jeg på en sånn langviken i Palma. Ja. Palma de Mallorca. Ja.
Det skulle du aldri ha gjort. Nei, det skulle jeg ikke ha gjort. For på flyet ned så fikk jeg såk på kall dyp venetrombose i venstre legg. Fem døgn på sykehuset Palma. Du måtte dra til Boston alene. Ja da, det var for så vidt behagelig. Men da var jeg litt ensomt også. Ja, nei, men altså det er jo ikke greit å være åpen om hva som skjedde. Fordi nå er det jo sånn at i og med at jeg ikke fikk reist dit,
Men tvertimot hadde intravenøst og sprøyter i magen og litt sånn, og alt har gått bra. Men da må jeg faktisk høre med deg. Hvordan var det å reise til Boston og oppleve denne nysatsingen? Ikke bare fikk jeg sett lokalitetene hvor de holder på å bygge fabrikk i et rasende tempo. Jeg fikk også snakke med
idehavern, altså Dennis White, professor på MIT, som jeg hadde en time med. Det ble faktisk halvannen time, så jeg kunne brukt halvannen døgn for den saks skyld. Jeg har jo sett dette foredraget han holdt på et universitet oppe i Manitoba, var det det? I Saskatchewan, hvor han er utdannet. Det ligger på YouTube, fantastisk. Ja.
Men for å ritrekke litt da, nå er det klimatoppmøte i Cairo. Det ser ikke veldig bra ut. Nei, vet du hva? Jeg har erklært meg som pessimist. Jeg tror jeg får rett. Dette går åt skogen igjen. To og en halv grad eller noe sånt? Norge blir nok et ok land å bo i, men du verden så ille de får det lenger sør. Ja, men du skal ikke ha hytte for den her sjøen. Landstigningen i Norge kommer ikke til å holde tritt med
Med vannnivåstigningen når antarktis smelter. Så vi trenger nye energiformer. Det var egentlig det jeg ville fram til. Det er poenget. Og her snakker vi om fusjonsenergi. Tar det litt rekkefølge. Dette er ikke kjernekraft som vi er vant til. Nei. Bare ta litt om forskjellen.
Ja, altså fysjon da, som vi er vant til, og som regjeringen har sagt at det skal vi ikke ha i Norge. Nei, da snakker du om Fukushima, du snakker om Three Mile Island, og du snakker om Tjernobyl. Men summa summarum, det har ikke vært noen store ulike, Tjernobyl var altså et...
dårlig anlegg uten inneslutning, så det måtte jo gå gærent et eller annet tidspunkt. De andre har vel knapt hatt noe dødsfall. Det er den sikreste kraftformen vi har. Men i fysjonen så tar du store, tunge atomer og splitter. Så da blir det fortsatt mye rester igjen som
som er farlig i mange, mange år. Det er radioaktivt avfall som er et mye mindre problem enn mange vil ha det til da. Det må vi også si. Nå er det nok mange som rister på hodet av lytterne, men... Ja, men de bør gå og ta seg en tur og lære litt om det.
Mens det dreier seg om denne reisen du hadde til Boston, da besøkte du et prosjekt, for det er jo ikke ferdig ennå, som er litt en hellige graal. Ja, for at fusjon er jo, har jo alltid vært sånn at når vi temmer fusjon, da har vi uendelig energi.
Og det har jo ikke vært mangel på sånne fusjonstillhenger opp gjennom årene. Og jeg tror faktisk en av mine første turer til USA på 70-tallet, hvor jeg ble overfalt på en flyplass av noe som minner meg litt om Hare Krishna-folk. Men de solgte seg et sånt fusjonsblad. Akkurat. Jeg betalte to dollar for det. Det var jo en formøning den gangen der.
Og det var sånn, nå er det like før. Vi må bare få til det her, og det har jo ikke skjedd enda. Hva er det snakk om? Det er snakk om å få smeltet sammen hydrogenisotoper. Nei, mer bestemt deuterium og tritium. Når vi får til det, så har vi i praksis uendelig energi. Og det er jo det som driver hydrogenbomba fra tidlig 50-tall.
som gjør at du kan få drusselen til å lage en zarbomba på 50 megaton og sånn. Men du trenger de to isotopene for å få det til.
Deuterium har vi mer enn noe. Det har vært fem tusen molekyler i havvannet. Så i et badekar fullt med havvann. Da er du omsluttet av deuterium. Da bader du i havvannet med drivstoffet. Problemet har vært tritium. For det er det ikke mye av. Det må produseres, og den produksjonen har vært veldig dyr. Men det...
