Episode 398 – Administrerende direktør i Norkart Bent Brugård

Teksting av Nicolai Winther Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du, det er ikke lenge siden vi snakket med en kar i kartverket. Nei, det er bare noen uker siden, faktisk. Det er jo utrolig spennende, og nå skal vi faktisk tilbake dit. Jeg pleier jo å si i slutten av podcasten at nå skal vi komme tilbake, og det skal vi faktisk. Det skal vi. Da må vi ikke hunde på oss. Men kart kan også... Det lærte vi også mye annen informasjon, blant annet geografisk og stedbundet informasjon. Nå skal vi snakke med en som har grei på dette, som regjerer over all info om eiendom i Norge. Han vi skal snakke med har ansatt meg en gang og vært min sjef. Da regner jeg at du skal prate med han etterpå. Jeg må jo ta en prat med han, jeg tror jeg er om det der. Velkommen til Bent Brugård, avtroppende sjef i Nordkart. Tusen takk. Ja, vi er veldig opptatt av kart, Bent. Og det vi har skjønt er at når vi tenker på Nordkart, så tenker vi veldig mye på kart. Men det er innhavende. Men det dere har er jo egentlig en enorm database og produktportefølje som er god for egnet hos Norge. Ja, det er helt riktig. Opprinnelig var Nordkart et firma som tegna kart, drev med flyfotografering, fotograferte og konstruerte kart og etter hvert digitale kart. Men i 2005 ble all analog virksomhet solgt til blom, og etter det har det vært et rent software-selskap som bygger produkter som selges i store opplag, spesielt til kommunen Norge, og også en dataplattform for automatisering av kartinformasjon, eller stedfeste informasjon, som vi kaller det. Men hva er den største ... Du har vært i Nordkart i ti år. Hva er den største ... Hvor har det foregått på disse ti årene? Den største utviklingen er at vi har automatisert en rekke arbeidsprosesser i kommunene, hvor man har hatt arbeidsintensiv virksomhet, som de har kunnet flytte over på andre områder i kommunen Norge, varmehender og så videre, hvor det trengs mer folk. Og vi har gjort det samme nå de siste 3-4 årene inn mot byggebransjen. Jeg kan kanskje si litt om det, så dere forstår det. Eksempel på hva vi startet med når det gjaldt arbeidsprosesser i kommunen Norge var meglerpakker som trengs når du skal selge en bolig. Da bestiller eiendomsmegleren en meglerpakke fra kommunen, og inntil for noen år siden var det ansatt folk på arkivet som kopierte opp pdf-et dette og sendte det til megleren. Det vi gjorde var at vi digitaliserte arkivet i alle kommuner. Etter hvert, vi begynte med noen, og nå har vi snart automatisert de fleste, og automatisere prosessen med å generere meglepakker. Og i en typisk mellomstor-stor kommune så er det en til to ansatte som har hatt det som heltidsjobb, som nå kan gjøre andre ting. Vi har gjort det samme på flere andre områder, inn mot renovasjon og så videre. Vi leverer softwareløsninger innenfor hele kommunalteknisk sektor, og det er basis for å generere kommunale gebyr, og dette er selvkost. prinsippet som råder, så du kan fakturere kundene det det koster, og vi reduserer de kostnadene gjennom at vi automatiserer disse prosessene. Sist år ble det generert 18 milliarder i kommunale gebyr via våre automatiserte prosesser i kommunen Norge. Jeg ble litt nysgjerrig over en sånn meglepakke innholder. Det er jo selvfølgelig kanskje et kart da, som de fleste tenker på, hvor er du enn? Men det er mye annet også. Ja, det inneholder jo kart selvfølgelig, og så inneholder det all den informasjonen du ser med områdeanalyse. Du kan få oversikt over demografi, hvor langt det er til nærmeste trikk, buss, tog, apotek, lege, treningsstudio. Så