Advarer mot å fjerne krav: – Jeg er utrolig glad for å kunne sove med åpent vindu
Regjeringen vil fjerne krav til dagslys, luftemulighet og støy på soverom for å bygge flere boliger raskere. Bygningsfysiker Arnkjell Jonas Pettersen advarer mot kvalitetsreduksjon, mens Bård Folke Fredriksen i NBBL mener kravene gjør boliger for dyre.
00:00
Regjeringen foreslår å forenkle kravene for boligbygging, men det kan gå på bekostning av bokvalitet og helse.
10:38
Boligbygging i Norge er hemmet av høye kostnader og strenge krav, noe som gjør nybygg utilgjengelige for mange innbyggere.
22:59
Regelverket i byggebransjen må forenkles for å redusere kostnader og forbedre boligkvaliteten.
Transkript
Nevnt i episoden
Arnkjell Jonas Pettersen
Førsteamanuensis ved NMBU og bygningsfysiker som kritiserer fjerning av krav til dagslys og lufting.
Bård Folke Fredriksen
Administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund som vil ha færre byggekrav.
NMBU
Universitetet der Pettersen er ansatt.
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Bransjeorganisasjon Fredriksen leder.
Regjeringen
Foreslår å fjerne/lempe tekniske byggekrav for å bygge 130 000 boliger på fire år.
TEK17
Byggteknisk forskrift fra 2017 som diskuteres som kostnadsdriver.
Husbanken
Historisk regulering av boligkvalitet som begge refererer til.
Oslo
Sted der varme nevnes og boligbygging diskuteres.
Sørenga
Oslo-område nevnt som vellykket, men med mørke boliger innendørs.
Grünerløkka
Tett, populært boligområde brukt som eksempel.
Marienlyst
Tett boligområde nevnt som populært.
Oslohorisont
Norges høyeste hus, 120 meter, godkjent av Oslo bystyre.
Jeddah Tower
Skysskraper i Saudi-Arabia over en kilometer høy, nevnt i avslutning.
Teknisk Ukeblad Media
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Delta
Fagforening, sponsor/intro-nevnt i starten.
Ellen Wiseth
Programleder.
Kristina Fritzvold Nilsen
Ansvarlig redaktør.
Norges Bank
Nevnt om renteøkning som kostnadsdriver.
Deltakere
host
Ellen Wiseth
guest
Arnkjell Jonas Pettersen
guest
Bård Folke Fredriksen
Sponsorer
Delta
Poeng
Det er bedre dokumentert at dagslys er driver for biorytmene i kroppen vår, hvordan hormoner utskilles, og hvordan kroppen regulerer mekanismer.
Forskerens argument for å beholde dagslyskravet.
Vi er i utgangspunktet fysisk laget for å bo på steppen i Afrika, selv om det er blitt 400 000 år siden.
Poeng om at menneskets biologiske rytmer fortsatt er viktige i moderne boliger.
Det er det norskseste jeg kan tenke meg, å sove ved et åpent soveromsvindu.
Kulturell og praktisk betydning av luftemulighet på soverom.
Hvert enkelt krav kan være godt ment, men summen av dem er umulig å finansiere.
Bransjens hovedargument mot dagens tekniske forskrifter.
Det vi kaller kvalitetskrav går på bekostning av kvaliteten.
Kontroversielt utsagn fra boligbyggelagenes direktør.
Bolig er ikke lenger et velferdsgode, men et gode for veldig få.
Kritikk av dagens boligpolitikk og byggekostnader.
Det finnes ingen annen bransje som er så gjennomregulert og så detaljregulert som byggebransjen i Norge.
Bransjens kritikk av detaljstyringsnivået i regelverket.
Det er ingen grunn til å tro at lavere byggekostnader ender som lavere salgspriser.
Forskerens skepsis til at avregulering gir billigere boliger.
Påstander
Regjeringen vil bygge 130 000 nye boliger innen fire år.
Oppgitt i innledningen.
Regjeringen foreslår å fjerne kravet til luftmulighet på soverom og lempe kravene til dagslys, ventilasjon og støy.
Kjerneinformasjon i episoden.
Dagslys er dokumentert å påvirke biorytmer, hormonutskillelse, synsutvikling (nærsynhet) og demens.
