6/1/2023

Ny teknologi for plugging av oljebrønner: – Det er ikke som å plugge en vinflaske | #493

Teknisk Sett-episoden snakker med Bernt Pedersen fra Excedra om en ny sporgassteknologi for å teste om oljebrønner er tett plugget. Problemet er at det finnes millioner av forlatte brønner som lekker metan, og plugging er dyrt og krevende. Excedras løsning er en følsom sporgassdeteksjon som er tusen ganger mer effektiv enn dagens tryktest og kan brukes til langtidsmonitorering. Dette er en stor jobb med et stort internasjonalt marked, og er et spennende område for fremtiden.

00:00

Podkasten diskuterer utfordringer og løsninger knyttet til plugging av forlatte olje- og gassbrønner, inkludert en ny, mer følsom testmetode.

13:37

Norge står overfor en langvarig jobb med å plugge brønner, støttet av statlige midler og nye, effektive løsninger.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Stavanger med Odd-Rikard Valmoth. Hei Jan. Odd-Rikard, hvor er vi?

Vi er i, det er sikkert mye brokk om det her, men vi er i oljehovedstaden igjen. Olje- og gasshovedstaden. Fossilhovedstaden. Ja, det er jo det. Og her utvikles det veldig mye teknologi. Det har det alltid blitt gjort. Og enda en gang skal jeg snakke om et tema som jeg ikke har noe greie på.

Men det er veldig fascinerende. Ja da. Det er jo mye vi ikke har greie på. Men vi hiver oss ut i det allikevel. Men altså etter denne olje- og gassvirksomheten på Norsk Sokkela i drøyt 50 år, så har vi jo her, og ikke minst i Ellersjøverden, masse hull i avgrunnen. Ja. Vi har penetrert moderhjort til de grader også. Ja, vi har det. Skikkelig nålprøte. Og vi må rydde opp etter oss. Og det er en forpliktelse hos oljeselskapene. Og da...

Jeg har rett og slett fått en gjest her som jobber med dette med å plugge brønner.

og ikke minst sjekke at det virkelig blir tett når det er plugget å teste det. Velkommen til deg, Bernd Pedersen. Excedra heter selskapet. Mange takk. Vi ble veldig nysgjerrig, må vi innrømme. Men du må gi oss litt bakgrunn. Det er ganske mange hull som trenger tetting. Ja, det stemmer. Det store bildet er ca. 29 millioner forlatte brønner globalt.

fra olje og gass utvinning. 29 millioner punkteringer, kan vi si, av jordkloden. Så det er et veldig stort antall. Og av de er hvor mange plugget? Det vet jeg ikke, hvor mange, men det er nok et stort antall som ikke engang er plugget, som bare står forlatt. De står bare og piper der med tann, ja. Det stemmer det, og det er riktig. Så det er jo ikke noe

oversikt over hvor mange av de som slipper ut metan, men tidligere undersøkelser fra USA og vestelede av Kanada indikerer at noe slikt som kvartparten til en tredel av alle disse brønnene lekker metan. Og av disse er ca. 3000 brønner på norsk sokkel som er borut og som skal plugges en dag. 3000, ja.

Det er ikke helt enkelt å plukke de heller. Det er veldig strenge krav, og disse permanente plukkene må kunne tåle at trykket etter hvert bygger seg opp igjen til det naturlige reservaertrykket.

Så det å plugge de, det er ingen enkel sak. Det er for det snakker vi ikke om å banke i korkene i havbunnen. Det er ikke som å plugge en vinflaske du skal sette igjen i kjøleskapet. Det er typiske kostnader for å plugge en brønn på norsk sokkel ligger på rundt 100 millioner kroner. Per brønn? Per brønn. 3000 ganger 100 millioner. Ja. Ganger 20 millioner. Men det må jeg bare spørre om, disse 20 millionene, er det...

eller er det på landbasert? Det er mest på land, ja. Men det gjelder jo, det lekker jo der også. Det lekker der også, det stemmer det.

