12/27/2020

Episode 310: TU oppsummerer 2020

Teknisk Sett-podcasten ser tilbake på 2020 med redaktør Ole Petter Pedersen og Janneke Nilsen. De diskuterer viktige saker som Sola Lufthavn-brannen, korona-pandemien, hjemmekontor, Smittestopp-appen, elbiler, batterifabrikker, petroleumssektoren, atomkraft, aksjonen, Helge Ingstad-havariet, vindkraft, F-35-fly, lønnsoppgjør, Equinor, og Donald Trumps avgang. Podcasten fremhever også viktige teknologiske temaer og diskusjoner som har vært sentrale i 2020.

00:00

I denne podcast-episoden diskuteres de viktigste hendelsene fra 2020, inkludert brannen på Sola Lufthavn og COVID-19s påvirkning.

06:52

Diskusjonen om hjemmearbeid viser en juridisk gråsone og varierende opplevelser av effektivitet hos ansatte.

14:27

Norge ser en økning i elbilsalg og planlegger batterifabrikker, mens petroleumssektoren møter utfordringer og atomkraft står overfor kontroverser.

19:33

Rettsapparatet vil bli interessant med DNV GLs mulige ansvar, samtidig som teknologiske utfordringer og bærekraft i selskaper som Equinor er i fokus.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg.

Og i dag har vi en litt spesiell sending, en som vi lager en gang i året, tenker jeg. Så jeg har fått med redaktør Ole Petter Pedersen i TVNÅ. Hei Ole Petter. Hei, hei. Og redaktør for vår karrieresatsing, hun heter Janneke Nilsen. Velkommen. Takk. Det jeg har dratt dere inn i studio for å gjøre i dag, Ole Petter og Janneke, det er å snakke litt om hva våre lesere var opptatt av i 2020. Nå er vi jo på slutten av året.

Og noen ganger så må jeg bli gjenfortalt. Det er hva som skjedde i 2020 og hva som skjedde tidligere. Det går litt i stokk her. Ole Petter, du kan jo begynne. Det har vært et veldig spesielt år da. Det er klart det, og akkurat 2020 er det kanskje litt lettere å huske hva som skjedde enn andre år, men...

Det aller første som skjedde var jo faktisk en kjempestor brand i parkeringshuset på Sola Lufthavn. Pre-corona? Pre-corona, ja. Og da trodde vi vel at dette kom til å bli en sak som kom til å dominere TU utover. Det hadde den tidligvis gjort, men det er klart at coronaviruset, COVID-19 og jakten på løsningen der har jo også vært veldig viktige i...

og det går jo rett inn i vitenskapsdelen av det TU skal drive med, og har vært selvfølgelig noe som veldig mange har vært opptatt av. Vi har jo hatt mange ulike saker rundt dette. Men før du slipper dette parkeringshuset, så må du fortelle, hva var hovedgreia med det egentlig? Nei, der var det jo at det sto en rekke dieselbiler, klare, lett antennelige, i et...

bygg som var bygget med veldig lav brannmotstand, sånn at det nye parkeringsbygget knakk sammen. De gamle som var bygget mer solid og i betong, de ble stående.

Man har ikke helt status på hvor langt det har kommet med analysen på bilerne, men det kom jo veldig fort fram at det var jo et stort problem, at det var en dieselbil som dette begynte i, og da spredde det seg fort. Men det er jo interessant, det må vi bare nevne. På kommentarfelt og litt sånn, så blir det jo veldig fort sånn at elbilen får skylda først. Det husker jeg jo her også, at noen var ute og spekulerte. Det stemmer det, og sett i ettertid så var kanskje dette en...

En trist hendelse, men som likevel kanskje får ryddet litt opp i folkopplysningen, fordi det har kommet veldig tydelig frem etterpå at det er faktisk sånn at elbilen er mye mer brandsikre enn andre biler. Og det er nesten umulig å få satt fyr på batteriet, for eksempel. Så kom da korona. Ja, og da, det var en litt innledning til korona, men hvordan har det begynt å prege nyhetsåret for TU?

