6/7/2018

Episode 126 - Slik er smarte hjem blitt en realitet

Teknisk Sett-podcasten diskuterer smarte hjem, et tema som lenge har vært et hett tema, men uten særlig action. De snakker med Erik Stokkeland fra Future Home, som forklarer at markedet har utviklet seg med standardisering og trådløse protokoller, noe som gjør smarte hjem mer tilgjengelig og rimeligere. Tidligere løsninger var kompliserte og dyre, men nå er det enklere å integrere enkle komponenter med en app. De nevner også at alarmselskaper, TV-leverandører og internettleverandører ser på dette som et nytt marked, og at utbyggere nå inkluderer smarte hjem som standard i nye boliger. Energisparing, velferd og sikkerhet er alle viktige drivkrefter for den økende populariteten til smarte hjem.

02:22

Smart hjem-teknologi har blitt mer brukervennlig og kostnadseffektiv takket være standardisering og trådløse løsninger.

10:06

Ny teknologi innen smarthus blir stadig mer standard, og de eldre boliger får også muligheter for oppgradering.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU.

Og Dikard, i dag skal vi snakke om nok et tema, området som er langt oppe på prioriteringslista di. Og har vært det lenge. Kanskje en av steierne på topp 25-lista. Ja, det blir faktisk hattere og hattere til meg. Men det som forundrer meg da, det er jo at dette må jo være et av de områdene hvor du har klart å holde

holde trigger-evnen litt unna. Litt avstående. Det har ikke gått all in tidlig. Nei, det har vært litt sånn på interesse-lista veldig, veldig lenge. Vi skal snakke om smarte hjem. Og da tenker jeg på sånne videoer og eksempler på at folk desperat forsøker å slå på lys i stua si fordi de har en smart hjem. De lengter etter en manuell lysbryter. Ja.

Men bare før vi introduserer dagens gjest, hvor langt kom du egentlig? Nei, altså, smarte hjem er jo mange ting. Og en ting som har fascinert meg er jo energistyring. For jeg har et stort og gammelt hus som bruker mye energi.

Og i 1984, da vi kjøpte det huset, så gikk jeg opp fra oljefyrring til strøm. Og da installerte Nobø sine panelovner med intelligent energistyring. Og det var jo fascinerende, men jeg orket ikke å programmere det hele tiden. Jeg fikk det aldri til å virke. Du hadde det, du og jeg. Ja, riktig. Det er et dyres eksperiment jeg har gjort, tror jeg. Ja, det kostet en del. Og det var på en måte tapt.

Men det er nå øyner du nytt håp. Ja, jeg gjør det i høyeste grad. For å snakke litt om smart hjem og status har vi fått med oss daglig leder og gründer av Future Home AS, Erik Stokkeland. Velkommen. Hei, takk for det. Er det håp for Råd-Rikard? Det er det absolutt, vil jeg påstå. Vi har snakket om dette med smart hjem nå i mange år. Vi har gjort det i bransjen selv som elektriker før.

Og jeg kjenner godt til det du beskriver med de løsningene som har vært der før. Det var ekstremt komplisert å programmere og sette opp

å bruke vår tid for normale folk. Vi måtte være ekstremt teknisk interessert. Og det måtte pleies. Det som fungerte på tirsdag fungerte kanskje ikke på fredag. Nei, nei, nei. Så det måtte pleies og likeholdes forholdes i drift. Så du forstår det at når noen sier smart igjen, så går det noen av oss rundt og tenker på de håpløse casene fra 15 år tilbake? Absolutt. Så det er jo mye av det vi gjør. Vi prøver å snakke om hva som

Det som nå er annerledes, det som skjedde i markedet de siste årene, som nå gir håp til disse nye type smart hjem som kommer. Det var ikke bare forferdelig dyrt, det var også fryktelig vanskelig å bruke. Du fikk ikke noen balanserte løsninger? Nei, det gjorde jeg ikke. Men Erik, nå er jo du selvsagt en talsmann for å ønske at dette skal gå bra. Men hva er status da?

Det som vi har sett de siste årene er at det har blitt mye mer standardisering i markedet. Og så er det at du har fått trådløse protokoller som mange aktører har gått bak og sagt at disse er de vi skal sette seg på.

