Episode 205 - 50 år siden månelandingen

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg er her som sannsynlig med Oddrikard. Hei Jan. Hei Oddrikard, og mitt navn er Jan Moberg. I dag, Oddrikard, skal vi feire litt. Vi skal feire litt. 50 år. 50 år. Ikke så lenge siden det skjedde for meg, vet du. Jeg så jo på dette her hva som skjedde. Ja, det gjorde jeg også. Vi snakker om månelandning. I disse dager er det altså 50 år siden Apollo 11, og disse to gutta som landet på månen. Ja. Det kan vi snakke mye om, men vi må ha en litt annen take på den standardgreia med disse gutta som gikk ned på månen og Big Step for Mankind og sånn. Så vi har fått med oss vår mange ganger returnerende gjest, Eirik Knut. Velkommen, Eirik. Hei, hei. Vi får legge til astrofysiker og fremtidsforsker. og romfarts- og apollonerd rakettmann ja, rakettmenneske, elsker romfart surprise den kuleste teknologien det jeg tenkte vi kunne snakke litt om nå det er hvordan kom man til månen Ja, det synes jeg egentlig er veldig passende å snakke om, for det er jo på sett og vis virker i dag nesten litt sånn mirakuløst. Vi har jo ikke klart det siden. Nei, ikke bare har vi ikke klart det, vi har jo faktisk ikke kapasiteten til å gjøre det i dag. Det er jo ingen rakett som finnes på jorda nå som er i stand til å gjøre det som Denne legendariske Saturn 5-raketten, som måneraketten, som sendte Apollo og månerandingsfartøyet til månen jordet. Jeg snakker ofte om denne anvittige favorittlista til Odd-Ikarsen, som inneholder 683 favorittområder. Jeg tipper at Saturn 5 er høyt på din liste. og jeg synes jo Saturn 5 er spennende for at jo mer du leser om den og i disse dager så kommer det ut ganske mye stoff det kommer ut nye bøker og slike ting fordi dels fordi det er jubileum og dels fordi amerikanerne har en sånn Freedom of Information Act så det er jo en hel del, mye av dette var jo ganske klassifisert informasjon i sin tid og nå begynner jo mye å bli kjent ikke bare om teknologien men om prosessene rundt det, det var et politisk spill selvfølgelig, men det var jo også et stort ingeniørmessig spill. Det pleier jeg å si at Saturn 5 er jo ikke bare en av menneskehetens aller største teknologiske bragder. Det er en helt unik maskin, 3000 tonn, 3 millioner deler, ikke sant? Det er også... Det er en ingeniørmessig brand. Jeg tenker at klassisk ingeniørkunst har liksom... Jeg tror det topper seg der. Jeg tror nesten aldri det har vært bedre enn det var akkurat i det prosjektet. Og ikke noe som er lett å elektrifisere. Definitivt ikke noe som er lett å elektrifisere. Dette er jo... Altså hele raketten er jo brygd fra topp til bunn, så er det jo bygd med teknologi fra 40- og 50-tallet, for det tar jo litt tid å utvikle det. Så alle sensorer, alle tilbakekoblingssystemer, alt sammen er jo mekanisk. Det er proppfullt av sånne smarte skruer og mutter og drivreimer og stenger som dytter på andre stenger, det er virkelig kult. Når du sitter sitter og ser på sånne gamle filmer om hvordan det var inni de her partiene, så er det jo sånne dipswitcher som de kunne vært fra et bombefly under 2. verdenskrig. Det er det det er, ikke sant? Og derfor så pleier man å si for eksempel hvis du starter på starten av Saturn 5 da, med det som alltid kalles for, som jeg vet enkelt har kalt for oppstart-symfonien, og det er når du har nedtellingen, ikke sant? Sånn 15, 14, 13, ikke sant? 10, 9, og så sier de «ignition sequence started», sier de. Og så hører du at det begynner å riste i hele maskinen, og det er altså turbopumpene i de gigantiske F1-motorene, verdens kraftigste rakettmotorer, som når de blaster for fullt, så spyrer de ut like mye energi som alle boliger på hele Østkysten i det øyeblikket. da er det turbopumper, 55 000 hestekrefter, og dette er maskiner som ikke er stor større enn en mikrobølgeovn. Det er fem sånne på 55 000 hestekrefter som da spyr ut iskalt flytende hydrogen og rakettparafin, og det skal blandes sammen i fem svære brennkammer under enorm trykk, og hele greia rister Og alt sammen skal da skje i perfekt synkronitet. Hvis noe, hvis en av disse motorene svikter eller noe sånt, så kan jo raketten tippe over. Ja, og hvis det her er støttemekanismen og slangene skal slippe