Episode 89 - Jakten på bedre inneklima

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Falmot. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, jeg er litt frustrert, ja. Er du det nå også, ja? Nå, ja. Nå er det jo omme. Hva er det nå? Nei, nå har jeg bodd her i nye lokaler i halvandet år, og alt var rehabilitert og fint, og ventilasjonssystemer og alt mulig, men folk fryser jo, eller så er de for varme, eller det er ikke mulig å få det sånn at alle er fornøyd. Ja, jeg er fornøyd. Jeg går lettkledd på jobben og har masse klær i skapet bak meg. Ja, men jeg er ikke sikker på at jeg er fornøyd da. Nei, det er en helt annen sak. Folk blir jo ikke fornøyd. Nei, men det må jo være mulig å få det til. Det skulle man tro. Vi må bare finne ut av dette her. For å hjelpe oss har vi fått inn en kapasitet på området, nemlig sjefen i GK-gruppen, Jon Wallen Sendstad. Velkommen. Takk skal dere ha. Er vi inne på noe her? Må Odd-Rikard kle av seg, og jeg kle på meg for at vi skal bli fornøyd? Jeg er vel redd for at det både er anleggsmessige og personlige årsaker til at man er slett og varm og kald og litt sånn om dere andre. Ja, ja, ja. Jeg er ikke i menopausen. Nei, det er jeg heller ikke mistet deg for. Men nå er det jo en gang sånn at det er individuelle krav og behov for inneklima, varme og kjøling og lys og lyd og det hele. Men det er jo en midlere vei her, og det er jo det vi prøver å levere anlegg til å treffe så mange som mulig med gode tekniske anlegg, og det lar seg levere. Ja, helst i et nye bygg da, kanskje? Nei, jeg tror at det, altså nå har jo vi en enorm eksisterende bygningsmass i Norge. Vi har 130 millioner kvadratmeter eksisterende bygningsmass, og vi bygger 5 millioner nytt hvert år, og det betyr at masse Det som vi har stående rundt omkring må rehabiliteres opp til dagens standard og det krav kunder har. Ikke minst byggherrer som skal leie dette ut på leiemarkedet. De gamle byggene rundt oss her i Oslo sentrum skal rehabiliteres til god teknisk standard. Vi må jo nevne at du og din bedrift holder til i et bygg som er helt ... Gåkka har åpnet vinduer og det finnes ikke en radiator og hva er det som skjer? Det høres jo helt forferdelig ut. Ja, det gjør det. Jeg tenker at jeg blir her. Sier noen folk at jeg sitter halvmakende ved siden av meg, så er det bedre det altså. Ja, oppå så er det ingen halvmakende voksne menn. Kanskje du skal dra dit og drikke her? Det tror ikke de vil ha med. Nei, men saken er det at vi har jo fullklimatisert bygget, har tatt kontroll på luftmengder inn og ut, og oppvarming og nedkjøling skjer via luften, og varmeinnvinding skjer også gjennom luften, og derfor kan ikke du slippe ut eller slippe inn noe av den, hva skal jeg si, hardt opparbeidet energibruken vår. Hva er energibruk for bruket i bygget? Det er 60 kWh per kvadratmeter per år. Og det er veldig lavt. Jeg vil tro at det bygget her ligger kanskje på 150 eller opp på 200. Så det er en halvparten eller en tredjedel? En tredjedel, eller til og med en fjerdedel av hva som var vanlig å bygge på 70-80-tallet. Det er blitt mye bedre rundt. Rundt der er det blitt veldig mye bedre. I dag bygges veldig mange bygg til den standarden. Nå kommer du til å fortelle meg at de som jobber hos deg er fornøyde. Er de det? Ja, de er kjempefornøyde. Vi har til og med den situasjonen, og dette er ikke turlig engang, at vi har astmatikere som gleder seg til å komme på jobben. Ja, de får et fristed. Det er så filtrert, det er som å sitte i en moderne bil altså. Det er god filtrering og god klimatisering og stabil fuktighet og temperatur, og det er godt å være i. Men for at Odd-Rikard skal roe seg, du må fortelle litt om hvor mye teknologi som er involvert i å holde en sånn balanse. Du kan ha teknologi i form av systemløsning. Så er det jo på