Så det at du får trådløse protokoller kontra kablet ditt gjør at installasjonsmessig blir det ekstremt mye billigere å introdusere denne typen teknologi. Du må ikke trekke masse kabler, rive opp veggene og hele den biten der. Og det gjør jo installasjonen ekstremt mye billigere.

I tillegg så har det jo sitt en enorm utvikling forbi nye IT-løsninger her, og mer brukervennlige løsninger. Det har vi i hvert fall sitt i de siste ti årene, der alt er mye mer forbrukere, alt skal ha en app,

og alt skal være brukervennlig forståelig for alle. Smarttelefoner har jo vært en revolusjon også for smarthus. Absolutt. Nå har plutselig alle en fjernkontrollt hus rett i lomma. Du må ikke ha dyre touchpanel bygd inn i veggene. Nå har du det uansett hvor du går hen.

Det er jo verdt å nevne, og vi var jo på SES i år. Nå får du jo til og med lysbrytere som lager sin egen strøm. Sånn at her kommer jo virkelig det trådløse nettet

for alvor til en fornuftig anmeldelse. Jeg skrev nylig en artikkel om deg i intervjuet med Enotion. Som også dere bruker en del av. Absolutt, så Enotion er jo en av de standardene vi har støttet. Vi har støttet også flere standarder som har ulike brukstilfeller.

Men det vi snakker om, Erik, og det dere leverer, er en gateway som kan snakke med mange av disse forskjellige systemene, enten det er alarmer eller energi eller annet. Ja, fordi det du har sett de siste årene før var jo smarthus, da var det en leverandør som leverte et komplett system, og du hadde typisk alle komponenter for den aktøren.

Men så er det ikke en endring der du ser mer og mer enkeltkomponenter med enkle klare verdiforslag, slik som Ikeas lansert smarte lyspære. Ja, jeg kjøpte et par av dem. Ja, det funker veldig bra. Ja, visst, det gjør det. Det er billig. Ja. 95 kroner for en smart lyspære. Fantastisk. Basert på norsk utviklet elektronikk. Ja, tenk på det. Radion er utviklet i Nydalen. Ja.

Det er faktisk. Du ser sånne type produkter, og så ser du også låser som kommer som stand-alone, thermostater, panelovner, og det vi ser i disse produktene er enkelt å komme i gang med, men du vil jo ikke ha en vann der du har syv ulike apper til huset ditt.

Så det vi tok å gjøre, vi tok og laget et produkt for å knytte sammen alle disse ulike produktene i en brukervennlig applikasjon. Så du kan styre det på tvers av alle de ulike leverandørene du ønsker å bruke. Det her har jo, og sånn som jeg ser det da, ute i klasse, det som har pushet det er alarmselskapene. Som har pushet det inn i husene til folk, og de har kommet med små løsninger, og så gror det etter hvert.

Ja, de må vel finne nye områder å tjene på. Ja, de gjør det. Og nå er det jo også TV-leverandørene for ditt selskap Fursholm er jo majoritetsseide av Gett. Og det forteller vel litt av historien om at disse som allerede har en tjenestin i huset ditt må legge på. Altibox var jo veldig tidlig ute, men de bomma ganske mye, så de har restartet hele systemet igjen.

Du sier jo det sånn at nå er det jo ikke bare printer og mobiltelefon og TV du skal koble på internett. Nå er det jo lyspære og panelovner og alarmsystem som alt skal kobles på internett. Så du sier jo disse internettleverandørene de tenker jo naturligvis vi som allerede tilbyr wifi på å koble til disse andre komponentene i huset. Vi bør jo være den aktøren som også gir konnektivitet til alle disse smarte komponentene.

Det er tre områder, Rådreikard, som vi skulle nevne her. Det er først og fremst alarm, sikkerhet, det er der det har begynt å rulle ut i stor skala, og det er jo for så vidt veldig greit.

Og så er det velferd, som er veldig mye drevet av det offentlige. Kommunen har enormt med å spare på å digitalisere velferd. Det er en win-win. Kommunen sparer penger, og folk får bo hjemme lenger og ha høyere livskvalitet. Og så er det min store frustrasjon, energistyring, som jeg prøvde å fikse i 1984, som fremdeles ikke fungerer. Og det synes jeg er så rart. For der er det virkelig en value proposition.

