Hyke vil ta i bruk byenes vannveier | #506

*musikk* Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er ombord i Shuttle 001 i Arendal med Odd Rikardt. Hei, Jan. Det høres ut som en romferie. Det er litt sånn norsk romferie, ja. Ja, den ligger jo på vannet, og den er helelektrisk. Ja, fantastisk. Og ja, kan ta 50 passasjerer og... er ganske stor, og det var gøy i dag da den kom inn og la til brygget her. Vi snakker om Hike, altså HydroLift Smart City Ferries, og dette må vi høre mer om. Vi har med oss daglig leder, eller CEO som det heter i Hike, Bjørn Utgaard. Takk for at vi får komme ombord på denne ferske, det er ikke jomfruferden, det er det ikke, men i Arndal. Ja, det er jo fantastisk fint å være her. Arndal er jo en sånn perfekt by for å vise hva vi jobber med. Det handler om folk som bor på forskjellige sider av vannet, og der vannet egentlig separerer folk. De har jo både byen og to store øyre her. De har det, og så er det fantastisk fine boligutviklingsprosjekter som foregår langs vann. Der mobilitet blir et tema. Det er jo sånn at når du står nede ved vannet, du bor nede ved vannet, du står og ser, så ser du inn til byen. Og da gå bort fra vannet og finnes det en parkeringsplass eller finnes det et busstopp for å komme seg inn til byen. Det føles på en måte litt baklengs. Kjører veldig om meg. Ja, det er om meg. Nå står jeg og ser ut her på en gammel diesel lørje. Den er bakløs. Den er vakker, og vi kan ikke si noe om den. Men Bjørn, nå må du først fortelle litt om båten eller skipet eller fartøyet vi står ombord i. Jeg kalte det skjøttel nummer en. Og så er det tre nuller foran. Ja, det er tre nuller foran. Og det er jo for å være litt... Har du ambisjoner? Ja, det er litt ambisjoner. Og det er jo hele poenget at tradisjonelt sett så har man jo laget sånne båter en og en. Man har liksom spurt ordføreren, ja, hvordan skal denne båten se ut? Og så har de kanskje hatt noe i det konkurranse, og så har man fått en... Døpt ned til eksordføreren og... Ja, ja, ja, og så har man fått... Og så har man fått noen ingeniører og designer til å tegne en båt for akkurat den byen. Og så har man blitt veldig stolt av den. Og så har det ikke vært noe skadebarhet i hele tiden. Såkalt one-off. Ja, one-off. I motsetning til når de skal ha lastebiler, busser. De går jo ikke til å få designet en lastevil. De kjøper noe fra hylla. Ambisjonen for Haik er å seriprodusere dette fartøyet. Ja. og levere det til markedet der? Ja, vi begynner jo i Norge, men vi har jo også en kontrakt i Paris neste år. Vi har jo merket fantastisk oppmerksomhet fra hele verden. Tenk til USA, tenk til Miami, som er splittet i to av andre. Tenk til New York, der det går 22 000 lastebiler inn til byen hver dag, i tunneler og på bruer. Jeg sa at dette er for 50 personer, men det er også veldig åpent. Det er jo bare for last. Ja, for last og lastesykler. Når lastesykler skal kjøre godster ut i byen, hvordan får du levert godster til lastesykler? Det kan vi kjøre på vann. Det er et veldig viktig poeng, for det handler om å få økonomien i drift til å bli bra. Et av problemene som all transportinfrastruktur har, er utnyttelsesgraden. Sånn at den ligger tom. Hvis du tar nesoddferd igjen midt på dagen, så er det 300 i timen. Men den har kapasitet på 2500 kroner. Det er klart at det blir dyrt da. Rasjonen mellom det antall ansatte og folk mellom energibruk og antall folk blir veldig dårlig. Så det vi ser da er at hvis vi kan lage båter som er fleksibel i bruk, som ikke er for stor, som kan drifte som en fleksibel flåte, så går det an å få en mye bedre utnyttelsesgrad. Fordi jeg kan da kjøre i rørstiden, kan vi kjøre frem og tilbake for folk som skal på jobb. Utenfor Røstia kan vi ta halvparten av flotta og kjøre turisme, eller kanskje vi legger opp et opplegg for skoleelever, eller vi bruker det til logistikk. Poenget er å lage et mye mer fleksibelt apparat, og da er faktisk størrelsen på farty også et poeng. For det koster jo da, tenk på det