det huset et rent ventilasjonssystem med varmepumper som er omkastbare eller omskiftbare til kjølemaskiner. Så det går som varmepump i varmesesongen og kjølemaskiner i kjølesesongen. Og det er i bunn og grunn hele greia. Veldig, veldig enkelt system. Men også da uten lokal kjøling i rommene og uten lokal oppvarming. Men dette er energibrønner da? Nei, dette er luft, vann, varmepumpe som vi har valgt i dette tilfellet her. Men du kan jo velge det selvsagt avhengig av lokasjon og sånn. Hvis det hadde vært et mye større anlegg, hadde det ikke lønt seg å borre en sånn energipark med 100 energibrønner og veksle gjennom året? Ville du da senke det? Jeg vil tro at vi hadde klart å senke energiforbruket betydelig, men det er en økonomisk avvegning, og det er lokale forhold som gjør hvordan du etablerer de energibrønnene, og hvordan det betaler seg tilbake. Det er ikke noe tvil om at det er en meget god løsning. Men det er jo noe annet som er involvert også. Nå snakker vi jo egentlig om etablerte nye standarder, eller målet for mange, men Men det er mye sensor rundt om også. Jeg har skjønt det sånn at det er ikke samme pådrag hvis du eier to eller ti i et møterom. Ja, så har hver eneste zone både i fellesarealene, altså vi har åpne kontorløsninger, og så er de delt inn i zoner, og så er møterommene også delt inn i zoner. Alle disse zonene er lokalt styrt etter tilstedeværelse, CO2-måling og temperaturmåling og solinnstråling. Det er ganske mye sensorteknikk som regulerer pådrag og energibruke, men også komfort samtidig. Det er jo komfort vi vil frem til med så lav energibruk som overhodet mulig. Så CO2 er en vesentlig målefaktor for å telle antall personer i rommet? Ja, det telles både gjennom det og tilstedeværelsesensorfølger, gjennom bevegelsefølging. Men vi sitter jo et lite rom her nå, Og om ikke lenge, det ser en ventil i tak her, og den er det sittet luftig. Men om ikke lenge så kan det bli... Vi har sjekket en halvtime på oss nå før ambulansen går over. Kanariefulen sitter fortsatt der oppe, så jeg er ikke redd. Det er en bra målmetode, det er å ha kanarieful eller pappegøye. Men når du stiger opp i en 12, 13, 14, 15 hundre, så begynner man kanskje å merke det. Og kommer du på 2000, så er det ubekvemt. Og det regulerer vi jo mot, selvsagt. Men dere hører jo alltid at podcastene våre blir litt dabbe mot slutten. Det gjør det. Men vi må ta opp et annet poeng her, nemlig at uten disse... Dere har ikke vaktmesteren som går og lufter radiatoren hos dere. Nei. Han driver kanskje ikke og ordner vinduer og sånn og må lukke de heller. Altså... Det er jo avansert styring. Dere har full oversikt her, ikke sant? Vi har full oversikt, og det er jo blitt en rasende utvikling som vi begynner med når det gjelder automatisering og sensorbestyrkning på alt vi bruker et bygge i dag. Pumper, varmevekslere, hastighetsregulatorer, frekvensomformer, aggregater, kjølemaskiner, alt sammen er bestykket både med regulatorer med algoritmer og med sensorer som kan styre dem. Vi begynner å lage en overordnet styringsalgoritme for å regulere hele bygget. Dette er en rivende utvikling. Når vi ser på hvordan det har utviklet seg over de siste ti årene, så har andelen som har gått til teknisk installasjon vært noenlunde stabil. Men du får utrolig mye mer for penger i dag. Du får mer for penger, men andelen er nok stigende så vidt vi kjenner tallene. Ikke sånn bratt, men fra 25 prosent i en bolig til... til mellom 40 og 60 prosent i et nærings- eller sykehusbygg. Så ja, du får mer for pengene, og du får også mer klima og innemiljø for pengene, er min påstand. Og du sparer vaktmesteren? Nei, altså det er ikke noe mål å spare vaktmesteren nødvendigvis, men det er et mål å spare på de store energipostene og selvsagt også lønnskostnader. Men nå er det