For TU har det jo vært mange ulike måter å gripe an på. Det er klart at hvor mange som ligger på sykehus er jo ikke noe TU egentlig prøver å slå VG på. Det viktigste for oss har kanskje vært å prøve å tilføre litt kunnskap rundt hva er dette viruset, og hvordan fungerer virus generelt, og hvordan prøver man å oppdage de ulike egenskapene som disse virusene har, og det har jo vært en

enorm internasjonal innsats for å kartlegge fingeraftrykkene til virusene, for eksempel. Det har også vært ting som har vært veldig relevant. Jeg hadde jo blant annet i høst en sak ganske tidlig i høst om den vaksinen som Pfizer jo nå har kommet med, som ble veldig godt lest. Veldig tydelig at folk vil veldig gjerne ha faglig solid kunnskap om

om dette viruset. Det er litt nerdete lesere innimellom. Det er fint å få tilfredsstilt nerdegjennene våre. Jeg må jo bare nevne da, Ole Petter, at vi er jo heldige. Vi har jo en journalist i våre rekker som faktisk kom med en bok om resistente bakterier, rett før det smalt. Og der hadde vi jo faktisk kunnskap vi kunne dra inn i denne debatten.

Det stemmer det. Erik Martiniussen har gitt ut boken «Krigen om bakteriene», og jeg får ikke noen kommisjon, så jeg kan si på helt fritt grunnlag at det er en helt strålende bok, også for oss som ikke er eksperter. Veldig, veldig opplysende og utrolig aktuell, selv om bakterier og virus er to forskjellige ting, så har det vist seg at veldig mange av de som har dødd av COVID-19-relaterte årsaker,

Vi har utviklet bakterielle infeksjoner som sekundær lidelse, og det har vært en viktig faktor. Vi er heldige som har en sånn fagkunnskap i redaksjonen. Det er også en skremmende bok for øvrig, det må jeg bare legge til. Men Janneke, hvilke saker er det som har opptatt leserne mest i 2020? Det er ikke noe tvil om at året 2020 for norske arbeidsdagere i all hoveddag har drevet seg om at de må jobbe hjemmefra.

Det var jo noe som skjedde da resten av samfunnet stengte ned 12. mars. Så var det jo veldig mange som fikk beskjed om at nå må de pakke sammen tingene sine og i større eller mindre grad belage seg på at de må jobbe hjemmefra. Så varierte det jo litt hvor raskt norske arbeidsgivere skjønte hvor langvarig dette kom til å bli og ikke. Så det gikk jo veldig gradvis over fra

Og kanskje tenke at her skal vi jobbe i en til to uker til å... Ja, så plutselig var vi oppe i en måned, og så ble det over påske, og så ble det jævla mer langt inn i sommerferie nå. Ja, men i sommer ble vi jo mange av oss ganske optimistiske egentlig, og så var det pån igjen rett over i sommerferie. Vi hadde et lite hvileskjær, og vi trodde at alt var sånn normalt, og vi kunne feriere, men ikke i utlandet, så i hvert fall i Norge.

Ganske fritt. Men nå er det på en igjen fra oktober cirka, så ser vi at antall som er på hjemmekontor har økt ganske betraktelig, og nå er stort sett alle som kan jobbe hjemmefra, de jobber jo hjemmefra nå. Det er jo mange problemstillinger her. Jeg tenker det ene er jo at vi får en sånn kontinuerlig fornyet unntakstilstand, men vi har jo egentlig ikke et lovverk som er tilpasset til dette her. Er både ledere og ansatte opptatt av det her?

Nei, kanskje ikke akkurat den juridiske biten, for det er jo en liten gråsone akkurat nå. Som vi velger, og den tar vi liksom mens vi står der? Ja, det er jo en sak vi har hatt de siste ukene. Det er jo det om hjemmekontorforskriften gjelder for de som er på hjemmekontor nå eller ikke. For har du permanent hjemmekontor, eller noen faste dager hvor du jobber hjemmefra, så skal du ha en egen særskilt avtale.

Men nå er vi jo i et lite dilemma. Er dette en permanent og fast ordning, eller er det ikke? Og der er vi midt i en liten juridisk gråzone akkurat nå. Så det er jo veldig få av norske arbeidsdagere som jobber hjemme i dag som har en egen arbeidsavtale for hjemmekontoret. Ja, den som har bidratt til å kaste dette litt rundt, er jo toppsjefen til Nord, Sigve Brekke, som først gikk ut og sa at nå er det