Vitenskapelig påstand fra gjesten.
Rundt 80 prosent av boligene i Norge er bygget før kravene om luft, lydisolasjon og ventilasjon kom.
Påstand fra Fredriksen, kan sjekkes mot statistikk.
Teknisk forskrift TEK17 ble innført i 2017.
Etablerert fakta.
Boliglånsrenten lå 15 år sammenhengende under 2 prosentpoeng før den steg etter pandemien.
Påstand fra Fredriksen, delvis upresist uttrykt i transkriptet.
Leverandørkostnader i byggebransjen har hatt dobbelt så høy prisutvikling som resten av samfunnet.
Påstand fra Fredriksen, kan sjekkes mot prisstatistikk.
Kravene til lufting og dagslys har vært uendret siden i alle fall 2007, og til stor grad siden 1997.
Påstand fra Pettersen.
Kravet til heis er endret slik at det nå gjelder fra tredje etasje og ikke fjerde etasje.
Påstand fra Fredriksen.
Grünerløkka og Marienlyst er blant de aller tetteste boligområdene i Norge, tettere enn noe som bygges nå.
Påstand fra Fredriksen.
Leilighetsløsningen med soverom med plass kun til dobbeltseng kalles i arkitektspråk 'leilagløsning', oppkalt etter direktøren for plan og bygg som het Leila.
Påstand fra Pettersen, kan verifiseres.
Bystyret i Oslo har sagt ja til Norges høyeste hus, Oslohorisont, på 120 meter, 10 meter høyere enn Osloplassen.
Nyhetsopplysning på slutten av episoden.
Jeddah Tower i Saudi-Arabia ble påbegynt i 2013 og skal bli minst 167 etasjer og over én kilometer høy.
Faktapresentasjon i episoden.
Forslagene fra regjeringen skal ut på høring til høsten.
Opplyst av programleder.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Regjeringen vil gjøre det enklere å bygge nye boliger ved å kutte krav til dagslys, ventilasjon og støy. Hva gjør det med bokvaliteten? Og vil leiligheten bli billigere, eller blir det bare større marginer til dem som bygger ut?
Velkommen til Teknisk Sett. I dag skal det handle om boligbygging, fordi regjeringen vil bygge 130 000 nye boliger innen bare fire år. Og derfor har de foreslått å endre eller fjerne en rekke krav for at byggingen skal gå raskere. Det handler blant annet om å lempe kravene til dagslys, ventilasjon og støy.
Arnkjell Jonas Pettersen, du er første ammanuensis ved NMBU og professor ved arkitekthøyskolen. Og du kaller dette en smørrebrødliste over tiltak som bransjen vil bli kvitt. Hvilke forslag fra regjeringen er det du liker minst? De tekniske forslagene er kanskje det jeg vet mest om. De som er verst der, det er forslag til fjerning av kravet til at det skal være luft i vinduet på et soverom.
Og sekundært er det kravet om eller man skal lempe dagslys kravet. Du er jo bygningsfysiker med spesialisering i energi, inneklima og dagslys. Hvorfor er dagslys så viktig? Dagslys betyr veldig mye om hvor godt vi oppfatter et rom og hva kvaliteten i et rom er. Det er jeg absolutt interessert i, men min hovedgreie er det bygningsfysiske.
Og da omhandler det at det er godt dokumentert at dagslys er driver for biorytmer i kroppen vår, hvordan hormoner utslippes, hvordan kroppen regulerer diverse mekanismer. Og hvis disse systemene kommer i olag, så får vi alle slags problemer med søvn, med faume. Det er dokumentert at det er også påvirkning på synsutvikling, altså nersynhet.
på kraftig demens, det er mange fysiske ting. Vi er i utgangspunktet fysisk laget for å bo på steppen i Afrika, selv om det er blitt 400 000 år siden. Vi våknet om morgenen da solen kom opp, og da sa solen til kroppen vår, kom i gang, blodtrykk skal opp, du skal våkne, du skal våkne, du skal ut og jakte, du skal jobbe.
Disse rytmene, selv om vi nå bor i fiktive omgivelser, er beviselig utrolig viktige for mennesker fortsatt i dag. Og så går vi til soverommet, for der foreslås det også endringer for lufting. Hvorfor er du så kritisk til det?