All den type informasjon, det er gjort på 0,2 millisekunder, og så genereres det automatisk. Hvordan holder dere oppdatert alt dette da? Vi sitter på Norges største datavarehus med 24-25 terabyte data, som vi har 43 millioner oppslag på daglig i et land med litt over fem millioner mennesker så høres jo det voldsomt ut, men det er jo fordi at det er maskin-til-maskin-kommunikasjon her. Så det er voldsomt data-uthenting fra våre systemer. Eksempelet her er jo Finn. Kartene på Finn bruker jo vårt datavarehus. Og bare der alle oppslagene du gjør i Finn på kart, går inn mot vårt datavarehus, som altså ligger i skyen, som det da heter, og som genererer maskin-til-maskin-kommunikasjon, men hvor det egentlig er konsumenter i andre enden som bruker dette. Hvor ofte blir dette oppdatert? Vi har... noen tusen oppdateringer i mange tusen i timen. Bare på matrikkelen så har vi 50.000 oppdateringer i døgnet, og tilsvarende har vi mot alle andre registre, og ut også mot kommunen Norge, for vi leverer såkalt forvaltningsløsninger til kommunen Norge. Det betyr at hvis det bygges på et hus, så sitter det øyeblikkelig inn i vårt sentrale datavarhus, så du vil alltid ha oppdatert informasjon. Så hvis du for eksempel skal søke om byggetilladelse, eller du skal levere et nabovarsel, så gjør du ikke det skriftlig i dag. Det er bare dumt. Da må du betale masse penger til posten for å få fiksa det. Det er ikke lenge siden det ble automatisert. Nei, og det første vi gjorde var at vi gikk ut med noe vi kalte nabovarsel.no som automatiserte den prosessen Og vi tenkte jo at å legge det ut sånn åpent, det ville ikke generere noe, men det gjorde det. Noe så voldsomt. Og de som brukte det mest var jo disse store entreprenørfirmaene, for de hadde jo tusenvis av sånne nabovarsler løpende, og de sparte jo store summer på det. Ja, du skulle jo sende disse rekommenderte også. Ja, ja, da slipper du den rekommenderte, og alt går via Altinn og nasjonale felleskomponenter som vi kombinerer dette mot. Så målebildet vårt er å automatisere på samme måte som skatteetaten har gjort for hele kommunen Norge. Og det er masse prosesser å ta, og dette må vi gjøre for at vi skal ha et bærekraftig velferdssamfunn fremover. Fordi vi vet jo at fra 2030 så vil økonomien i Norge være helt annerledes. Altså vi får mange flere pensjonister, og vi får mye lavere holdeinntekter. Og ASNorge kommer til å gå med underskudd hvis vi ikke effektiviserer, og det kan vi være med å bidra til. Men av disse tjenestene, for dette er jo veldig interessant, og jeg begynner å tenke på helsen i Norge med en gang, ja, nå må dere ta enda større utfordring her, men la det ligge, kommunen Norge er jo stort, og det er snakk om plan- og byggesøknader, kommunale byer, vannmåler og i det hele tatt, det er jo masse i denne basen deres da. Men hvor langt har vi kommet i automatiseringen eller digitaliseringen? Er det mye mer å ta i kommune-Norge? Ja, vi har bare skrapet overflaten. Det er enormt å ta, så AS-Norge kan effektivisere enormt også. Det er helt utrolig masse arbeidsprosesser som kan automatisere seg. Vannmåler, som du nevnte, der har vi nå tatt Vi leverer ikke IOT-løsninger selv, men vi kobler oss mot dem. Nå håndterer vi fjernavleste vannmåler. For det er santidsdata. Santidsdata og de riktige gebyrer rett ut i andre enden, uten noen berøring fra noen mennesker. Det er sånn typisk eksempel, men det er mye å hente her. Det som er spennende med dere er at dette er jo utviklet. av dere i fellesskap med partnerne der, men dette er jo ikke slik som mange andre som har effektiviserte systemer, at det baserer seg på en eller annen stor internasjonal leverandør, Hvor mange er dere? Vi er ca. 200 ansatte. 