For her er det jo penger å spare, men jeg orker jo ikke å løpe rundt i døgnet rundt og skru opp og ned. Sånn som du måtte med Nobius-systemet ditt? Ja, du måtte jo programmere det, og alternativet er å gå og skru termostaten opp og ned flere ganger i døgnet. Dette må huset fikse selv. Du har jo bevegelsesensorer, du har CO2-målere som kan finne ut hvem som er der når, hvordan er ditt mønster, og så kan du justere energiforbruket etter det.

Altså, disse type løsningene finnes jo nå i dag, blant annet med tilbyrder på andre aktører som gjør at du kan automatisere alt av varme og lys og sånn i boligen din. Men det er fortsatt temmelig kostbart å få det installert. En typisk bolig kan være fra 15 000 til 30 000 kroner å bytte mye av en landlegge.

Og de verdiforslagene som på en måte rettferdiger den investeringen, det er en ganske lang payback-tid på det, hvis du skulle gjort det i dag. Jo, men når nå AMS-målerne er på vei ned i tusen hjem, så kommer folk til å se hvor mye det koster. Absolutt. Så det er først når vi får disse nye målerne på AMS at dette blir virkelig interessant.

For da er det ikke bare påstrømmen en spare, men jeg kan kutte disse effekttopperne som kommer. De har jeg fått makt på hverdag, kommune. Ja, du betaler jo 60 kroner i kilowattene. Ja, i visse timer i morgen. Det gjør noe veldig nyttig med den kilowatt-timen. Ja, og da hvis du hadde hatt enkelstyring på disse store lastene, sånn som elbil, sånn som varmplanspreder, induksjonstopp og oppvarming, så kan du fleksibel flytte

på disse lastene. Pass på at du ikke har påberedt deg oppvarming samtidig som du lager mat om morgenen. Men dette kommer ikke til å være så jævla dyrt i all fremtid, fordi at slike systemer er i ferd med å bli billigere. Og jeg vet jo at Elko nå, norsk produsert, de lager jo 65% av norsk installasjonsmarked. De er i ferd med å gjøre hele

porteføljen sin intelligent. Og det sier jo litt. Ja, og det som også er veldig interessant å se nå kontra tidligere, før når disse produsentene har gjort porteføljen sin intelligent, så har det vært en sånn premium-produktserie som har priset veldig høyt kontra det de har ellers. Men nå er de så utfordret for mange sidebord når det kommer aktører internasjonalt også som bare bygger installasjonsmateriale sitt smart som standard.

Og da må de, for de ser det at du klarer kanskje ikke å selge en tradisjonell tom stikkontakt i 2018. Så dette blir bare den nye standarden.

Og de prises nesten som det er en ny standard fra mange aktører. Vi har jo snakket tidligere her i podkasten vår om at det er for lite trøkk blant nybyggeprosjektene til å ta i bruk ny teknologi. Ja, de går for billigste løsninger. Hva er din erfaring der?

Det har vært vår erfaring historisk sett. Da havner typisk smarthus på tilvalg. Nå har vi snakket med utbyggere de siste månedene, og det en utbygger har fortelt oss som kjørte undersøkelser på tilvalgsprosesser, så de at det smarthus var noe mer populært på tilvalg enn det oppgradering av kjøkkenet var.

De har vært kjempehøyt. Så de ser jo det, hvis dette fortsetter med denne utviklingen her, og disse boligerne vi bygger nå, som står klar i 2019 og 2020,

så vil folk bare forvente at det smarte huset er bare standard. Så veldig mange utbyggere vi snakker med nå, de går inn med en basispakke standard. Men det er jo, ja, fullfør. Typisk for varmestyring og kanskje rapportering av vannskader og den type ting. Også tilbyr de noen funksjoner på tilvalg.

Men det blir også stadig mer aktuelt for nybygge fellesprosjekter at de må legge til rette for elbil, velferd og annet. Og AMS vet ikke minst at toppene kommer til å koste skjorta. Du har jo fått en del drivere på disse systemene. Men for oss som bor i litt eldre boliger,

Det er vel håp der også at det blir lettere å komme etter, gjør det ikke det? Det gjør det. Jeg har jo nettopp flyttet her til Oslo, kjøpt meg leilighet her i byen, og da var det veldig enkelt å gå inn og ettermontere på lysbrytere, på termostater, tog meg en 3-4 timer for det gjort. Det er også veldig mye du faktisk kan gjøre selv, bare med å sette på sånn støpsel som styrer strømmende paneler og sånn, og det koster heller ikke veldig mye å gjøre lenger. Nei.