i Oslo, hvor mange plasser er det en gård eller ferie fra? Det er en plass. Det er rådhusbrygga. Altså personferger? Ja, personferger. Det er en plass. Mens den kistveien du kan gå langs fjorden er jo 28 kilometer. Og det kommer igjen til at når du har så store båter som det vi har brukt før, så blir det veldig dyrt å bygge. Du må ha en kjempe stor kraftstasjon. Du må ha en transformator. Du må ha enorme tilpassninger. Det vi har gjort er å bygge en båt som er så lett. Den veier bare 12 tonn. at den kan bruke flytebrygget med ladeinfrastruktur bygget inn i flytebrygget. Og det gjør at det går mye raskere å rulle ut. Så vi kan jo tenke, jeg har vært nede på Sør en gang for det en gang, og tenkt, det hadde vært fint å kunne komme herfra til Bygdø for eksempel. Mhm. Eller bare tak i brygget. Eller tenk på Grønnelika, der man bygger ut nå. Eller tenk i Bergen også, der man har masse ny utvikling langs fjorden. Eller Tromsø. Vi må jo nevne her, du er jo inne på det, men dette er fullelektrisk. Ja, fullelektrisk. Vi vet jo fra biler at hvis du bygger om en fossilbil til å bli elektrisk, så er det ikke så som så hvor effektivt det blir. Det blir bedre hvis du bygger en plattform. Og når det gjelder båt, så er det mye mer sånn. Fordi at en bil må ikke flytte veien for å komme seg frem. mens en båt må flytte vannet for å komme seg fram. Det betyr at vekt har ekstremt mye å si. Hvis du da bare tar en gammel båt og bygger om til å bli elektrisk. Vi har et eksempel i Fredrikstad, der man har aluminium båter. De veier dobbelt så mye som denne båten, men akkurat samme mål. Jeg ble veldig overrasket over hvor dyptgående på denne. Bare halvmeter dypgang. Det gjør at du kan gå inn i plasser som er umulig for andre båter å gå inn. Måten du når det på er et veldig bredt skråg. Ja, jeg skjønner. Og flat bunn. Flat bunn og lav vekt. Ja. Ja, for denne er støpt i glassfiber, ikke sant? Det er støpt i glassfiber. Først er det jo et skråg, og så har du en stringer som gir lateralt styrke i lengderetninga. Og så har du et dekk, og så har du et innertak og et yttertak. Så det er fem store former egentlig. Hvor stort er batteriet og hva er drivlinjen? Ja, så vi har noe som heter Asimut-podd. En podd er en motors, en propell, Og så har du en azimutmotor som styrer retningen på den propellen. Så du trenger ikke ror. Så du kan kalle det for en rorpropell også. Og da har vi to av de bak. Og så har vi en trøster i front for å gi mer støtte. Så dere har laget et fartøy som er beregnet på å kjøre i... fronten foran, for det er ikke bidireksjonal. Og det er også fordi at mye elvemarked er viktig. Og i et elvemarked så ligger du ikke på tvers av normalt på strømmen, da ligger du på langs av strømmen. Så derfor gir det mye mer mening å ha et enveis skråg. Batterilinja er jo da levert av SEM, som er et norsk selskap som faktisk kom ut av Fink Vi har blitt verdensledende på levering av batterisystemer for maritime operasjoner. Williams & Co. og Maritimes Volvo. Det er veldig interessant. Vi må jo spørre også om, vi har jo nevnt at dette er elektrifisert og moderne og kan bygges i skala, men hva med begrepet autonomi? Hvor kommer vi der? Det som er artig med autonomi, jeg snakker jo spansk, Og der er jo, autonomia betyr faktisk rekkevidde. Og det er faktisk sånn at når du snakker med folk fra andre land, så er det først og fremst det de er opptatt av. Rekkevidde? Ja. Fordi vi er nok langt fram i Norge når det gjelder den type teknologi. Sånn at autonomi har en veldig viktig effekt potensielt, og det er jo det at i dag så må du typisk ha to mannskap i en sånn her båt, hvis du skal kjøre i fjorden. Hvis du kan gå fra to til en, så har du plutselig kuttet av driftsutgifter med 30-40%. Ja, det er så mye. Det har jo enormt... Ja, fordi mannskapskostnaden er fort 75-80%. Men hvem avgjør mannskapsantallet? Det er jo som med mange ting som funnes, det er jo vi, du og jeg, som forbruker avgjør om vi synes det er trygt. Det er en kulturelt element. Så