Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter nok en gang i Stavanger. Her er det jo sånn her borte at det har jo vært en rivende utvikling i forbindelse med olje- og gassektoren, som vi alle vet, og så
Skal vi jo nå da, de siste årene, være flinke til å bygge en ny industri på skuldrene av norsk olje- og gasskompetanse? Det er jo noe som jeg noen ganger tenker har vært litt overlevet, sikkert urettferdig, men i hvert fall nå da.
I dag her så skal vi snakke med et selskap og en kar som er medgrunder og forretningsutvikler i dette selskapet, som faktisk gjør akkurat det og etablerer ny virksomhet på skuldrene av olje- og gasskompetansen vår, og opp og til har det globale markedet.
som arena. Og da må jeg bare si velkommen til deg, Kjell Husabø i Arida Energy AS. Tusen takk for at jeg ville komme her. Var det litt sånn, ble det litt fullsted? Ja, jeg synes det var en god start. Det er jo helt riktig i forhold til hvordan du kan ha mulighetene som ligger. Ja, fordi det dere tar sikte på er rett og slett å foredle biogass.
Da må bare lytterne først få svaret. Hva er biogass for dere, og hvor kommer den fra? Biogass består av metan og CO2, og er ganske like innholdsmessig i forhold til det vi har i naturgassen.
Men biogass det produseres da av biologiske ressurser, eller noe som vi kaller det biologiske avfall, som da er husdyrgjødsel, matavfall, usoldningsslam, slamme fra oppdragsnæringen. Ja, ikke minst oppdragsnæringen må jo være en prima kandidat. Det er riktig det. De har mye masse som en...
Bør håndtere både for å lage energi, men også videreforledelig. Det er massen inn forbi andre sektorer også, der du bruker massen direkte.
Men dette har vi jo hørt om opp igjennom Kjell, men biogass i Norge, det blir litt sånn smått og puslet der, mitt inntrykk, kanskje urettferdig, men ute i verden så er det voldsomt. Ja, i Norge så er det i dag cirka 50 biogassanlegg, og det planlegges sentrert ved nye.
Egen burde ha blitt produsert enda høyere fra styresmaktene for å få enda mer aktiviteter. Men globalt så er det et ekstremt stort marked. Det er nesten mer totale potensial på 100 ganger større enn Norsk vannkraft. 100 ganger på Norsk vannkraft? Ja, det er 14 000 terawatt den snakker om i potensial. Det er ikke nok et godt stykke dit, men ser en da i de korte bildene for Europa så har de en ambisjon om å produsere 360 terawatt
innen 2030. Men altså, hvor stort er et anlegg da? Altså det er litt sånn, hvor stor er en sko kanskje? Det er litt forskjellig. Ja, det finnes jo forskjellige størrelser i biogassproduksjonsanleggene basert på tilgang på biomasse, men vi ser at for det området som vi fokuserer på med produksjon av
Ja, 1-10 tonn pluss hydrogen per dag, så finnes det i hvert fall i Europa i dag 2-3 tusen potensielle kunder der, og det vil vokse ganske fort i årene som kommer. Asia er et enda større marked igjen. Ja, du nevnte jo her i India som har planer om? 5.000 nye biogasserne i tillegg til det de har i dag.
5 000. Det er voldsomt, men først og fremst, du nevnte jo etter to tonn produksjon av hydrogen. Dette blir jo veldig distribuert sammenlignet med mange andre i dagens energiproduksjon.
Det er riktig det. Bioresurser og muligheten til å produsere biogass har vi lokalt der mennesker bor og har aktivitet. Da må jo produkten også bli brukt relativt lokalt? Ja, det er det vi har som hovedfokus. Hydrogen koster kostbart å frakte, og kan vi da produsere nærmere lokalt der behovet er, så reduserer vi leveransekostene til kunden.
Samtidig er vi også med å løse en del av infrastrukturutfordringen som ligger rundt hydrogen i dag. Men blir ikke dette litt sånn høna og egg-diskusjon da? Vi jobber nå med partnere for å utvikle prosjekter der vi vartrer hele verdikjeden. Biomasse, biogass og ut til slutt kundene på såkalt biohydrogen, om du vil. Og ikke minst det som går også på biogent CO2.
