I Teknisk Sett snakker Jan Moberg med Aragon i Bergen om deres 20 år gamle selskap som nå har funnet en nisje i CCS: å rense CO2 og gjøre den flytende i samme energieffektive prosess. De diskuterer Northern Lights, Langskip, markeder for flytende CO2 og behovet for investorer for skalering.
00:19
Podcasten diskuterer Aragon AS, som satser på karbonfangst og -lagring, og viktigheten av en helhetlig tilnærming i CCUS-markedet.
07:50
Segmentet diskuterer innovative CO2-rensemetoder med lavere kostnader og energiforbruk, samt potensiell industriell anvendelse av ren CO2.
13:08
CCS er avgjørende for å redusere klimaavtrykket og nå klimamålene i Parisavtalen, med støtte fra norske myndigheter.
17:18
Investorer fra Japan satser på CO2-rensing, mens norske vekstmuligheter stagnerer, med fokus på internasjonale løsninger.
Transkript
Nevnt i episoden
Aragon
Bergen-basert teknologiselskap, 20 år, med løsning for rensing og flytting av CO2 i samme prosess.
CCS/CCUS
Karbonfangst og lagring; kjernevirksomhet og fremtidsmulighet for Aragon.
Northern Lights
Operativt CO2-injeksjonsmottaksanlegg med strenge spesifikasjoner; sentralt i verdikjeden.
Langskip
Norsk statlig CCS-verdikjede; Brevik-sementfabrikken er ett av fem prosjekter.
Hydrogen
Tidligere satsing som ikke tok av som forventet; Aragon snudde mot CCS.
LNG
Aragons opprinnelige forretningsområde siden 2006; kompetansen gjenbrukes nå i CCS.
Brevik sementfabrikk
Norcem/Brevik Cement annonsering viser at CCS fungerer i praksis.
Oslo CCS Klemetsrød
Aragon skal levere flytningsanlegg dit; kontrakt nylig vunnet.
Yara
Leverer 200 000 tonn CO2 fra Herøya til food grade-markedet.
Oddfjell Ocean Wind
Bergensk vindselskap med japanske investorer, nevnt som parallell til finansiering.
Rystad
Analysebyrå som spår sterk vekst i CCS-markedet.
Parisavtalen
Klimamål CCS regnes som nødvendig for å nå.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Kristian Utkilen
guest
Kristoffer Pedersen
Sponsorer
Delta (fagforening)
Poeng
CCS er ikke en teknologi eller en løsning – det er en verdikjede med flere steg.
Kristoffer Pedersen forklarer at karbonfangst og lagring består av fangst, rensing, transport og injeksjon.
Vi har funnet et missing link i CCS-prosessen: rensing og flytning av CO2 i samme prosess, med mindre energi.
Selskapet mener dette er en uoppdaget nisje med store muligheter.
I Norge er vi gode på start-ups, men når vi skal inn i vekstfase, stagnerer det.
Kritikk av det norske kapitalmarkedet for oppskalering av industri.
Hvis vi trenger kapital til å vokse fort, er det lettere å reise til Asia og hente penger enn å hente penger i Norge.
Kristian Utkilen om tilgangen på vekstkapital for norsk grønn industri.
Ekstra kostnaden ved å rense CO2 til strenge grenseverdier trenger ikke å være stor hvis man velger riktig teknologi.
Motargument mot debatten i industrien om at strenge spec-krav gjør CCS for dyrt.
Påstander
Aragon ble grunnlagt i 2006 av fem gründere og har i 2025 vært i drift i 20 år.
Merk: 2006 til 20 år gir 2026; tallet i transkriptet er litt uklart, men poenget er 20-årsjubileum.
Aragon bestemte seg i 2018 for å satse på ny energi og CCUS/carbon capture.
Hydrogen har ikke tatt av slik som man trodde for noen år siden.
Norge startet tidlig med karbonfangst under Stoltenberg-regjeringens satsing (Mongstad-satsingen).
Transkriptet nevner «månedlandingen til Stoltenberg», trolig feiltolkning av Mongstad.
Northern Lights er den første operative injeksjonsmottaksfasiliteten for CO2 og har en egen CO2-spesifikasjon.
Det europeiske commodity-markedet for CO2 er 7–8 millioner tonn per år.
Den første operasjonelle fasen av Northern Lights har kapasitet på 1,5 millioner tonn CO2.
Yara leverer 200 000 tonn CO2 fra produksjonen på Herøya til food grade-markedet.
