Episode 184 - Årets fritidsbåt-trender

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som sidd vanlig med Odd-Rikard Holmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg. Odd-Rikard, vi har nok en gang tatt turen til et sted der du og jeg kan fornemme vekkløshet. Ja, det har vi. Du, det er herlig igjen. Nå skinner sola ute, og vi er på sjøen for alle som snart skal opp det. Her er det jo båter i alle modeller og greier, og jeg tenker jo på dine 683 favorittområder, så noen av de må jo ha med båt og maritim til å gjøre. Mange har det, Jan. Mange har det. Hestekrefter og fot og alt mulig rart. Husker du hvor mange ganger du ble vektløs av båten din i fjor sommer? Nei, men det er jo hver gang en faller ned mellom to sjøer. Dette er viktig. Vi har jo da tatt turen opp hit, og vi møter selveste daglige leder i Nordbåt, Leif Bergstans. Ja, hei. Vi durer tiden her, og vi må innrømme, og vi har ikke sett på møteområdet enda, eller på alle utstillingene. Vi skal ned og ta en titt, men vi er nødt til å spørre deg, Leif. Hva er trendene i år? Hva er det som er spesielt med årets utstilling i forhold til tidligere år? Årets utstilling viser jo det som er mest aktuelt i Norge. Hovedtyngdene ligger jo på båter mellom 4 og 9 meter. Dette er jo båter som har påhåringsmotor som fremdre smidler. Så det er nok det store marken i Norge. Men i tillegg så finnes det jo en del større båter, bobåter, familiebåter. Og ikke for å glemme en masse mer vannsportutstyr, moderne hjelpemidler av siste sort når det gjelder navigasjon, teknologi, beklemmer, Så det skal være noe for enhver smak. Og så har vi også noe for hele familien og barna. Underholdning, kurs, foredrag. Så det skal være en familieopplevelse å ta turen til massen i år. Men gjelder det gamle reglene om at alle går og ønsker seg noe som er tre fot lenger og gjerne med litt mer hestekrefter? For motorene blir jo større og større. Motorene ble større og større, men den trefotsyken tror jeg har gått litt over. For det er jo mellom fire og ni meters båter. Altså det er fra 14 til små 30 foter som er hovedmarkedet i Norge. Riktig nok ser vi at de større bobåtene også har hatt en vekst de siste årene. Men antallet i forhold til disse fritidsbåtene, de krusene, pilothålsbåtene, så er det små antall. Og Rikard, det jeg snakket i fjor med denne trenden om at det er utenborsmotorene som tar over, det gjelder vel fortsatt? Det er riktig. Flere og flere båter bruker borgeringsmotor, og de blir også større og større. Og trenden nå i år ser vi at våre medlemmer og forhandlerne melder tilbake at de krusere med største motorisering er det som selges. Vi går og ønsker at Seven Marine skal komme til Norge bare for å høre lyden. Og jeg hører at Volvo Penta har kjøpt de. Det er en sånn motor med rundt 650 hester eller noe sånt. Med en ordentlig amerikansk V8-eri. Det er ikke noe sånt, hei. Jeg er litt usikker på om den er på messen her, men den er jo i hvert fall på vei til Norge og blir distribuert. Utfordringen er jo å ha en stor nok og kraftig nok båt som bærer en sånn motor. Men når vi er inne på det, og det er klart vi har jo spått stempelmotorens død når det gjelder rullende gummi. Jeg er nødt til å spørre deg, Leif. El og eventuelt hydrogen, er det langt unna horisonten? Elektrisk fremdrift i fritidsbåten, det kommer nok. Og det kan komme fort. Men det er litt andre utfordringer der enn det vi har sett på bilsiden i Norge. Jeg tror at lettere fremdrift kan komme på seilbåter ganske fort, er kommet for så vidt, men kostnadene er ganske store med å skifte til en elmotor. Fordelen med å ha en elmotor i en seilbåt er at du kan folde ut propeller og dermed generere kraft tilbake til batteribanken under seiling, eller man kan ha en vindmølle, eller man kan lade på 220 volt om natten. På saktegående båter, snekker som brukes i beskyttete farvann eller steder der det er regelverk for utslipp og fossilbrennstoff, så kan det også være aktuelt. Når vi kommer tilbake til det store markedet i Norge, altså hurtigående planende båter, så kreves det en enorm motorkraft for å drive de i plan. Og med dagens batteriteknologi så er det ikke nok til å drive den opp i plan over tidspunktet. en viss tid. Du kan plane et kvarters tid, og så må du lade. Det ligger i det størrelseområdet der i alle fall. Altså det blir som å kjøre en elektrisk bil i oppværbakke med full gas. Da varer ikke batteriet så veldig lenge enda. Vi får nøye oss med å ha dårlig samvittighet når vi fyrer opp på den igjen. Ja, det er jo noe med denne eksponensielle kurven i forhold til fart. Leif Bergås, vi