Vil utnytte både vinden, bølgene og solen til havs | #515

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Stavanger med Odd-Rikard Wallen. Hei Jan! Odd-Rikard, jeg vet at vi har en enighet innen mellom alle diskusjonene våre, nemlig at vi er litt tvilende til dette med havvenn. Ja.

Og hva kostnaden blir da? Ja, det er klart det kan la seg løse, men det blir dyrt altså. Og jeg ser ikke at det går over med det første med den tradisjonelle måten vi gjør det på. Vi trenger jo energien, og samtidig så er det jo veldig, dette norske havinnløpet er jo også lagt opp til at vi skal produsere i Norge, sånn at vi skal få norske arbeidsplasser,

Norske Verft som har... Vi skal bygge på skuldrene til olje- og gassindustrien. Ja, det har jeg også vært litt skeptisk til. Ja, fordi at mye av de løsningene... Det er mange andre som er store på havvinn. Mye av de løsningene kan vi bare importere. Vi er sent ute. Så...

Derfor er det spesielt gledelig i dag. Dette var litt spennende. Jeg sitter bare og smiler. Ja, fordi nå skal vi snakke med, og vi likte jo spesielt titlen på han vi skal snakke med, han kaller seg spesialingeniør. Da blir jo du veldig nysgjerrig. Ja, jeg ble veldig, og det var veldig spesielt. Vi synes jo det da, at det vi skal snakke om nå er et kolumbiegg, som det heter.

Jeg må bare introdusere deg, Einar Sundahl, spesialingeniør. Velkommen til oss. Takk for det. Vi ble veldig opprømt av det du har tatt patenter på gjennom ditt selskap. Det jeg snakker om er å bygge en stålkonstruksjon.

som tar et stort areal, kanskje større enn 10-15 fotballbaner ute i havet. Det skal flyte i vannet og sørge for store mengder grønn strøm. Men det er ikke bare havvinn og vindturbiner jeg snakker om. Nei, det stemmer. Vi har utviklet et...

Konsept som vi kaller for en game changer i og med at vi tar energi ikke kun fra vind, men også fra bølge og sol på samme rammestruktur.

Ja, og hvordan... Altså, vind forstår vi. Bølgekraft har vi hørt om, men det er jo enda mer mistenksomt til en havvind, for det har vært mange konsepter som ikke har fungert. Ja, det har vi holdt på med i over 50 år. Det som er spesielt med det anlegget her da, i forhold til bølgekraft, det er at vi har funnet en metode til å utnytte kreftene, ikke kun fra...

men også bølgeoverført fra rammestruktur og ut til et hydraulikksystem som tar opp bevegelsene i plattformen. Så vi får mer enn 50% fra mekanisk energi overført fra flyter,

I tillegg til ren bølgekraft fra tradisjonell hyvebevegelse i bølgen. Ikke bare opp og ned? Nei, stemmer. Men også mekanisk kraft overført fra turbinflyter. Den tradisjonelle turbinflyten er en typisk semi-submersible anlegg.

som ligger og beveger seg i kjø med 60 degrees of freedom, den energien som den har blir overført mekanisk til hydraulikk-anlegg og inn på det som vi da kan kalle bevegelsesenergi. Ja, for her er det altså veiere, gode gamle veiere og blokker som tar opp energi som overfører det igjen til hydraulikk.

som overfører det til en generator. Ja, det unike med konseptet som er patentert, det er jo den kubeteknologien som vi har, som er en del av rammestrukturen. Den kuben der nå, den har jo en ideell form med seks like sider. Men en gang den blir dratt ut av posisjonen, så blir det overført mekanisk energi inn på hydraulikksystemet.

Og for lytterne, så dette kan man jo gå inn og søke på, Flex 2 Power, altså FLE X og Total, altså Power etterpå. Men det ser jo ut, Odd Rikard, som en litt sånn remekano byggesett, men dette er jo ikke store, tunge ting, det ser lett og...

- I hvert fall på en skjerm, Jan, så ser det lett ut. - Det er store størrelser fysisk, men det ser jo ut noe helt annet enn disse voldsomme byverkene. - For litt av konseptet, forstår jeg, var å standardisere stag og moduler. - Ja, det stemmer. - Det minner meg veldig mye om gammeldags Meccano. Du tok standardiserte lengder ut av esket, skrudde det sammen.

Der er mange dele på konseptet, men der er veldig få ulike dele. Og dette er da også mulig å få til spesielt for å bygge i Norge. Fordi her er det jo masse å gjøre for verftsindustrien, ser jeg. Og dette er jo ting som ikke lages andre steder.

I hvert fall ikke nå. Nei. Det har jo politikerne nevnt ved mange anledninger, at vi må bli stor på hjemmemarkedet før vi kan bli stor ute. Så intensjonen er jo at vi skal ta det til step by step, utvikle det lokalt og nasjonalt i Norge, sette en pilot i

norske farver og testet den piloten. Og siden skalerer dette opp til installasjoner som kan stå både på Vestlandskysten og globalt. Dette kommer til å skje fort også. Vi skal begynne å produsere piloten neste år og ha den ferdig i 2025. Nå har vi jobbet med konseptet siden 2018 på utviklingsplass.

og fått med oss veldig mange samarbeidspartner som har bidratt på hver sine spesialfelt. Et år til, eller fra 2024, tenker vi at vi kan være modne for å sette i gang fabrikasjon av anlegg som da vil bli installert i havområdet i 2025.

Men før vi forlater piloten, hva er det viktigste dere må demonstrere med piloten? Fordi det er mange som har hatt pilot og har kommet mye lenger på selve vindturbinen. Ja, det viktigste med demonstratoren eller den pilotkonfigurasjonen som vi har, det er å demonstrere det kraftuttaket som vi har på bølge og bevegelse. Altså det som er tatt opp i kubeseksjonen her nå.