Så nå må du snart hive deg på bølgen, har du ikke hørt? Jeg vurderer markedet hele tiden. Men du har en gateway hjemme? Jeg har en gateway. Jeg har et system fra Safe4, og det er...

ganske smart i dag altså, men dette er jo stort sett alarm da, med sikkerhet. Jo, men... Så jeg venter jo frem til det som er energistyring. For å gå til punkt to på lista, nemlig velferd, så er jo da disse gatewayene, enten er din løsning eller den som Erik leverer her fra Future Home, mulig å koble opp disse tingene på. Så nå har du jo endelig fått en plattform da, hvor du kan

som ikke er begrenset. Du må bestille et nytt system. Du kan koble det sammen. Ja, og så er vel juryen ute hvem som skal levere sikkerheten. Det er jo til syvende og sist kommunen på velferd som vil levere. Du ser jo nå en sånn endring. Du har på en måte to sånne velferdsmarked. Du har det der anbudstrevende som typisk har vært frem til nå, men så har du også

mer og mer hjelpemiddelsentralen og de organene som tilrettelegger for sånn skal teknikken fungere hjem, og disse typer aktører fyller de retningslinjene. Og så går du selv til anskaffelse av de typer tjenesterne. Og du vil sikkert i større grad mer og mer se det fremover.

for de som ønsker å tettlegge privatboligen sin for denne type teknologi. Jeg har jo en drøm om at jeg skal få en robot når jeg blir ordentlig gammel, som følger meg hele tiden og hjelper meg. Som kanskje rydder bordet og vasker opp. Ja, der har jo vitenskapen en utfordring.

Enda, ja, enda. Jeg skal ikke få med en sånn Boston Dynamics. Jeg kan skippe deg til Boston Dynamics i et halvt år, og så kan de få utfordringen. Men du, jeg tror også vi bør jo også nevne at den norske industrien har jo virkelig tatt grep her nå, altså. Ja, de har det. Det er jo ikke bare Elko. Nei, det er ikke det. Du ser selv sånn helt tradisjonelle aktører, sånn som vi jobber mye med nådene og gilje, som har gitt dør og vindu. Sånn som ikke...

kjent for IT-tekniske produkt, men de bygger nå sensorteknologi inn i sine vindues, som gjør at du kan få varsling når de åpnes og lukkes. Det er jo kjempe... Frem til i dag har du måttet skrudde på ekstra, ikke sant? Nå er det integrert. Eller sånn er det trio-vindueslås og... Ja, det er...

Det er kjempespennende. Du nevnte også postkasseprodusenter. Ja, du har en produsent i Drammen. De lager smarte postkasser som du har elektronisk lås på. Og så er det jo på muligheten for om du kan få varsling når du for eksempel... Om det skulle komme et papirbrev i 50'a så får du varsling igjen. Jeg fikk et i går. Gjorde du? Ja. Jeg vil ikke si hvem det var fra.

Nei, jeg skal ikke spikre paller. Men vet du hva, dette er superspennende, og oppsummeringsmessig, også hentet fra en tidligere podcast, så var vi jo veldig på dette at det var den digitale dørlåsen på ytterdøra som var veien inn til å få løst smarthus-tanken.

Ja, det ser vi jo av blant vår kunddag er jo sikkert det produktet som er mest kjøpet, som mest antall personer har. For det er veldig enkelt å klare for de forslag. Folk ønsker jo ikke å forholde seg til nøkler. De ønsker vite når barna kommer hjem fra skolen. De ønsker å kunne slippe inn håndverket og sånn. Og så er det også veldig mange tjenester som er mulig å levere til det hjemme når du har styring på det å låse. Det er jo aktører som eksperimenterer med å ha matvare levert

helt hjemme inn til døra. I kjøleskapet. Der er hjemmepleietjenester som de tilbyr når du har

elektronisk stål også. Dette er superspennende, og avslutningsvis så tenkte jeg vi kunne nevne Odd Rikardt at da Erik kom her så viste han oss et NRK-klipp fra 60-tallet. Ja. Det er Vebjørn Tamberg som er en av dine store helter. Det er det definitivt. Du viste frem sin farsonable villa her i Oslo. På 60-tallet. Med styrbare gardiner og vinduer og ikke måte på. Den