Kommer aldri tilbake på kontoret, og nå har Pippa fått en litt annen lyd. Du har fulgt på det, Ole Petter. Ja, jeg synes jo vi har hatt mange gode saker rundt Telenor-problematikken, fordi det som du sier, han gikk jo veldig hardt ut, og så viste det seg at opps, det var ikke så enkelt likevel, og det er kanskje litt uklart hva de egentlig vil, og det kan jeg kanskje ikke si mer om, men jeg merker jo selv, jeg får jo gleden av å være sjef for Sjølnestand i TU, og

Jeg opplever dette fortsatt som en unntakstilstand, selv om den har vært i ni måneder. I alle fall frem til ganske nylig, og kanskje jeg er litt naiv, så har jeg jo hatt et perspektiv som har vært ganske kortsiktig på den ene hjemmekontorordningen. Nå snakker vi kanskje om at vi får normalitet til påske, men vi snakker fortsatt om at vi skal tilbake til det normale. Det vi har nå er ikke sånn det skal være i fremtiden.

Så vil vi helt sikkert jobbe annerledes i fremtiden enn vi gjorde før korona. Det tror jeg det er ingen tvil om. Men jeg tror vi vil ha veldig godt av å treffe hverandre en del når dette letter. Men Janneke, her har vel dere også hatt en del saker. Hva skjer egentlig i denne dynamikken nå om at det må være mye hjemme blir varig versus det at det har vært en unntakstilstand?

Det er jo sånn at det er mange bedrifter nå som lukter på det at kanskje dette skal bli en permanent eller mer varig ordning. Det er jo mange bedrifter som har rapportert i koronatiden at de opplever økt effektivitet når ansatte jobber på hjemmekontoret.

Og vi ser andre undersøkelser. NITO hadde blant annet en medlemsundersøkelse i november som viste at deres ingeniører jobber mer hjemme. Og det er flere bedrifter som vurderer hva de skal gjøre etter koronaen. Telenor er jo en bedrift som veldig tidlig gikk ut og sa at nå ser vi at dette fungerer så bra at vi kommer til å

Legge til rette for at ansatte nå skal kunne jobbe hjemmefra, eller ikke herfra og inn i evigheten. Og det sa de jo allerede i juli i år. Da sendte Sigve Brekke personlig ut en mail til alle Telenors 11 000 ansatte, og sa at dette er bra, og dette skal vi finne ut av hvordan vi skal løse fremover. Men dette med Telenor var jo veldig spesielt, og viser vel hvor vanskelig det er for bedriftene.

Sigurd Brekke gikk ut og sa at nå kunne alle være hjemme og skulle være det i all fremtid, men han måtte ta litt rett rett på det. Ja, det viste seg etter hvert at den beskjeden til alle ansatte om at nå kunne alle jobbe hjemmefra herfra i Neveten, det var jo en beskjed med ganske mange modifikasjoner, fordi det var rundt 30 prosent av Telenors ansatte som ikke fikk den fleksibiliteten.

blant annet kundesenteret på Telenor. De må fortsatt, så vidt jeg har fått med meg nå i den siste utviklingen, fortsatt jobbe på det fysiske kontoret. Så det viste seg jo at det er ikke så enkelt som at alle skal få fleksibilitet. Og det er jo mange grunner til at ikke alle bør jobbe på hjemmekontoret.

Det er mye informasjon som går tapt, kommunikasjon blir dårligere. Du har jo videokonferanser, men det er noe helt annet å sitte og omføre hverandre på møtebordet og utveksle synspunkter.

Det er mange som kanskje lider litt av å være alene på hjemmekontoret. Vi ser det her hos oss også. Det har vært enkelte som beder om å få komme hit. Det viser forskningen at det er store forskjeller på hvor bra du fungerer på hjemmekontoret. Det kommer an på hva slags arbeidsoppgaver du har, det kommer an på forholdene hjemme, det kommer til og med an på personligheten din.

Det er forskning som har gjort på fjernarbeid før koronaen. En undersøkelse viste at jo mer selvdisciplin du har, jo flinkere du er til å styre din egen tid, hvor selvstendig du jobber, hvor flink du er til å motivere deg selv.

Det jeg er med på gjør at du fungerer godt på hjemmekontor, men er du en person som kanskje sliter litt med å fokusere og konsentrere deg veldig opptatt av å være sosial, kanskje sliter litt med å skille mellom jobb og fritid,

så er det mange grunner til at du bør være med på kontoret. Dette har dere skrevet mye om. Dere har jo noen tips. Det er jo bare å gå inn på TVN eller Rigi og søke her, så finnes det mye innhold som dere har kommet med gjennom året. Et annet aspekt ved korona har vi her i Norge, det er diskusjonen om denne smittestopp-appen.