Men Bernt, du har jo bakgrunn som fysiker fra NTH her, sant? Det stemmer. Ta oss litt gjennom bakgrunnen din før vi begynner på hvordan du har fått løst eller kommet med løsningen. Ja, det stemmer. Jeg har jobbet hele mitt liv innenfor teknologi og teknologiutvikling og ledelse innenfor olje- og gassektoren. Og

Jeg så at det er mange selskaper som jobber med nye, mer kostnadseffektive pluggeløsninger, men det er egentlig ingen som har kommet opp med en god metode for å sjekke at disse pluggene faktisk er helt tette. Er det krav til verifisering? Det er krav til verifisering fra myndighetene, men dagens metoder er lite tilfredsstillende.

Også testemetoder? Ja, dagens metoder og å teste at plugene faktisk er tette er ganske lite tilfredsstillende, og dette vet både myndighetene om og oljeselskapene om.

Så den typiske måten du gjør det på er å trykteste fra oven over et visst antall minutter, så ser du hvorvidt trykket holder. Ja, eller senker seg til lekkasje. Så stemmer det. Men et problem er jo at denne borevesken som står i brønnen, den er jo nettopp designet for å kunne tette små sprekker og hull. Så bare du presser hardt nok, så vil alle disse små sprekene

tettes med... Du får det svaret du ber om. Du får det svaret du ber om, og får du ikke svaret første gangen, så tester du en gang til, og til slutt så blir det tett. Det er utrolig altså, men dynamikken her da, disse oljeselskapene, de

De har da en hel rekke hull de må tette, og dette er jo en del av forpliktelsene de må gjennom. Så de vil vel bare få dette gjort fortest mulig og komme seg videre da? Stemmer det. Så når et felt ikke lenger er økonomisk drivbart, vil de ønske å stenge ned feltet permanent. Men de har jo et ansvar overfor myndighetene om å gjøre dette på en forsvarlig måte da.

Men jeg skjønner jo at dette ikke er lett. Vi snakker jo om mange, mange kilometer ned i bakken. Og så må man plukke bilen med stort sett sement og betong. Og så er det en casing i hele røret. Stemmer det. Og så skal man på bak casingen også.

Stemmer, og det er en ganske stor utfordring, for det er ofte bak casing det er vanskeligst å få det tett. Og det er også der det er vanskeligst å vite hvorvidt det er tett eller ikke. Så i dag så benyttes det flere metoder for å komme til å fylle på med sement bak casing. Men det er metoder som er kostbare, de tar tid, og det er vanskelig å sjekke at det faktisk er helt tett.

Du må, Bernt, bare ta oss gjennom to minutter med plugging. Fordi her snakker vi om hull, vi snakker om casing, vi snakker om berget. Altså, hva er det som foregår? Må du ta bort deler av casingen? Hvilken størrelse og hvor mange meter er det vi snakker om?

Når en oljebrønn etableres, så ser det ut som en slags teleskopkonstruksjon med stålerør som går nedover mot reservoaret i sukzessivt mindre og mindre diameterer.

Og når da brønnen skal forlates, så må det settes plugger, ikke bare inni disse stålrørene, men plugger som går på tvers helt inn til berget. Ja, for stål korroderer jo. Stemmer det. Så det må perforeres eller skjæres vekk. Og dette er arbeid som er tidkrevende, og som også av og til kan gi et usikkert resultat da.

Og en ting til, det settes ikke bare én plugg i en oljebrand, men krav er at det settes to plugger over hvert område, hvert lag, som inneholder hydrokarboner.

Så selv om man kanskje har bare en etterreservar man produserer fra, så er det gjerne flere, 3-4-5 forskjellige lag videre oppover i formasjonen som produserer også olje og gass, men som ikke er drivverdige. Så alle disse sonene må også plugges. Så derfor er det ikke uvanlig å kanskje måtte ha både 6-8-10 plugger i en brønt som skal plugges permanent. Hvor til

typisk lengde på en sånn plugg da? Ja, den styrer seg litt av standarder og myndighetskrav. Og materialvalg kanskje? Og materialvalg også, det stemmer. Så i dag plugges jo brønner ved hjelp av sement, og de sementpluggene er typisk fra 30 til 100 meter lange.