Nye offentlige rapporter slår fast at CCS er en del av løsningen for å nå klimamålene i Parisavtalen.
Sementfabrikken i Brevik, ett av fem prosjekter i Langskip, har annonsert suksess med karbonfangst.
Aragon har allerede levert sine første anlegg for CO2-rensing og flytning.
Aragon har vunnet kontrakten for å levere flytningsanlegg til Oslofjordprosjektet (Hafslund Celsio / Klemetsrud).
Aragon bygger sitt største anlegg, som skal rense og levere 350 000 tonn CO2.
Aragon er ca. 50 prosent utenlandsk eid, mens operasjonen sitter i Norge.
Oddfjell Ocean Vind har hentet mye investorer fra Japan.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag sitter jeg i Bergen. Og her er det spennende saker på gang, fordi jeg skal snakke med et selskap som har holdt på i 20 år,
og har vært innom olje og gass og LNG og hydrogen og alle mulige store prosjekter. Men nå er det på gang noe som virkelig virker lovende innenfor en problemstilling i en nisje. En problemstilling som folk ikke tror jeg har vært så opps på. Velkommen til deg, Kristian Utkilen, som er CEO i Aragon. Hei!
Var det litt store ord, eller kan dere stå for det? Nei, jeg er enig i det du sier, og jeg kan jo ta litt om bakgrunnen. Vi er jo kry over at vi er 20 år i år, og vi var fem gründere og entreprenører i 2006 som skulle også den gangen redde verden med LNG. Ja, det var miljøvennlig den gangen. Det var miljøvennlig, og vi hadde jo store kontrakter tidlig på det, men innen ikke med LNG-produksjon.
offshore på skip da. Så vi har jo bygd opp selskap og vært gjennom gode og dårlige tider, oljekriser og sånn, med LNG og en del gassteknologi. I 2018 så bestemte vi oss for å ta del i den nye verden, den nye strategien inn mot ny energi og CCUS, Carbon Capture.
Vi så jo den gangen at Norge kjørte hardt mot hydrogen, og vi fikk være en del i det løpet. Vi var litt usikre på vår egen plass i carbon capture-markedet, men holdt nå likevel den strategien vi liker. Vi ser nå at hydrogen har ikke tatt av sånn som vi trodde, men jeg tror vi har funnet noe nisje innen carbon capture som kan gi oss store muligheter.
Det er jo veldig interessant, fordi her har jo myndighetene også, norske myndigheter, vært med på å lansere en helt ny industri. Så nå er det mye kritikk om at man subsidierer Havinn og det verste andre, men når det gjelder carbon capture storage, så har det virkelig vært viktig. Og dette er jo noe som kommer til å skje, sånn sett fra vårt synspunkt i TV.
Ja, og Norge blir jo anerkjent i verden for å ha vært god å starte dette, i lag med Europa som nå kommer etter. Vi merker jo selv at Europa satser mye mer på dette her. Også USA, faktisk. Og de holder på mye der. Norge startet jo tidlig med månedlandingen til Stoltenberg. Det ble med en start.
Ja, men det ga jo i hvert fall et utviklingssenter og mye testing, og ga norske selskapene kanskje et teknologifortrinn. Det er jo interessant, det kan være han skal få litt kred for å ha gjort dette. Ja, og vi var jo ikke med den gangen, men det de har jobbet mye med siden, det er vel også mer enn 20 år siden, men det har jo vært teknologien for Carbon Capture, det å ta ut CO2-en fra eksos.
Men du har flere prosesser som må til for å få CO2-en til å bli et produkt som du kan putte indisere ned eller bruke til noe annet. Den teknologien har de ikke vært så mye forsket på. Nei, og det er noe som kommer nærmere hos kjernen her. Lytterne er sikkert nysgjerrige, men jeg ble også overrasket over det at her finnes det faktisk et missing link.
i denne hele prosessen som er svært viktig og som slik dere forklarer det nærmest må si så hvert oversett
Ja, du kan tenke deg... Ja, vi må introdusere deg, Kristoffer Pedersen, og du har den fancy titelen Chief Orchestration Officer i dette selskapet. Ja. Du må først forklare det, da. Ja, den korte forklaringen er jo at jeg har en mann med ved siden av min sjef, Kristian, er jo kreativ og nyskapende type, og vil være tidlig ute også med titler, da. Men med orkestrering så refererer vi konkret til en type...
eller strategisk forretningsutvikling, der vi heller å være en leverandør for våre kunder, går inn og blir en partner med våre kunder, og hjelper å kalle det riske omkringliggende ting i et prosjekt. Dere ser helheten. Yes, og det er spesielt viktig i disse her fremvoksende markedene som CCS og fornybar energi, der det er
det er høyere risiko, det er lavere marginer, det er mer krevende å finne kjøpere og selgere. Så det at vi kanskje lener oss tilbake igjen og er fornøyde med å utvikle teknologi, vi må være mer aktivt i det risikotidene. Så da gjør vi det og etablerer samarbeider med våre kalle kunder, og det er jo det vi kaller å orkestrere det.