å... Slangene skal slippe, ikke sant? Alt sammen skal skje ned. Og med tanke på... du tenker liksom, ja, det er bare å tenne en rakett. Nei, det er en nøyesekvens hvor liksom hundrevis av små mekaniske ting skal skje inni raketten i løpet av liksom de ni sekunder som går det til null, og så skal hele greia, hele beiste slippes løs. Det jeg lurer på er, hadde vi i dag med våre beste ingeniører klart å reprodusere det? For i dag er jo folk så opptatt av digital styring og sånn. Dette er jo den mekaniske tidsalderen i mye større grad. Det er et godt spørsmål. Jeg ser jo at det har vært litt diskusjon om det de siste årene. For blueprinten, tegningen til Saturn 5, finnes jo. Så hvorfor i all verden kunne man ikke bygge den? Hvorfor må man bygge den nye måneraketten til NASA? Den heter jo SLS. Den ser ut som en Saturn V, men den er en sånn mix av sånn gammel Apollo-teknologi og romfærgeteknologi. Men da har vi egentlig sagt, altså hvorfor skulle NASA bruke forløpig har de brukt det sånn som 15 milliarder dollar på å bygge en ny versjon av Saturn V? Løftekapasiteten til SLS blir faktisk lavere enn den til Saturn V, så hvorfor i verden kunne du ikke bare ta blåten, ta tegningene da, og lage den på nytt? Og det folk sier da er at Ja, for så vidt så finnes tegningene, men hver Saturn V var jo håndlaget selvfølgelig. Og den ble satt sammen av sånn 10 000 små og store bedrifter med massevis av fagarbeidere. For eksempel sveisesømmene på disse svære tankene med brennstoff, ikke minst flytende hydrogen, var så vanskelig å få til. Og de folka som gjorde det var så høyt kvalifiserte, og de finnes altså ikke i dag. Hvor mange ble bygd? Det ble bygd til sammen 13 Saturn 5. Og så ligger det vel en utstilt. Det er vel to som havna på museum. Så var det vel sånn som 11 eller 12 som ble skutt opp. De fungerte alle sammen perfekt. Det var jo aldri en Saturn 5 som sviktet verken under test eller under oppskyting med mannskap. Det er mindboggling. Det er mindboggling, og det sier mye om Saturn 5. Mye handlet om måten den var designet på fra starten av. Den var jo designet av Hovedkonstruksjonen, eller grovkonstruksjonen, var gjort av amerikanernes gode hjelpere, disse tyske instruerne. De hadde bygd V2-raket, ikke sant? Romalderen startet jo, som vi alle vet, på Pennemyndet i 1942, og da med Berne von Braun, er jo kjent. Det er også en annen som heter Arthur Rudolf, også en kjent av en av lederne på Pennemyndet. De tok med seg massevis av tysker over. De fleste av dem endte etter hvert opp i Huntsville, Alabama, hvor det lå et svært militært ... Herren hadde et forskningssenter der, som de overtok. Det ble på en måte sentrum for byggingen av Saturn V. Saturn V ble bygd av kontraktører. Første trinne ble bygd av Boeing, for eksempel. Det ble bygd på forskjellige steder i USA. Men det var Huntsville, der ble alt koordinert. Derfra ble prosjektet styrt, og derfra gikk også beskjeden ut til kontraktørene om hva som måtte gjøres. Og den modellen, den hadde jo faktisk tyskerne utviklet på penne myndighet. Så den modellen som amerikanerne velger, dette her med at du har et sånt sentralt militært forskningssenter, og så har du massevis av underkontraktører i hele det hvitstrakte riket. Det gjorde jo også Idas Reich, ikke sant? For alt ble ikke bygd på penne myndighet. Men dette endrer jo bildet litt av den oppfatningen mange har, at nå skjønner vi at det er mange som ikke har den også, men når John F. Kennedy holder en tale da på Rice University i Texas og sier at vi skal til Månen, og det var vel i 62 eller noe sånt, det var veldig kjapt gjort fra 62 til 69. Ja, ikke sant? Det er jo det folk sier da, at oi, det offisielle kommer jo da i 60, unnskyld, i 25. mai 1961 så står han foran kongressen og sier, ja, Jeg mener at denne nasjonen skal sette seg som mål. Altså det er morsomt, hvis du ser hele talene han holdt i kongressen i 1961, så ser du at man fokuserer gjerne på den første setningen om at man skal sette seg som send a man to the moon and return him safely to earth. Deretter kommer det ganske mange setninger om at jeg vet at dette blir vanskelig å få igjennom i kongressen. Jeg håper dere støtter meg. Ja. Og så sier folk da, wow, sånn 61-69, det gikk da veldig