Dette var nytt område. Ja, det er sikkert ikke så veldig nytt for de som holder på med sånt. Det var enda flere argumenter på at denne virksomheten trenger vi jo ikke i fremtiden. Men Bernt, jeg ser dere som du står bak sammen med Dine og som da kommer til den testmetodikken.

Hvordan gjør dere det? Da må dere teste underfra at det ikke lekker, ikke overfra som du beskrev. Hvordan gjør du det? Det vi har gjort er å bruke en veldig velkjent metode fra prosessindustrien.

hvor man bruker sporgass til å detektere små lekkasjer. Så det vi gjør er at etter at pluggen da har herdet... Ja, for dere lager ikke pluggen. Vi lager ikke pluggen, men metoden vår kan benyttes på nær sagt hvilken som helst plugg som settes i brønnen. Ja.

Så metoden vår er velkjent. Vi bruker altså en sporgass som slippes ut gjennom en programmerbar prosessorstyrt ventil. Og så på oversiden har vi en sniffer. Den sniffetjenesten, eller det instrumentet, det er det andre som leverer, for eksempel slomhager. Og det er gjerne instrumenter som allerede står på riggen.

Hvis de snifferne detekterer sporgass, da vet du at det er kommet gjennom molekyler eller atomer av den sporgassen som er valgt. Hvis du ikke sniffer noe sporgass, så vet du at det er tett.

Men det sniffer ikke på 10 000 meters dyp? Helt riktig. Som regel når man da setter en plugg i en brønn, så sirkulerer man opp og rensker opp brønnen etter hver plugg. På oversiden? På oversiden, og da sirkulerer du ut den bordvesken som har stått rett over pluggen, og da hvis den inneholder gasskjøp,

av sporgasskonteineren vår, så vil da denne gasskomatografen eller den detektoren som man har kunne detektere den gassen. Og du kan bruke mange typer sporgass? Du kan bruke mange typer sporgass.

Det kan vi, og vi kan ha forskjellige typer konsentrasjoner av sporgassen også. Så metoden er ekstremt følsom. Den er i størrelsesorden tusen ganger mer følsom enn dagens tryktest. Den blir nesten ubrukelig når det kommer til dette nye.

Jo, for den kan jo bløffe deg. Stemmer det. Så dagens metode kan også ofte gi et svar som er falskt. Du kan tro at det er tett, mens i virkeligheten så vil det noen timer eller uker eller år senere begynne å lekke gjennom denne pluggen.

Og da blir det dyrt å gå tilbake og plugge en brønn som er plugget og forlatt og lekker. Det er svindyrt. Det er ikke veldig motiverende måte å gå løs på. Her er det rett og slett ganske mye betalingsvilje for å få dette til å bli toppnått.

Ja, det er jo i utgangspunktet store forpliktelser som er ført i balansen til åldershedskapene. Mange, mange milliarder dollar. Så det er klart det er viktig for åldershedskapene å få de fjernet, men også få de fjernet på både en forsvarlig måte og også en rimelig måte. Riktig første gangen? Riktig første gangen. Men

i min søkende etter voksenopplæring om en plugging, denne gassen som dere slipper ut. Hva snakker vi om av tid? Hvis denne blir plugget i en dag, når er det testen blir gjort, og er det eventuelt

løpende testing over år, eller trenger man egentlig bare å få verifisert den første gangen? Hvordan henger det sammen? Selve metoden kan benyttes for langtidsmonitorering av brønner. Man kan da gå tilbake. Det må være gassnokk, og da må også tullet være programmert på riktig måte, og vi må naturligvis ha nok batteri tilgjengelig og så videre. Du mener verktøy på norsk? Verktøy på norsk stemmer.

Så vi kan benytte denne metoden også til langtidsmoderering, men vi tror alderskapene er mest interessert i å få verifisert dette umiddelbart etter at brønnen er plugget, og så flytter de seg videre og forlater felter permanent. Ja. Da marker det, det høres jo ganske greit ut, 3000 brønner og så opp til 10

Sånne plugger i hver brønn? Stemmer det. Det er jo en stor fremtidig jobb som vi har her i Norge, og nesten hele kostnaden vil faktisk bli betalt av oss, av staten.

fordi åldershedskapene de skriver jo av disse kostnadene i Norge. Men det er jo et stort internasjonalt marked over det, tror jeg. Det er et stort globalt marked for dette, det er klart. Men det varierer jo veldig hvor strenge miljøkrav det er i forskjellige land. Ja, ja.

