6/6/2019

Episode 196 - Digitalt strømgjerde

Teknisk Sett podcasten snakker med Oscar Hovde Berntsen, teknologisjef i Nofence, et selskap som utvikler et digitalt strømgjerde for beitedyr. Systemet bruker GPS-lignende teknologi for å lage et virtuelt gjerde som hindrer dyr fra å forlate et bestemt område. Nofence har startet med geiter og har nå utvidet til storfe og sau. Målet er å revolusjonere landbruket ved å gjøre det mer bærekraftig og økonomisk gunstig.

00:00

Teknisk Sett diskuterer innovative løsninger for beitedyr med GPS-teknologi og elektriske halsbånd for å erstatte tradisjonelle gjerder.

04:36

Podcasten diskuterer innovative løsninger for å bruke virtuelle gjerder med GPS-teknologi for geiter og andre husdyr, noe som revolusjonerer landbruket.

13:00

Geiteholdet øker i Norge, drevet av nye inntektsmuligheter og innovative løsninger som Nofence.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som sett vanlig med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan, hei Jørgen. Mitt navn er Jan Moberg. Du, Odd-Rikard, hva er ditt forhold til strømgjerder?

Sånn ut på landsbygda, vet du? Ja, du, de har jeg fått mye støtte av. Ja, det kunne jeg tenke meg. Ja, da vi var på landet om sommeren, ikke sant? Det gikk jo ikke en dag uten at vi var borte og toucha på det her. Måtte du tisse på det også? Det har jeg også gjort, ja.

Det var mitt tidlige innslag med elektroner i bevegelse. Elektroner i bevegelse. Du døde jo ikke av det. Men jeg har ofte tenkt på det at jeg burde hatt sånn strømgjære her på kontoret for å holde deg inne. Men jeg har tenkt at det kommer ikke til å funke. Nei.

Er det mange av dere som går i fellaget? Ja, jeg tror det. Det blir HMS-anledningen. Nå har den virkelige løsningen kommet. Den skal vi snakke om i dag. Nå kan jeg få et krav på deg. GPS. Det høres delig ut. Jeg er vant til det. Bring it on. Vi skal nemlig snakke om beitedyr.

Vi har med oss teknologisjefen i no-fence, altså ingen gjære, Oskar Hode Berntsen. Velkommen. Tusen takk. Du hører at dette her er vi opptatt av. Ja. Men vi må høre nå, hva er det dere har lagd som kan løse den utfordringen? Vi har jo...

sett at det med det at gjerene er en stor del av landbruket er et hinder. Og så kunne man lage bedre gjerer. Eller så kunne man bare ta dem bort og lage noe annet. Dette har du gått og grunnet på i året din. Så det har jeg gått og spekulert på i fryktelig lang tid. Vi snakker 20 år, gjør vi ikke? Ja, det gjør vi nok i hvert fall. Så...

Det vi har er jo et halsbånd som vi henger på beitedyr som pip når beitedyrene går ut av det området som bonden har bestemt at de skal være innenfor. Og da går de tilbake til det de kom fra, for de har lært seg at hvis ikke så får de strømstøt da.

Fra kraven? Ja. Så suksessen er jo at de forstår hvordan de skal unngå det strømstøtet. Nå må vi opplyse lytterne her om at, som jeg har skjønt det, så begynte dere da med geiter.

fordi de er ganske uregelige akkurat som Odd Rikard her men da ble jo vi nysgjerrigere Odd Rikard hva ville du ha tippet? hvor mange ganger må en geit få høre pipelyden og så få strøm før pipelyden er nå? du tenker på dyr noen dyr lærer det med Odd Rikard jeg ville jo tippet at det var noen tital så er det jo ikke det hva er svaret?

svaret er at det varierer en del, men det er nok ytterst få som får mer enn fem, og noen som får ingen fordi de lærer av mora eller kompisen som har brukt det lenger. Vi ser da at de lærer av dem de går sammen med. Det er det retur. Ja, ja. Oi, det er pip, og da...

Går de tilbake, da har de bare hørt om hva som kan skje. Det synes jeg er det mest fantastiske av alt, at du kommer ned på null. De utveksler erfaring. Mange dyr er smartere enn vi gir dem kredit for. Jeg synes jo din beskrivelse, Oscar, av gjettene som en ganske uregelig dyrrød, det er ikke så rart at du begynte med den da.