Nå er disse dagene nede 30 grader i Oslo, og jeg er utrolig glad for det, å kunne sove ved et åpent vindu, kunne sove i morgenen og lufte. Det er noe av det norskeste jeg kan tenke meg, er å sove ved et åpent soverumsvindu. Og det er viktig både for oppfattelsen av rommet, men også for helsen av brukerne, at de kan faktisk lufte. Og hva er det regjeringen foreslår?
De foreslår å fjerne kravet til at det må være luftmulighet på soverommet. I praksis vil det bety at boliger som er typisk mindre, typisk rimeligere, typisk mot støysatt vei eller liknende, de vil bygges uten at det er mulighet for å lufte på soverommets vinduet.
I tillegg til de kraver som du nevner her, så foreslår jo også regjeringen å lempe litt på kraver til hvordan man bygger for å hindre radon i bygg, og det handler om å begrense støy på fasaden til bygg. Vi har også med oss Bård Folke Fredriksen, som er administrerende direktør i Norske Boligbyggelags landsforbund. Har dere fått fullt gjennomslag hos regjeringen her?
Nei, langt ifra. Det er bra at regjeringen nå her er kjent hvilken kostnadskrisen det er ved å bygge nye boliger. Det er blitt alt for dyrt, så mange har ikke råd til å kjøpe ny bolig. Derfor bygges det nå færre boliger enn på mange år, og mye færre enn befolkningsutviklingen skulle tilse. Men det regjeringen foreslår er bare noen 4-5 forenklinger i en jungel av tekniske forskrifter som burde vært gjennomgått,
For vi har sett den utviklingen de siste årene, at det blir dyrere og dyrere å bygge nytt. Boligkjøpere er ikke villige til å betale for de kvalitetene som de tekniske forskriftene stiller. Jeg er altså i tvil om det er kvaliteter, for noe av det som her påpekes, også fra forskeren vår, er jo selvmotsigende krav i forskriftene. For eksempel så er det jo sånn at...
Det fortsatt skal være krav om tilfredsstillende luftkvalitet i boligene, men det har vært vanskelig gjort at man også samtidig har stilt krav om luftmengde. Så forenklinger gjør jo også at det blir enklere å bygge, man får til bedre planløsninger, og kanskje særlig for de små boligene, og kravene står ikke mot hverandre og ødelegger for hverandre. Hvis vi går direkte på det som
NTLP-tjenesten nevner med løfting på soverommet. Dere er jo begge shorts her i dag, og det er veldig varmt ute. Burde ikke det være et grunnleggende krav å kunne løfte på soverommet?
Det grunnleggende kravet er at det skal være god luftkvalitet, og det vil foreslå at regjeringen skal bli stående. Det som er litt rart med denne diskusjonen er at det høres ut som alle boliger vi bor i er umulig å bo i. Jeg tror 80 prosent av boligene i Norge var bygget før kravet som her påpeks om luft.
eller lydisolasjon eller ventilasjon kom, og vi vil av klimamessig hensyn at vi skal bli boende i gamle boliger lengst mulig, da kan det ikke være sånn at vi i realiteten innfører krav til nye boliger som gjør at 80 prosent av boligene vi bor i egentlig skulle vært forbudt.
Da kunne du svare på det, Pettersen. Det ble jo bygget boliger for 20 år siden som fortsatt er i bruk. Hva har blitt bedre siden da? Det ble bygget boliger for 100 år siden som fortsatt er i bruk. Ganske mange, faktisk. Jeg opplever dette som litt historieløst. For det første er det sånn at bokvalitet på midten av 1900-tallet, senere, ble ikke dominert av tech.
Byggeteknisk forskrift er dominert av husbankens regulering til hvordan byggs vil bygges. Og der inne finnes det masse gode ting. Du måtte ha bestemte leilighetsplaner som var akseptert. Dette trenger en familie med unge par med to barn og så videre. Og der ligger det mange gode krav. Og jeg tror mange av oss bor i husbanken. Det gjør for eksempel jeg. Og så ettersom husbanken gikk ut så var det behov for styrking av tekk.
