Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg. Jeg er sjef her i TU.
I dag har vi også med oss Tore Stensvold. Hei, Jan. Også reporter i... Pålega, Tore Stensvold. Ja, pålega. Også reporter her hos oss. Og vi skal snakke om et kjempespennende tema, nemlig Norwegian Tech Award 2017. Det som i gamle dager het Ingeniørbragden. Og mellomfaset Teknologibragden. Det er mange navn, men... Jeg følger med i tiden. Helt siden år 2000 har vi kåret...
banebrytende teknologiprosjekter her i TU. Dette... I år er det fem finalister som jeg tenkte vi kunne gå gjennom og telle litt bakgrunn på. Og kriteriene for å vinne denne prisen, det er jo å representere en god løsning eller gjennombrud på teknologisk eller samfunnsmessig utfordring og problem. Som eksempel kan vi nevne at i fjor så ga vi den til Disruptive Technologies, som jo utvikler små trådløse sensorer
Året før var det Zaptek som fikk den for miniaturiserende kraftelektronikk. Og i år skal juryen møtes neste uke, og kåringen skjer på Industrifuturen på Gardermoen den 20. november. Juryen kommer til å få lansert disse fem finalistene. Så skal vi rett og slett bare gå gjennom de, Tore og Rikardt.
Men du, det er jo litt spesielt i år, folkens, at det ikke er noen fra oljeindustrien. Det har det skjedd noen gang før. Jeg tenkte vi skulle la det ligge, ikke disse oljeindustrien, men nå er du i gang. Men det er litt spesielt. Det er helt sant. Nå er det andre ting som...
bobler opp av at ekologi gryter av vår. Det er helt klart en trend vi ser nå. Vi har fått inn noen forslag fra oljesektoren, men de ble ikke funnet gode nok i år. Men det er første gangen at vi ikke har med finalistene. Første gang de ikke er med i finalen, og hvis du ser på de som har vunnet tidligere, så er det oljesektoren tror jeg har over 50 prosent. Ja. Stempelmotoren kommer til å dø, vet du, har dere ikke hørt?
Ja, vi har sagt det, ja. Men det er noe på gang, skjønner du. Det er noe på gang. Ok, men da passer det bra at kandidat nummer en er høyelektrisk, Tore. Den er veldig elektrisk. Vi snakker om induksjonslading av ferger og andre fartøy, og det er verdstilla med...
Med prosjektpartner, kan du dra oss kjapt gjennom hva dette er? Det som er poenget her er at norske myndigheter har jo krevd noen elektriske ferger, og de har veldig... Legvesene faktisk. Legvesene har stått bak den maritime revolusjonen. Ja, det er fantastisk.
Når fergene kommer til kaj, har de ikke veldig mange minutter til å lade. Den ladingen bør skje så fort fergene ligger til kaj. Da er det veldig trukkelig å dra noen svære, lange kabler og plugger og putte inn
Derfor har Veitsela, Kavotech og en del andre partnere, der blant Nordled, gått foran og jobbet frem en induksjonslading som fungerer på 50 cm avstand. Her snakker du faktisk om no touch. Her er det opp til en halvmeter fra...
laderen til fergen, og så flyr strømmen innom lufta av det i hvert fall. Og så er det jo ikke småtteri heller da, det er 1,2 megawatt vi snakker om. Og hvis du har en stikkontakt med megawatt i, så er ikke det bare bare altså. Det blir litt gnister og sånt. Så induksjonslader kan være veldig, veldig smart her ja.
Og det er ganske ufarlig, holdt jeg på å si. Det er jo selvfølgelig ikke hvis du er på feil sted, men det er så sikkert at det er ikke noe problem. Eneste er å holde mobiltelefonen et lite stykke unna. Men det er selvfølgelig skjermen, så ingen kan komme i nærheten. Når er det i drift da? Er du selv fulladet? Ja, jeg er fulladet av mobilen. Når er det i drift? Dette er i drift allerede. Folgefond, en ferge bygget i 1998. Den er...
modernisert og bygget om flere ganger og er en sånn forsøkskanin. Nordled har stippen disposisjon og den lader nå hver gang den ligger til Kai Ektevik. Den går på sånn trekantsambann i Rogerdal. Så her snakker vi om en kandidat som har bevist prosjektet? De har allerede bevist det, det er ikke noe tvil. Dette fungerer.