Flere av de som jobber med infusjon for CFS er ikke de eneste. Det jeg har skjønt nå er at dette lar seg produsere i et litiumsalt som omgir plasma. Da sa det til meg Dennis White at vi har regnet ut at vi kommer til å produsere mer tritium enn vi trenger. Ja. Ja.
Så det problemet er ikke noe problem. Men det er jo ikke sånn, og det er jo en annen ting at man trenger ikke mye av dette for å få mye energi ut av det. Når det her anlegget går så er det vel godt mye mindre enn et brøk til et gram som utgjør plasmaer.
Det er bare at de gir så ufattelig mye energi. Så det du gjør er egentlig å gjenskape stjerne? Du gjenskaper sola på jorda. Det er mye varmere i en sånn reaktor enn det er på sola. Fordi sola har gravitasjon til å hjelpe seg med fusjon. Men det har vi ikke på jorda. For å plaste på såret så skaper vi 100-150 millioner grader.
Men det skjer jo i et vakuum. Det er jo kanskje et dypt vakuum i en sånn reaktor. Og det er nesten ikke masse i systemet, så det er ikke sånn at det smelter. Nei, så hvis det stopper opp og går gærent, så bare stopper det opp. Da blir det... Lite farlig i alle fall.
Det vil bygge seg opp i veggen inn mot plasma, en litt radioaktivitet som gjør sammen med korrosjon fra baksida, og man har et litiumsalt som gjør at man må bytte den her. Det vet man ikke enda hvor lang tid de har vært i, men kanskje et år eller to, så må de skiftes ut. Da er de radioaktive i
Et år eller to. Men du ble invitert over der og fikk egentlig mulighet til å snakke med disse takket være en stor norsk investor som er med på dette prosjektet. Ja, Equinor. Equinor. Og vi har jo tidligere intervjuet daglige ledere. Ja.
i selskapet. Så det gjorde vi på ONS i Stavanger i høst, Bob Mumbard. Men vi må snakke litt om
Vi er i startfasen, hvor er vi i prosjektet? Nei, altså det interessante er jo at fra å være liksom 20 år frem i tida, og vi har jo bygd opp det kjempe, det internasjonale samarbeidsprosjektet ITER i Frankrike, for å liksom legge grunnlaget for fremtidige funksjonskraftverk,
Men så kommer jo de her små initiativene, så å si, innersvingene og løp fra. Ja, for det er ikke bare Commonwealth Fusion Systems. Det er mange. Det er flere prinsipper. Et prinsipp fra General Fusion er jo at det virker nærmest som en stempelmotor. Det er jo ikke noen bly, det er jo ikke gass, men...
Det som skjedde på MIT var at Dennis White, som er kjernefysiker, møtte en kollega i gangen. Det var en tape, rett og slett. Han spurte hva det var. Ja, det er en ny superledende tape.
Og da plinga det i bånen til Mr. White, og han skjønte at her er the missing link, altså. Ja, for du krever ekstremt høy magnetisme for å holde disse i bane, holdt jeg på å si. For å holde plasmaer på plass, så må du bruke ekstremt kraftige magneter, og
Og de magnetene her kan gå opp til over 20 Tesla. Altså det er helt vanvittig. I en sånn sykehus-MR-maskin så er det en halvannen til tre Tesla. Dette er altså mange, mange, mange ganger høyere, og det er mange sånne magneter som omslutter, som lager en sånn utgjør en tokamak, som er rett og slett en slags smultring. En hul smultring? En hul smultring, ja.
Så da var det problemet løst, og de har nå bygget og testet sånne magneter, og det funker etter boka. Før har det vært vanlig å kjøle ned til minus, under minus, eller under 4 kelvin,
Da bruker du hydrogen som kjølemiddel. Her kan du bruke et mye enklere kjølemiddel, så de kjører ned til 10 Kelvin. Det har ikke noe spesielt cut-off som tradisjonelle superledende magneter har. Det mister ikke superledende egenskaper med en gang. De stiger over en kritisk verdi.
det kan gå høyere. Du nevnte sarebomben innledningsvis. For å få denne reaksjonen i gang, eller for å få fusjonen i gang, så krever man jo mye energi da. Ja da, du må ha enormt mange megawatt. 100 megawatt eller noe sånt. Og det er jo ikke noe du kan tappe fra nettet. Nei. Det de holder på å bygge noen mil utenfor Boston, det er altså en svær...
et spinnemasse, et svinghjul, som de lader opp sakte, men sikkert fra nettet. Og når de skal kjøre i gang magnetfeltene, så bremser de den her med en generator, som gir en enorm megawatt-effekt.
og som skaper magnetfeltet. Og så vil magnetfeltet drive seg selv etter hvert. Det er ikke sånn at lyset flikker i hele bostaden når vi skal sette i gang. Det vil ikke bli sånn.