Nei, det er mange som synes det er veldig rart å starte et bedrift og prøve å levere et produkt til noe som nesten ikke finnes i Norge, og ikke noe økonomi i det. Men vi anser det for å være veldig smart for det med å ta med gode dyr og ha med å gjøre, og så er de litt et symbol på utmarksressursutnyttelse, og så har de en...

Folk flest tenker med geiter om at det er umulig å ha geiter, for de kan ikke gjæres inne. Nei, det er vel litt sant. I perioden i historien var det jo forbudt å ha geiter i Norge, fordi de ødelegger så mye. Jeg har stor glede av å gjøre ugangen, har jeg skjønt. Ja, veldig stor glede av det. Men før vi går over til andre raser, hvor...

Hvordan virker dette her? Hvor mye strøm er det disse dyrene får hvis de går utover pipelyden? Da er det strømstøtet føles omtrent som et vanlig strømgjerde. Er det vel bare

Det er 0,1 Joule og 3 kV for å være teknisk riktig. Og følelsen av det er ganske likt med et strømgjerde. Det er litt mindre energi enn et strømgjerde? Ja, et vanlig strømgjerde er typ på 5 Joule. Så det er en kjempe stor forskjell i energimengden. Du får det jo rundt halsen av det, ikke sant? Ja.

Jeg har nok måtte ha hatt en 10-20 jobber. Jeg har lært meg det. Lage en kraftig krave til og likert. Ja, det må du ha. Men denne kraven består av en mottaker som tar signaler fra alle disse GPS-lignende systemene.

Hva kalte du det? Såkalt GNSS? Ja, det er en mottaker som finner ut hvor den klavøven er i verden med en presisjon på trengt to-tre meter. Og så bruker man både det amerikanske GPS og det russiske GLONASS og det europeiske Galileo-systemet for å finne den posisjonen så nøyaktig som mulig uten å ha noen

ekstra apparat i terrenget da. Ikke noen lokale målestasjoner. Nei. Men så må dere ha batteri. Du må jo ha noe kommunikasjon. Ja, vi kommuniserer over mobilnettet, så det må være mobildekning der dyra går. Og så er det solpanel som lader et batteri som holder det her i drift gjennom beitesesongen. Er solpanelet nok til å forsyne strøm?

Veldig nesten, og i løpet av året så har vi tenkt at da har vi kommet med utviklingen så langt nok at da lever det uten lading fra Ekster. Er det stengt at det er nødvendig å ha mobildekning hele tiden?

Det du trenger er jo GPS-signalet og på en måte programmert inn hvor gjerdet går. Ja, det er riktig det. Men vi ser jo at når du blir vant til systemet her, og du ser på telefon hvor dyra er hen til enhver tid, du kan endre det beiteområdet når som helst.

De tingene der får du ikke hvis du ikke har mobildekning. Nei, det ser jeg, men om dyret er ut av dekning i et kvarter? Ja, det går helt greit. Dyret kommer ikke til å merke noe til det. Det er bonden som merker noe til det.

Du hadde søkt dekning i et område uten dekning? Ja, det hadde jeg sittet i en bukkers, ja. Etterpå er det deg bur. Oskar, Hovde, Berntsen, vi må komme tilbake her nå. Vi har snakket mye om geiter, men det er ikke der dere har trøkket nå, er det ikke sant? Nei, nå har vi satt i gang med storfe og sau. Og det er jo da når vi kommer i drift med det at Nofence AS kan begynne å gjøre penger. Ja.

Så det er jo der vi fokuserer nå fremover. I år kjører vi pilotprosjekt, så neste år tenker vi å ha det kommersielt tilgjengelig. Ikke bare i Norge, men også noen utvalgte land. Men Norge er jo selvsagt hovedfokus. Norge er hovedfokus. I år fokuserer vi nesten utelukkende på Norge, og så

starter vi så smått i utlandet etterpå. Og Rikard, en norsk bedrift, dette er jo kjempespennende. Ja, det er virkelig det altså. Og det revolusjonerer jo landbrukene. Se på hvor mye penger som brukes for å sette opp gjerder i mange land. I Norge slipper vi jo dyra uten gjerder i mange land.