Men Tore, dette er jo ikke bare nytt i Norge, dette er jo verdensledende. Det er verdensledende, og de veitsla har massevis av henvenster fra hele verden nå. Og det er akkurat det at nå har de også bevist det, så det kommer til å bli en rørst i Ektevik, og det var ikke Rogaland, det er Hordaland. Det ligger på stort.
Vi får håpe at folkefondene ikke smelter. Det er jo ordentlig nivå på dette her, Adrik. Ja, det er veldig spennende, og kanskje vi skal... Bokstavelig talt spennende. Spennende, ja, bokstavelig talt. Kanskje vi skal gi topperen opp for de i Vesene, som har dratt i gang det her. Det er fantastisk. Vi må få det inn i studio. Ja, vi må jo. Fordi at dette har virkelig vært pådrivelig.
Bare en ting, Tore, til dette her. Det er mye snakk om nå i disse dager om elektrifisering eller krav til krusfarten i disse trange norske fjordene. Kanskje det er verdt å nevne, det har vel noe med seilavstand og sånt på disse fergene og mulighet for å lade, altså frekvensen på lading at
at dette faktisk er mulig? Det er veldig mulig på omtrent 80% av de fergestrekningene som i dag trafikkeres. Med fergetri 39 så blir kanskje ikke behovet riktig så stort om noen år, men forløpig så er det så mange fergestrekninger som kan benytte seg av elektrisk lading og batterier, og kanskje i kombinasjon med andre drivstofftyper. Hydrogen kommer etter hvert, det også, men...
Så dette er en høyaktuell kandidat med verdensledende norsk teknologi sammen med partnere og veivesen i spissen av det i hvert fall. Det er veldig morsomt at det skjer i Norge. Det blir spennende å høre juryens domp.
Det er bare å ønske lykke til. Jeg får kanskje avsløre at jeg også sitter i juryen, men jeg har ikke noen ene råd med makt. Jeg må faktisk lytte til de andre også. Det er vi glad for. Og juryen må også lytte til leserne, for de har jo mulighet til å stemme på kandidatene. Ja, og det får vi bare oppfordre til.
Vi går videre til kandidat nummer to, som jo er helt ellevilt, spør jeg meg. Hadde noen sagt dette til meg sånn uten at jeg hadde visst mer, så hadde jeg tenkt at det var en spøk. Det er altså laserteknologi og avansert programvare som dreper lakselus på laksen uten å skade fisken. Det er Stingray Maritime Solutions.
Og Rikard, dette er jo Star Wars. Dette er Star Wars. Dette var det Reagan dro i gang på 80-tallet som skremte russerne. Han ville skyte ned raketter. Her skyter de ned lakselus. På fisken? På fisken. Det er helt fantastisk. Og det virker? Det virker. Det er mind-boggling, altså. Dette er Water Wars, ikke Star Wars. Water Wars, ja. Men fortell, hvordan er det egentlig dette virker? Det virker ved at...
Stingray Marine Solutions har utviklet en programvare som heller dreier seg om. Se bort fra at laseren er nesten hyllevare. Det er en kirurgisk laser som de har ombygget. De har laget programvare for å styre den sammen med to kameraer som ser i dybden. De har laget algoritmer som gjør at de klarer å gjenkjenne en lus på 2-3 millimeter.
og så får de laseren til å peiles inn og låse seg på lusa, og så fyrer den av. Og da tilpasser den etter avstanden fra laseren hvor mye effekten skal gi for å kunne drepe lusa.
