Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her i studio med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Du, i dag skal vi snakke om et tema vi har snakket om mange ganger tidligere.
Og i og med at hverken du eller jeg er medlem av denne motvindforeningen, hvis ikke det har skjedd noe her over det siste. Jeg er jo mer på forvind. Ja, du er mer på forvind, ja. Medvind. Neida, men det er en diskusjon vi skjønner at mange ikke vil ha i nabolaget selvfølgelig, disse store vindturbinerne. Men det er noe som har skjedd nå nylig, nemlig at i EA
har gått ut og sagt at vi må slutte å produsere fossil energi. Vi må rett og slett ikke lete mer her i Norge. I EA har sagt at det må...
Det må vi kutte kjapt hvis vi skal nå klimamålene. Ja, jeg synes det er veldig fascinerende. Men de ser jo for seg et dramatisk fall i forbruket da. Ja, men selvfølgelig for oss i Norge som jo har vært en petroliumsnasjon og som politikerne er jo ikke veldig villige til å skalere ned heller.
Næringen får nye insentiver og alt mulig, så kan det bli en bra overgang. Men hva skal vi bli da når vi ikke skal være petroliumsnasjon videre? Eller i hvert fall går den mot kanskje en bråere stopp enn mange hadde sett for seg? Vi har jo en utrolig, vi har en hundreår lang tradisjon som energinasjon. Ja, den har vi tatt selvfølgelig. Vi har gjort det. Vannkraft, olje, gass, hva nå? Ja.
Vi skal jo fremdeles produsere grønn energi, men kanskje mer? Ja, og vi har jo som nasjon blitt litt kritisert for å være pinglete på hydrogensatsingen vår, eller ambisjonene. Ja, det var gav frem og tilbake i 20 år den. Ja, og der finnes det jo en mulighet for blått hydrogen, altså hydrogen laget fra naturgass, som fortsatt kan leve mange år hvis vi griper den.
Men dette må vi rett og slett snakke litt om, og da har vi fått tak i to partnere fra Bain Consulting, eller Bain & Company som det heter, et konsulentselskap som har tilhold i Norge, som har laget en rapport om hydrogen og hva vi kan gjøre her i landet for å få action, som det heter. Da får vi bare introdusere Per Karlsson og Gaute Andreasen. Velkommen.
Tusen takk. Dere hører at dette er vi opptatt av. Nå skal vi vel ikke ta vinddebatten nødvendigvis her og nå, men Per, hva er hovedfunnet i denne rapporten dere har laget? Vi har jobbet med ulike vinkler på hva det er som må til, både på grønt og blått, og hvordan vil fremtiden se ut i blandingen, så vi ser at
Du vil tenke begge deler, så det er en fremtid for gassen i Norge og blått tydogen. Men det er også en veldig spennende mulighet i noen grønt tydogen for Norge. Våre forutsetninger for å produsere billig konkurransekraft over tid når kostnaderne for grønt tydogen går ned, vil igjen sette fokus på hvordan vi kan bygge ut mer kraft for å utnytte den muligheten.
Jeg er litt bekymret, for det er veldig mange som har kastet seg over dette kraftoverskuddet vårt, som er på en 10-15 terawattimer i dag, og det kommer ut å forsvinne som dugg for sola. Når vi får i gang batterifabrikkene, batterimaterialfabrikker, datacenter, elektrifisering av transport og andre mulige måter, så er det borte.
Og det å produsere grønt hydrogen, om vi da ikke får ny fornybar energi, det er jo ikke mye rom for det.
Helt enig i sånn som våre planer ser ut i dag. Vi produserer grøntudogen, men vi kan også bruke det til å foredle det videre, så vi kan ha muligheten å få en tettere kobling mellom kraften og det vi bruker det til, om det er gjødsel eller om det er til transport. I Sverige er det mye innom stålproduksjon.
til eksempel at du ser at du får brukt for grønt hydrogen, da får du en tydelig kobling mellom den nye kraften og arbeidsplasser, så det er en mulighet. En annen er at vi kan trenge kanskje ikke nett for å utnytte mulighetene like mye som vi har hatt når vi har brukt det til kraftproduksjon for eksport, eller at vi kan sette vindmøller på steder der de kanskje ikke stør like mye for at vi kan være lengre bort fra nettkapasiteten.