99% er ingeniører. Så vi er veldig sånn, vi bygger og lager ting. Vi er nok ikke så flinke på slides og blå dresser og salg, men vi har nå fått penger ut av det også. Så det er ikke så verst det. Vi skal komme til det. Hvis du ser på en eiendom i kommunen Norge, hvor mange... Hvor mange lag er det med informasjon, typisk, og hvor mange bør det være når det er ferdig? Nei, jeg tror ikke jeg har talt på det. Det er så mye informasjon om en eiendom. Altså, det som er på overflaten her, og som handler om de menneskene som bor på en adresse, det er jo alt det vi håndterer i forhold til feying av pipe, fyring, altså risiko rundt det. Så vi har automatisert risiko av en feiing av piper. Det betyr at du behøver ikke å feie piper like ofte hvis det ikke er vedfyrning og hvis det er unge mennesker som bor der i forhold til eldre. Så det er et sånt eksempel. Vi har det samme innenfor vannmålere, slamtanker. Vi har det samme innenfor eiendomsskatt. Så du har veldig mye informasjon om verdi på eiendomsskatt, gebyrer. Det er det som ligger på overflaten. Og blodak og strøm og veier. Så alt som hører til på en eiendom sitter vi med informasjon om. Og lag tror jeg ikke er riktig. Det er en tusenvis av parametre på en eiendom som du kan registrere. En del av det har med geografien på eiendommen å gjøre, andre har med de som bor der og bygningen, altså BIM og så videre. Og i tillegg så sitter vi jo på alt av informasjon om radon, om flomfare skredfare, kvikkleire vi sitter på. alt av informasjonen, og dette oppdateres. Du kunne bare ha ringt Bent for å få den radontellingen din. Ja, ja, jeg har jo måttet ha radon så ned til huset. Men nå er jeg stålkontroll på radonnivå, jeg skal love det. Men du, folk flest erfaring med kart i dag, det er jo ikke papir, det er rett og slett mobilen og Google Maps. Der er det jo ikke mye, mange lag. Der er det litt om offentlig kommunikasjon og vei. Så ser du at Google Maps kan bli en konkurrent i fremtiden? Nei, jeg tror faktisk ikke det. Google er fantastiske på konsumentorienterte tjenester, sånn som navigasjon, og vi kommer aldri til å kunne konkurrere med dem på det. De håndterer points of interest, som det heter, og har hele sin forretningsmodell med inntekter basert på annonser, altså adverts og så videre, mens vi leverer jo oppdaterte data på en helt annen måte enn dem. Og det er derfor Finn bruker oss og ikke Google. Altså vi har oppdatering av kartene mange ganger i minuttet, slik at det du går inn på hos oss, og hvis du skal ha informasjon om en bygning, om... en vei om den er stengt, om, ja, som jeg sa, radon, alt sånt, det finner vi ikke hos Google. Men faktisk så for fem-seks år siden, så startet Google med noe de kalte Google Maps Enterprise, Og da jeg tok med min ledergruppe, og vi besøkte sjefen for Google Maps Enterprise utenfor Palo Alto, og de syntes jo det vi da hadde lagd, som var kommune-kartappen, the smoothest map app I've ever seen, sa han før da. Men de la ned to år senere, fordi de har jo så ekstreme krav til besøkstall, og de klarte ikke å få det i business-to-business-markedet. Så de la den ned. Bent, nå har du vært med på å digitalisere og automatisere kommune-Norge, og jeg regner med også byggebransjen er glad for disse produktene. Har du noen tanker om hvor langt vi har kommet i digitaliseringen i det offentlige Norge? Det er ikke mange prosent. Det er veldig mye å ta. Det som også har skjedd er at vi nevnte at du er uavtroppende i Nordkart, og det er jo fordi blant