Men dette som vi har skrevet som en missing link her i CCS-prosjektet, hvordan kom dere til det? CCS, karbonfangst og lagring på norsk, det er jo ikke en teknologi eller en løsning. Det er jo en verdikjede med flere steg. Du har en utslipper som du må fange, kaller det eksosen eller utslippene sine.
Denne her må så renses før den transporteres, enten typisk via rørledning eller ved skip, til en lokasjon hvor den skal injiseres. Det er det som langskip og Northern Light er. Langskip er verdikjeden av Northern Light-injiseringen. Det Kristian nevner er at det er veldig mye forskning på selve fangspitten, det å fange ut CO2-en fra eksoskasser som ofte har en lavere andel CO2.
Men for at du effektivt skal kunne transportere denne, så må du flyte ned den, og du må rense den. Grunnen til at du må rense den, er rett og slett at hvis ikke så kan du få oppbygging av en del elementer, som gjør at du bygger opp trykk og utfordringer, du må slippe mye av CO2-en ned i strømskiverdikjeden, og det er selvfølgelig ødeleggende.
Men enda verre kan det være en del fremmede elementer i gassen som kan føre til korrosjon og integritetsutfordringer nedstrøms. Nå skal ikke jeg påta meg kunnskap om dette området, men jeg har jo aldri hørt at det har vært viktig å rense den. Jeg skjønner at det er viktig å gjøre den flytende. Så er det her det ikke har vært fokus nok?
Det er fokus der, og vi ser jo det at dette her kanskje får mer og mer fokus nå. Sånn som Northern Lights, den første operative injeksjonsmottaksapparatet fra CO2. De har jo sin egen spesifikasjon, Northern Lights spesifikasjon. Og hvordan det må være. Riktig, så sier noen hva er grenseverdier for en del av disse fremmedelementene i CO2-strømmen.
Der er det såkalt veldig strenge krav rundt delkomponenter, og det er veldig mye debatt i industrien rundt kostnadseffekten av å rense til dette nivået. Vi mener jo det at ekstra kostnad med å rense til disse nivåene trenger ikke å være stor hvis du gjør riktig teknologivalg på rensingen oppstående. Så det er der vi har teknologi som vi nå ser et stort mulighet for.
Og det jeg forstår etter å ha snakket litt med dere, er at dere tenker at dere kan rense gassen og kjøle den ned til flyttene samtidig i samme prosess. Stemmer det? Ja, det stemmer. Og vi gjør det på en måte som bruker mindre energi og gjør det renere enn vanlige sånne type prosesser. Men det prosessen går ut på er at
CO2 er en gassform. Vi må få den til å bli flytende, så da må det være et kjølanlegg. Samtidig, når vi lager den flytende, så kan vi distillere den. Så vi har en distillasjonskolonne, og da har vi en veldig spesiell distillasjonskolonne som gjør det
Veldig rent til en veldig lite energiforbruk. Ja, så dette skjønner jeg, for dette kjenner jeg fra jeg brant hjemme for mange år siden i ungdommen. Og da kan det jo brenne en gang eller to ganger, det blir renere. Ja, vi er konjakkversjonen, ikke amaniakversjonen, så vi brenner to ganger i egentlig samme kolonne for å få en ren nok. Mens dere kjøler?
mens vi kjøler, og så kommer det ut rent og flytende. Men for meg er det, jeg kan jo ikke dette godt, men det høres litt rart ut at det ikke har vært fokus på dette tidligere. Og dere sitter jo da på en løsning som det nå må være kjempesug etter, ikke jeg, i markedet. Hvordan håndterer dere det? Ja, og det viktigste, for det er fremdeles en diskusjon i markedet at
At vi må ikke ha så strenge spekker, fordi det koster så mye. Så vår viktigste oppgave nå er å fortelle verden at dette her er ikke en kostdrivende del av hele karbonen. For det vi vil er at alle skal lage en relativt streng CO2, som er lik for alle, sånn at markedet er åpent. Så alle kan levere inn CO2 i verdikjeden, i stedet for å ha en avtale som er point-to-point.