Den skal vi legge til. Det er virkelig verdt å se på, Erik. Det var en...

virkelig sånn der gammel snacks. Ja, han sier jo det. I slutten så skjer man med «Dette er hjernen i smarthuset». Og så viser han denne gigantiske datamaskinen med... Det er mye reller, tenker jeg. Det var mye reller, ja. Mye av dette har jo blitt digitalisert og bare programvare. Og det er egentlig den hjernen der i huset, det er det som Futurum utvikler. Og som nå også i høy grad er trådløs. Ja.

Erik Stokkland, takk, og vi får jo si lykke til videre. Som nesten alltid så må vi bare få invitere deg tilbake om noen måneder og høre hvordan det går. Det har jeg veldig gjerne lyst til å komme tilbake. Takk for det. Og jeg vil gjerne ha energistyring. Det skal vi fikse. Takk.

Nemnt i episoden

Teknisk Sett

Podcast-programmet som diskuterer smarte hjem.

Et norsk teknologi- og næringslivsmagasin som produserer podcasten Teknisk Sett.

Odd-Rikard Wallmoth

En av deltakerne i podcasten, muligens en journalist eller programleder.

Jan Moberg

En av deltakerne i podcasten, muligens en journalist eller programleder.

Future Home

Et selskap som lager smarte hjem-løsninger, nevnt i podcasten.

Erik Stokkeland

Gründer og daglig leder av Future Home, gjest i podcasten.

Nobø

Et merke som produserer panelovner med intelligent energistyring, nevnt i podcasten.

Safe4

Et selskap som tilbyr smarte alarmsystemer, nevnt i podcasten.

Enotion

En standard for smarte hjem-systemer som Future Home støtter.

IKEA

Et selskap som selger smarte lyspærer til en rimelig pris.

SES

En messe eller konferanse hvor smarte hjem-teknologi vises.

Gett

Et selskap som er majoritetseier i Fursholm, et selskap som tilbyr smarte hjem-løsninger.

Altibox

En internett- og TV-leverandør som tilbyr smarte hjem-løsninger.

Fursholm

Et selskap som tilbyr smarte hjem-løsninger, nevnt i podcasten.

AMS

Avanserte målesystemer for strømforbruk som er i ferd med å bli innført i Norge.

Elko

En norsk produsent av elektrisk installasjonsmateriell, som nå lager intelligente produkter.

Vebjørn Tamberg

En norsk arkitekt og designer som var kjent for sine innovative løsninger, nevnt i podcasten.

Boston Dynamics

Et selskap som utvikler roboter, nevnt i podcasten.

Nordan

Et norsk selskap som produserer dører og vinduer med integrert sensorteknologi.

Trio

Et merke som produserer vindueslås med smarte funksjoner.

NRK

Norsk rikskringkasting, en nasjonal kringkastingsorganisasjon.

Drammen

En by i Norge hvor en produsent av smarte postkasser er lokalisert.

Futurum

Et selskap som utvikler smarte hjem-løsninger, muligens en referanse til Future Home.

Deltakarar

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Host

Jan Moberg

Guest

Erik Stokkeland

Lignende

8/27/2020

Teknisk sett

Episode 288: Hvordan kan smarthusene bli brukervennlige?

Sjå mer

5/18/2017

Teknisk sett

Episode 70 - hva gjør kabeleierne nå?

Det begynte som «svenskeantenna», fortsatte som kabel-TV og har nå gitt oss både internett og en rekke nye tjenester inn i huset. Så hva er framtiden til de som sender kabelen inn i huset? Det har skjedd mye de siste årene innen sikkerhet, energistyring og velferd. De som eier kabelen har mye å vinne framover, tror Odd Richard Valmot. Odd Richard har rett og slett tatt med seg lydopptakeren ut av huset for å få de største aktørene i tale. Dermed har vi fått med oss både Birgit Bjørnsen (leder bredbånd/TV i Telenor), Torbjørn Aamodt (produktdirektør i Get) og Thomas Skjelbred (sjef i Altibox) i ukens podcast.