Men dette med lufting på soverommet, det er vel ikke noe nytt. Og det å gå og blande det inn i en eller annen saus av andre ting og foreslå at det er noe nytt, det er a. historieløst og b. oforsvarlig. Men historieløst er det jo virkelig ikke, for jeg er faktisk enig med deg at mange av de tekniske kravene vi hadde i de byggene vi bygde var stilt av husbanken. Men hva var hovedkravet til husbanken?
Det skulle være godt nok, det skulle være nøkteren standard, rimelig så folk flest hadde råd til bolig. Det har vi byttet ut med dagens tekniske forskrifter, som gjør bolig til et gode for de få og ikke for de mange. Og det er et valg politiske myndigheter i Norge har gjort, at det er færre og færre som skal ha råd til å kjøpe ny bolig,
Og det har de gjort ved å stille krav på krav. Hvert enkelt krav kan være godt ment, men summen av dem er umulig å finansiere. Og nå ser vi undersøkelse på undersøkelse at boligkjøpere heller ikke vil betale for dem. For de merker ikke kvalitetsforskjellene på dette og et bygg som er bygget for 20 år siden. Men hvis vi forholder oss til de tingene vi snakker om her, som er dagslys og lufting, så representerer faktisk husbankens krav bedre kvalitet,
enn det som foreslås vi går frem til i den rapporten til regjeringen. Så hvis vi kunne blitt enige om det å bringe husbankens krav tilbake, så kan vi rekke hånden her over bordet, og da er samtalen ferdig.
Men da må også det viktigste kravet til Hufvudbanken være med, nemlig at det skulle være en nøkteren standard så folk flest hadde råd til bolig. Det som har skjedd nå er at vi bygger etter krav som gjør at bolig ikke lenger er et velferdsgode, men et gode for veldig få. Og det som jeg synes er mest interessant,
det er at når man kaller noe historieløst, så er man også uenig med nesten hele norsk befolkning som foretrekker å kjøpe disse gamle boligene du mener ikke burde vært lov å kjøpe. Vet vi om de foretrekker dem, eller er det bare bransjen som bygger for dyrt på tomte som de ikke vil ha? Akkurat nå bygger jo bransjen det myndighetene ber om, og det er
for dyre boliger som for få har råd til. Det vi kaller kvalitetskrav går på bekostning av kvaliteten. Særlig små leiligheter vil kravet vi har til lyddislasjon redusere boar i alle eller øke kostnadene helt overdrevet. Noe de ordner i Sverige på en helt annen måte uten at noen merker forskjellen. Hvorfor ble det bygget flere boliger? Til en annen pris?
for 20 år siden. La oss gå tilbake til de forskriftene vi hadde da, slik at det kan bli bygget nok bolig til en pris folk har råd til. Ettersom alle andre av oss bor i eldre hus enn det, så er det ingen skade ved å gjøre et sånt forsøk. Mange av de reglene som vi snakker om her, det kommer jo fra TEC 17, altså en forskrift som ble innført i 2017, det er jo snart ti år siden. Hvorfor er det plutselig krise nå å ha de her reglene?
Nå har jo det blitt dygget alt for få boliger i forhold til befolkningsutviklingen i Norge over mange år. Og vi har advart hele tiden mot at kostnadene blir høyere. Men jeg tror det vi skal være klare over skjedde ved utgangen av pandemien, var at renten gikk opp etter å ha ligget 15 år sammenhengende under 2 prosentpoeng på boliglånsrente. Og
Og da merker man kostnadene, ikke bare av tek 17, men også av tek 10, og av markedskostnadene ellers. Man kunne ikke lenger balansere dette ut til boligkjøperne ved å ha en lav rente, for den satte Norges Bank opp. Men er det ikke da rente og materialkostnader og de andre kostnadene som er problemet, ikke de her byggekravene? Nei, det er ikke det. Og det viser veldig godt innholdet.
