Teksting av Nicolai Winther
Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmott. Hei Jan! Hei, og mitt navn er Jan Moberg. Og det begynner å bli sommerlig, Jan. Ja, det gjør det. Sol ute, sol inne. Og båten er på vannet, Odd-Rikard. Det er den. Og det er din også. Det er min også. Det innleder sommer. Kjenne på den vektløsheten inni mellom når du faller ned fra bølgehøyden. Det er viktig, det.
Det er ikke så ofte vi får det, det har vi gjentatt før da. Men du, i dag skal vi snakke om et tema som er på favorittlista di.
Ja, det er veldig høyt oppe det også da. Ja, den er jo høyt oppe på min nå faktisk. Men vi skal gå litt bak det. Ja, vi skal det. Men det som er interessant da, dette er jo en verdensomspennende industri, ikke så stor. Overraskende eliten egentlig. Ja, egentlig er den det. Men godt representert i Norge. Overrepresentert i Norge i forhold til resten av verden, har jeg sagt. Konsumenter må vi legge til.
Og ikke minst igangsatt tidlig på 1900-tallet av en nordmann, en mjøsing. Men før vi går dit, må vi introdusere dagens gjest.
Det er Iver Strand, velkommen. Hei. Iver er altså salgsjef for Yamaha Motor i Skandinavia, men du er jo, Iver, opprinnelig bilmekaniker. Så du er sånn ordentlig motor-type, du? Ja, jeg er en ordentlig motor-petrolhead, som jeg kaller meg. Jeg er jo utdannet bilmekaniker opprinnelig, jobbet med det i en del år.
Jeg var en liten tur i forsvaret og en liten tur i Bosnia og kom tilbake og jobbet et halvt år som bilmekaniker. Og så så jeg da jobb på Yamaha Motor som teknisk ansvarlig for poengsmotorer for det norske markedet den gangen. Men du må fortelle oss historien som vi refererte til her med en fyr fra Gjøvik.
Ja, det var en krav fra Gjøvik som het Ole Eivindrud, eller Eivindrud, eller Eivindrud, eller hva han kalte seg for nå. Eivindrud, tror jeg han het. Ole Eivindrud, det var vel opprinnelig navnet. Han var da født på Gjøvik i 1877, og når han var fem år så emigrerte familien da til USA. Og så er det vel en sånn historie, eller om det kalles røverhistorie, er vel da at han hadde en kjæreste på andre siden av det vannet oppe i Wisconsin der han bodde.
og var lei av å ro den båten for å komme over til andre siden. Og var jo da den første i 1909 som da utviklet en motor som en avtakbar motor til båt, og det vi da kaller påhengsmotor i dag. Og den var ikke store saken, den var bare på 1,5 hest med 1 cylinder.
Det er fascinerende, Rikard. Ja, det er det altså. Altså dette er når du må ha en løsning, så blir du innovativ, vet du. Ja, og 110 år etterpå så har jeg to Evin Rude-motorer. Ja, ja, ja. Ja, ja, Japaner er det da. Men Iver, du må fortelle oss litt om denne industrien som egentlig ble i gang satt av denne fyren fra Gjøvik da. Når vi ser på...
På bilder av vi og Rikard og jeg surfer litt og drømmer oss bort, så ser vi at det har skjedd utrolig mye i denne her outboard-industrien. Kan du ikke fortelle litt om de siste års trek? Jo, det startet jo som sagt for over 110 år siden, og da var det mange, mange småprodusenter av motorer. Det var i stort sett bare en- og toslinner av motorer, helt til vi kom til rundt 2. verdenskrig.
Etter det så begynte jo da utviklingen av større motorer, og 50-60-tallet så begynte man å få til å lage holdbare motorer på mer enn 100 hester. Men da er du fortsatt på to takter teknologi? Da er vi på den gode gamle to takter teknologien, ja. Det var jo folk som også lagde fire takter helt i den spedige start, men det var vel ikke det store utvalget av fire taktsmotorer og
å bruke. Og man skal også være klar over at helt i den spedestart så var det jo også, man brukte jo, eller lekte med motorsykkelmotor også, som man prøvde å lage poengsmotor-varianter ut av da. Hva var din første poengsmotor, Henrik Kjært? Det var faktisk et båt. Jeg fikk vel Susuke 5 og så.
Jeg måtte i hester av den gamle typen med forgasser, ikke sant? Totakter. Totakter, ja. Ålreblanning og kos. Ja, og det var en 25-liters tank, og jeg kom fra bilens verden og dura gårde, og den gikk jo tom. Jeg hadde hele tiden mobiltelefonen, og det ringet til hjelp flere ganger, for jeg gikk tom, ikke sant?
