Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg står her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan.
Du, Odd-Ikard, det er litt sånn at jeg ser at du skriver stadig mer om helse. Ja, det gjør det. Det er vel alderen, tror du ikke? Jo, jeg har lurt litt på det da. Ja, klart jeg skal sikre meg, vet du. Og da er du veldig på disse miljøene i nærheten. Ja, alle som kan fikse meg hvis jeg kommer dit.
Fra spøk til alvor. Du har nå opptaget og skrevet om et selskap som løser en ganske fantastisk utfordring. Et norsk selskap, ja. Jeg ble...
er amazed selv om det her. Og det dreier seg om hjertet, inntil det mindre. Ja, selvfølgelig. Det er virkelig imponerende hva de er i ferd med å få til oss. I Norge? I Norge. Og vi snakker om noe som kan gjøre livet bedre, og ikke minst redde livet for hundre tusen mennesker i året. Ikke bare gjøre det bedre, redde livet. Ja.
Men vi skal introdusere selskapet selvfølgelig og løsningen, men en av de som har vært med på dette løpet er jo professor og avdelingsleder ved hjerte-kirurgisk avdeling i Oslo Universitetssykehus. Arndt Fianer, velkommen. Kan ikke du før vi går inn på løsningen fortelle oss litt om hjerte? Jo, takk for invitasjonen. Hjerte er jo et av våre mening, et av kroppens viktigste organer, og hovedfunksjonen er jo å pumpe blod rundt hjertet.
Hjertet sitter midt i brystkassen. Det har fire hoveddeler. Blodstrømmen går gjennom høyre forkammer, høyre hjertekammer, inn gjennom lungkretsløpet tilbake til venstre forkammer, inn i venstre hjertekammer. Blodstrømmen går kun en vei. Grunnen til det er at det er klaffer som er enveisventiler mellom de ulike kammerne.
Så er det slik at hjertet kan bli påført en rekke sykdommer, og en av de mest alvorlige sykdommene er hjertesvikt.
Hjertesvikt kan komme av flere grunner, men vi deler inn i to hovedgrupper. Den ene gruppen er de som har såkalt systolisk hjertesvikt, og det er på bakgrunn av en svekket sammentrekning av hjerte. Og så er det den andre hovedgruppen, som er diastolisk hjertesvikt,
Og den fremkommer ved at hjertet blir stivt. Hjertet skal jo først trekke seg sammen og pumpe blod ut, men så skal det fylles. Og hvis det ikke greier å fylles i diastolen eller i hvilefasen på grunn av stivhet, så har man et alvorlig problem. Mangler elastisitet da? Mangler elastisitet. Da er det...
et guffendt utfall. Da er det et guffendt utfall, og hjertesvikt, og spesielt de som har alvorlig hjertesvikt, de har jo langt dårligere prognoser enn de aller fleste kreftformer. Og for den systoliske hjertesvikten, altså der hvor hjertet skal
trekke seg sammen, men ikke gjør det på en god nok måte, så har man brukbare medikamenter, og vi har også noen pumper som fungerer i de sykeste tilfellene. Men for den andre populasjonen, som utgjør seg 50%,
diastolisk hjertesvikt, der vår hjerte har manglende elasticitet, som du sa, og er stivt, så er det ingen effektiv behandling. Disse pasientene lider av nedsatt yteevne og betydelig tungpust. Vi har jo hørt så mye nå, man går inn i lysken, og du har stenter inn, og du fikser jo alt mulig. Men her er det et område som ikke...
forløpig er å fikse. Ja, det er helt riktig. Det har vært et, om ikke glemt område, så har det vært et forsømt område. Man har ikke hatt medikamentet som er glemt, men heller ikke noen tekniske løsninger som har gitt varig lindring for en stor populasjon av pasienter worldwide. Hva er det som fører til at jeg får den tilstanden? Ja,
Det er forskjellige årsaker når det gjelder dette med diastolisk hjertesvikt. Høyt blodtrykk kan gi det, men også avleiringssykdommer og andre muskelsykdommer som rammer hjertemusklerne og som gjør at hjertet blir stivt og lite elastisk.
Og det er et stort problem. Og dette er rundt 100 000 worldwide som utvikler hvert år? Ja, i den vestlige verden. Og bare i den vestlige verden? Ja, og det er et stort mørketall. Og det er selvfølgelig forskjellige grader av hjertesvikt av denne type. Men når dette svikter, hva skjer da?
Det som skjer er at det kommer for lite blod ut i kroppen, og i tillegg får pasientene tungpust med vann i lungene. Så det er en forferdelig lidelse for de pasientene som opplever denne sykdommen.