for leverandørkostnader. De tjenestene og varene byggebransjen er avhengig av, arkitekter, materialer, løsninger, alt som er underleverandører, har hatt en dobbelt så høy prisutvikling som resten av samfunnet. Den prisutviklingen på bygget har jo vært mye høyere enn lønnsutviklingen, så færre og færre har råd til å kjøpe mye bolig. Anker Pettersen, hva vet man egentlig om det med kostnader? Altså, hvor mye
Hvor mye av kostnadene ved en leilighet er det som kan tilskreves som hvert enkelt av de her tekniske kravene? Det er et utrolig godt spørsmål, og det burde vi gjerne ha visst mer om før vi går og endrer dem. Fakta er at vi i dag har ingen politisk dokumentasjon som sier hvilket krav koster vår mye. Her snakker vi spesifikt om lufting og dagslys. Disse kravene har vært utfordret.
uendret siden i alle fall 2007, og til stor grad siden 1997. Så disse kravene kan ikke være driver for en kostnadsøkning. Jeg er ikke insensitiv for at byggekostnader har økt, eller salgsprisen har økt, men disse kravene er ikke driver for det. Dette er noe som boligbransjen har valgt å sette i dragshodet av de andre og satse på å bli kvitt.
Og formålet med det er jo ikke å levere mange billige gode boliger til nasjonen Norge.
Det formålet er å få til høyere fortetning på hver enkeltomt, så man kan bygge tettere. Det er dagsløskravet. Hvis det er fjernet, så svekkes betydelig. Så kan man bygge verre. Allerede i dag bygges det boliger som man knapt eller ikke kan se himmelen fra store vinduer. Og man vil holde på med dette videre. Luftingskravet omhandler først og fremst at man ønsker å kunne bygge tettere.
på en støyutsatt sone, altså tett på en vei, uten at man måtte gjøre foranstaltninger til å møte det. Fredriksen, er dette egentlig mer en debatt om hvor tett man skal bygge enn om støy og lys? Først og fremst handler dette om en debatt om hvor dyrt det skal være å bygge. Skal det være mulig for vanlige mennesker med en vanlig inntekt å ha råd til å kjøpe seg en bolig? Det er det ikke i dag. Vi har passert den grensen, og det får den effekten at det ikke bygges nok boliger.
Så ønsker vi av klimamessig hensyn å bygge tettere. Men det er en annen debatt. Det vi vet, det er jo at vi har for eksempel endret kravet til heis. Nå skal det være fra tredje etasje og ikke fra fjerde etasje oppover. Det koster penger.
Så har vi sagt at alle boliger skal være tilgjengelige. Det gjør at vi får flere snusirkler, bruker mer areal, ikke der det gir bokvalitet og boareal, men at det koster mer, særlig for de små leilighetene, og man får mer areal og CO2-utslipp for materialbruk der man ikke trenger det.
Så har man endret kravet til energibruk og energiforsyning. Det er klart dette koster mer. Men det legger seg på bordet nå fra regjeringen å endre på det? De tekniske forskningene bør gjennomgås fullstendig, for de er blitt så...
skjerpet de siste 20 årene. Så du vil gå lenger enn det som regjeringen foreslår her nå? Ja, fordi i dag har vi en kostnadskrise i byggebransjen som går ut til forbrukerne som ikke velger å kjøpe ny bolig. De velger heller å kjøpe brukt og velger bort alt det som her antalles av kvaliteter. Og man kan godt som forsker og professor sitte og si at disse kravene er ønsket, men befolkningen ønsker dem ikke. De velger dem bort og har ikke eller vil ikke bruke sin betalingsvilje til
på det. Hvis myndighetene vil, så må de justere kravene og si kanskje var det helt ok boliger vi bygde for 20 år siden da, hvorfor ikke sørge for at vi bygger de boligene på nytt, sånn at vi får et volym, sånn at vi får en balanse mellom tilbud av boliger og befolkningsveksten. Pettersen, var det ok boliger for 20 år siden? Absolutt. Generelt er det sånn at boliger, eldreboliger, har gode dagsforhold, og de har gode luftmuligheter.
Og jeg legger merke til at Bård bringer til bors mange hensyn som jeg driver for. Han sier jeg driver for byggekostnader og gjør ting vanskelige, men ingen av dem er dagslys eller lufting. Og det er ikke en tilfeldighet, for det finnes ingen dokumentasjon om at de to spesifikke kravene er en driver for
byggekostnader eller salgspriser i dag. Det er litt historieløsende av boligbyggelagene som egentlig stammer opp og kommer fra å lage verdige boliger til arbeidere og vanlige mennesker på boliger. Ja, de skulle være nøkterne og så videre, men denne diskusjonen har som en premiss av den dagslys kvaliteten vi leverer at den er for høy.