Ja, og dette kommer til å bli en aktivitet i mange ti år fremover. Det vil være aktivitet i mange, mange ti år. Det er helt sikkert. Lenge etter at oljealderen er over, så vil det fortsatt være behov for å plugge brenner.

Det er ikke sånn supermotiverende å tenke på, Rikard. Nei, vi må heve innom skatten fordi dere skal plukke ut. Det er godt vi har dette oljefondet, da. Så kan vi bruke det på plukking. Men det er jo fascinerende. Før vi avslutter, Berndt, hvordan kom

eller dere inn på denne løsningen. Hva var bakgrunnen for at du endte her med denne businessen? Jeg har jo jobbet i oljeindustrien i alle år, blant annet mange år i Norske Skjell,

Det jeg har sett er at det er mange aktører som både tilbyr og utvikler nye kostnadseffektive og gode pluggeløsninger. Nye eksotiske materialer, nye metoder som benyttes, for eksempel sprengladninger som skyter ulike casing og så videre.

Men det er ingen, hvertfall ikke da jeg begynte, som fokuserer på hvordan disse nye pluggløsningene faktisk skal kunne sjekkes, at de faktisk er helt tette. Og det å introdusere nye plugger inn i et marked som ikke har noen måte å sjekke at de faktisk er tette på, det blir kjempevanskelig.

Du vet ikke om den forrige generasjonen virker heller egentlig. Stemmer det. Så vi tror at det å ha en god, entydig og følsom metode for å verifisere disse pluggene på, det vil hjelpe industrien til å ta i bruk nye, mer kostnadseffektive pluggløsninger. Ja, riktig.

Dere er jo i vekstfase, men hva snakker vi om arbeidet som er gjort når dette er testet? Vi hadde en suksessfull test nå på Gullfax A rett før påske, hvor vi fikk demonstrert funksjonalitet til tullet og også en ekstrem følelsen på systemet. Så vi var veldig happy.

Vi med det, også våre støttespillere Equinor, Konoko Philips og Aker BP er svært fornøyd med at vi nå har kunnet demonstrere både prinsippet og teknologien vår. Nå ligger det en hullete verden for deres føtter.

Jeg er ganske nøkteren, så jeg tror nok det blir et langt løp, men det er i hvert fall veldig artig å ha utviklet teknologien. Bernt Pedersen, Excedra, tusen takk for denne innføringen, og det er utrolig spennende å lykke til videre. Håper det ikke blir mye gass som blir detektert, selv om det er jo det løsningen er laget for. Mange takk for det. Takk til Odd Rikardt, og mitt navn er Jan Moberg.

Undertekster av Ai-Media

Nemnt i episoden

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett er vert for intervjuet.

Stavanger

Jan Moberg er i Stavanger, som er kjent som oljehovedstaden.

Norsk sokkel

Det er mange forlatte oljebrønner på Norsk sokkel som må plugges.

Metan

Lekkasje av metan fra oljebrønner er et miljøproblem.

USA

Tidligere undersøkelser fra USA indikerer at mange brønner lekker metan.

Kanada

Tidligere undersøkelser fra Canada indikerer at mange brønner lekker metan.

Excedra

Bernt Pedersen jobber i selskapet Excedra, som utvikler en ny teknologi for å teste brønnplugger.

NTH

Bernt Pedersen har bakgrunn som fysiker fra NTH.

Norske Skjell

Bernt Pedersen har jobbet i Norske Skjell.

Gullfax A

Excedras teknologi ble testet på Gullfax A, en oljeplattform.

Equinor

Equinor er en støttespiller for Excedra.

Konoko Philips

Konoko Philips er en støttespiller for Excedra.

Aker BP

Aker BP er en støttespiller for Excedra.

Slomhager

Slomhager leverer snifferinstrumenter for Excedras sporgassdeteksjon.

Ai-Media

Ai-Media har laget undertekster for episoden.