er det selvfølgelig et regulativt element. De to henger ofte sammen. Og så er det jo et teknologisk element. Men skulle du tro at det var mye lettere å kjøre autonomt på en vannflate enn en trafikert vei med fotgjenger? På en måte, ja. Men på veien har du som regel markører. Derfor er det med å... Vi har jo utviklet vår egen utenomiteknologi, og det betyr egentlig situasjonsforståelse. Det å ha masse sensorer, kamera, varmekamera, lidar, radar, og så få det sammen i ett. Og GPS, selvfølgelig. Ja, og få tunet alt det sammen, at du ikke driver og ser dobbelt. Du kan se på TV, og så hører du lydene ut av tunet med ville, det er jo helt for jævlig. Ja, det er fryktelig. Så det det handler om å få tunet de sammen, forstå hva er det vi ser, det er som når du går ned langs veien, så ser du, ja, hva er det der for noen ting? Og da har du øyeblikkelig en forecast i hodet. Hvor er det du tror den er om et sekund? Og så tilpasser du. Og det er det det handler om. Så det første er hva er det vi ser? Det andre er klassifisering for å forstå hva tror vi den skal gjøre? Og så handler det om å planlegge en rekke... Og alt det gjør vi selv. Hvorfor gjør vi det selv? Jo, det er fordi at vi tror... Vi tror det er en langsiktig spor. Du kan ikke bare ta bilteknologi og kjøre på den. Det gjør at vi kan utvikle en annen ting som kanskje kan være verdt spesifikt. Men det betyr at om noen år så kan du kjøpe en autonom variant av dette? Ja, og den er bygd for å bli autonom, så den har sensorene bygd inn som gjør at den skal kunne bli autonom på sikt. Og da handler det ikke om å bli umannet, men det handler om at kanskje du kan ha en kaptein på et fjernstyringssentral, og så har du en vert ombord. som kanskje har fått et kveldskurs eller som har fått et sikkerhetskurs. - Som smiler? - Ja, ikke sant? Det kan bli en annen type jobb. Og så har den teknologien også for oss andre anvendelser. På siden her ligger det en hydrolift som vi har utstyrt med en sensorpakke på toppen. Som vi samarbeider med redningsstilskapet på å kunne gi en økt hjelptime å redde liv på en bedre måte. Altså finne liv som ligger og flyter i vannet. Så det er det vi gjør på autonomi. Så autonomi for oss er en del av pakka, men vi ser at det som er fint her da, i motsetning til biler, Hvis du skal lage en autonom buss, så må du konkurrere med folk som produserer 10 millioner i året. Utrolig trimmet industri. Fryktelig vanskelig å få til å bli konkurransedyktig. Men vi konkurrerer med Shipswift som egentlig ser på det med å bygge en byferie som en liten Disney. Dere har jo begynt på denne serien. Produksjonen kan gjøre om en del av industrien. Det som jeg tror er fordelen vi har, er at tersken er mye lavere enn om du skulle gjort det på bil. Men vi må ha et par speks til. Hva er farten på dette skråget? Det er et halvplanende skråg. Det betyr at når du kommer opp i 9-10 knop, så begynner det å dytte ganske mye vann. Men når du kommer opp i en 11-12 knop, så begynner det å gå litt oppå. Åja, så det går så fort altså. Men stort sett har du fartsbegrensning på 8 knop. Det skjønner jeg. Men rekker vi det da? Ja, hvis vi kjører på 5 knop, så bruker vi ca. 6-7 kW. Ja. Og vi har da nærmere 200 kWh i batteriet. 6-7 kWh i timen. KWh per time, ja. Så hvis jeg går på fem knopp, så bruker jeg ca. 1 kWh per nødtisk mil. Det var jo veldig lite. Ja, det er veldig lite. Det var jo overraskende lite. Ja, men det er det fordi at det er et veldig effektivt og lett skråg. Og du går, det glir veldig litt. Så her må du ikke lade for hver gang du legger deg karvis, så er det sånn typisk bymønster. Nei, men du kan jo gjøre det. Og det er det som er fint da. Ja, jeg skjønner det. Og det er derfor vi har jobbet mye med infrastruktur nå. Så vi har laget en sånn ladebrygge der vi... Men det er sånn grønnelig billading? Ja, det er sånn CCS som vanlig... Hurtlader. Bare at vi hjemmer den ladeinfrastrukturen inn i brygget. Så i stedet for å ha en brygge med et tårn kjøleskap, som jeg