Altså, din tanken brukte jo avsindig fort, altså. Det kan ha noe med kjøringen å gjøre, kanskje. Selvfølgelig, det gikk sikkert unna der, men det lærte meg at gamle to-takere, det bruker bensin, altså. Jeg hadde en sånn trehester jeg, som jeg kunne snu rundt, som ikke hadde gir, som bare svirret rundt på stammen. Det var sånn jeg lærte å kjøre. Du er kanskje litt mer vokst opp i fjæra enn jeg. Ja, kanskje det. Men Iver...
Nå har vi snakket litt om to takter og disse tingene. Nå er det jo fire takt som gjelder. Hva skjedde? Det var jo noen produsenter som begynte tidlig på fire taktsiden. Det aller første ærlige forsøket man prøvde på å lage en fire takts motor var det allerede på 20-tallet, hvor de tok en fire takts bilmotor og puttet av på.
Og det var et firma på 60-tallet som heter Homelight som også prøvde seg med en bilmotor å lage en pågjengsmotor. Men det ble ingen stor suksess fordi en bilmotor er en ganske tung konstruert motor og passer nødvendigvis ikke så veldig bra på en pågjengsmotor stamme da.
Men Honda var jo pioneren i det vi kjenner som pågjengsmotorer for firetakter. Kommer fra Honda? Ja, så Honda var den første som, i det som er igjen i dag av industrien med seriproduserte firetakter, så var Honda allerede i 1964 introduserte da sine motorer.
De hadde jo mopeder med fire takter når alle andre kjølte. De var fire takter, de luks de. Honda er jo verdens største produsent av motorer generelt, i og med at de også har mye powerproduktmotorer, sånn for park og hage. Men nå har jeg skjønt det, at det som var en stor industri, vi hadde jo svenske produsenter, og vi hadde jo amerikanere med mk1-lokk, og du hadde jo...
Johnson og Evenrud var to forskjellige selskapere, og da har Mercury fortsatt, men det er ikke så mange produsenter igjen på verdensbasis. Av de store som er stort sett representert her i Norge, det er seks importører som er igjen, eller produsenter som er igjen. Seks-syv, sier vi på globalt sett, som er igjen av de store motorprodusentene.
Så har det jo dukket opp en del kinesiske produsenter som... Ja, naturligvis. Det hadde ikke jeg tenkt på. Og i mange tilfeller er det ene piratkopier. Så det finnes jo produsenter i Kina som lager en slags kopi av en annen kjent motormerke. Og du kan få kalle den hva du vil. Så de lakerer den i akkurat den fargen du vil, og får på den navnet du vil. Kjent prinsipp. Her er muligheten at du kan lage valgmott-serien. Valgmott-motor, ja.
Det ser jeg frem til. Men det som overrasket oss da, og dette her er jo ikke helt nytt egentlig, Oddrik, for dette har du skrevet om for noen år siden også, det er hvor mange utenbordsmotorer produseres det i verden årlig? Ja, første gang jeg hørte det tallet, så ble jeg overrasket over at verden er så lite der. For disse produsentene, de lager jo range fra 2,5 hester opp til 100-vis. Mhm.
Nei, det som er siste tallet som jeg sitter inne med er tallet fra 2017. Og da oppgir de til at totalproduksjonen av de kjente merkene er 820 000 motorer på globalt vis. 820 000?
Det er jo sånn størrelsesmessig 820. Det er antrent like mange fritidsbåter som kan bruke motor i Norge som vi har her i landet. Det er jo lite antall motorer produsert på verdensbasis, men selvsagt et kjempehøyt antall fritidsbåter i Norge i forhold til innbyggertallet.
Det som også er litt spesielt med poengsmotorer, det er at holdbarheten er veldig lang på dem. Mange kunder har jo motorer som er 20-30 år gamle, og de virker jo fortsatt. Så det er jo det som er kanskje unikt med, derfor bransjen ikke er større enn det den er. Kjøper du en Nikoman 9-ster, så er det veldig vanlig at du har den i 20 år, hvis du har tatt litt vare på den. Men nå sa du jo det, Nikoman 9, det må vi ta to ord om, for det er et spesielt marked i Norge. Ja.
Ja, 9,9 er jo, vi har jo hatt dette førekort, eller alderskravet, 16 år, 9,9 hester, eller 10 knop, 10 hester, 10 meter. Nå fikk jo det en endring med loven for noen år siden, hvor at er du født etter 1. juli 1980, så er du maks 25 hester, hvis du ikke har tatt båtføreprøven.