fort. Saken er at Apollo-programmet fantes jo faktisk allerede i 1961. Det var diskutert i NASA i 1960. en rakettserie som heter Saturn, det var jo faktisk noe disse tyske romforskerne hadde drevet å hinte om for NASA også i flere år, og hadde begynt å tegne, altså begynt å drodle på den svære rakettmotoren F1 i første trinne, den mest imponerende av dem alle det var faktisk en videreutvikling av et luftforsvarsprosjekt fra midten av 50-tallet, for det foregikk veldig mye på 50-tallet ikke bare i Sovjetunionen, men også i USA massevis av sånne kreative folk. Dette med for eksempel å bruke hydrogen som brennstoff, det var faktisk løst i 1961, og guttslov for det, for uten hydrogen- og oksygenmotorer på de øvre trinnene i Saturn 5 hadde vi ikke kommet oss til måned, vi hadde ikke vært effektive nok. Så du kan si at det var ikke det at de var ferdige, men de var godt i gang. Så i så måte, og det var selvfølgelig fordi at Kennedy, da han holdt den talen, så hadde han jo hatt lange møter. Han hadde jo hatt lange møter med folk rundt seg i det hvite hus, for det var jo litt panikk etter Gagarin. 12. april 1961, Gagarin skytes opp Amerikanerne hadde regnet med at Alan Shepard ville være først. En prøveoverskyting gikk feil i begynnelsen av året, så derfor ble det en utsettelse. Russerne hopper inn, tar Gagarin. 17. april har du Bay of Pigs, denne misslyktige invasjonen. Så kjenner de at de har fått to svære politiske smeller på bare fem dager, og republikanerne, som er riktig nok her i mindretall, sitter i kongressen og sier «Hva var det vi sa? Han er ung, han er uerfaren, se på hva som skjer». Nå mister USA ansiktet, de skulle ha valgt Nixon, ikke sant? Så han får panikk, og det finnes jo referater fra det hvite huset nå som er kommet frem, hvor han sitter i møter og sier, altså, vi må gjøre noe i rommet, noe stort. Jeg tar et forslag for dem som synes vaktnesteren har et forslag. Og så blir han jo da mer eller mindre reddet av Lyndon B. Johnson, vicepresidenten, som jo var med i 1958, og han satt hva sentrale opprettelsen av NASA i kongressen, kjente alle i systemet og sa, la meg snart prate med folk. og kommer tilbake og sier «Det er faktisk en ting vi kan gjøre som gjør det mulig å se russerne, og det er å være først på månen etter å lande på månen». Men russerne hadde også et månedprogram, hadde de ikke? De hadde det. De var jo uforberedt på at Kennedy skulle komme med et så aggressivt svar. Tross alt, de hadde nettopp sendt opp et menneske i rommet selv, og det var risikabelt nok. Det var jo en farlig ferd det Gagarin gjennomførte. Men ja, allerede på slutten av 50-tallet, vet vi nå i russiske arkiver, viser at allerede på slutten av 50-tallet så begynte planleggingen av det russerne, altså en ny kjemperakett som russerne, både i USA og Russland, så foregikk det faktisk at man lenge før man vedtok å satse på månen, så hadde rakettforskerne sagt, men vet du hva, vi kan bygge mye større raketter. De var på ballen. Ja, ikke sant? Og det var en rakett, den raketten som senere ble kalt for N1, så den var også ganske tidlig ute. Men hva var det egentlig som skjedde da? Amerikanerne kom seg til månen. Men i ettertid kan det virke som om de gjorde det, og så fikk de feire det at de var først. Hva kom ut av det? Det viktigste som skjedde var jo at NASA leverte jo 100%. Altså, vi skal ikke glemme det Kennedy sa i 1961, da han sto foran kongressen og sa «Send a man to the moon and return him safely to Earth». Han sa ikke «Send a man to the moon, let him build a base and let's establish a colony on the moon». Han sa aldri det. Han sa «Return him safely to Earth». Og vi skal ikke glemme at dette er jo alt avhengig av hva kongressen vil gi av penger. Det var jo demokratisk flertall i kongressen, så for så vidt kan du si at det var demokratiske presidenter som i praksis gjennomførte Apollo-programmet. Men demokraterne hadde jo andre viktige ting på agendaen. De hadde jo blant annet borgerrettigheter, sosiale rettigheter. Dette er jo ti år hvor USA gjennomfører svære reformer, ikke minst Lyndon Johnson gjennomfører store, kostbare sosiale reformer. Så hadde vi Vietnamkrigen som ble stadig dyrere, så det var mange viktige ting. Så det var alltid