sånn at vi er jo i en tidsalder hvor alle snakker om digitalisering og automatisering og internet of things og internet of everything og sånn. Men nå er det noe en gang sånn at en kran som drypper. den er det noen som skal skru på for at den skal slutte å drippe. Så det er liksom noen yrkesgrupper rammer svart av automatisering og digitalisering, og andre mindre. Men det er jo et poeng også at en ting er nå, altså det farligste med disse systemene er jo kanskje at man bruker de feil. Jeg tillater meg noen ganger å tenke på integritet som et begrep. Når alle systemer kommer med sin egen logikk og sin egen algoritme, må de bindes sammen slik at de tjener totalformål i bygget, og ikke sitt lokale formål. At en varmesentral for eksempel ikke begynner å leve fullstendig sitt eget liv uten at kjølesentralen er synkronisert med det, osv. Så det er et overgripende system som må etableres og ivaretas her. Det brukes mindre i private hus og boliger enn i næringsbygg. Men er det en trend i private hus også at du automatiserer mye mer? Nå var det sånn, og det er til at vi har å si at for ti år siden så var jo dette med boligautomatisering eller home automation, det var jo en sånn kjempegreie. Og det floppet helt. Rett og slett, det funket ikke. Det var ikke modent, og nå tror jeg vi ser en ny bølge hvor det der er i ferd med å modnes, hvor store internasjonale aktører som Apple og Samsung og Google og disse her kommer mye mer på banen, at det ikke er lokale selskaper som lager teknologi som på en måte er frikoblet av de store leverandørene, så nå tror jeg på en ny Nye tidsalder for hjemmeautomasjon, hvor alle systemer innenfor av og kjøleskap og sikkerhet og overvåking og kameraovervåking og brandvarsling og alt det der kommer til å bli integrert av andre krefter. Og mye billigere, kanskje. Og mye billigere og ferdig satt på plass. Men så igjen, så er det noe som må bruke dette. Ja, det er jo et godt poeng. Det ble jo bygget en del fancy smart hjem hvor folk etter hvert lengter etter en vann med lysbryter. Ja. Det ble jo det, og den teknologien er jo helt ute nå. Men et spørsmål jeg må stille, vi var inne på det på starten, nå har vi snakket litt om den nye løsningen hvor alt er balansert og hvor du har kontroll på alt. Men hvis man rehabiliterer gamle bygg da, for eksempel i Oslo sentrum, hvor langt opp mot det nye bygget kan det komme? Hvor langt opp? Hvor realistisk er det å få til noe godt? Jeg tror du kan komme akkurat like langt, men det er jo alltid en miks av bygningskropp og vindues- og fasadearbeider og de tekniske anleggene. Så det er mer snakk om hvor mye penger du vil bruke enn hva som er mulig? Ja, så tror jeg at byggherrer her i Oslo sentrum, de er ganske bevisste på leieinntekt og utgift til rehabilitering, og det balanserer ganske bra, så Så er du midt i kjernen i Oslo, så er det klart at investeringene sannsynligvis tør å bli større enn hvis du er på Manglerud eller ut av buss. Men Enova ønsker jo å få ned energiforbruk i bygg. Og vi har jo, som du nevnte, mesteparten av den norske byggsmassen. Den er jo gammel, selv om den bygges mye nytt. Er det mulig å komme ned i 60 på gamle bygg? Helt klart. Men da må du gjøre både bygningsmessige og tekniske tiltak. Det er helt klart at det kan. Ja, men på et eller annet tidspunkt så blir det jo billigere å rive det og bygge nytt. Og ja, akkurat den vurderingen, den tenker jeg tas i hvert enkelt investeringstilfelle. Ja, og det er jo sikkert veldig mange private som tenker de samme tankene, hvordan skal vi få ned energiforbruk i huset vårt? Ja, uten voldsomme etterisolingsoppgave. Ja, men der har vi jo allerede tiltak nå. Det er jo spennende å se på dette med sol, både mot veskeoppvarming til varmt vannsforbruk og den biten, men også mot... også mot elektrisk generering