Den har fått litt pes. Den har fått mye pes, og nå kommer den jo i en ny utgave, og fortsatt så er det jo mange som er litt skeptiske til om ideen om at en app skal løse problemene, er det rette svaret? Og det gjenstår veldig å se om hvordan dette blir, om det blir tatt i bruk, og om man egentlig fungerer. Eller om det er litt sånn forfengt forsøk på å bli

å bli hippomoderne. La oss håpe at vaksinen tar ned behovet for å stressteste smitteappen, selv om det kan jo komme en ny virus selvfølgelig, og vi trenger det. Da er det jo verdt å tenke på at disse vaksinene nå har funnet en helt ny måte å bli utviklet på, som reduserer tiden også for fremtidig vaksinutvikling, så det fikk vi jo som en effekt. Jeg tenkte vi må ta litt kort også på en hel rekke andre områder som har gått igjennom 2020-pågående,

Ikke nødvendigvis koronarelatert, men det er mange temaer, Ole Petter, på TVN og DGN også. Du har en lang liste, egentlig. Ja, det vi kunne snakket lenge om, alt det spennende som har skjedd i 2020, for det har skjedd mye spennende også. Vi er jo i ferd med å legge avbake oss blant annet tidenes elbiler, og det var det vel ingen som trodde i april-mai, da bilsalget gikk i bånd. Men det har jo kommet voldsomt tilbake igjen, og det blir jo

Etter kanoner for elbilene. Elbilandelen er høyere enn noensinne, og det selges, eller leveres ut flere elbiler enn noen gang. Det får vi jo veldig godt for fortsettelsen, selv om det er et lite stykke fram til målet om å bare selge biler uten utslipp. Nå kommer det masse nye modeller, og det hjelper jo for oss som vil kjøpe noe nytt.

Men relatert til det, nå planlegges jo batterifabrikker i Norge. Stemmer det, og i 2019 så kom jo Freier på banen med en idé om en batterifabrikk i Moirana, men i år så har jo både Morrow Batteries, som blant andre Bjørn Torre Jelsten står bak,

Og nå sist, Hydro, Equinor og Panasonic i fellesskap har jo også lansert ideer om en batterifabrikk i Norge, eller en batterisellefabrikk, og plutselig så ser vi at Norge kan jo faktisk

I et sted hvor man kan produsere viktige komponenter til den fremtidige bilindustrien i Europa. Det er jo et kjempespennende prosjekt som kan gi veldig stor industrielle betydning også for Norge. Kanskje er vi heldige nok en gang, både med ren kraft og en del mineraler.

Men når vi snakker om dette, det er også et år som har levert litt dårlig på petroleumssektoren. Det vi har sett i år er jo at det har vært null drivverdig funn i Barentshavet. Man bommer hele tiden. Og er det sånn at dette nå er noe vi skal ikke satse på, skal være Norges hovedinntekt i fremtiden? Det er for eksempel batteriproduksjon, antagelig en av de

industrien, som kanskje Norge kan klare å spille en viktig rolle i. Så er det jo et voldsomt løp her fra investormiljøet nå, som jo flere banker nå har sagt at de ikke lenger vil finansiere oljeselskaper som leter i arktiske strøk, så her er det mye dynamikk. Det har også vært problemer på atomfronten i Norge. Noe av det TU har brukt en god del tid på i år er jo

både å dekke av denne skandalen som har blitt avdekket ved Institutt for energiteknikk i Halden, der det har kommet frem at man rett og slett har forfalska forskningsresultater i kommersielle oppdrag på vegne av utenlandske firmaer, og mye hemmelighet er lagt rundt den saken, men det har jo vært de som har dokumentert hvilke selskaper som har vært involvert i dette, eller som har blitt

Høyst sannsynligvis en uskyldig tredjepart i disse sakene. Her snakker vi om noen av de største atomkraftselskapene i verden. I tillegg har vi løpende fulgt den pågående diskusjonen om hvordan vi skal håndtere vårt eget atomavfall, hvor det nå strides mellom om vi skal sende dette til Frankrike for prosessering,

eller om vi skal gi det til svenskene som har nyere teknologi, som til synlattende kanskje kan bli en grunnlage for en trygg lagring dypt inn i norske fjell i fremtiden. Det er en sak som kommer til å dras over i 2021, har jeg inntrykk av. Absolutt. Du har flere på din liste, Ole Petter. Det er klart at en av de sakene som har vært viktige i IT-bransjen har jo vært den debatten om aksjonen.