Hva skjer med disse pasientene i dag? Er det bare transplantasjon som gjelder? Nei, det er faktisk vanndrivende medikamenter er kanskje det eneste effektive, og så er det litt avhengig av hva som er årsaken. Har man høyt blodtrykk, så kan det også ha effekt for noen pasienter, men for det store gross av den populasjonen som vi snakker om i denne sammenheng, så finnes det egentlig ingen god medikamentell behandling heller.
Og derfor har vi jobbet med en mekanisk løsning som er unik. Og da må vi bare ta med, jeg har skjønt det slik at vi må snakke litt om transplantasjon også, for det er jo den ultimate løsningen. Men det er jo ikke så lett å finne organer. Nei, det er et stort behov på
transplantasjoner og grunnen er jo mangel på donorer så i Norge så utføres det ca 35 hjertetransplantasjoner med den samme avdelingen som jeg er ansatt ved
og det begrenser den aktiviteten. Det er kostbart. Det er kostbart, men først og fremst er det mangel på organer. Hva er behovet i Norge? Behovet er antageligvis tredobbelt i forhold til det vi har å yte i dag, og for den gruppen pasienter kan dette være et alternativt.
Dette var en meget bra gjennomgang, Odd-Rikard. Jeg føler meg folkeopplyst her. Men jeg vet ikke om jeg skal bli bekymret eller glad nå. Jeg har vist trygghet og bekymring når det kommer løsninger. Jeg er optimist. Fordi nå har jo du, Arndt, vært involvert i den løsningen som vi også skal høre litt om. Men din kollega her, administrerende direktør Thor Kristoffersen i Northern Development,
Er det en nyutvikling på norsk jord, Thor? Ja. Som skal bidra til å hjelpe disse 100 000? Ja, vi har utviklet Pulsvad-teknologien. Det hele startet for omkring fem års tid siden. Vi er en gruppe
som har jobbet i mange år med løsninger, teknologier rettet mot det hjertemedisinske området. Er det her teknologi og medisin møter hverandre for alle år? Ja, også her. Vi startet selskapet og prosjektet for fem år siden med en målsetting, og det var å utvikle
den første livreddende teknologien for behandling av pasienter med diastolisk hjertesvekt. Det er en stor teknologisk utfordring, men vi samlet en gruppe av det vi mener er en gruppe av ledende internasjonal ekspertise, både medisinsk,
ingeniørmessig og designmessig. Og i løpet av disse ganske få årene så har vi utviklet en helt ny teknologi som er anvendelig for denne pasientgruppen, altså pasienter med diastolisk hjertesvikt. Og da må jeg jo bare si at når Råd-Rikard kommer tilbake og forteller at her er det en magnetisk flytende impeller og det er teknologi og det er strømtilførsel og
Det er fascinerende, ja. Da tok du helt av. Ja, jeg gjorde det. Det er bare å komme på ideen. Jeg visste ikke at det var et problem en gang, men det er klart at det er det jo. Og det å bestemme seg for å løse det i Norge, utrolig altså. Og den løsningen er jo virkelig imponerende.
Men du må forklare hvordan mekanikken og elektronikken virker her da? Det skal jeg gjøre et lite forsøk på. Pulsvallet er jo på en måte et system, men hovedkomponenten, eller hjertesystemet, det er vår mekaniske pumpe. Det består av en pumpeenhet som er nyutviklet,
og som vi føler er et steg fremover sammenlignet med de gamle pumpene her, som kort sagt vil redusere komplikasjonsrisikoen fra tidligere teknologier. Det er en hydromagnetisk pumpe basert på sentrifugalteknologi. Så det er en impeller, en sånn spiller,
spinner, holdes oppe av magneter og sørger for at det aldri blir kontakt med selve pumpehuset. Folk kan jo egentlig tenke litt på vannpumper i en bil i tiende potens. For den her ligger ikke an, og nå er den svever. Ja, det er helt avgjørende. Og den må sveve fordi du kan ikke ha kontakt som skaper skade på impelleren, for eksempel, som igjen skaper skade på blodet. Så
Den nærmeste analogien jeg kan ha for hele vår teknologi, det er på en måte hvordan fly blir utviklet. Det er veldig mye forskning og utvikling og fokus på flow-dynamikk, hvordan pumpen behandler et fluidium, i vårt tilfelle blod, som er mye vanskeligere enn luft relativt sett.