er nødt til å snakke litt om industrien også, for at småblåttproduksjon er jo også en norsk, skal vi kalle det paradigrem, var i hvert fall det. Vi produserer jo, det er mange produsenter i Norge, men få som nå produserer i Norge, for de setter det gjerne ut, og Polen er et stort land, skjønner vi. Kan du fortelle litt om trendene her? Etter finanskrisen i 2008 var det veldig mange båtprodusenter som valgte å flytte produksjonen sin ut. Det er hovedsakelig til lavkostland, og Pole er kanskje fremfor alt det landet de fleste flytter til. Det er jo en besparelse på arbeidslønn den gang og fremdeles. Så det er det vesentligste argumentet for å flytte ut. Når det gjelder en båt som er bygget opp av både materialer og arbeid, så er jo arbeidet der du kan spare penger. Og så litt enkelt forklart, hvis du har ditt hovedmarked utenfor Norge, så svarer det seg å ha produksjon utenlands. Har du ditt hovedmarked i Norge, så vil det svare seg å ha produksjon i Norge. Det er litt sånn forenklet beskrivelser. Polen har over året blitt et av de største eksportlandene i Europa, vel? Ja, på fritidsbåter er vel Polen antagelig et av de største produsentene i Europa. Og mye av disse fritidsbåtene går jo til de nordiske markedene også. Du, vi må jo komme inn på det. Det sitter sikkert littere her og har tenkt å kjøpe båt i år. Har du noen gode råd eller tips? Det er jo en stor investering. Ja, det er en stor investering. Det som vi vil anbefale er å orientere seg i markedet. Gå rundt på messen her og se hva som finnes av båtmerker. Kjøp et kjent båtmerke. Kjøp hos en godkjent merkevareforhandler. Det er absolutt det beste. Kjøper du en ny båt, så får du siste av teknologi og instrumentering. Og sist men ikke minst, du får en femårsgaranti med på kjøpet. Men bruktmarkedet er jo også stort. Er det ting man skal bevisst unngå å være? Altså, bruktmarkedet er stort, og bruktmarkedet kan være godt. Det som har skjedd er at det har ikke vært solgt så veldig mange store, nye båter etter finanskrisen. Slik at hvis du leter etter en litt større, nyere båt, så er det vanskelig å finne. Og når det er færre båter til salg, så går ofte prisen opp, og avstanden mellom brukt og nytt blir liten. Derfor er det økende salg av de større båtene nå. Det jeg synes er fascinerende, det er jo at to takter har aldri lagt seg ned og dødd i poengsmotorverden. Tvert imot, det har vel kanskje tatt markedsandel de siste årene. Det er nok firetak som er det mest solgte, men de nye totaksmotorene er jo veldig effektive og miljøvennlige, slik at de er jo absolutt sammenlignet med en firetaksmotor. Så det er absolutt ikke disse gamle, støyende, storforbrukende totaksmotorene som finnes i dag. Er det noen ny utvikling på motorteknologi? Jeg vet at svenskene har jo jobbet med en diesel også. Ja da, absolutt. Det kan komme det også. Det som har vært nyttig er vel at du får mer integrasjon mot instrumenteringen. Du får motordata opp på en digital skjerm. Der kan du få navigasjon, du kan få kommunikasjon, du kan få musikk og internett og hele pakken integrert i en skjerm. Det er omtrent sånn som du har i biler i dag. Men når du er inne på det, vi snakket jo med en bokprodusent for et par år siden, Nordkapp, og de var veldig fokusert på at du måtte ha nye modeller hvert år, og det er mye kaldemote da. Hvordan er de trendene nå? Er det like viktig? Det er nok sånn at nyheter selger alltid, og i et land som Norge der vi har god økonomi, så er jo folk litt opptatt av å ha siste modeller. Så nyheter selger, det kan man godt understreke. Og her på messen så vil du se en rekke både verdenspremiere og Norgespremiere i år. Ja, det er jo altså båter med litt farge, altså grå og litt beige båter og rett bau og sånne ting, det har... Det har det vært en del. Er det forsterket i år, eller? Det var en periode at det skulle være myke linjer og runde former og matchende farger. Men nå er det litt mer akkurat som bilindustrien. Det er skarpe kanter, markerte linjer og litt kontrastfarger. Også godt med instrumentering og smarte løsninger. Elektronikken har jo virkelig gjort inntak. Absolutt. Der ser vi noe nytt hvert eneste år, som blir mer og mer avansert. Men vi er også nødt til å ta to ord om det nederste skiktet, som jo dreier seg om kajakfenomenet og også skutersegmentet. For det er jo også godt representert her. Hvordan er utviklingen der? For å begynne med kajakker, så er jo kajakker noe som har økt veldig på. Vi hadde en båtlivsundersøkelse i fjor som viste at de siste årene har kajakksalget økt noe voldsomt. Vi regner med at det selges ca. 12 000 kajakker