Men når du gjør dette i en prosess og det blir rimeligere, så tenker jeg at da er det kanskje feil å sende denne
rene CO2-en rett ned i lager da? Da finnes det vel andre markeder den kan bruke til også? Er den ren nok til det? Ja da, og det er jo viktig å vite at det er jo et eksisterende marked, det har vært det i mange tider, for CO2 som en innsatsfaktor i industrien. Alle bryggerier der ute kjøper jo CO2 for å lage brus og øl, etc. Medisinsk industri og en rekke andre forbrukere og
Større sesong på dette markedet, det er litt vanskelig å finne gode tall på det, men i Europa så vet vi at det er 7-8 millioner tonn i året. Og så etter de perspektiv, den første operative fasen på Nodderlight er 1,5 millioner tonn. Så der er det et marked. Denne CO2-en, den fanges typisk i dag som et biprodukt fra industrielle prosesser og transporteres på skip.
jara, 200 000 tonner CO2 fra jara sin produksjon på Herøya, leveres i dag til et food grade marked. Så dette finnes. Så hvis du har en veldig ren spesifikasjon på CO2en du fanger, så kan du til og med levere, og dette er resten av CO2en som vi har i soda streamen hjemme på kjøkkenet. Helt ren, så du kan drikke den. Men så er jo poenget, skal vi løse verdens klimaproblemer, så må det også være i en helt annen skala.
Og da er egentlig fangst og lagring det som må til. Du snakket om at vi må opp i ti gangen av de volymene som går inn i dagens commodity-marked for CO2. Men nå sitter dere midt oppi det og har da funnet en nisjeløsning som ingen andre har. Ikke minst fordi det da krever mindre energi, og du kan gjøre det i en prosess, men
Dette blir litt sånn igjen da, litt utenfra, men ja, vi har diskusjoner om havvinn, og at det er mye subsidier og mye greier, og folk er litt i tvil om dette kommer til å skje. Vi har jo hatt elektrifisering av melke, ikke sammenlignbart, men det er litt sånne ting da. Hvordan står dette da med CCS, og det er jo også myndighetssubsidier inne. Altså er vi sikre på at dette kommer til å skje?
Vi ser nå, som Christian nevnte innledningsvis, vi begynte jo med å gå inn i hydrogenverden for 6-7-8 år siden. Ja, det er også et godt eksempel. Og da var jo det et fokus hos mange, hos redlere, hos energiselskapoperatører. Det vi nå ser, at dette her, dette har nå i stor grad snudd. Jeg tror det har blitt en større grad av realisme i debatten rundt
rundt hvordan vi skal få ned klimaavtrykkene våre. Og CCS, det har kommet ut flere nye offentlige rapporter nå som sier at CCS er en del av løsningen. CCS er mest sannsynlig, sammen med en del andre, kaller fornybar teknologi. Det som skal til for at vi skal nå, for eksempel, klimamålene i Parisavtalen. Så dette pushet ser vi nå. Dette budskapet vi også hører alle operatørene vi snakker med,
De har gjerne de siste årene endret litt på disse nullutslippsmålene sine, men alle står fast ved at CCS er et fokusområde. Og det tror jeg alle ser at det er et nødvendig tiltak for å kunne fortsette å operere som de gjør, men samtidig kutte utslipp. Må bare integrere det i hele verdikjeden sin. Hvor viktig er det da, den nyheten for kort tid siden, hvor sementfabrikken i Brevik...
annonsert at nå har de suksess med sin... Veldig viktig. Dette er jo et av de fem prosjektene som inngår i langskip i dag, og det er
Det viser jo for verden at dette her er mulig. Ikke bare at det er mulig, men at det skjer. Det skjer, sant? Og så spurte du om myndigheter og tilskuddsordninger. Myndighetene i Norge har jo vært inne og støttet kraftig både Northern Light og Langskip med midler for å vise at dette går. Og så er det en forventning nå fra myndighetshold at nå skal man inn i en kommersialiseringsfase, sant? Så tror jeg det at her er det mulighet for myndighetene å bidra for å sørge for at dette her
blir en industri som får bein å gå på. Men veldig viktig, det har vært ekstremt viktig for å vise verden rundt, og vi reiser jo og jobber mye internasjonalt, og vi ser jo det når vi kommer fra Norge og kan snakke om erfaringer fra ting som Heilberg, Sement i Breivik der, og Northern Lights, så lytter de til oss. Mange ser jo til Norge og Europa når de nå ligger litt lengre bak oss i planleggingen.