et hardt press på budsjettet. Folk sier ofte at, ja, men husk i 1965 var det vel så toppet det seg. 5% av USAs nasjonalbudsjett gikk til NASA. Det Det vi har glemt i dag er at de fleste synes jo det var gale, Mathias. Amerikanske aviser var klare på dette. Det er jo sinnssykt pengebruk. Landet har jo store problemer. Fattige svarte i sør, ikke sant? Krigen i Indokina. Hvorfor i verden bruker vi 1 av 20 dollar på en rakett? for mange som er motstandere. Men nå når det er 50 år siden, hva annet feirer man da enn at man klarte å bring a man to the moon and bring him safely back a couple of times? Ja, det er jeg helt enig i. Det er litt sånn kognitiv dissonans her. Jeg kjenner veldig på det. Jeg er en stor NASA-fan for å si det sånn. Jeg har NASA-T-skjorter jeg også. Det er jo selvfølgelig. NASA er fantastisk. Men jeg synes det er veldig tydelig, og særlig når jeg følger amerikanerne, det er helt tydelig at de sliter litt nå. Hvis du ser på det historiske, så er det ingen tvil om at grunnen til at vi dro til månen fra 1969 til 1972, og så aldri dro tilbake igjen, det er i all hovedsak svære strategiske feilgrep som ble gjort av NASA. Det er jeg ikke på tvil om. De kunne jo, hadde de. Og det viktigste de gjorde er jo at i 1967-68 så begynner man jo faktisk å si folkens etterbruk. Hva skal skje? Nå skal vi til månen. Vi har denne store raketten, vi har all denne kunnskapen, vi har hundre tusen ansatte i romindustrien. Hva for noe mer kan vi gjøre? Og det NASA da, tragisk nok, velger å gjøre er å si vi velger å avslutte Apollo-programmet. Vi velger å kanselere ytterligere bygging av Saturn 5-raketter. Vi skal ha gjenbruk. Vi skal ha gjenbruk, og vi skal ha et romfly. Og det er romferier. Og de var veldig klare, de visste veldig godt at hvis du gikk for romferier, så var da... Da var Saturn og månelandingen og alt det var dødt. Du kunne ikke gjøre to så dyre ting samtidig. Så det gir jo Richard Nixon det valget da. Og Nixon, han er, det viser også nyere dokumenter, han er veldig redd for de politiske konsekvensene av at det skal gå galt på månen. Det finnes jo et berømt tale som aldri ble holdt heldigvis. Det var jo en case of moon disaster. Det kan folk google som som beskrevet for Nixon, og det var talene han skulle holdt dersom Armstrong og Aldrin hadde dødd på månen. De hadde blitt værende hvis denne rakettmotoren ikke hadde kunnet lette. Månelandingsfartøyet brukte såkalt hypergolisk brennstoff, altså det brukte som brennstoff du ikke trenger å ha noen tennplugg for å avfyre. Det er en veldig fordel, for det betyr at den er mer politlig, men samtidig er dette brennstoffet ekstremt etsende, hvilket gjør at du hadde aldri testet rakettene på månelandingsfartøyet før det lettet. Så du kan ikke kjøre en testbrenning som du kan med andre rakettmotorer, for da har du i praksis et 70 stykket rakettmotor. Korrodert den bort. Ja, korrodert den bort. Så det var, det heftet betydelig usikkerhet rundt om dette faktisk kom til å funke, og det var jo de som... anslo sannsynligheten for rundt 50%, ikke sant? Hvor lenge hadde de hatt å være der da? Hva sa du? Hvor lenge ville de overleve der? De ville, altså, der er jo da ryktet hadde de med seg selvmordspiller, de insisterer på at de hadde det ikke. Nei, de ville ikke ha overlevet mange dager. De hadde, altså, det ville jo vært oksygenene som hadde tatt dem da. Så de hadde hatt oksygen for noen dager, og så hadde de, og det som, prosedyrene, det fantes jo en prosedyre for det også, prosedyrene hadde jo vært at man faktisk ville gi dem muligheten til rett og slett å stenge av radio, sant? Ja, at man slapp å... Ja, for at kommunikasjonen med husene gikk jo på åpne kanaler. Det hadde jo vært lett for alle å fange opp, sånn at de fikk lov å dø i fred, liksom. Det var en høyst reell mulighet, og da Apollo 13 inntraff, den som nesten gikk galt, som du for øvrig ble en veldig bra film av, den er verdt å se. Men det gikk nesten galt på gjemturen? Ja, på utturen eksploderte hovedbrennstofftanken, eksploderte sånn at i praksis hadde de ikke rengjørt rakettmotoren de trengte for å bremse opp for månen, men heller ikke komme hjem. Så det de heldigvis hadde i månedanlingsfartøyet, hvis motor da kunne brukes til