Dette litt sånne gigantiske IT-prosjektet som ideelt sett skal skaffe Norge en genial, moderne e-helseløsning, det blir i alle fall veldig dyrt. Det er det eneste vi kan slå fast på i forhold til det der. Ja, det har jo vært en voldsom debatt om fellesjournalløsning i kommunene og helhetlig samhandling på tvers av helsenorge. Og den har jo blitt veldig politisert også.

Og det går jo som du sier på både kost og tid og konsulentbruk og det hele tatt. Men det er lett å digitalisere helsenorge da. Jeg tenkte bare å ta kjapt, vi må jo nevne Helge Ingstad og Ole Petter. Det er jo ikke måte på hva den historien fortsetter å levere. Nei, det er ganske utrolig. Nå er det jo faktisk over to år siden det falise.

Og fortsatt venter vi på den endelige havarierapporten som skal beskrive hva som skjedde etter sammenstøtet. Og TU har jo nå i høst avslørt at forsvarsdepartementet har saksøkt DNV GL for 15 milliarder kroner i denne anledningen. Og DNV GL har jo da saksøkt videre et relativt lite konsulensselskap i Nord-Norge for de samme 15 milliardene.

Som er omtrent 15 grader mer enn det konsulentselskapet omsetter for.

Så her tegner vi til å bli en veldig interessant oppvask i rettsapparatet, fordi det er helt utenkelig at DNV GL kommer til å innrømme noe skyld, sånn som jeg kan forstå det ut fra vår dekning. Det virker jo som om forsvarsdepartementet er på jakt etter noen å kunne sende regningen videre til. Vi er jo ferdig med å lage et nytt begrep også. I stedet for ordet Achilleshjel, så kan vi finne et sted en hulaksling i dette prosjektet.

Hele konflikten er godt fundert i en teknologisk utfordring. For uten det så har det vært masse skriverier og interesse rundt vindkraft og sol, og optimisme rundt hydrogen og alt dette her, og det er jo noe leserne våre er veldig, veldig opptatt av. Det har jo også vært et F-35-år med stadig nye fly kommende inn til Norge. Definitivt, og vi fortalte jo nylig om at nå har jo, mener i alle fall Fossard selv, at

F-35s kapabilitet er nå blitt større enn F-16, så nå har vi faktisk ikke bare skiftet ut flyene, men vi har også fått et bedre luftforsvar enn tidligere. Men Janneke, dere har jo lagd artikler om årets lønnsoppgjør og hvor man bør ligge gitt at man har den type jobben, i hvert fall innenfor teknologiyrker da.

Men det er litt forsinket i år. Hva skjer? Nei, koronaen har jo ført store forsinkelser i årets lønnsoppgjør, og det er jo fortsatt, i hvert fall for en liten måned siden, så har det jo fortsatt mange som hadde fått årlige lønnssamtale med sjefen. Så alt er veldig forsinket, og dette kommer til å følge.

Her kommer det nytt og spennende innhold. Her kommer det nytt og spennende innhold over nytt år. Og da får vi jo legge til at heldigvis har arbeidsledigheten blant teknologer i hvert fall gått ned fra den toppen den hadde rundt da det smalt med korona. Så det ligger jo anta at det fortsatt skal være et ok arbeidsmarked. Ja, i hvert fall for teknologikompetanse så er det jo ingenting som tyder på at det blir en mindre attraktiv kompetanse å ha i året.

Det er godt. Jeg tenkte vi kunne avslutte med et par, vi er ikke så veldig personfokusert i TU og DIGI alltid, men vi må jo nevne at det var jo året da Equinor fikk ny toppsjef, og han har jo gått, dette er jo litt interessant både for karrieresegmentet og for teknologi, han har jo gått høyt ut og sagt at nå skal Equinor bli et bærekraftig selskap.