Vi har også et veldig stort fokus på sikkerhet og utvikling av sikre gjennomtestede løsninger som egentlig skal være evigvarende. Det siste som også er helt unikt for vår teknologi, er at vi har utviklet en form for automatisering av hvordan pumpen virker. Vi har integrert sensorer.
sensorer. Sensorer er nytt for hjertepomper generelt sett. Vi har integrert flere sensorer i pumpen som hele tiden monitorerer pasientens situasjon og behov for blodtilførsel. Og de signalene gjennom avanserte algoritmer, det styrer pumpens arbeid. Så vi har en avansert
adaptiv pumpe, det vil si at den kan tilpasse seg hele tiden pasientens behov, som er helt avgjørende for diastolisk hjertesvikt pasienter. Du kan ikke ha for mye trykk og ikke for lite? Absolutt, du må ha en balansert flow, så du ikke kjører ned hjertet, men lar noe blod gå via hjertet opp til hodet, og pumpen tar resten av blodsirkulasjonen og fører den til aorta eller hovedhjertet.
Det er på en måte en samhandling mellom den resterende pumpekapasiteten i hjertet og vår pumpe. Dette skal se helt synkront, og vår pumpe skal jobbe sammen med hjertet for å ha en effektiv flow og pulsativitet.
De gamle pumpene har ikke noe puls. Det er en jevn strøm. Det bare overtar funksjonen for hjertet, og pasienten har ikke noe puls. Vi innfører puls. Vi innfører pulsabilitet, for vi tror sterkt på de medisinske effektene som det gir. Kanskje du vil kommentere det? Nei, kroppen har jo innstilt seg i utgangspunktet på pulsabilitet.
Hjertet gir jo pulsatilitet. En sentrafugalpumpe gir jo i utgangspunktet en kontinuerlig blodstrøm, en jevn strøm. Og over tid så er det lite hensiktsmessig utenfor kroppens behov. Så ved å tilbake
Før å gi pulsatilitet til en sentrofugalpumpe, så ligner man mye mer den opprinnelige og gudskapte pulsatiliteten som vi alle er utstyrt med i utgangspunktet. Ja, for den her spider opp og reduserer turtallet med pulsen. Ja, og det er noe av reguleringen ved pumpen, fordi hjertet trekker seg sammen som en sær og slapper av.
For at denne pumpen skal fungere etter intensjonene, må man tune og tilpasse pumpen i forhold til hjertesfunksjon og i forhold til hvilke behov for øvrig kroppen skulle ha, slik som tidligere nevnt. Dette må reguleres ved sensorer og signaler som systemet henter fra kroppen.
Men dette skal du da som kirurg operere inn i kroppen. Hvor og hvordan? Og så er vi veldig spent på når. Ja, det må jo føres inn i hjertet et sted. Hvor stor er denne pumpen? Den pumpen er ca. 4 cm i diameter og i høyde ca. 3,5 cm.
Den henter sitt blod fra venstre forkammer og fører blodet til nedadstigende del av hovedpulsåren som går i brysthulen. For å kunne utføre det må man lage et bittelite hull mellom ribbene på venstre side og gjøre den tilkoblingen på en smart måte.
uten for mye komplikasjoner, uten blødning, uten å forbruke mye tid og ressurser for øvrig. Teknologien knyttet til akkurat den proseduren er også noe vi jobber mye med i øyeblikket. Jeg snakker jo ikke om å sprette opp brystkassa. Vi spretter opp brystkassen hver dag på vår avdeling med stiksag, og det har vi ikke tenkt med denne teknikken her. Det kjører pasienter. Pasientene
er dårlig i utgangspunktet og tåler lite, sånn at det må være en sømløs og godt planlagt prosedyre. Men det er jo ikke, du sier lite hull, det er jo et centimeter i diameter, er det ikke? Det er jo ikke bare å dytte inn, du må spenne det fast for det å sitte der for evig. Det må spennes fast, men det er vi vant til å gjøre, og det må spennes såpass robustt fast at det blir vernet etter evig tid.
og pumpen i og med at den er friksjonsløs og heller da ikke skaper noe skadelig varme så er jo denne laget for varig bruk for å si det slik og de testene vi da har gjort både ved akutt studier på dyr, først og fremst gris og sau har jo vært svært lovende og vi har også gjort kroniske forsøk
over uker som har vist at dyret tolererer pumpen godt, uten at det skader blod-elementene. Vi har også gjort obduksjon av disse dyrene etterpå, for å se om det har vært noen påvirkninger av organsystemet for øvrige, og det har det ikke vært. Sånn sett har det vært veldig lovende. De studiene som vi har gjort, har vært utført på Oslo Universitetssykehus i november,
i Australia og i Belgia. Så vi har et internasjonalt samarbeid, og jeg jobber da med kollegaer som konsulent for dette selskapet. Hvor står vi igjen nå i dag da med Northern Development og løsningen, og når kan vi forvente at dette blir et produkt som dere bruker på kirurgisk avdeling?