å sende dem i en sånn rundbane rundt månen. Det folk ikke har visst før nå er hvor kjempenervøse det hvite hus var. Nixon var klar over at han var ikke en superpopulær president. Han ble valgt, men det var veldig mange som var imot ham. Han ønsket ikke den dårlige PR-en du ville fått med tre døde astronauter. Så det finnes bilder av han, hvor han sitter og venter på at Apollo 13 skal gi lyd fra seg etter at de har kommet inn i jordens atmosfære, og de venter på at fallskjermene skal foldes ut. Han sitter i det ovale kontoret. Og på veggen bak han henger dette berømte Earthrise-bildet som ble tatt av astronautene i 1968, Apollo 8. Etter Apollo 13 blir det bildet faktisk fjernet fra det hvite huset og erstattet med et gammelt maleri. Og alle sier at etter denne hendelsen er det helt klart at Nixon blir mye kjøligere til hele måneder. Ja, og går for romferien når NASA serverer han det på et fat, for romferien er trygg. Den er egentlig et fly lav jordbane. Men der gikk det menneskelig. Og det var det ikke. Nei, det var jo ikke tryggt. Romferien var jo feilkonstruert fra starten av, så den skulle jo aldri vært sendt opp slik den var. Men hvor langt er vi da? Det er jo interessant dette. Det vi klarte, eller det amerikanene klarte å gjøre i 69, det er vi ikke kapable til å gjøre i dag. Nei, altså, det er jo interessant da, for det man lurer på, nå har jo faktisk Boeing som bygger SLS-raketten, den nye store måneraketen. har jo nå brukt lengre tid på å bygge, på å liksom drive og mekke på den da, og den er jo ikke klar, det er mulig den skal skytes opp i løpet av 2021 snakker man nå, kanskje 2022, som andre ord har de holdt på i sånn 10-12 år egentlig, med å drive og skru og mekke på den. Og de får 2 milliarder dollar i året for å gjøre det. Og som mange påpeker, Saturn 5 fra du liksom sier go, så bygger de den tross alt i løpet av, altså den første vellikte Saturn 5-omskytningen er 1967, så det vil si at det er fra 61 til 67, at du for alvor bygger den 6 år Her er vi da på år 10 eller 11 av dette SLS-prosjektet, og det er fremdeles ingen ende i sikte. Og det mange påpeker er at det er ikke på grunn av hvor tekniske kompetanse er bedre nå, Men en av de tingene som gjør at Apollo-prosjektet, og ikke minst Saturn 5, lykkes til de grader, det er prosjektstyringsdelen. Det er rett og slett at de som satt med trådene der i Huntsville, i Marshall Space Flight Center, tyskerne ikke minst, men også amerikanske generaler, det var en salig blanding av folk fra amerikanske luftforsvaret, og tyskere fra PNM-myndighet, de jobbet veldig godt sammen, og de lagde en måte å styre et høyteknologisk prosjekt der ny teknologi ble bygget over hele USA og så skulle det samles og så skulle det testes, ikke sant? Og de hadde blant annet så var de veldig tidlig utenfor å bruke datamaskiner til å holde ordentlig på disse 3 millioner delene, ikke sant? De hadde et eget rom i sentrum av anlegget på Hunsville, der Arthur Rudolph, som var prosjektmanager for Saturn 5, hadde et system hvor alle de viktige komponentene du hadde på veggen, det er litt som man har i dag, flowcharts, hvor du ser hva er status for alle de ulike leddene, og så snart det var noe som ikke funket, så innkallte han til møter, og de møtene var lange å ha, og det går historier om at folk kastet ut lapper fra vinduene, hvor de sa, hjelp, jeg er fange på et Arthur Rudolph-møte. Fortvilt ingeniører er 12 timer, men poenget er at det var beinhardt. Det var en militær disiplin over det, men de gjorde det. De leverte, og det man sier i dag er at i dag er det litt sånn at det ikke er noen press. Kongressen er ganske reus med penger, for dette er store arbeidsplasser, viktige arbeidsplasser. Så er det legacy de skal bevare også? Så er det legacy, det er viktig symbolpolitikk. Det er ingen som har satt en tidsfrist. Derfor er jeg litt for den der kommende til måned i 2024, som jeg ikke tror er realistisk. Om ikke noe annet er det en tidsfrist. Men det som slår meg er at i dag, hvor vi har dataverktøy av en helt annen natur, at vi kan gjøre, vi kan simulere, vi kan bygge og simulere og produsere alt gjennom IT, og likevel så var det mer effektivt den gangen. Det er helt sant. Det finnes et selskap selvfølgelig