Det er jo noe vi må følge tett. Det er vel også et tema, Janneke, som er interessant for karriere og jobb, at folk er interessert i de nye selskapene. Så store navn er det alltid stor interesse for. Søkelister og sånn må vi jo nevne. Ikke minst, hvem søker på hvilken jobb? Det er det som er interessant. For et element til Equinor, vi skal ha ros for at de i løpet av året har begynt å rapportere

hvor mye av omsetningen deres som er fra fornybar, det er forholdsvis 0,2 prosent. Det er ikke så veldig mye, men et sted må man begynne. Og jeg synes det var interessant å se at rett etter at Equinor skiftet toppsjef, så kom det tre-fire meldinger på rad, som i alle fall kunne antyde at de trapp opp satsingen på fornybar. Så om det kommer til måned, eller om de kommer til å være mer opptatt av...

av fracking i Argentina, det er eneste å se. Men det blir spennende å følge. Vi får følge med. Den viktigste stolen som ble byttet ut i 2020, men som faktisk ikke skjer før i januar 2021, må jo være at Donald Trump går av som president. Han tappte valget. Landslide losing president, Donald Trump. Det må jeg si jeg har stor glede av. Og jeg tenker på Parisavtalen, KUL, EPA-

at det må jo være spennende det også i våre spalter etter hvert, og USA tilbake på banen. Det er jo helt klart at i TU så kan vi ikke bare være navlebeskuerne rundt hva som skjer på norsk teknologi, og et USA som går i grønnere retning vil jo også være kjempespennende for mange norske bedrifter. Nå har vel Joe Biden lovet en halv million

hyrtiglader eller noe sånt i sitt program, og noen skal levere de hyrtigladene, så det blir spennende å se hvordan det dør. Veldig bra, og vi får håpe at norske selskaper og norske ansatte, norske arbeidskraft og ledere og alle ihop får bidra på dette. Vi er jo en nasjon hvor det sitter veldig mye spennende rundt. Dette var bare en liten smakevit av alt innholdet vi har hatt i 2020, men det er i hvert fall noen av toppene.

Takk til Janneke Nilsen, takk til Ole Petter Pedersen, vår produsent Sebastian Hagemå og mitt navn Erjan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon.

Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Nemnt i episoden

Sola Lufthavn

En stor brann i parkeringshuset på Sola Lufthavn var en viktig nyhet i starten av 2020.

COVID-19

Koronaviruset og jakten på løsninger har vært sentrale temaer i 2020.

Smittestopp-appen

Appen har fått kritikk, men det gjenstår å se om den vil bli tatt i bruk.

Pfizer

Pfizer-vaksinen mot COVID-19 ble omtalt tidlig i høst.

Erik Martiniussen

Journalist i TU som ga ut boken "Krigen om bakteriene" før korona-pandemien.

Krigen om bakteriene

Boken handler om resistente bakterier og er relevant i lys av COVID-19.

NITO

NITO utførte en medlemsundersøkelse som viste at ingeniører jobber mer hjemme.

Telenor

Telenor har vært en av bedriftene som har diskutert hjemmekontorpolitikken sin.

Sigve Brekke

Toppsjefen i Telenor som først uttalte at hjemmekontor ville være permanent, men senere modererte dette.

Freier

Freier kom med ideen om en batterifabrikk i Moirana i 2019.

Morrow Batteries

Morrow Batteries, med Bjørn Tore Jelsten bak, har lansert planer om en batterifabrikk.

Hydro

Hydro, Equinor og Panasonic har lansert planer om en batterisellefabrikk.

Equinor

Equinor har fått ny toppsjef og har begynt å rapportere omsetning fra fornybar energi.

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk i Halden har forfalsket forskningsresultater i kommersielle oppdrag.

Aksjonen

Et stort IT-prosjekt som skal skaffe Norge en e-helseløsning, men er kontroversielt på grunn av kostnadene.

Helge Ingstad

En fregatt som forliste i 2018, og havarirapporten er fortsatt ikke klar.

DNV GL

DNV GL er saksøkt av forsvarsdepartementet i forbindelse med Helge Ingstad-havariet.

F-35

Nye F-35-fly er kommet til Norge og regnes som et bedre luftforsvar enn F-16.

Joe Biden

Joe Bidens presidentvalgprogram inkluderer en halv million hurtigladere.

Parisavtalen

Donald Trumps avgang kan føre til at USA går tilbake til Parisavtalen.

KUL

KUL er en forkortelse for "Klima og Utviklingsministeriet".

EPA

EPA er en forkortelse for "Environmental Protection Agency".

Tekna

Tekna er en fagforening for teknologer.