Men hva er... Nå skal ikke vi sette nødvendigvis noe godkjentstempel på det som skjer der borte. Vi skjønner det at det de bygger nå er en test- installasjon som skal kjøres i gang i 2025. Ja.
Og den skal bevise eller foredle prosessene? Den skal de på en måte jobbe videre med, for det er først i 2030 at de kommersielle eksemplarene, som da er litt større, kommer på markedet. Så den første som heter SPARC,
den kommer ikke til å gi energiutbytte. Nei, det er en test. Den vil gi varme, men ikke varme som de kommer til å utnytte. Og ikke strøm i helt tatt. For der er du inne på noe. Altså det denne
reaksjonen fører til er jo høy varme, så egentlig er det jo kilden i et varmekraftverk vi snakker om. Ja, det er en vannkoker. Så vi må ha... Det er damp, og så blir det hentet ut lagde strøm eller energi fra det. Ja da, og en sånn dampsyklus den har en litt over 40% virkningsgrad, ikke sant?
Så outputen blir 40 og noen prosent strøm, og resten varme. Sånne kraftverk burde vært helt ideelle i Norge, hvor det trenger industriell varme. Stor og billig hummer. Ja, faktisk. Men, Odd Rikkardt, dette er jo kjempespennende, fordi
Vi skal lage en podcast også om SMR, som er Small Materials Reactors. Da snakker vi om fusjonsenergi. Det er mange løp i gang der. Man kan godt si at dette er også en SMR. Men ikke en fusjons-SMR. Men det som kommer veldig fort nå er jo fusjons- eller fusjons-SMR. Det skal vi lage en egen podcast på. Men det de har til felles, det
det er jo at disse anleggene da, de blir jo relativt håndterbare i størrelse. Det gjør de. Jeg tenker på, nå har jeg snakket om å få strøm, la oss ta et eksempel til Herøya utenfor Porsgrønnen.
Det kunne vært ideelt å ha hatt et sånt anlegg der, da hadde du sluppet all kabling inn og alle strømgater. Pluss at det de lager er jo på en måte kjerneanlegget. Resten kan du kjøpe på egensmarkedet. Altså dampturbiner, generator og sånn er jo tilgjengelige. Det selges jo til kullkraftverk, gasskraftverk, you name it. Det er et kommersielt produkt.
Hvor stort vil et sånt, når disse er i gang etter 2030 å levere sine modulære kraftverk? 500 megawatt. 500 megawatt, ja. Varmeenergi, ja.
Det tar en ikke alt for stor bygning, men du må ha et kjølanlegg til magnetene, og så må du ha strømforsyning, ikke sant? Og litt forskjellig. Men det er jo ingenting i forhold til solkraft og vindkraft og sånt som beslaglegger enorme områder. Og ikke minst så er da avfallet...
Det er ufarlig. Skulle det gå noe galt, så stopper det av seg selv. Så nå er planen at, og det gjelder vel ikke bare Commonwealth Fusion Systems, men også de andre aktørene, at dette skal være kommersielt tilgjengelig ved slutten av dette årtiet. Ja, eller i hvert fall begynnelsen av 30-tallet. Men de har også et annet mål. I løpet av 2050 skal de levere 20 prosent av verdens energi
inklusive det som går til strømnettet det er så hårdete at det er ikke måte på da har vi løst det spørsmålet er om det er i tide
Jeg tror det er for sent, dessverre. Men det bedre det kommer en løsning enn ingenting, for etter 2,6 så blir det 5 og så blir det 6, og så må vi få stoppet det. Kanskje vi da har billig nok strøm til å reversere det? Ja, altså billig nok strøm til å hente CO2 fra atmosfæren og deponere den.
Du, Ann-Rikard, dette er superspennende. Jeg må jo bare innrømme at det var for smedelig ikke å kunne bli med deg. Men vi får legge til at Equinor er en av mange investorer. Det var vel italienske Eni som var først ute? De var med i første runde. Equinor kom inn i runde to med et betydelig beløp. Det er vel Equinors største venture-investering noen gang.
Vi kommer tilbake med mer, og vi får nevne at du skal jo skrive en utførelig artikkel om dette også, men vi bare måtte hente ut dette. Ja da. Burning news. Staturet skal straks til pers. Vi gleder oss. Takk til deg, og Rikard. Takk til vår produsent Sebastian Hagemo, og mitt navn er Jan Moberg.