som er unntatt for den reglene, og det er SpaceX, som gjør nettopp det du sier. Du har helt rett. SpaceX-hemmelighet, og det sier NASA også. SpaceX-hemmelighet. er denne unike kombinasjonen av de bruker sånn typiske IT-bransjeteknikker, det vil si at du hele tiden, stegvis forfinning, du starter med en Falcon 9 rakett som passer bra, og så bare bygger du på den og forfinner den og forfinner den, sånn at egentlig så er det først de siste par årene etter at de skal begynne å sende opp menneskemediene, at de har frosset designet, og frem til da så har faktisk, altså, Falcon 9 er blitt stadig bedre å tweaka på. Og De bruker mye datasimulering, noe som kutter kraftig i utviklingskostnadene. De er ganske unike der. Et selskap som Boeing er bryktet i rombransjen for å skrive alle regninger med gaffel. De tar veldig god tid og bruker mye gammeldagse metoder. Det er vel noe med hvor du kommer fra. SpaceX-grunndaren er jo kjent for å være litt annerledes i sin tenkemåte. Ja, men Biso ser vel også langt fremme, er det ikke? Han er det. Bisos største problem, det er jo at han har så mye penger. Men siden han skiller han seg, så er det mulig han får en rakett i rumpa nå. Han mister jo alle formuen sin. Og hans ekskone har jo funnet ut at hun har ikke tenkt å gi pengene til romfart, men til god formål, hvilket for øvrig er en bra ting. Men han har jo kunnet finansiere sitt eget private romprogram med en milliard dollar i året av egen lomma. Han har jo faktisk solgt aksjer for en milliard dollar per år for å finansiere det. Folk antar at han vil fortsette med det. Han er jo fremdeles god for sykt mye penger. Men ulempen med det er at de har hatt litt for god tid. Det har ikke ligget noe press. SpaceX, selskapet til Elon Musk, har jo hatt mye mindre penger. Elon Musk er jo, sånn sett, han er vel milliardær, men han er jo ikke så gikk. Han er mye mindre. Plutselig at han driver hele tiden og putter pengene sine i andre ting også, sånn biler og tunnelboring og sånn. Så SpaceX har jo et... De må tjene penger. Men Eirik, hvis vi sitter igjen i dag, så er det et par Sattern 5-bygg som eksisterer. Ja, så de museums ligger, ikke sant? Hva annet fikk vi ut av månedlandingen sånn grått sett? Nei, altså, det man ofte snakker om... Anten å bevise at vi klarte det heller i Amerika. Det er et godt spørsmål. Det har jo vært snakket mye om at miniaturisering fikk en boost av hele månedanlingsprogrammet. Og det er jo fortsatt sant at veldig mye av det vi ser... Teknologioverføring. Teknologioverføring, men som mange har påpekt, og det tror jeg er riktig, hvis du hadde hatt det som i dag er 150 milliarder, altså 150 milliarder 20-19 dollar som Apollo-programmet kostet, Hadde du brukt det på andre typer, altså på mikroteknologi, så tror jeg at du hadde fått like mye ut om du hadde gjort noe annet. Og det er det jo mange som påpekte. Du kunne fått like mye spinn for eksempel å bygge militære raketter, som mange ville, i stedet for den svære monoraketten. Dette er jo ikke penger som hadde gått til ingenting. Det jeg tror er den viktigste lærdommen ellers, er jo selvfølgelig å ta... å ta ny teknologi og utvikle ny teknologi fortløpende og få den og føie den sammen til til svære fungerende maskiner. Det som er så synd, da, er at romfæra var det andre svære prosjektet hvor vi tok og skapte noe som aldri hadde eksistert på jorda før, og som dessverre teknisk sett var en ganske dårlig løsning. Det er veldig synd, for den viktigste lærdommen fra Apollo som du fikk overført til romfæra hadde jo vært utrolig god å ta med videre, kan du si, da. I stedet for å glemme noe under vei. Ja, og så er det en... faktisk av det litt aktuelt med noe vi ser i dag det er, som var veldig viktig for disse her gammeldags ingeniørene, det var at du tar aldri snarveier når det står menneskeliv på spill et eksempel for eksempel altså Saturn 5 første trinnet på Saturn 5, S1 har fem svære raketter, ikke sant som skyver opp, det var opprinnelig planlagt å ha fire, så ser man at i stedet for å pushe skivkraften til rakettmotorene litt over grensa. For å få det man trenger, så bør man sette på en femte rakettmotor. Det er normalt et stort problem, fordi en rakett er jo gjerne bygd sånn ganske