Og det om måten å ha sånne virtuelle gjerder må jo være helt fantastisk. Ja, det er mange plasser, kanskje ikke det verste i Norge, men i mange plasser i verden så er jo dyr inne i fjøsen og blir servert maten sin, rett og slett fordi det er så kostbart å ha dem på beite. På grunn av gjerdehold først og fremst. Og vi tenker jo som så at det er noen grunn til at dyr har føtter da.

For å finne maten sin selv fra naturen. Det tenker vi er bærekraftig når det blir mer utbredt å ha dyra på beitet. Og så mye bedre for dyra. Mye bedre for dyra. Fruktgående, sånn. Men hva er hvis jeg er drive med storfe da?

Hvorfor er min innfallsvinkel på dette at jeg slipper å sette opp gjære? Eller hvor er det jeg sparer pengene og får den store gevinsten? Det er mange måter å rekne det på. Det å sette opp gjære er kanskje det mest umiddelbare. Du slipper å gjøre det. I mange tilfeller blir det å inngjære området

mulig å bruke en del av beitesesongen, men det blir fort for lite da. Ja, eller jeg kan veksle på. Du kan faktisk ha dem i et område, og så kan du flytte dem til en annen område, så kan gjenveksten i det første området bli så god at du kan flytte dem tilbake dit, og det å kunne endre hvor dyra beitehend gjennom beitesesongen, øke ressursen arealet kan gi,

Alt dette styrer du fra en PC? Ja, eller telefon. Det er anvendelser som setter sammen disse forskjellige teknologiene. Det er jo egentlig bare kjent teknologi. Hvor stor batteri er det du har? Det skal jo drive systemet og også ha mulighet til å gi et støtt og lyd. Ja, per i dag har vi tre...

Tre celler, typ litiumionceller som driver det. Hvis det ikke var solcellerlading, så er det nok strøm til å drive det i cirka tre veker. Så solpanelet leverer nok til at helse vil like, som i de fleste tilfeller.

Rikard, du kalte litt tilbake til geiter. Det jeg synes var spennende der, som du snakket om før sendingen, var at nå kan du leie ut geiter for å rydde i utmark. Fordi du kan nettopp justere hva som er grensene.

Og da, Rikard, kalte du dette for terrengående robot-gressklipper. Ja, det er jo det. Det hopper jo virkelig over steiner. Ja. Du skal ha en ganske avansert robot-gressklipper for å matche geit, altså. Ja, staten har jo oppdaget det her og faktisk leidt inn en del geiter til å holde linjetraséen ned igjen. Holde den nede, så blir det mindre behov for

motorsaga-arbeid. Og da er det jo noen gjeitebønder som gjør gode penger på det.

Og de tjener mer på det enn på eventuelt salg av kjøtt? Ja. De som har gått inn på sånne avtaler viser seg at det veldig fort blir hovedinntektskilden i driften. Så dette vil man jo øke geiteholdet i Norge? Ja, det ser vi et tegn på allerede. At det blir flere geite i Norge på grunn av det der. Vi gror jo igjen.

Det er jo mer at folk bygger etter jeit i kjøtt. Faktisk. Ja. Vi har jo ikke en tradisjon for det i Norge. Ja, det er det i Norge. Men det er en skyldelse, sånn, at jeit har vært lite tilgjengelig. Ja, det tror jeg det gjør. Søvn har overtatt. Og uregelig å ha

Vanskelig å holde orden på. To ord om Nofence, Oscar. Nofence AS, som da ligger et sted mellom Molde og Kristiansund. Ekt nordvestlandsk startup? Det vet jeg ikke, men det er noe vi har startet opp på Battenfjord i Hjemnes kommune, midt i Bøgda.

Mett i utkanten, kan det være? Ja, vi setter veldig pris på at du kommer hit til oss i Oslo og snakker om dette her. Men dere er 13 ansatte og har nå ansatteegerskap og har fått inn investerere og skal ta dette videre ut i verden. Hva er neste steg nå?

Det neste steg for oss er å bevise at dette her fungerer godt på storfe og rett og slett lage et produkt som kan skalere med å vri på en knapp nærmest. Det tenker vi da at brukervennligheten må være god nok og produksjonskostnaden må være så lav at det blir lønnsomt å skalere. Og det var riktig å gå på 2G-kostnader

Nei, vi har ikke bestemt oss for toge. Vi bruker bare det vi er trygge på. I labben kommuniserer vi på LTE, katt-M1, lora og blåtann. Spørs da om vi ikke må ta en tur opp dit?