Odd Rikard

En journalist i TU som skriver om sine 687 favorittområder.

Teknisk Ukeblad, en norsk avis som rapporterer om teknologi og industri.

DIGI

Et mediehus som TU er en del av.

Sebastian Hagemå

Produsenten av Teknisk Sett-podcasten.

Erjan Moberg

Programlederen av Teknisk Sett-podcasten.

Deltakarar

Host

Jan Moberg

Guest

Ole Petter Pedersen

Guest

Janneke Nilsen

Lignende

9/17/2020

Teknisk sett

Episode 291: Utfordringene for Norge framover

Sjå mer

3/26/2020

Teknisk sett

Episode 260 - Norsk videokonferansesystem kjemper mot de store

Norske Whereby har sett antallet brukere gå fra en til to og en halv million brukere på noen uker, og 30 000 nye hver dag. 400 000 videomøter kjøres daglig. Det glade budskap om hvor enkelt det er å bruke, og hvor høy sikkerhet de har, sprer seg raskt. Det hele begynte som et lite prosjekt i Telenor i 2013 under navnet Appear.in. Da var det for første gang kommet et nettlesertillegg, WebRTC, som tillot videokonferanse i nettleserne. Opera sprang også ut fra Telenor, og Norge hadde et veldig sterkt miljø på utvikling av nettlesere, som nå videreføres av Vivaldi. Den kompetansen var veldig viktig i starten og gjorde at selskapet kunne tilby noe unikt. Alle kan gå inn og definere sitt eget møterom i en nettleser som de kan bruke gratis med inntil fire personer. I dag snakker vi med Ingrid Ødegård, som er gründer i selskapet som nå er en del av Videonor og Chief Product & Technology Officer. Ta en titt selv på www.whereby.com.

Sjå mer

8/16/2021

Teknisk sett

Episode 368 - Hvordan skal vi elektrifisere transporten over hele landet?

I dagens podcast fra Arendalsuka peker leder for Elektroforeningen Frank Jaegtnes og direktør for næringspolitikk i Nelfo, Tore Strandskog på flere faktorer som kan skape problemer for politikernes ambisjoner.

Sjå mer

9/29/2021

Teknisk sett

Episode 381 – Bodø-spesial II: Hilde Tonne

Sjå mer

7/29/2021

Teknisk sett

Episode 365 - Slik blir det nye digitale Norge

I dag snakker vi med Asbjørn Rolstadås, professor emeritus ved NTNU på Institutt for maskinteknikk og produksjon. Få mennesker i Norge har så lang fartstid i det digitale domene som han.

Sjå mer

10/25/2018

Teknisk sett

Episode 151 - TU Maritim kaster loss

De neste episodene av Teknisk Sett skal handle om havet og havrommet, et område TU nå satser enda mer på med lanseringen av TU Maritim. Ukens gjest er TUs skipsekspert Tore Stensvold, som helt innledningsvis kan fortelle hva som er forskjellen på et skip og en båt! I denne episoden ser vi blant annet på norsk maritim historie, med innovasjoner fra vikingskipene til dagens elektriske og hybriddrevne skip. De neste ukene skal vi få høre fire maritime episoder av Teknisk Sett.

Sjå mer

5/2/2019

Teknisk sett

Episode 191 - Han overtar roret i Innovasjon Norge

Håkon Haugli forlater NHO-systemet og Abelia for å overta rollen som toppsjef i Innovasjon Norge. Vi ønsker ham, og hans utrettelige teknologientusiasme, velkommen. Ikke minst fordi han brenner for nyskapning og gründerskap som Norge trenger etter tiår med oljedominans. I dag snakker vi med den nye toppsjefen som overtar 15. mai.

Sjå mer

1/9/2020

Teknisk sett

Episode 246 - På CES 2020

Rundt 4000 utstillere, fra veldig små startup-er til teknologigiganter stiller ut under noen hektiske dager i Las Vegas i starten av januar. Jan og Odd Richard har vært der sammen med førstereisgutt Trond Markussen, president i NITO og styreformann i Teknisk Ukeblad Media. Inntrykkene er mange etter svært mange kilometer gåing på messegulv. Vi har sett mye helt nytt og masse små forbedringer på kjente teknologier. Noen norske utstillere har vi møtt, men vi skulle gjerne sett flere av dem. Likevel er det beste med CES i Las Vegas at vi snart skal hjem til Norge.

Sjå mer

Lastar