Så det er en mulighet i den hydrogenbølgen, eller utnyttet kraft for hydrogen. Men det er helt klart at vi har en utfordring med hvordan vi ser på ny vind i dag. Ja, for det er jo veldig mye mer enn transporten vi skal avkarbonisere. Vi skal avkarbonisere stålindustrien, metaller, sement.
jordbruk, etc. Her har jo hydrogen og ammoniak en stor rolle å spille. Det kommer til å bli et enormt behov for dette i året fremover. Man kan ikke se helt klart fra Norge hvor debatten har drevet seg mye om transport. Nei, og der er vi jo inne på et sentralt tema, marin næring og skipsfart og ammoniak. Gjauter, dette har du vært en del borte i.
Ja, man tror jo i dag at ammoniak kommer til å være det drivstoffet som driver maritim industri. Hvis man ser 10-15 år nede i gata, så det måten avkorporensere maritim industri, det er å bruke grønn eller blå ammoniak.
I dag produseres det ca. 150 millioner tonn ammoniak i verden. Hvis man tror at ca. halvparten av langdistansforlåtene innenfor maritiministri skal bruke ammoniak, så krever det en tredobling av ammoniakkapasiteten. Man går fra 150 millioner tonn, som er enormt i dag, det er 150 ammoniakfabrikker, svære ammoniakfabrikker som den vi ser i Porsgrunnen,
Og så skal man tredoblete til 450 millioner tonn. Det skal da i løpet av en 20-årsperiode bygges ca. 250 nye, kanskje 300 nye amodakfabrikker rundt om i verden. Det er enorme investeringer som skal til, og de vil kreve lav priset til elektrisitet, sånn som vi har i Norge, sånn som det finnes i Nord-Afrika, sånn som det finnes i Australia og Midtøsten.
Men det dere legger til grunn i denne rapporten, bare sånn at vi er veldig tydelige på det, det er jo at hvis vi skal nå disse målene, altså at Norge kan legge på å drikke hardt for ny kraft mange titals, det har det vært timer i året, bare ved å utnytte deler av de identifiserte vindkraftressursene. Stemmer det?
Vi vil bare peke på at med de planene vi har i dag, så er vi ikke i nærheten utenfor det potensialet vi ser. Så skjønner vi at debatten er et helt annet sted i dag. Men vi vil dreie oss i den retningen når vi ser hvilke muligheter vi kan få for å bruke den kraften. Men da må jeg jo spørre deg, Per, for vi hører jo at du er fra Overkjølen. Og der er debatten litt annerledes enn den vi har i Norge. Nei,
Det har jo vært samme retning på debatten, at det har blitt vanskelig å bygge ut, men du ser fra miljøorganisasjonens hold, så ser du en større, at man ser mulighetene i å avkarbonisere og få brukt den til gode ting. Litt mer nyansert, men du har hatt samme utfordringer i lokalsamfunnet, at det har blitt vanskelig å bygge ut nytt. Samtidig som det har
flere krafter som trekker i at det er rett å gjøre det du har sett. Norge har jo fått kritikk også her hjemme fra enkelte grupper som mener at vi har jo et fantastisk potensial, men vi har gjort veldig lite sammenlignet med ambisjonene i Europa. Men står og faller den grønne hydrogenproduksjonen i Norge på å bruke vind på land, vindkraft på land? Det er det...
Økonomisk sett er det helt klart beste. Skal man begynne å se på vindkraft fra offshore, så er det mye dyrere. I realiteten mister vi den konkurransekraften vi har i forhold til mange andre land.