Og det er den ikke. Også er det en premiss for denne diskusjonen her at det at en arbeider kan lufte på soverommet sitt er en så høy kvalitet at det har vi ikke råd til.
Disse premissene gikk jeg veldig til å gå inn på, spesielt når det forligger ingen dokumentasjon på at disse kravene her har a. endret seg, b. drevet byggekostnader. Fredriksen, det skal jo også være gode boliger for folk. Absolutt, og jeg mener at vi bygde gode boliger for 20 år siden også. Boligkjøperne ønsker seg de, fremfor de nye. Jeg tror Ankeld som nå forsvarer
enkeltbestemmelser, ikke ser skogen for bare trær. For det er jo summen av disse kravene som er blitt ikke bare dyre, men de er også blitt selvmotsigende, hvor man i dag for å nå dagslystkravene, ikke bare i stua, ikke bare i oppholdsrom, men på soverommet og i kjøkkenkroken også, har så store vinduesflater at det går utover energikravene. Det vi har laget er et monster av krav og forventninger
Hvert enkelt er bra, men summen av det er ikke bra. Nå befinner vi oss jo i Oslo, og allerede for 20 år siden så man jo leilighetene som var bygd så tett på naboen at det var mørkt, særlig i de laveste etasjene. Men nå sitter vi jo i Oslo. Vi må jo være litt forsiktige, vi må ikke være for, hva heter det, arrogante. Dette er jo et mye større problem i distrikts-Norge. For kostnadene i vår bygge er jo akkurat de samme som i Oslo, Bergen og Tromsø.
Bare tomteprisene er forskjellige. Det er ikke bare det. Så mange steder i landet, så taper man penger da man drir av nøklen i en ny bolig. Så dyrt er det blitt å bygge. Og mange steder, selv om det er behov for nye boliger, så er disse tekniske forskriftene, summen av kommunal planlegging, rekkefølgekrav og annet, gjør det umulig å bygge boliger til en verdi som folk får igjen hvis de selger etter ett eller to eller fem år.
Det med å bygge tett, det er kanskje et størst problem i byene. Og er det ikke tett nok som det er? Bør vi fire på kroner til dagsvis for eksempel for å bygge tett? Tett tett kan gi dårlig kvalitet. Det skal vi være helt ærlige på. Men tettet er ikke like dårlig kvalitet. Vi ser jo at mange av de tetteste boområdene i Norge er veldig populære. Grunnelekka og Marienlyst er blant de aller tetteste boligområdene i Norge. Tettere enn noe som bygges nå.
og har likevel mange som ønsker å kjøpe, til tross for datidens tekniske krav, man velger å kjøpe brukt i disse anrådene. Så tetthet kan også bety noen kvaliteter. Det kan bety at man får mer rom på bakkeplan. Det kan bety at man får nærhet til tjenester som barnehage, skole, kollektiv, trafikk og så videre. Så jeg tror jo at det vi skal bygge i byene våre er fortsatt urbane byer.
med sosiale funksjoner og møteplasser og sånn. Og da kreves det en liss tetthet for at du faktisk kan ha en befolkningsmengde som gjør at vi får de tilbudene vi vil. Og flere og flere vil også bo i by, og da er det bedre at vi bygger tett, men med kvalitet, enn at vi sprer boligbyggingen tynt utover og skaper mer pendling, mer CO2-utslipp.
og dårligere løsninger for tjenester og service. Ja, Pettersen, folk har lyst til å bo tett, vil bo i sentrum av byen.
Det er ingenting i veien for å bygge boliger av høy kvalitet i byene. Problemet med områdene vi bygger, når det kommer til dagsliv, er at vi vil ha høy tetthet og lav høyde. Hvis vi for eksempel ser på Sørenga, som er et veldig lykket område, der er det store områder i byggene som har veldig dårlig kvalitet innen. Så ute er det supert, men innen er det ganske mange mørke boliger.