Du vil prøve det, Jan. Da vil jeg ha mobiltelefonen. Et produkt som jeg kan formelig høre at lytterne kunne tenke seg nå er jo hvis disse her viltforvalterne våre kunne få satt den type greier rundt ulven. Nacken på ulven, hva tror du om det?

Ja, vi får mange spørsmål om kan vi ikke sette det på ulven? Det er jo en vanlig spørsmål. Og vi har faktisk begynt å skissere et prosjekt som ikke er det. Det er akkurat det jeg er litt skeptisk på. Ja, jeg skjønner det. Men vi har andre tanker rundt det med å beskytte dyr. Ja, hvis du kan gi støt andre veien.

Ja, det er en tanke. Det er den mest umiddelbare tanken. Men vi ser på andre, mer tilgjengelige måter å gjøre det her på.

uten å gå i detalj på hva det går ut på. Kanskje en sånn airbag som løser ut når du kommer. Da må du døpe om selskapet til No offense and offense. Oskar Hode-Bernsen, takk for at du kom til oss. Vi ønsker deg og dere all mulig lykke fremover. Dette vil vi følge med på. Det var veldig spennende.

Tusen takk. Stas å være her og prate med dere. Mange fias og tull. Det er bra. Så må jeg få den der prototypen som jeg kan hekte rundt nakken på. Ja, og bare spesifisere strømstyrket. Send to, du.

Nemnt i episoden

Nofence

Et selskap som utvikler et digitalt strømgjerde for beitedyr.

GPS

En teknologi som brukes i Nofence-systemet for å lage et virtuelt gjerde.

GLONASS

Et russisk satellittnavigasjonssystem som brukes i Nofence-systemet.

Galileo

Et europeisk satellittnavigasjonssystem som brukes i Nofence-systemet.

Mobilnett

Kommunikasjonsnettet som brukes av Nofence-systemet for å overføre data.

Solpanel

En energikilde som lader batteriet i Nofence-systemet.

Litiumionceller

Batteritype som brukes i Nofence-systemet.

LTE

En mobilnettstandard som brukes i Nofence-systemet.

Katt-M1

En mobilnettstandard som brukes i Nofence-systemet.

LoRa

En langdistansekommunikasjonsteknologi som brukes i Nofence-systemet.

Blåtann

En kortdistansekommunikasjonsteknologi som brukes i Nofence-systemet.

Battenfjord

Stedet der Nofence er lokalisert.

Hjemnes kommune

Kommunen der Nofence er lokalisert.

Bøgda

Et geografisk område der Nofence er lokalisert.

Oslo

Byen der Teknisk Sett-podcasten er spilt inn.

Teknisk Sett

Podcasten som denne transkripsjonen er hentet fra.

Organisasjonen som produserer Teknisk Sett-podcasten.

Odd-Rikard Wallmoth

En av deltakerne i Teknisk Sett-podcasten.

Jan Moberg

En av deltakerne i Teknisk Sett-podcasten.

Jørgen

En av deltakerne i Teknisk Sett-podcasten.

Oscar Hovde Berntsen

Teknologisjef i Nofence og gjest i Teknisk Sett-podcasten.

Geit

Et beitedyr som Nofence-systemet ble først utviklet for.

Storfe

Et beitedyr som Nofence-systemet nå er tilgjengelig for.

Ulv

Et dyr som Nofence-systemet kan potensielt bli brukt for å beskytte mot.

Viltforvalter

En person som forvalter viltbestanden.

Motorsag

Et verktøy som brukes for å fjerne vegetasjon.

Gjeitebonde

En person som driver med geitehold.

Linjetrasé

Et område langs en infrastrukturlinje.

Deltakarar

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Host

Jan Moberg

Host

Jørgen

Guest

Oscar Hovde Berntsen

Lignende

8/31/2019

Teknisk sett

Episode 218 - Vi oppsummerer sommeren

I sommer fikk Odd Richard hyttebesøk av Jan, som ankom med båt. Full av båtskam vil ikke Jan snakke om motorens forbruk per nautiske mil, men heller om neste båtkjøp - som vil bli elektrisk. Jan ble med inn i boden for å sjekke om det var nok elverktøy der, og kunne konstatere at det var det. Det ble dokumentert på video. Vi har oppsummert hva som er morsomt på den fronten og hva vi kan forvente av nytt i tiden fremover.