sier, en sånn DC-lader på toppen, så kan vi ha det bygd inn i brygget i stedet. Det er noen ting vi skal gjøre i løpet av høsten, og så holder vi på å bygge det. Hvordan er det å være her i Arndal? Nå har du jo hatt flere besøkende ombord. Det er jo fantastisk. Det er jo for de folkene som er her og alle deres interessenter og stakeholders som vi gjør det her. Ja. Og det er jo for de som kommer og sier at Nå skjønner jeg hva det er for noe. Det her vil vi ha. Det kan komme et forslag. Seeing is believing. Så det er utrolig fornøyd. Men marker det for dette nå i Norge og Europa og USA? Ja, altså vi kan begynne veldig fra opp da. Tenk på de norske byene. Veldig mange byer som har sunn i navnet eller fjor eller elva midt igjennom. Sånn at bare potensialet i Norge er nok mange tittals i nettet av. Vi har gjort for eksempel analyser på Tromsø der 6-7 båter oversunnet i veldig sterk mening. Så vi kan tenke at kanskje 100 enhetene i Norge på de neste 10-15 årene hadde vært realistisk. Hva må man ha av grunnlag for å drifte det økonomisk? Har dere noe regnstykke på det? Det koster et sted mellom 6 og 10 millioner kroner i år å drifte en sånn her båt. Da kan du regne på, hvis du selv bare er vanlig kollektivbiletter, så får du mindre betalt bilett enn om du kan selge turistopplegg. Men er det med avskrivning og alt? Det høres jo ikke avskrekende ut. Nei, det er ikke det. Vi har en modell der vi ser at det er mange i byen som ønsker å prøve seg litt. De ikke har lyst til å kjøpe, men de har lyse. Kanskje de ikke vet hvordan de skal kjøpe. Tenk det er mange turistoperatører som kanskje vet akkurat hvordan de skal selge sånne biletter. Men det å kjøpe båt og bli redder, ja da. kanskje vi kan få inn en ny bransje det blir jo drammes her da så vi kan leie ut båt også en av våre eier er også spesialist på det men det er jo en fantastisk åpen du sitter jo nesten utendørs med de gigantiske vinduene og det som er fascinerende nå du er så nært vannet Samtidig som du føler det trygt. Og store lemmer i hver ende. Du slipper å gå i kø. Du kan gå av og på. Men før vi avslutter, Bjørn, jeg vet at du fortalte at denne båten vi står på nå, altså shuttle nummer 0001, den skal nå til Fredrikstad i september og gå i regulær drift. Fredrikstad er både en grunnlegger av Haik og mann bak Eker Group, som jo er... som er med i majoriteten i Haik fortsatt, er jo fra Fredrikstad. Og det var jo sånn at han sto og så på sin fabrikk og lurte på hva ellers kan vi bygge en hurtiggående båt og redningsskjøyter? Jo, vi kan bygge byferier. Så vi har samarbeid med Fredrikstad kommune, de har 1,5 millioner reiser i året på byferiene der. Og de ser på de feriene som en del av sykkelnettverket. Så Så er det sykkelveinetverket. Ja, ja, riktig. Og derfor er de gratis. Så her kan du sykle ombord. Men det er veldig dårlig plass til å sykle ombord i de feriene. Nettopp, og det blir mye bedre her. Så poenget er at dette er ikke en buss på vannet, det er en bro som flytter på seg for de. Men den skal produseres helt og holdt i Norge, ikke sant? Det er det vi gjør nå, ja. Og vi har planer om å... Vi har planer om å gjøre det. Så vi har produksjon i Norge, men det er klart at skal du til USA, så vet vi jo at da må du produsere der, både på grunn av Jones Act, som betyr at skips som skal gå i USA må bli... Kjøren skal være strukket. Og selvfølgelig, det er jo... Alle vil ha lokalt innhold. Men i Frankrike, for eksempel, så har vi veldig nært samarbeid med en operatør. som er fransk. Bjørn, det begynner å dra seg til med flere mennesker ombord i fartøyet. De skal ha en ny sjanse her rett etterpå, så vi får avslutte nå. Vi bare ønsker lykke til videre, og dette var ordentlig spennende. Tusen takk. Hjertelig velkommen ombord. Vi går i drift i Fredrikstad. Ja, vi kommer til å ha sånn disguise. Mystery shoppers. Det må si at jeg ble veldig imponert også. Takk til deg Bjørn Utgaard, takk til Odd Rikardt, overprodusent Sebastian Hagemoh, mitt navn er Jan Moberg.