Deltakarar

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmoth

Guest

Bernd Pedersen

Lignende

2/22/2024

Teknisk sett

Vil utvinne mineraler fra havbunnen

Verdifulle mineraler på norsk havbunn kan bli et nytt industrieventyr. NTNU-forsker Egil Tjåland mener det vil være riktig å utvinne ressursene, «så vi ikke blir et gissel i en større geopolitisk rivalisering».

Sjå mer

4/29/2023

Teknisk sett

Fant gull i gamle data koblet til en ny idé om oljeboring | #487

Onsdag stilte vi opp i Stavanger, hvor Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) delte ut sin ærespris. Dr. Tao Yang fikk den for utviklingen av en teknologi som kan fortelle hva en brønn som bores, går gjennom.

Sjå mer

9/24/2020

Teknisk sett

Episode 291: Earth Science Analytics kan finne mer olje i såkalt tomme brønner

Earth Science Analytics bruker avansert analyse og kunstig intelligens for å finne verdier vi har oversett med dagens teknologi.

Sjå mer

5/11/2023

Teknisk sett

Det startet som en skisse på en serviett: Nå kartlegger hun mineralressurser billigere og mye raskere | #490

En ny norsk oppfinnelse kan ta presise prøver under vanlig bergboring. Frida Vonstad har drevet selskapet The Coring Company i Mo i Rana i tre år.

Sjå mer

5/16/2024

Teknisk sett

Vil forenkle CO2-lagring

Nemo Maritime i Stavanger ønsker å gjøre transport og lagring av CO2 enkelt og kostnadseffektivt. – Vi ser på skip som kan frakte 100.000 tonn, forteller executive vice president Ole Johan Østvedt.

Sjå mer

11/21/2019

Teknisk sett

Episode 236 - Norge kan karbonfangst

Vi kan karbonfjerning og lagring her i landet. I Norge har vi drevet med det i 20 år på Sleipner og Snøhvit, og vi har kjempegode forutsetninger for å gjøre mer av det. Forskningssenteret på Mongstad har gitt oss teknologi og erfaring som få andre har. Nå skal vi starte med å rense utslipp fra avfallsforbrenning i Oslo og fra sementproduksjon på Slemmestad, og fjerne to prosent av norske utslipp. Det vil bli dyrt i starten, men det er nesten en naturlov. Mottaket i Nordsjøen er planlagt med en stor overkapasitet og kan ta imot 5 millioner tonn årlig. Her er det bare å trøkke til, mener Gassnova-sjef Trude Sundset som vi snakker med i dag.

Sjå mer

8/30/2018

Teknisk sett

Episode 139 - Norsk fornybar kjernekraft

Borer du ned til 1500 meter i Norge er temperaturen i fjellet på mellom 25 og 30 grader. En tilnærmet evig energikilde drevet av henfall av tunge grunnstoffer. En slags kjernekraft, men en som er miljøvennlig og tilgjengelig overalt. I motsetning til vind- og solkraft er geovarme ikke avhengig av at det blåser eller at solen skinner. Ikke av fyllingsgraden i vannmagasinene heller. Den er der hele tiden. Dette vil norske Rock Energy utnytte. De vil hente opp varmen gjennom dype borehull. På Gardermoen har de boret to energibrønner ned til 1500 meters dyp som skal holde rusegropa isfri. Det vil gjøre at et strømbehov på en megawatt kan brukes til andre formål. I dag snakker vi med sjefen for Rock Energy, Thor Erik Musæus, som forteller om prosjektet og hvordan de ser for seg framveksten av en ny type energibrønner både her i landet og til andre land. En eneste slik brønn kan produsere like mye energi som 20 vanlige energibrønner på 200 meter.

Sjå mer

11/9/2023

Teknisk sett

Blåser i stål, satser på betong til havvindfundamenter

Tidlig i oljealderen bygde Norge gigantplattformer med betong. Det kan vi gjenta med masseproduserte fundamenter for havvind. Og kanskje også flytende turbiner senere, for dyp under 80 meter. Det satser i hvert fall Kjell Rune Nakkestad i Amon på.

Sjå mer

Lastar