Så både med tanke på å skape oss en konkurransekraft innenfor hydrogenbasert industri, som vi har en unik mulighet til, og komme tidlig på banen for å tilby grønt og blått hydrogen til transportsektoren i Europa som trenger å avkarboniseres raskt,
så er vi unikposisjonert hvis vi utnytter landbasert vindkraft. Ja, og da vil vi også være kostnadsledende faktisk i Europa hvis vi gjør det på den måten. Da vil vi være kostnadsledende. Det vil vi. Ja, for poenget er at vi har ikke noe annet ny kraftig stort bånd enn vindkraft. Enten da flytter
flytende til havs eller på land. I Norden er det det som er kilden, åpenbart. Man kan se på andre verdensdeler så vil de også ha tilgang til sol, men i realiteten for Nordens del så er det vinden som er ressursen. Men dere har pekt på en mulighet til å produsere 100 terawattimer landbasert.
Hvis du tenker annerledes så kan du raskt se potensial i den størrelseorden, og så er det jo ikke alls noen konkrete planer i den retningen. Men der er jo NVE har vist hvilke områder som er lempelige, og hvis man tar 10-15% av dem og bygger ut, så hamner det i den størrelseorden. Så det er ikke umulig å raskt hamne på store økninger av kapasiteten, men du må tenke på en annen måte rundt hva
hva verdien fra det er og hvor du kan få det til uten at du forstør natur og samtidig klarer av å få alle til å se at det er en god idé å utnytte den kraften. Med en slik produksjon så regner du med at det kan gjøres på en relativt skånsom måte, eller?
Det beror på om du er veldig visuelt negativ så er det utfordrende for du ser vindmøller. Men hvis du er klar av å dele den naturen og det området så er det derfor vi har pekt på de områdene at de er gunstige for oss.
Ja, for vi må jo bare presisere her at de tallene dere har lagt i grunn, det er jo ikke tall som Bain & Company, altså dere har funnet fram. Dette er jo tallene som har kommet fra NV og andre kilder. Og så er det jo et kjempepoeng da, og Rikard, og dette har vi jo vært innom mange ganger i denne podcasten, nemlig oss som Gautås var innom, at vi må jo, dette kan jo være anlegg som ligger helt separat egentlig fra det nasjonale griddet.
Og vi er jo vant til i Norge å transportere gass i rødledninger og skip og andre, altså olje og ... Dette kan vi jo. Så hvorfor skal dette være annerledes? Hvorfor skal vi tenke at her må alt være koblet på stammenettet vårt? Det trenger jo ikke det. Nei, og det er jo ikke så lett å koble det på gassnettet heller, fordi det er jo ikke dimensjonert for hydrogen.
Nei, gassnettet fra Norge i dag kan vel ta noe hydrogen inn, men det er klart at skal man transportere store mengder hydrogen, så må man bygge nytt nett eller fornye det som er der i dag. Så kommer man jo igjen til at vårt poeng er at man kan bygge en landbasert industri basert på hydrogen som produserer seg her, skape arbeidsplasser, inntekter både til norske staten og lokale miljøer, og
Og så kan man eksportere det. Og eksempelet om njakk som vi har nevnt allerede, det vil jo typisk gå på å få njakkskip ut fra Norge og eksporteres til de markedene hvor det da trengs. FIARA har akkurat annonsert et prosjekt i Australia hvor de skal selge grønn njakk til Japan, som skal igjen brukes i produksjonen av elektrisitet i Japan. Ja.