og noen få kranvarer per år i Norge. importen av disse Kano-kajakkene er veldig stor, men det finnes også noe norskprodusert fremdeles. Ja, Hassle blant annet. Helt riktig. Hva er en skuter da? Når det gjelder vannskoter, så har jo det lagt lavt i Norge. Men når vannskoter ble likestilt med fritespott, og dermed så ble det mer lovlig å ruke der, selv om en del kommuner kranglet på regelverket og etningslinjene fremdeles, så skjøtte jeg salgefart. I tillegg, når HK-avgiften ble fjernet, så gikk jo vannskoterne vesentlig ned i pris. For en vannskoter, der utgjør jo motoren en veldig stor del av selve objektet da. Ja. Og hvis de fikk en prisnedgang på både 50 og 60 000 kroner, så skjøt salgefart. Nå har det stabilisert seg, og det selges ca. 1300 vannskotere per år i Norge. Der alt er import, så dette er da også eksakt et av. Men det er vel stort sett et moroveiktøy på hyttene, ikke det? Det er jo en artig sak både for stor og liten. Du drar ikke ut og fisker med en... Nå er det riktig, nå kom tilpasset vannskoter som er også for det formålet, så du kan faktisk fiske med. Så utviklingen går der også. Nå fant du unnskyldningen, Rikard, å kjøpe en sånn. Kan du ut og fiske? Nå skal jeg dørge meg kveld med vannskoter. Vi gleder oss! Leif Bergaas, vi må jo avslutte med et par ting her. Det ene er disse produsentene som vi har hatt mange av i Norge. De har gått litt hardt utover en del av dem gjennom finanskrisen også. Det popper opp og noen må gi seg. Hvordan er situasjonen nå? Nå er det ganske stabilt på båtprodusentsiden. Det vi ser er at etter finanskrisen fikk båtbransjen en kraftig smelt. Det var vel 50-70% nedgang i løpet av få år. Vi er fremdeles ikke kommet opp igjen på de gode toppårene, men det er en ganske stabil situasjon når det gjelder antall båtprodusenter rundt om i Europa, og i alle fall de som leverer inn til Norge. Med det været vi hadde i fjor som var alldeles fantastisk og god økonomisk situasjon, hva er forventningene til i år da? Man ser vel kanskje på fjorårsværet og ikke det været man opplever når man bestemmer seg for å gå til om sommeren? Ja, det er helt riktig. Altså i fjor så var jo det spesielt vær over hele landet. Det startet jo da med en kald vinter som gikk til og med på åske, og så gikk det rett over i sommer. Ingen vår. Det som skjedde med båtbransjen da, at den lå jo litt etter inntil denne tropevarmen kom. Men når tropevarmen kom, så kom det også kunder, og kunder i massevis. flere kunder enn de klarte å betjene. Slik at det var jo de største forhandlerne som hadde båter på lager, som hadde ferdigrigget båter, klar til å kjøsete, klar til å levere på en dag eller to, som klarte å betjene kundene. Kunder ville ha det fort når de først bestemte seg, og ferien var rett for å stå ned. Så de forhandlerne, de store forhandlerne, klarte å få en vekst. Men ser du jevnt over på hele bransjen i fjor, så var det bare en liten vekst. Ja, men det er jo sånn at folk kjøper jo nå båt hele året, har jeg skjønt? Noen måtte jo bestille monter i forveien. Ja, det er også helt riktig. Til større båt til lengre ledetider egentlig. For å ta litt om forventningene for året, så har vi sjekket med en del av våre medlemmer og forhandlere hva som har skjedd denne vinteren, hvilken påvirkning som hadde den varme sommeren i fjor. Det viser seg at det har vært et enormt godt forhåndssalg denne vinteren. Forhåndssalg og bestillingene og forventningene til denne sommeren blant de båtkjøpende folket i Norge er veldig store. Derfor er det veldig spennende nå foran NMS-en, og veldig spennende hvilket verd vi får foran. Men det er ikke utsolgt her nede? Ikke utsolgt, men vi ligger veldig godt an i bransjen. Du Leif Bergholtz, dette var veldig mye nyttig for oss. Vi vet at du har vært i bransjen i årevis. Du har jobbet i Askeladden og sittet i styr i Nordbolt i 20 år, og nå har du vært daglig leder i fem års tid. Så dette kan jo du. Men når jeg rødder ikke at jeg skal ned og gå en runde, Så er det jo en ting vi er nysgjerrig på da, hvor mye av dette her er norsk produsert, og hvor mye kommer fra Finland og Sverige. Det er jo store produsenter det også. Ja, det er helt riktig. Du vil finne begge deler her nede. Heldigvis har vi jo en del produsenter som produserer alt i Norge. De vil jo finne her nede. Men naturlig nok, det er et sammensatt marked, og det er selvfølgelig mye import på det også. Da gleder vi oss. Hvor mange besøkene hopper du på her oppe på Lillestrøm? Vi satser på at det skal komme tett opp mot 30 000 hvis det vær og vind slår til. Da må vi bare ønske dere lykke til. Takk for oss.