Men Nikoman 9 henger jo igjen fortsatt og er jo liksom en sånn ikon i båtbransjen i Norge. Alle som stort sett har noe tilgang til sjø eller har en hytte eller et eller annet, har stort sett
stort sett en eller annen båt med 9,9 hester. Men heter de modellene 9,9 i utlandet? Ja, i en del land heter de 9,9, i noen land heter de 10 hester, men 9,9 er en sånn bransjestandard. Det er rett og slett for å ikke komme over 10 hester. Ikke komme over 10 hester, ja. Og det som er fordelen da, da har du en motor som hele familien kan bruke, sånn som det var tidligere da. Du har jo det fortsatt også med, i og med at det er et førekortkrav nå på 25 hester, så har du liksom en motor for hele familien.
Ja, men vi nordmenn har jo mye båter, og vi har jo en vanvittig kystlinje. Ja, kystlinjen i Norge er jo 40 000 kilometer, og det er jo samme distansen som rundt Ekvator.
Tenk på det, Rikard. Ja, det er langt med båt. Vi har mye vi skal se. Og vi er heldige som har et beskyttet farevann. Vi har en skjærgård ved veldig mye øyer og holmer og fjorer, og det betyr at vi kan kjøre innast skjær med disse mindre båtene.
Det er jo moro å kjøre båt i Norge, men jeg skjønner jo ikke at dansker og hollender og sånn gidder å ha båt, for det er jo bare å kjøre langs en beach. I Holland kjører vi jo kanaler, så de kjører veldig lite ut i havet med en liten båt. Kjør på innsiden av dikene. Men Iver, vi må komme litt inn på hva som har skjedd i dette markedet det siste, fordi...
Nå er det jo ikke, selv om Norge da er overrepresentert, vi kjøper mange motorer, vi kjøper 15-20.000 motorer i året. Ja, cirka 20.000 er vel snitt, 22.000 er vel snittet siden begynnelsen av 70-tallet. Det er jo mye, og det er jo 2,5% av produksjonen på verdensbasis. Ja, vi er vel kanskje verdens største konsument i pro-kapita, er vi ikke det? Ja, det er vi, så
Men det er ikke de som setter trendene på det som skjer nå, nemlig at flere og flere større båter får utenbortsmotor. Hva skjer? Hva skjer og hva skjedde? Man bruker nesten USA som liten referanse på det.
Pågjengsmotorene hadde jo en begrensing på størrelse, så det var jo som regel opp til 200-225 hester, som det var i veldig mange år. Så kom jo firetakterne etterhvert i full fart fra midten av 2000-tallet.
Dette kom som følge av et miljøkrav. Ja, det kom et miljøkrav som for Europas del ble innført 1. januar 2007, hvor det ble forbudt å importere det vi har som konversjonelle totaktere. En totakter som du fyller bensin på, og en slags oljeblanding. Det er en veldig effektiv motor, men ikke veldig bensinøkonomisk motor.
Du er den som det lukter godt, og det er klart. Ja, men det er klart det er mye bensin i en lukte, så den spyrer jo ut 30% uforventet bensin. Ja, cirka 30% går rett ut gjennom eksosporten. Det er bra virkningsgrad. Det beste du kan si er at det blir ikke CO2 av bensin. Iver, vi avrøt deg.
Jo, og så etter hvert som da motorene ble større, så kom jo også skiftet hvor at produsentene, og det startet jo kanskje først i USA, hvor i 2007-08 så var det helt vanlig da med store båter, 10-15 meter, som var båter for hekkaggregater. Ikke innbordsmotor for det er jo aksel, men en hekkaggregat, det vil si drevet henger bak motoren.
Og da var det jo gjerne båter med kanskje to, tre, oppi fire også, helt akkurat motore, var vanlig i USA. Nå har vi sagt at vi har store båter, åpne båter, for offshore-markedet. For høy fart, ja. For høy fart, gjerne litt sånne fisketyper båter, sånn at de er ute og fisker med havfiskestenger ute. Og for åpent hav, ikke leikene i USA eller i kanalene, men ut i havet. Ja.
Etter hvert da, når de store firetakterne kom, 250 hester og så kom 300 hester, og i 2007 så kom jo både Yamaha og Mørkere da med 350 hesters pågjengsmotorer, da endret alt seg. Da ble båten over 10 meter, ble veldig vanlig med pågjengsmotor. Er du da fortsatt på en V6-motor? Nei.
Gjerne motor opp til rundt sånn 300 hester er jo da gjerne V6-ere eller rekkesekstre som for eksempel Mercury bruker. Men når man da har gått opp og skiftet til 350 hester så er vi jo på V8-ers poengsmotorer. Og da, i og med at båtene blir større, det er ikke sikkert de holder av med en 350 hester bakpå, men det løser de enkelt av med å sette på flere motorer.
Så i USA når du ser en stor båt da, er båten under 10 meter så er det kanskje 2-3 motorer. Er den over 10 meter så er det fra 3-5 motorer. 5 motorer du veier i den altså.