Fantastisk. Men jeg har skjønt at den styres via et speil? Ja, det er laseren som går via et speil, så det går ikke direkte rett ut sånn som man kunne se for seg. Det er to speil som er industrispeil som er utrolig raske i avtrekkeren, så de klarer å følge lyset og fyre av på riktig tid og sted. Og så er det et tredje kamera som dokumenterer at det faktisk har blitt kill. Så...
Kan du male i lus på mekanismen? Disse lusene er fra hva du sa, et par millimeter store opp til 12. Ja.
Og det er litt av nøkkelen i systemet her, er da hvordan de identifiserer lusa. Og så laksen har jo små prikker på skinnet. Ja, du skal sjelde mellom prikkene og lusa. Det skal du, og så skal du være helt sikker på at lusa også blir død, og at du tilpasser skuddet ut fra størrelsen på lusa.
Men dette er i drift, eller? Dette er i drift. Det har vært i drift i to år nå, og de har begynt å få ordentlig sving på det. Og det de selv sier er at de lærer jo hvert eneste skudd. Jeg hadde vel noen millioner skudd i løpet av et år, og da dokumenterer de også hva de har gjort og hvordan luset ser ut.
sånn at programvaren lærer seg hvordan lusa faktisk kan variere i størrelse og sånn er maskinlæring på gang også? Dette er maskinlæring, de snakker ikke bare om det, de gjør det faktisk de bruker det. Og Rikard, laser speil, maskinlæring Dette må jo være, dette er tørt til flere av dine Ja, jeg ser jo på meg at dette blir brukt mot lus i barnehavet, ikke sant? Når ungene går gjennom døra og sånn, stopp, stopp, stopp
Ja, nei, du måtte jo dra det videre. Ja, klart det. Ellers så tenkte jeg at vi får komme oss opp i en merd og ta en dykketur og se hvordan dette her virker. Ja, vi tre har jo dykket før vi på Island. Ja, ja, ja. Men dette må jo være en ekstremt aktuell og spennende kandidat. De er jo det alle sammen, men du verden, jeg sier bare det.
Det er verdt å poengtere her at laseren kan ikke utrydde lakselhusproblematikken. Det er maksimum to noder per mær.
fordi ellers så blir laksen forstyrret og fiskevelferd er liksom nøkkeren her, det er hensynet til laksen. Men det nivået ligger på nå stresser ikke laksen? Det stresser ikke laksen i det hele tatt, så vidt de har klart å bringe på det ene, og det er forskning på dette her. Nofima har vært inn i bildet og sjekket i to anlegg og
Sammen med skjørt og rensefisk, så klarer vi å holde dette innenfor grensen på 0,5 lus per laks i hver mer. Men i bunnen da, da dyser ned ferdig kokte krepsdyr? Det blir mat for annen fisk. Ja, det gjør det vel. Fantastiske greier. Dette har jeg lyst til å snakke mye mer om, men vi må komme oss videre til kandidat nummer tre, som jo...
også bare er superspennende. Verdens første kommersielle fartøy som skal seile uten kaptein og mannskap om 3-4 år, det er Yara og Kongsberg Maritime som står bak. Dette har vi jo også hørt en del om, men det er jo et reelt prosjekt, Tore. Det er i gang. Ja, og poenget her, det er vel akkurat som veivesene som går foran for å elektrifisere fergedriften, så er det her en gjødselprodusent som går foran for å elektrifisere og automatisere skipsvarten.
Det har en stor kunde som har et behov. De frakter i dag 20 000 konteiner fra sin fabrikk på Herøya til utskipingsterminalen i Brevik og Larvik. Det vil si at der kommer det store konteinerskip inn og henter konteiner med gjødsel som skal til andre steder i Europa og verden.
Og det har de hittil bare fraktet med trailere, og det er et lokalt forurensingsproblem og trafikkproblem. I Grønlandsområdet, ja. I Grønlandsområdet. Så de som bor der, de er nok veldig glad for dette prosjektet. Men du snakker jo om en travel shipping fjor i Norge. Ja, nå kommer nok denne her til å seile med mannskap, eller det er ikke bare nok, det skal seile med mannskap de første årene, kanskje de første to årene. Ja.