Disse boligene vil vi se at det blir høyere rotasjon på, mange av dem blir utleieboliger og så videre. Problemet er ikke at vi ønsker at det er mange båter på Søringa, problemet er at vi ønsker at det er mange båter der, det skal bygges mange kvadratmeter, og vi ønsker et høydetak. Så det er feil form mellom volym og høyde. Så du har lyst til å bygge høyere? Jeg har lyst til at vi bygger mer variert.
Jeg hører jeg blir kalt forsker som det kommer, men det er jeg takknemlig for. Men forskningen viser at hvis vi vil ha tett by og gode dagsforhold, så må vi ha mer variert bebyggelse.
Og det betyr ikke at vi skal ta hele området Fyllepstad og bygge høyhus. Det betyr at vi skal holde densiteten vi har tenkt oss, og vi skal si at nå at dette skal være høyt, nå at det skal være lavt, da får vi åpninger så det blir mer interessant. På grunnelaget, og disse områdene blir nevnt, de er ikke så tette, de byggene er ikke så høye, de har mye høy kvalitet, det er høyere til taks, det er bedre vinduer enn vinduesdisponeringen vi har i dag.
Vi må også huske at disse områdene hadde ingen balkoner. Og det var en stor kvalitet med disse boligene, de hadde ingen balkoner.
Hvorfor det? I Oslo bygges det veldig mange to-roms-leiligheter. Vår soverum har noe vi kaller en leilagløsning. Det er et soverum som har plass til dobbeltseng og en liten gangplass på hver side. I arkitektspråk heter det leilagløsning fordi direktørene for plan og bygg som var aksepterte for første gang het Leila.
Og da har vi to roms leilighet hvor det ene rommet er åpenbart bare til soving. Det er ikke plass til å gjøre noe annet. Og så har vi et hoved oppholdsrom som er stuen, og over det oppholdsrommet henger vi en balkong. Som gjør at man fra det rommet ofte får ganske dårlige lysforhold. Så jeg er absolutt villig til å akseptere, og faktisk har jeg vært del av arbeid som for fem år siden foreslå at vi skulle differensiere avslutningsreglene.
Men det bør det være fordi vi sikrer gode forhold i hovedoppholdsrommet, og heller tilater noe verre i etterrom til leilighet. Ja, så man kan akseptere dårligere dagslys på soverommet så lenge man har det i stua. Ja, mens i dag er det sånn at mye av de boliger vi bygger har verste forhold i hovedoppholdsrommet.
Jeg så at du nikket i herrediden at han snakket om høyde, Fredriksen. Jeg nikket alle meste han snakket om variert, for det tror jeg faktisk er noe av det vi må få til, og det er det som er problemet med så detaljerte tekniske forskrifter. Det er så mange krav, ikke bare på dagslys og på støy og på ventilasjon, men på alt annet også, som i sum gjør at man nesten får...
leiligheten ut av en datamaskin ferdigskrevet, fordi det er ikke mulig å gjøre det. Og jeg må faktisk få lov til å si at summen av de tekniske forskriftene i Norge gjør at det finnes ikke en annen bransje som er så gjennomregulert og så detaljregulert. Vil vi at fagfolk skal bruke de kunnskapene de har tillegget seg,
så må vi redusere detaljstyringsnivået. Ambisjonsnivået er alt for høyt på hva man tror man kan styre, og man snubler i egne ben når man får selvmotsigende bestemmelser. Dette er bare ikke riktig, for nå går du og sauser sammen alt fra plan- og byggingsloven, reguleringsplaner, områdeplaner og så videre, og du kaller alt som en teknisk forskrift.
Teknisk forskrift regulerer ikke høytere på bygget, regulerer ikke fortetning, ingenting av det du sier egentlig skjer. Nå er jeg plutselig blitt satt i en posisjon hvor jeg skal forsvare hele byggeteknisk forskrift som den er.
Det er hverken kan jeg eller vil. Men det som er klart her er at byggebransjen driver og prøver å ta dagslivskrav og luftekrav som har vært i veien for dem lenge og sope dem inn i en saus av andre ting som er faktisk drivere til kostnader og er problematiske.
Ingen av de tingene som du har snakket om i dag, om at jeg driver for kostnader, er problematiske. Hver gang du har sluppet til ordet, du har nevnt ting som er vanskelige, ingen av dem har vært lufting og dagslys.