De må jo stå flagget på marina når de kommer inn og skal fylle bensin. Ja, men det er på tide at vi må tenke på en USA-tur snart, og det er ikke sant. Kan han bevale båtbestillingen i Fort Lauderdale eller Miami i vinterhalvåret? Ja, det er først og fremst ikke vi må bli med iver en tur over, og det er ikke sant.
Se på den bensinen du pumper. Når bensinen koster mellom 1,5 og 2,5 dollar per gallon, så blir det ikke rarere litersprisen. Det er jo ærlig billig. Men Iver, dette bildet har vi sett når vi har vært ute og kikket på nyskapingene innenfor denne
fascinerende industrien. Men det har jo fått litt følgere hjemme også. Vi har jo en ny type båter, og dere merker vel også i denne bransjen at det er mindre utenbords-
mindre rake aksler, og nå er utenbordsmotoren kommet for fullt her hjemme opp, og litt mindre båter også. Ja da, utenbordsmotoren har jo kommet for fullt. Tradisjonelt sett så har vi hatt åpne landstedsbåter, har jo vært veldig populært i Norge, 14-foteren, Geo 14 og de type båtene. Det er jo det hele 60-70-tallet og begynnelsen av 80-tallet var for oss her i Norge. Så blir jo båtene større, hvor man fikk skjærgårdsskipene kom jo fullt på 80-tallet,
og oppover til større båter. Og så har jo da også, daycruiser er jo veldig populært, det er jo gjerne båter da fra 16-17 fot til opp til mot 30 fot for påleggingsmotor. Som regel, single-installasjoner, det som er litt spesielt med norske markedet kontra USA, hvor at de kjører større båter med mange motorer på, så vil vi gjerne ha en stor motor bakpå. Ja.
Det som også er interessant er å se pågjengsmotorene, og så har vi fått inntok på disse lukkede båtene. Det som var skjarken før har jo blitt erstattet til pilothusbåter. Det er jo helt noe vanlig med en 8-meters pilothusbåt, de veier 2-3 tonn for pågjengsmotor, og det så du jo ikke for 10-15 år siden, de eksisterte jo ikke.
Nei, det er helt riktig. Men har da denne overgang til pågjengsmotorer ført til en... Er det lettere å designe da, kanskje?
Du har jo mange fordeler med innbordsmotoren eller hekkaggregatmotoren, men så har du også masse fordeler med påhengsmotoren. Fordelen er jo at motoren henger jo bak båten, og ikke da inni båten, så det er liksom ikke en del av båtens konstruksjon inni. Det er enkelt å montere på. Som regel så monteres jo påhengsmotoren på da rett før kunden skal få den, og den settes ikke inn da i produksjonen sånn som det gjør på en innbordsbåt da.
Så har du jo andre fordeler med vekt, det er jo en fordel. Velikehold er jo en fordel i og med at motoren henger bak, det er enkelt å velikeholde, og du kan jo også da ta av motoren hvis du ønsker det. Vi må avslutte, Iver, bare et spørsmål før vi gir oss diesel og elektrisk.
Ja, diesel er jo på vei inn hos noen produsenter. Det er ikke veldig stort forløpig. Du har jo noen utfordringer i forhold til å få båten i plan med den motoren. Du må gjerne ha noen pusteløsninger med turbo eller kompressor. Da begynner motoren å bli ganske stor og omfangsrike, og ikke minst ganske avanserte. Og varme, kanskje? Og varme. Kjører du en turboløsning, så blir det veldig varmt under dekselet, og det er vi ikke noe glad i på en lukka motor. Nei.
Elektriske, som du nevner, det er det jo ikke veldig mye av foreløpig. Det vi ser av elektriske poengsmåler i dag er jo i prinsippet disse små hjulvispene som du har til små kanor eller bittesmå fiskemåter. Eller støttemåter. Støttemåter hvis du ligger og fisker på et visst punkt.
så er det vel egentlig bare en produsent som har laget noe som er brukende, så det er Torquedo. Men de har også hatt utfordringer på batterisiden, hvor du får ikke kjørt så veldig lenge. Om planene, båt, kjører vi bare opp og bakke hele tiden. Og da blir jo ikke rekkevidden veldig stor. Du kan jo på en elektrisk motor lage en poeng som slår alt som er laget med stempler, men du får ikke stømme nok. Riktig. Det er en utfordring vi håper...
finne løsning etter hvert, Rikard. Ja, vi skal nok nå nå i fem i tiden, ja. Ja, men vi må forske litt på det altså. Ja, det kan bli en overgørende periode med hydrogen, tror jeg. Ja, ja, men det er jo en fin løsning. Det står H2 på marinaen. Iver Strand, takk. Det var en grei oversikt. Vi har enda flere spørsmål, men nå må vi bare avslutte for denne gang, så får vi heller komme tilbake og få høre mer. Takk, og god sommer. Takk.
Teksting av Nicolai Winther