skrudd. Det skal være lett. Så det er ikke så mange steder du kan feste en rakettmotor. Men disse tyskerne hadde faktisk satt inn et svært kryssdag nederst på første trinnet. Det hadde de satt der av sikkerhetsgrunner, for de mente at den trengte litt ekstra støtt. Det kryssetaget var såpass overdesignet at du fint kunne sette den femte raketten i midten av krysset og bare skru den fast der, og så hadde du plutselig fem motorer. Og sånn tenkte de hele veien. Redundans, ikke sant? For eksempel var det slik at motorene på første trinne var ikke styrt av den elektroniske enheten som satt lenger opp. På tredje trinne satt en sånn ring med datamaskiner som styrte stort sett det som skjedde i fartøyet, men det man mente var at under første trinn. På første trinne burde ha separate motorstyringssystemer. Under en av Apollo-ferdene slo lyene ned i rakettene. Jeg husker om det var Apollo 14 eller Apollo 15. og da ser astronautene ombord, de er på vei oppover og de ser at alle lysene slokker og de ser at det bare og når det kommer opp igjen så er det bare feilmeldinger hadde man gått for NASA-løsningen som var å koble første trinnet til det dataanlegget så hadde den da måttet skyte seg ut og redde seg for da hadde hele raketten kelvet Fordi det var redundans der, og fordi den var separat, så fortsatte den å skyve. Så det eneste som funket på det tidspunktet var det svære første trinnet, og gradvis å bute resten av raketten opp. Så da første trinnet var koblet fra, da gikk det i orden. Ja, veldig bra. Veldig bra. Kan vi si en siste ting? Bare for å vise hvor gjennomtenkt dette var, så skal jeg gi meg. Det tror vi ikke på. Kom igjen der. Dere har sikkert sett disse filmene fra Apollo-programmet, av hvordan andre trinne kobles fra. Husker du det? Du har sett disse fantastiske, nye filmene. Du ser at det faller av et svært trinn ned mot jorda, og så faller det av en metallring. Det er et sånt interseksjon som støtter raketten. Hvordan gjorde de det da? For det trinnet som den ble filmet fra, det ble jo også kastet. Det ble jo ikke med til månen. Astronautene fikk ikke tak i det. Hvordan gjorde de det? Jo, mens de testet Saturn 5, så var det faktisk sånn som de tenkte «Vet du hva? Disse filmene vil vi gjerne ha». Dette ble jo ikke overført i bakken. Dette var lenge før du kunne overføre TV-bilder i HD, sånn som SpaceX gjør med sine raketter nå. Det var altså 35 millimeter film. De plasserte 35 millimeter kamera på det. Og så bygger de separate romkapsler. Og så daler de ned. På jorda, du ser det jo ikke, for det er for høyt oppe, men der sirkler du fly med kroker som fanger opp disse før de treffer. Det var faktisk ikke alle disse. De klarte å få tak i det. Da landte de i sjøen, og så drev de i land og ble funnet langs. De tenkte jo på alt. Hver minste lille detalj. Helt mekanisk og manuelt. Helt mekanisk, helt manuelt, så løser de alle disse problemene. Og det er det viktigste budskapet vi kan ha med videre. Et lite tips til slutt, for de som har lyst til å se litt mer av dette, det er å dra til London på Space... på Science-museet der står en av romkapselene som er lånt ut av NASA og der er det en av de her motorene og da ser man en ting til for det første ser man hvor svær motoren var for det andre ser man hvor utrolig liten den kapselen var du dro ikke til månen hvis du hadde krestrofobi Eller hvis det var min størrelse, så hadde det kanskje ikke kommet på en tall. Nei, ikke jeg egentlig. Uten å være stygg mot noen her, så er det mulig at Apollo ville blitt litt trang for oss. Det som overrasket meg var vel egentlig hvor stor månedlanderen var. Ja, den er ganske svær. Og den står der den også. Den står der den også, det vil si der står det en modell. Det er en modell, ja. Det er jo en ting, det finnes nå bare en månedlander igjen som har vært i bruk. Månedlanderne ble jo alle sammen kastet. Bortsett fra en, og det er den fra Apollo 10-prosjektet, da de skulle bare teste at man kunne senke seg ned mot månen, og så flyr de opp igjen. Det må ha vært superfristrerende. De så månen under seg, og så drar de opp igjen selve mannskapskapselen på månenlandingsfortøyet, som de kalte for Snoopy for øvrig. NASA har sluttet med å la astronautene kalle