Sjå mer

11/8/2019

Teknisk sett

Episode 230 - Fiberdronningen bak Lyses formidable suksess

Hvis noen skal få royal tittel for utrulling av bredbånd i Norge, må det være konserndirektør for tele i Lyse-konsernet, Toril Nag. Hun har blitt kalt både fiberdronning og fiberambassadør for sin rolle som drivkraft bak Lyses formidable suksess, som folk flest kjenner gjennom Altibox. Å legge fiber inn i huset til folk fremsto nesten som galskap for 15 år siden. Ingen tenkte på at vi en dag ville strømme TV til alle husstander. Så gikk det også langt bedre enn selv Nag hadde håpet på. Nå er hele 530 000 husstander i Norge koblet til. I mellomtiden har også konkurrentene oppfattet at fiber er tingen. Vi snakket med Nag på Inside Telecom-konferansen.

Sjå mer

6/4/2020

Teknisk sett

Episode 272: Tibber satser i Tyskland

Sjå mer

4/12/2019

Shifter

Toril Nag om utfordringene innen tele og tv og lederskap

Ukens gjest i serien «Topplederne» er Toril Nag, som er konserndirektør i Lyse, med ansvar for tele og teknologi. Lyse var det lokale kraftselskapet som ble en betydelig nasjonal spiller innen telecom-tjenester. Hvordan skjedde dette?Vi snakker blant annet om:Hvilke utfordringer bransjen står overforHvordan takles disse utfordringeneHvilke viktige trender?Hvorfor er Lyse meldt til Forbrukerrådet av RiksTV?Hva er strategien fremoverHvordan er Toril Nag som topplederI studio:Toril Nag, konserndirektør i LyseLucas Weldeghebriel, journalist og gründer i ShifterPS: For mer kontekst, lytt til episoden om RiksTVTakk til økonomisystemet Tripletex, som gjør denne serien mulig!Opplev fordelene med et smart, komplett og nettbasert økonomisystem. Sømløst integrerte moduler. Support inkludert - prøv Tripletex gratis idag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

11/24/2016

Teknisk sett

Episode 45 - Smarte hjem

– Jeg har brukt for mange timer av livet mitt til å få plantesensoren og kattematemaskinen til å snakke med Bluetooth, sier Eirik Newth, som er gjest i ukens utgave av Teknisk Sett. Det handler om smarte hjem og internet of things, noe som også er tema på TU-konferansen 1. desember: http://event.tu.no/event/smarte-hjem-2016-143724 Det mangler ikke på smarte dingser man kan ha i hjemmet sitt - problemet er altså å få dem til å snakke sammen på fornuftig vis. Både Bluetooth og wi-fi har sine svakheter, viser det seg. For hva om Netflix ikke funker når du står på badevekta eller katten skal ha mat? Videre byr vi på både spådommer og praktiske tips for den som vil ha et smartere hus.

Sjå mer

10/26/2017

Teknisk sett

Episode 93 - Dørlåsen er inngangen til smarthuset

Odd Richard har fått seg elektronisk dørlås, og låser seg ikke ute lenger. Låsen er også inngangen til en hel rekke nye smarthus-tjenester i hjemmet, fra lyspærer til boligalarm og helsetjenester. Ukens gjest er Bjørge Kraft i Safe4 Security Group, som leverer disse tjenestene. De har utviklet multirouteren Homegate. Denne kan snakke med ulike dingser i huset, selv om de bruker forskjellige frekvenser og protokoller. Derfra er mulighetene nesten uendelige. Det neste er levering av varer og tjenester innenfor døra hjemme.

Sjå mer

12/20/2018

Teknisk sett

Episode 166 - Sparer strøm med smart teknologi

Salg av strøm har vært avregulert i veldig mange år. Like lenge har vi blitt lovet enorme besparelser om vi bare bytter selskap. Men så mye nytenking annet enn pris har det vært tynt med. Helt til nå. Tibber har tenkt nytt. De selger strøm, men de tilbyr også kundene direkte besparelser. De har bygget en tjeneste rundt strømsalget, som bruker teknologi for å måle isolasjonsgraden rom for rom i boligen. Dette bruker de til å styre varmebehovet gjennom døgnet. De lader elbilen med billigere kraft, og de forbereder for strømstyring når strømprisene varierer gjennom døgnet. I dag snakker vi med Tibber-gründer Edgeir Vårdal Aksnes.

Sjå mer

Lastar