Sjå mer

6/23/2020

Teknisk sett

Episode 276: Scanreach sender og mottar trådløse data fra Faraday-bur

Sjå mer

11/28/2019

Teknisk sett

Episode 237 - Norsk infrastruktur

Alle i Norge har varmt og kaldt vann i krana. Vi har kloakk, vi har strøm, vi snakker i mobilen over alt, og vi tar alt dette for gitt. Men det er det jo ikke. Dette er resultatet av generasjoners slit og mange av oss vet lite om hvordan det virker. Dette har senior produksjonsingeniør i Equinor, Torgeir Bryge Ødegården, gjort noe med. Han har skrevet boka Norsk infrastruktur for alle som undrer seg på hvordan alt vi tar som en selvfølge faktisk virker. Det er teknologi bak dette som så mye annet i tilværelsen rundt oss. Men denne teknologien kan ikke leve uten.

Sjå mer

10/26/2017

Teknisk sett

Episode 93 - Dørlåsen er inngangen til smarthuset

Odd Richard har fått seg elektronisk dørlås, og låser seg ikke ute lenger. Låsen er også inngangen til en hel rekke nye smarthus-tjenester i hjemmet, fra lyspærer til boligalarm og helsetjenester. Ukens gjest er Bjørge Kraft i Safe4 Security Group, som leverer disse tjenestene. De har utviklet multirouteren Homegate. Denne kan snakke med ulike dingser i huset, selv om de bruker forskjellige frekvenser og protokoller. Derfra er mulighetene nesten uendelige. Det neste er levering av varer og tjenester innenfor døra hjemme.

Sjå mer

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

Sjå mer

1/31/2019

Teknisk sett

Episode 176 - Slik blir landbruket digitalisert

Alt rundt oss blir påvirket av digitalisering på en eller annen måte. Det gjør også landbruket, og i Norge har Yara tatt initiativ til å spre det glade budskap om hva IT kan gjøre for produktene de selger. Ikke bare i Norge, men i alle de 165 landene de er representert i. Ikke noe jorde er likt et annet. De har alle ulike krav til gjødslingen, både i mengde og tidspunkter. For å ha et godt utgangspunkt bruker Yara satellittdata i mange spektre, værdata og jordprøver. Med det som bakgrunn kan de finne ut akkurat hvor mye gjødsel som bør tilføres. Resultatet er større avlinger, mindre overgjødsling og mindre avrenning av verdifulle nitrater som blir til forurensing utenfor jordet. I dag snakker vi med partnersjef i Yara, Pål Øystein Stormorken, om selskapets omfattende satsing på ny teknologi.

Sjå mer

1/17/2019

Teknisk sett

Episode 172 - Disruptive Technologies

For to år siden hadde selskapet Disruptive Technologies en ferdig utviklet sensorplattform. Mindre, og med mye lenger batterilevetid enn noen andre i verden. Den skulle bare produseres først. I enorme antall. Det var enklere tenkt enn gjort. Etter ytterligere to år kom produksjonen i gang. Det har vært en tøff reise og en særdeles bratt lærekurve. Nå er volumproduksjonen straks klar, og verden skal erobres med et produkt ingen andre kan konkurrere med ennå. I dag snakker vi med gründer i Disruptive Technologies, Erik Fossum Færevåg.

Sjå mer

2/6/2020

Teknisk sett

Episode 253 - Skal revolusjonere strømnettet

Administrerende direktør Jonas Helmikstøl og teknologidirektør Kjetil Næsje i selskapet Easee, som vi snakker med i dagens podkast, har erfaring med elbilladere tilbake til 2014. Kort tid kan man hevde, men i denne bransjen er de rene veteraner. Ideen om å bygge noe unikt på ladesiden som både var superenkelt for elbilister, avansert på innsiden og billig, grodde fram til de startet selskapet i 2018. I 2019 solgte de 18 500 ladere. Nå er de på vei inn i syv land, og i år skal de selge mer enn 50 000 ladere. Ladere som produseres i Norge. Det er jo interessant at selv om vi ikke fikk primærindustrien som vi håpet, altså elbilen, har vi fått sekundærindustrien, og at den har eksportpotensial. De to gründerne har tenkt å jobbe med mer enn ladere. De vil ikke mindre enn å revolusjonere distribusjonsnettet. Men det vil de ikke si så mye om annet enn å smile bredt. Så det får vi komme tilbake til.

Sjå mer

Lastar