annet selskapet er solgt. Du har fått en norsk eier i ferd. og du har drevet og forhandlet med, det var mange som ville ha kloaider, har jeg skjønt? Ja, nei, det var en sånn boost å se hvor stor interesse det var rundt i hele verden. Vi hadde 32 av de mest kjente eiermiljøene i hele verden, helt topparrangerte, som konkurrerte om å få kjøpe Nordkart. Så det var en intensiv, spennende prosess som dros over hele, En ni måneders tid. Det er mange som sikkert drømmer om å være i samme situasjon, men det er mye jobb, har jeg skjønt. Det er masse jobb å gjennomlyse et selskap, forklare et så komplekst system som vi har, slik at eventuelle nye eier vil forstå det. Men nå er jo du fortsatt, selv om du skal ut av Nordkart, så har du jo tanker om nye områder å digitalisere og automatisere. Kan du avsløre for oss litt hva du tenker på da? Ja. Ja, jeg har mitt første engasjement på nyåret. Jeg gikk inn som styreleder og medeier i et selskap som skal gjøre litt av det samme vi har gjort i Nordkart, nemlig å automatisere ulike arbeidsprosesser. Men denne gangen handler det om advokatarbeid. Ja, men er det mulig da? Det er jo mange som har forsøkt. Ja, nei, det er mulig. Vi er så heldige at det er... kjenner Harald Hellebust i Virsholm, og der har det vært en prosess over et par år hvor de har utviklet, eller begynt å utvikle et system for å automatisere alt rundt eierinformasjon i aksjeselskaper. Og det betyr at masse jobb som du i dag må betale høye hånd honorarer til advokater for, som egentlig er rutinarbeid. Det kan du kjøre via... Det er litt sånn megropakka i kommunen. Ja, akkurat samme. Bare at her er det i andre hendene, så er det faktisk noen som tar ganske høy priser for å gjøre rutinarbeid. Så dette skal vi automatisere, og det selskapet heter The Company. Og vi har fått en liten... flott stab der. Vi har ansatt en som du også kjenner fra tidligere, en som heter Jan Grønbøk, som jobber der. Han kjenner jeg. Ja, han jobber der. Og så er det Jens Bas Nibov, som kommer fra Tommesen og har jobbet der i 20 år med høy... og som gikk inn og ville bli med på dette eventyret. Og så har vi Naim John Takirov, som kom fra Azerbaijan for en del år siden og tok både data master og doktorgrad på NTNU og er en fantastisk teknologisjef. Og så har vi nå hyret opp, så dette skal lanseres rett rundt hjørnet, så det blir kjempegøy. Jeg gleder meg. Vi tar en pitch og drikker. Ja, det var en god reklame. Uten slides. Ja. Men det er jo mange sånne høyintektsmodeller som kanskje står for fall. Ja, akkurat som Uber og alt annet som har skjedd de siste årene, så kan du kollapse veldig mye av de gamle arbeidsprosessene. Men det som er fascinerende da, det er jo hvis det er et etablert advokatmiljø som faktisk gjør dette og innser at nå må vi gjøre det selv. før det kommer en eller annen disruptiv selskap. Ja, altså, Virsholm har vært fremme i skoene her, og det har nok vært mye interne diskusjoner i Virsholm, men mange av partnerne fra Virsholm er jo med som eiere her. Så dette er jo veldig spennende, altså. Ja, for dette handler jo ikke bare om advokatyrke. Dette handler om... Hvis du skuer litt utover samfunnet, så er det jo veldig mange sånne modeller. Ja. Det er en ting du ikke klarer på EMTO, det er å digitalisere, Rikardt. Nei, det er hyggelig. Da må du ha mye kvantedatamaskiner og mye kunstig intelligens. Det kommer nå, vet du. Kvantekomputingen. Bent Brugård, takk for at du tok turen innom hos oss. Jeg tror det er mange som er inspirert av historien din. Takk til Odd-Rikard Valmå, takk til vår produsent Sebastian Hagemå og mitt navn Erjan Måberg.