Men nå skjønner jeg at her er det jo etter 20 år å vært rundt om på mange typer teknologier og energibærer og i det hele tatt prosjekter, så
Sitter dere nå og tripper og har lyst til å bygge og skalere raskt for dette kommer til å bli et vekstmarked, og dere har lyst til å bygge norsk industri, men hvordan skal dere gjøre det? Hva trenger dere for å få dette opp å gå og at vi kan ha litt norsk flagg på Aragon-skjorta?
Altså vi er jo i dag Aragon som er jo delvis utenlandset 50% og 50% eid av Men det operative sitter her i landet Alt er ikke her Dette tror jeg vi blir så omfattende at vi vil lage et eget selskap som kunne drive på med
med karbonfangst og rensningsdelen av vår teknologi. Det kan kreve, hvis vi skal vokse i hendene til, slik som Rystad og andre forteller at dette markedet skal gå, så krever det vekst og satsing for å sikre at vi får en stor markedsandel. Ja, og da er det fordel for dere med hvilke type...
investor eller med, jeg håper å si eierskap. Vi har jo ønske om at vi bygger opp norsk industri, for såpass politisk er vi, selv om vi jobber veldig internasjonalt. Men sånn som vi føler det i dag, så hvis vi trenger kapital til å vokse fort, så er det lettere å reise til Asien og hente penger enn å hente penger i Norge. Såpass.
kjerneprosjektene her er jo norske. Ja, men hvorhenne er de investorene som står klar til å putte penger inn på dette her? De bor i Schweiz, eller noe sånt. Ja. Du ser jo for eksempel paralleller til vind for eksempel. Det har vært en del norske satsinger der. Du har jo her i byen Oddfjell Ocean Vind som har
Hentet mye investorer fra Japan, både i prosjektselskapet og i sitt eget selskap. Så det er jo en del satsing og tidligfase penger der ute. Ikke nødvendigvis like lett å finne det i Norge. I Norge er vi egentlig ganske gode på start-ups. Når vi skal gå inn i vekst, da stagnerer det. Det ser vi på våre halvsøsterselskap, alle er utlandsdeit.
Ja, ikke sant? Det er jo et tankekors, og det blir vel ikke noe det momentet bare tiltar. Så...
Dette er spennende. Avslutningsvis, Kristian og Kristoffer, hva skjer nå frem mot sommeren for å være konkrete? Hvor har dere hodene deres nå? Når vi er på spor med CO2, så har vi allerede i fjor og forfjor levert våre første anlegg. Vi har nå vunnet kontrakten og skal levere flytningeringsanlegget til Oslo CSSS.
klemmetsrød. Ja, for dette er jo viktig. Dette er faktisk en løsning som eksisterer. Dette eksisterer, og nå holder vi på å bygge vårt største anlegg, og det er da 350 000 tonn CO2 som skal renses og til slutt leveres til Nord-Norge. Så kjempeviktig for oss. Parallelt så jobber vi med å modne en rekke andre muligheter i Europa og USA. Så det her jobber vi med, og så som Christian sier, så ser vi på hvordan vi kan skalere dette. Og ideen er jo da å spinne dette av som et eget selskap og tiltrekke investorer slik at vi
klarer rett og slett å ta alle de mulighetene som ligger foran oss. Christian, hvordan var det i ditt hodet? Får du kompetanse i markedet til å skalere? Ja, kompetanse har vi en god del av, så det vi har gjort er jo også...
Målet vårt er jo å snu vår LNG og gasstatsing mot dette, sånn at vi har stor kompetanse som fremdeles jobber i den gamle industrien som vi skal ta med oss. Så det er mer den forretningsmessige utfordringen å skalere. Og fokuset som dette krever. Ja da.
Vi vil nok styre vårt der bak, og vi er klar. Vi får jo en godt trøkk for å få til dette her, og så må vi nå få til en god forretningsplan og en vei videre, så får vi se hvor det går.
på veien gå. Ja, dette var i hvert fall utrolig spennende for meg, som igjen ikke kan så mye om dette, men nå fikk jeg en god voksenopplæring enda en gang. Tusen takk til Kristoffer Pedersen, som er Chief Orchestration Officer i Aragon, og til Kristian Utgjilen, som er administrerende i selskapet. Og mitt navn er Jan Moberg.