Vi må jo nevne her, Arda Energy, AS, det er viktig at det er energy og ikke energi, for dette er internasjonal marked. Det heter jo tidligere Agri Energy. Agri, ja. Ja, Agri, og litt mer sånn agriculture regner jeg med.
Det har vært noen runder for å få dette opp, men nå har dere akkurat konkludert med en pilottest som gjorde at vi sitter her og kan snakke enda litt mer offensivt. Hva var det dere konkluderte med den pilottesten? Vi har testet en nedskatt industriell modell i Risavika, her i vårt område. Nå har vi gått over halvandet år med testing.
Det vi nå har i rett og slett nyttår, vi gjorde ferdig analysen av resultatene som viste veldig positive resultater. Positivt som? Som at vi ser at vi får god produksjon av hydrogener, høy energieffektivitet, lav energibruk i forhold til den konkurrenter, som nå gir et grunnlag for at vi faktisk kan gå ut kommersielt med teknologien. Vi føler oss veldig trygge på det.
Er det noen pilotkunder i nærheten av? Vi er i tildialog nå med flere potensielle aktører, så vi ser for oss at vi ikke bare skal ha ett prosjekt i løpet av de neste året og to, men flere. Ja, fordi det dere legger opp til er jo...
om ikke verdensherredømme, så nesten. Men dere skal jo ikke ut og være on-site på alle steder, men dere blir jo avhengig av leverandører og lokale montører å få det opp. Ja, det er riktig. Vi er i dialog og har også gjort det første avtalen med partnere for leveranser av anlegg globalt. Vi har først fokuset på Europa og så Asia.
Og så er det jo sånn at du skal være konkurransedyktig i de markedene du går inn, og du skal ha en lokal tilværelse. Så da er det viktig å ha partnere lokalt i, ja, enten det er i regioner eller land, hvor anleggene leveres, sånn at du kan konkurrere. Nå har jeg skjønt det, vi var inne på det innledningsvis, at her er det jo kompetanse og erfaring fra norsk olje- og gasssektor, og dere har jo hentet mye kompetanse og
og gjennom prosjektet fra en hel rekke spennende selskaper som er Eklinor og Shell. Rosenberg er et nordledd årbakke innovasjon og vi har også fått inn en lokal investor som fokuserer på de grønne løsningene som er Valinor. Som jeg er veldig takknemlig for å komme inn. Nettopp.
Men så kommer vi til et punkt hvor jeg alltid stusser litt. Jeg har jo forstått det, men når biogassen da...
Når dere får inn biogassen, så er jo produktene hydrogen som du har vært inne på, det kan være strøm og varme, og så er det jo da ren CO2. Men vi trenger jo ikke CO2, den skal vi jo ha bort. Ja, det er mye fokus på å ta vekk CO2en, som er noe riktig med hensyn til klima, men vi skal også huske på at CO2 er en viktig ressurs for samfunnet.
Når det gjelder blant annet matproduksjon i veksthusene trenger vi CO2 for å sikre matproduksjon. Vi skal jo også ha ambisjon om å øke matproduksjon. Karbonproduksjon vi har i kjemikalier, bygningsmateriell. Skal du jobbe på e-fjul eller metanol for flyindustrien og shipping så trenger du også CO2 i den mixen der.
Og da er jo det å kunne ta CO2 fra kretsløpet inn i de verdikjettene, men vi er en riktig vei å gå. Og du var jo inne på dette da vi snakket sammen før sending her, for da er du jo litt inne på det at vi er jo flinke i hvert fall her hjemme til å tenke mye i siloer når vi skal løse ting.
Det er riktig det vi opplever at også mye samfunnsdebatten går veldig silo-fokusert. Skal vi løse overgangen til et bærekraftig samfunn, så må vi bli flinkere på å tenke nytt. Det vi tenker på er ressursutnyttelse på tvers av sektorene. Vi er helt avhengig av samspillet. Der tror jeg for oss å komme i mål.
Hva er et godt eksempel på det ut fra hva dere jobber med? Vi ser jo nå blant annet i en del havnære områder så er det jo noe fokus på det her med sirkulære symbiosene. Der du blant annet får oppdragsnæringer på land. Du kan bruke den biomassen som de produserer til å lage biogass. Ta det videre så til hydrogen og CO2.