Nye industrier, men det er også en mulighet for å få lavere utslipp for eksisterende industrier og gjøre dem konkurransedyktige i et kift. Så de eksisterende utslippene vi har, mye av det kan vi adressere med grønt eller blått hydrogen, og da får
ytterligere sterk den konkurranseposisjonen fremover i et skifte der man kommer og måler de kiloene og gjennomfører ulike produkter på en annen måte enn hva vi gjør i dag. Så det er ikke bare ny industri, men det vi
muligheten nå det å se både etter hva vi kan bygge ut i den første fasen der det ikke krever så mye kraft, men der vi kan bygge opp lokale selskaper som sen kan bli egne eksportindustrier i å utvikle hydrogenproduksjon eller koblingen mellom kraft og hydrogen eller videre forældre til andre men i det så handler det mest om å stille om det vi har til å begynne med
Hvis vi nå skal, i stedet for å eksportere metan, naturgass, eksportere ammoniak, så må vi for det første reformere naturgassen, og vi må pumpe CO2-en tilbake. Og så skal vi produsere ammoniak. Det kreves en betydelig pris for ammoniaken for at dette skal bli konkurransdyktig.
Det er ikke sikkert at det er det beste bruket for blåttidogen for Norge, utan det kan være å eksportere gassen og rensa den nede på kontinentet, og så...
bruker mulighetene for lagring ute på sokken. Medan på ammoniak så kan det være bedre globale muligheter rundt grønt i Norge. Kostnadsmessig så er det mer gunstig. Men teoretisk så har du noen områder der det er mulig. Men jeg tenker den store muligheten for blått er mer å bruke direkte inn i avkarbonisere nede i EU. Dagens gasskonsument egentlig.
Men du har et poeng rundt at hvis vi tar den grønne amniakken, så er det klart at den vil kunne bli dyrere enn det vi ser med dagens pris på amniak, som er 220 dollar per enhet, cirka. Selv med de kostnadskurvene som vi ser på, fremtiden 20 år ned, så er det ikke sikkert at grønn amniak kommer til de kostnadsnivåene.
Men hvis man legger på karbonbeskattning på den gråe amniaken, så er man nok på omtrent samme pris 10-15 år ned i gata. Så vi er avhengig av at flere mekanismer slår til, vi er avhengig av at kostnadskurvene, at investeringene øker, at kostnadskurvene kommer ned, og vi er avhengig av at karbonbeskattningsregimen fungerer.
Vi er jo et dilemma her, for nå er vi tilbake til IEA som sier at nå er det stopp, nå kan vi ikke finne flere felt. Vi har jo i gang med CCS og langskip ute i Norsjøen, men det tar tid. Vi er ikke ordentlig i gang med blått hydrogen, og på grønt hydrogen går det sakte. Og hva skal vi gjøre da? Og Rikard, svaret må jo bli det som vi alltid kommer frem til, det må bli kjernekraftig da.
Jeg synes kjernekraft er utrolig fastnærende, og jeg tror det kommer enten vi vil eller ikke. Men det er jo en av kanskje flere hester som skal inn i det her reset om fremtidens CO2-frie kraft.
Ja, altså når motstanden er på alle fronter så må det på et eller annet tidspunkt skje noe. Og dette blir jo utrolig spennende å se hvordan det finnes økonomiske insentiver. For eksempel innvindkraften, som kan gjøre det mer attraktivt ute i distriktet eller lokalt å få en del av verdiskapingen som kanskje gjør at dette endrer seg.
Jeg vet ikke, vi er underingens tid fortsetter. Per Karlsson, Gaute Andreasen, takk til dere. En siste replikk, hvor går veien videre nå? På min engelsk er vi jo sterke hydrogensupporter. Jeg tror jo at det her er gravitasjon, at vi kommer dit, at vi bygger ut mer vindkraft i Norge, at vi bygger en industri basert på hydrogen. Jeg håper det, virkelig.
Det du peker på som problem, det er jo muligheter for avkarbonisert alternativ, så jeg tror vi kommer å trekkes i en retning som vi har alle muligheter å lykkes som energinatron uansett hvor vi lander, tenker jeg. Optimistiske toner, Rann-Rikard. Ja, jeg er for så vidt enig i det. Jeg tror man skal undervurdere motstanden mot å bevare naturen. Urørt, ja. Det ser ut til å være veldig sterk i Norge.
Takk til dere to, takk til Oddrik Artvaldmått, vår produsent Sebastian Hagemo og mitt navn Erjan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon.
Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.