Jo, for da har du ikke lyttet til hva jeg har sagt. Jeg har sagt at begge de kravene er faktisk selvmotsigende. Det er krav som regjeringen foreslår å lempe på for å gjøre det klarere hva som er fremtidens krav. Det skaper dårlige løsninger for energi og klima når man har det dagsløskravet man har i dag, fordi man ender opp med å ha store vinduesflater.
Og det skaper heller ikke gode boløsninger når man har det doble ventilasjonskravet, og det ønsker regjeringen å lempe på. Og jeg mener det er kjempefint at vi har denne debatten, og jeg brukte ikke professor-artiklen som noe annet enn hedersbetegnelse.
Men vi må også ta inn over oss at det er myndighetsskapte kostnadsdrivere som er vedtatt de siste årene, som nå befolkningen ikke vil ha, og velger å kjøpe brukt bolig fra et helt annet regime. Noe som regjeringen tydeligvis har lyttet til, og vil fjerne en del av disse tekniske kravene, kan du da si at nye leiligheter blir billigere?
Ja, men jeg skulle ønske det var mye flere endringer som ble gjort, sånn at det ble vesentlig billigere. Fordi vi snakker jo om mange tusen kroner per kvadratmeter man bør redusere kostnadene med. Og myndighetene kontrollerer ikke markedsprisen på betong og stål og arkitektlønninger. Eller tomter. Eller tomter, eller renter. Så myndighetene må jo konstatere seg om det de kan kontrollere, og det er hvilke krav de stiller og hvilken
tidsbruk kommunene bruker særlig på planledning som jo har blitt dobblet for mange av de store byområdene. Da får du, Petersen, akkurat samme spørsmål. Tror du at det blir billigere leiligheter hvis regjeringen nå fjerner de her pravene? Jeg tror absolutt at byggekostnaderne kan bli redusert i tråd med at kvaliteten reduseres. Det er jo selvsagt.
Men at det faktisk ender som lavere salgspris, det er det PT ingen grunn til å tro. Oppe har de vært ute i mediene og fortalt at de har bygd oljeprosjektene med 25% lavere byggekostnader enn andre byggeprosjekter.
Men jeg har ikke sett at de leilighetene faktisk selges billigere enn andre. Så vi vet at boliger på markedet prises etter hva folk er villige til å betale, og om at det er et stort del...
økonomisk trygghet i samfunnet, retten tilgang på finans, ikke direkte byggekostnaderne. Og fortsatt er det sånn at ingen her har kunnet si at dagslivs eller lufting er driver for a. byggekostnader, b. salgspriser.
Men det kan ikke være uinteressant hva folk er villige til å betale for. Vi kan ikke sette oss på vår høye hest og lage regler som de færreste har råd til å betale for. Men blir det billigere nye leiligheter hvis man endrer disse kravene, eller blir det bare større margin til boligbyggerne? Det blir billigere å bygge boliger, men jeg skulle ønske regjeringen hadde gått mye lenger. Og alle disse forslagene ligger ute på regjeringen.no, og det skal ut på høringen til høsten i morgen.
Det er heldigvis lenge til. Før det skal vi ha litt ferie. Jeg sier tusen takk til Arnkel Jonas Pettersen og Bård Folke Fredriksen som stilte opp midt i ferien for å snakke om nye boligkrav.
På tu.no kan du lese at bystyret i Oslo har sagt ja til Norges høyeste hus. Oslohorisont skal ligge på toppen av Postens gamle brevsentral, og det skal bli 120 meter høyt. Det er 10 meter høyere enn Osloplassen. Men Oslohorisont ble ikne mot Jeddah Tower i Saudi-Arabia, som skal bli over en kilometer høyt. Prosjektet ble påbegynt i 2013 og skal bli minst 167 etasjer.
Søk etter Jeddah Tower, så kan du se bilder og illustrasjoner av gigaprosjektet som skal bli hjertet i en helt ny by ved Rødehavet. Du har hørt på Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad Media. Ansvarlig redaktør er Kristina Fritzvold Nilsen. Mitt navn er Ellen Wiseth. Vi høres neste uke.