opp romfartøyer etter det. Apollo-fartøy kalte astronautene for Charlie Brown, og selve månedene for Snoopy. Så de sa, nei, nå overtar vi, så neste gang sier de Igel. Men i hvert fall Snoopy er der ute fremdeles, for den ble ikke styrtet på månen, og den styrtet heller ikke inn i jordas atmosfære. Den er ute i solsystemet, den følger omtrent samme bane som jorda, og nå leter man etter den. Så når man sier at en dag kan det faktisk hende at noen drar ut og henter tilbake det eneste... eneste Apollo-månelandingsfortøy som faktisk har vært for månen, og som ikke er en modell eller en prototyp som de som nå står på museer. Elon Musk henter dette ned hjemme igjen. Jeg håper han gjør det, men så er det store spørsmål. Her kan jo lytterne fundere over hvem er det egentlig som eier Snoopy nå? Er det et vrak, eller er det et skip du må få bergingslønn for? Før vi avslutter... Det er jo en mye omtalt konspirasjonsteori. Vi er nødt til å nevne det. Ja, vi er jo dessverre det. Nei, det er jo den der om at vi ikke landet på månen, så for øvrig er jeg grunnig i de bønka, blant annet fordi vi nå har satellitter på månen som fotograferer hva som står der nede. Der er fotavtrykken, og der er flagget. Ja, der er fotavtrykken, der er flagget. Da får jeg bare minne om en ting som veldig mange har påpekt. Det hadde vært den enkleste saken i verden for sovjetterne å avsløre at dette var en hoax, og de ville hatt alt. all interesse i verden av å gjøre det. Mange ganger på de siste 50 årene. Og siden har det tatt bilder fra satellitter i månebane, og nå har altså inderne og kineserne har satellitter i månebane, og for kineserne skulle det ha interesse av å opprettholde en amerikansk månehoax Jeg synes det er for rart, men jeg kan skjønne det på ett plan. Apollo-programmet, slik det ble gjennomført med Saturn 5 og Apollo-månedlandingsfortøyet, det er noe som vi ikke har teknologisk kapasitet til å gjøre i dag. Det er noe som NASA sliter med å få bygd. Boeing har enda ikke klart å bygge denne raketten som disse tyske ingeniørene bygde på seks år siden. Da begynner folk å tenke, blir ikke teknologi bedre? Konspirasjonsteoretikerne elsker jo sånne ting. Ja, de gjør det, men det er en slags logikk i det at vi er vant til at alt har blitt mye bedre. Datamaskiner, biler, alt blir jo bedre med tiden. Her har vi et eksempel på at ting har blitt verre. Man hadde faktisk en bedre rakett i 1969 enn noen rakett vi har i dag. Det virker ulogisk for folk, men alt jeg kan si er at hvis du studerer historien vår, så har det skjedd før. teknologisk regresjon, at av og til så glemmer man eller man mister kompetanse og så blir teknologien dårligere. Da kan vi håpe at etter 50-årsjubileet så blir den konspirasjonsteorien slukket. Men nå er det bare omtrent timer igjen for dette jubileet inntreffer. Hva gjør du Jeg antar at jeg svarer på en del telefoner fra masse medier. Har du på deg NASA t-skjort og NASA t-skjort og ta meg antagelig en liten dram til ære for disse. For det skal vi si, vi får jo ikke glemme det, Neil Armstrong, Buzz Aldrin og ikke minst Michael Collins, han som alle glemmer, han som var i baner rundt måneden og holdt vakt over hele greia, som sørget for at de kom trygt hjem. Det er jo selvfølgelig helt... Du har all denne kulteknologien, men så har vi disse tre helt enestående menneskene. Hvis jeg vil anbefale folk å gjøre en ting på den dagen, så er det å se den filmen som heter First Man, som er en slags biografisk film om Neil Armstrong. Ikke bare fordi den er så ekstremt realistisk, den viser veldig livaktig hvordan det var å være i romkapslet, men også fordi den viser den emosjonelle siden av det å være astronaut. De var ikke bare modige, de var enormt krevende. Litt av et program de var gjennom. Ja. Og Rikard, vi kunne jo fortsatt i timesvis, men jeg tror vi må avslutte nå. Med utviklingen i medisin og helse og sånn, så kan det jo hende at vi tre også dekker om 50 år. Jeg har sett det minste år på, til bioteknologi. Give me some more years. Eller kanskje Elon Musk redder oss sånn som vi håper på at han skal gjøre, og at det er romturisme til månen om ti år for den som gidder å betale for det. Erik, tusen takk. Godt jubileum. Teksting av Nicolai Winther