Og som du igjen kan bruke da innforprukt i innproduksjon, så lager du mat til laksen igjen. Du kan bruke CO2-en til kjøling av laksen når du sender den ut av landet. Og hydrogenet kan brukes til lokalt transport, enten det er på vann eller landet. Så det blir litt sånn sirkulære bruk på stedet egentlig lokalt? Ja, det stemmer.
Så det er jo noe av poenget her, at du får brutte ned på lokalt nivå. Jeg tror det er viktig at du kan konkretisere løsninger lokalt, da er det mye lettere å komme over til en bærekraftig løsning. Du får økt ressursutnyttelse, og rett og slett lokalt der det skjer. Hva er deres syn i Arda Energy på...
Hva er det beste som kunne skje nå for å flytte dette prosjektet enda videre? Det er tydelige virkemidler fra NO blant annet som støtter opp under verdikjetene der vi sammen med partnere kan utvikle prosjektene i ganske høy hastighet. Vi er klare til å gjøre det nå.
Og det er klart vår drøm er jo å kunne starte her hjemme og vise da konkrete eksempler på hvordan du kan løse fornybar og sirkulær oppsett her hjemme som et utstillingsvendu og så gå internasjonalt. Men jeg så også at det ser ut nå så er det andre aktører rundt omkring som beveger seg noe fortere enn det en klarer å gjøre her hjemme. Altså internasjonalt? Ja, vi ser Asia i et veldig ambasjøst marked.
Der bioenergi, hydrogen og CO2 blir mer og mer på agenda. Så det hjelper ikke å ha en sånn suksesspilottest hvis ikke vi kommer oss videre? Nei, det er helt riktig. Og så må jo det også beslutningstakere tørre å gå litt ut av komfortzonen når vi skal råpe noen mål. Det har også vært snakk om...
Når vi snakker om hydrogen, så kommer jo denne brenselcellediskusjonen ofte opp. Jeg skjønte at dere har noe spennende brukt der også. Ja, i systemet som vi har, så er det gassreformering som er kjent fra olje og gass, vært det i flere ti år. Da lager vi en syntesegass. Den syntesegassen kan vi også kjøre inn på noen høytemperatur brenselceller for å produsere strøm.
med en langt høyere energieffektivitet enn det en har i en gassturbin i dag. Akkurat, for noe av problemet med brenselceller har jo vært effektiviteten. Ja, det har vært med hensyn til ren hydrogen på brenselceller, så diskuterer man effektiviteten, men hvis du ser på en forbrenningsmotor,
Så kan vi diskutere effektiviteten av det. Råtten effektivitet. Jeg tror ikke at den er så veldig mye bedre. Jeg tror brennsel er langt, langt bedre. Men her er det en ny type brennsel som er beregnet for å produsere strøm av forskjellige typer gasser med en effektivitet helt oppi 60 prosent pluss. Wow, 60 prosent pluss. Ja, det er høyt. Ja, det er høyt.
Kjell, vi var inne på det i starten her at selskapet er tidligere Agri Energy og dere har vært gjennom en tøff periode før man nå har kommet ut med å kunne få nye partner og til og med kanskje investorer.
Ja, det har vært en knalle til freise, både med hensyn til teknologi. Vi har fått noen på trynet av utfordringer på teknologi, men vi har klart å løse det, og vi har også levd på grensen på kapitalsiden de siste to årene.
Men da dere nå kom igjennom, dere valgte et nytt navn, Arda, Arda Energy. Må fortelle litt om navnvalget da? Arda, det er tatt ifra tolkens verden og er allvendens navn på jorda. Nettopp. Så vi jobber med å øke ressursutnyttelsen på ressursene vi har på jorda, der vi kan løse flere av utfordringene som samfunnet står overfor.
Så her bruker vi ikke betegnelsen at dere søker verdensherredømme, det er Arda-herredømme. Ja, det er herredømme. Helt riktig. Kjell Husamø fra Arda Energy, takk for at du kom inn om oss, og lykke til med prosjektene videre. Tusen takk for at du var med.