Vi har kommet veldig langt når vi står her i dag. Vi har kommet til det stadiet at vi har ferdige prototyper som er utprøvet på benk og i dyremodeller.
Den fasen vi går inn i nå er den såkalte regulative fasen. Det er omfattende dokumentasjon som må legges fram og framskaffes på komponentnivå, funksjonsnivå og sikkerhetsnivå. Det starter vi med nå. Det er en stor øvelse.
Men det er et løp som kommer til å pågå nærmest halvandet året. Vi regner med å ha vår første humane implantasjon, eller første bruk på mennesker, mot slutten av 2021. Kanskje det høres så lenge siden. Nei, det er ikke til, men ja. Nei.
Nei, i vår verden så er det i morgen. Ja, det er vår forventning slik vi ser tingene i dag. Men er det for at en pasient som da, ens alternativ er at den dør,
Eller er det nå at det blir åpnet for det i 2021? Nei. Takk for det spørsmålet. Når jeg refererer til first in man, eller første hymbaneimputasjon, så er det første imputasjon i en studie som skal føre til en allmenn anvendelse av dette. Og den studien vil rulle og gå et år pluss minus, slik at en
almen anvendelse av dette her, da ser vi slutten av 2022. Men hva er det som kvalifiserer til en sånn preliminær fase? Er det noen som rekker opp hånda, eller hvilke diagnoser må man ha? Det er jo sånn at som jeg sa innledningsvis, en gruppe pasienter som egentlig ikke har noe alternativ, sånn at så
som kan tilbys dette hvis alle tester og regulatoriske forhold som Kristoffersen var inne på oppfyller kravene så blir jo det interessant å følge videre Det er jo utrolig at dette antakelig også skjer i Norge ved din avdeling kanskje til og med Ja, vi har ambisjoner om det at vi kan være tidlig ute og kanskje de aller første
Vil det bli sånn at du kan gjennomta helt normal livsførsel? Kan du ut og jogge med en slik bombe? Ja, i utgangspunktet er det intensjonen. Med den andre typen hjertesvikt, hvor det i dag foreligger mekaniske alternativer, så er det slik at man kan gå tilbake til vanlig arbeidsliv med en slik bombe.
Vi har jo pasienter som har gått i over ti år med pumpe i aktiv arbeidsliv. Jeg blir jo nysgjerrig også. Her er det så mange spørsmål vi kan ikke holde på med. Jeg må spørre om dette er eldrevet, altså det dreves av batterier. Hvordan funker det? Blir jeg innom å lade? Eller hvor ofte?
Det er riktig. Dette her krever strømkilde i vårt system gjennom batterier. Batterier er per i dag noe som pasienten har med seg på seg i et bærebelte.
Om noen år så forventer vi at batteriene forsvinner fra utsiden av kroppen til innsiden av kroppen. Men der må batteriteknologien komme et skritt videre, slik at de har nok kraft til å betjene en pumpe over tid. Vi er ikke der ennå, men vårt system er klar for å håndtere det. Det øyeblikk batteriteknologien er på plass til dette.
Ja, for det kan lade induktivt gjennom huden. Det har vi allerede innebygd i vårt system. Da kan jeg legge deg opp og lade deg med, da. Eller du legger meg, vi får se. Førstemann til Pulsvald.
Jeg tror dette er utrolig spennende. Hadde du et avslutende spørsmål? Nei, jeg bare tenker på at du sa markedet i Vestliland er 100 000. Dette er ikke billig pompe. Nei, dette er dyr teknologi. Men sett opp mot hva som er kostnadene ved å gå ut og inn på sykehus. Eller bli pleietrengende. Eller bli pleietrengende. Eller da være...
satt ut av funksjon på andre områder, så er dette en god investering. For de rette pasientene med de rette diagnosene. Vi snakker om en million for en sånn pumpe. I store tall så er det dagens markedspris faktisk for implanterbare hjertehåndtrykk.
Det er det verdt, Odd-Rikard. Ja, nei, jeg bare tar det gjerne en million for å få ti år til, ja. Nå, nå, spenn. Ante, Tore Kristoffersen, tusen takk for at dere tok turen innom. Dette er superspennende. Vi er imponerte over at disse miljøene finnes i Norge og faktisk får det til. Ja, veldig. Og vi får legge til, Odd-Rikard, at du har jo skrevet en rimelig utfyllende artikkel om dette, som er å finne på TUNO. Den kommer på TUNO, nå er den i bladet først, ja. Ja.
Så den er bare å lese. Lykke til videre. Dette skal vi følge med på.