og også nå med oljefyrforbudet så kommer jo varmepumper inn, den oljefyr har jo Den har jo bra virkningsgrad. Det kan ikke være noe særlig i Tornheim. Den har jo 100% virkningsgrad, egentlig. Så det er en av de bra oljegreiene. Men nå kommer det til å bli litt bedre når du bytter ut det med kanskje vann, vann og bergvarme genererte varmepomper. Så der kommer energiforbruket til å gå drastisk ned. Men før du går videre på det sporet du nevnte, Sol, det må vi jo nevne, ja. Jeg har hørt at dere installerte et stort anlegg på toppen av nybygget. Men nedbetalingstiden er... Det er 20 år. Det er lenge da. Det er veldig lenge, men... Hvorfor gjorde det til å endre i dag? Ja, men jeg har også hørt folk snakke om 40 år. Ja. Men likevel mener du at dette kommer? Jeg tror at det kommer til å komme uansett. For noen er ildsjeler og går foran, og teknologien utvikles, og kanskje energitilgangen i visse områder. Du har sånne gridløsninger hvor du styrer energi blant annet fra kilde til kilde og forbruker til forbruker. Og da ser jeg for meg at sånne løsninger med lokal energiproduksjon kan bli jævlig smart, unnskyld. Ja, og prisene faller ganske dramatisk år for år. Ja, og vi kjenner ikke fremtiden når det gjelder den teknologiske utviklingen, men vi vet jo at allerede nå begynner vi å lage lag på lag solcellepaneler. Ja, det er jo riktig. Det er veldig spennende. Sånn, vi går mot slutten av denne sendingen, men vi må jo ha med oss litt sånn, du var jo inne på det nå, fremtidsvier. Altså, vi har for nå forstått at det er masse teknologi i bygg, Og her høres det ut som vi har mat for litt flere sendinger og likhvert. Det har det. Men hva ser du for deg nå? Altså, hva er det som skjer? Jeg vet jo at du har vært opptatt av Internet of Things og disse tingene. Nei, jeg ser jo for meg at... Og det er litt spennende tider, egentlig, fordi at... Det er ikke så lett å kikke i glasskula, men det jeg ser for meg er at vi må være veldig open-minded for det som skjer, og ta tak i alle de nye tingene som vi ser at vi kan skape verdi for kundene våre på. Det kan være lett å rive med den ene strømmen og den andre strømmen og den tredje strømmen, men vi må være veldig skjerpet på å skape verdi for kundene våre. For dere her i dette huset er det godt inni klima, så du slipper å skifte så ofte. Og da må vi styre dette bygget. Vi må ha en drift på dette bygget. Så vi må bruke all denne sensorteknikken og alle disse metodene og måtene. Det må vi bruke til å drifte dette på en fornuftig måte. Og så må vi drive med energiledelse. Men jeg skulle gjerne satt bort driften av huset vårt. til noen som kunne spare meg for masse energipenger, øke sikkerheten, og da var jeg villig til å gi dem en køtt av besparelset. Kommer det? Det har kommet. Vi er lov å drive litt reklame. Det holder på med deg. Få kontrakten. Nei, altså, GK har jo en driftsentral, når vi retter mot næringsbygd, selvsagt, men vi gjør jo energiavtaler med... med kunder, og det er ikke noen ganger så tar vi en kutt som du sier, men andre ganger så er det jo bare rent regnet at dette er det vi ser vi kan spare, og da sier byggerne at det ser fornuftig ut, så jeg vil gjerne ha den energiledelseskontrakten med dere. Men går dere og andre ned i privatmarkedet? Er det fremtid? Vi er med del av virksomheten vår på privatmarked, men vi er ikke der med driftsentralen vår. Så er det vel forskjell på om det er store nybygg i privatmarkedet, altså fellesanlegg? Ja, altså boretslag og den type bolig går vi på, men enkeltstående villa har vi hittil ikke noe driftsantallet på. Dette var Odd Rikardt. Dette var spennende. Jeg tror vi må invitere Jon Wallen Senstad tilbake en gang. Ja, da vil jeg ha en driftsavtale. Takk skal du ha, Jon. Det var flott å høre på. Tusen takk for det, da. Veldig hyggelig. Takk.