Og så utvikler det jo autonomien gradvis, og så vil det mest sannsynlig kjøre på natta eller stille perioder. Ja, for det er jo fordelen, og her kan man jo kjøre utenom tariftider. Ja, det er ikke noen mannskap som hverken trenger å stå på brua eller stå på kaja og ta imot, for det fortegningssystemet skal også være automatisk.
Du har jo ikke fritidsbåt i det området, så det er mulig at denne kan få kjøre i fred. Det går helt fint. Jeg vurderer et utenomt system selv. Men dette er jo superspennende. Du snakker jo om kompliserte ting, selv om de ikke er på vei.
Problemet er jo egentlig mye større på vei enn på havet. Det går saktere, du har velutviklet sensorer. Men det er jo svære ting. Det er svære ting, men du seiler på et sjøkart, og du tar hensyn til båter rundt deg, så det burde være relativt greit å få det til. Men dette er altså den tredje kandidaten, og i likhet med de to første vi har snakket om, så er det...
Norsk, verdensledende og... Det er ikke veldig mye internasjonalt her. De skal jo ha et autonomt system på landssiden også, så der blir det selvfølgelig innslag av utenlandsk teknologi, fordi Norge er ikke så veldig gode på økonomi på land. Vi får legge til at skipet du snakker om er 80 meter langt, 15 meter bredt, og skal ha plass til 120 konteiner av gangen. Det skal dekke det behovet de har i nær fremtid, og det...
Teknologien er så å si ferdig utviklet. Nå gjelder det bare å sy det sammen. Fordi hver for seg fungerer bitene. Men å ha det i et system er det neste skrittet på veien. Men det er hverken Kongsberg eller andre aktører i tvil om at de får til. Vi får legge til at drivstoffet her er...
Elektrisk? Elektrisk. Vi tipper kanskje at det er en sånn induktiv lading med 40-50 cm fra skruen. Dette kan vi nå litt om. Jeg tror faktisk ikke det har valgt ladermåte enda, så det kan hende at det blir det. Men det er jo ikke unaturlig at dette skjer i Norge. At Norge er en sånn gammel skipsvart nasjon med mye high-tech og klasseselskaper og Kongsberg. Det er en fin...
Blanding der. Ja, vi har noen klinger som ligger langt foran, og vi samarbeider når vi kan, og konkurrerer når vi må. Det fungerer. Dette er superspennende. Det er bare nok en gang å ønske lykke til til kandidaten.
må jo si det er et bra hit i år, Tore. Det er veldig bra. Og det som vi var inn på, det er jo elektrisk igjen også. Det er miljøteknologi som ligger i bånd her. Det er jo miljøaspekter som var drivkraften for Jara. Og så er det økonomisk forsvarlig. Vi drar videre til kandidat nummer fire, som må være en drøm for de av oss som har gravd opp hagen for å
Få nytt hovedvann til huset. Da kan du bare angre på at du har gravd det. Ja, men jeg måtte. Hvis ikke så hadde jeg ikke fått dusja på mange år. Så jeg kunne ikke vente på det her. Det er vi alle veldig glad for. Men her snakker vi om teknologi for gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning. Du har gjort det, har du ikke vært? Har du ikke det? Du har gravd i hagen. Jeg har gravd mye i hagen, men jeg har ikke gravd vannledningen. Men foreldrene mine måtte gjøre det. Og det var en svær gravmaskinjobb, altså.
Du har tåret? Nei, jeg har ikke, men jeg lurer på om jeg kanskje bør gjøre det, for røret mine begynner å bli veldig gamle, og antakeligvis er det ikke veldig mye vann som pipper det gjennom der lenger. Her har du da løsningen fra Hall Water Technology, Tekni og Båsum Båring.
De har vært med i en konkurranse som Oslo kommune vann og avløp utlyste i 2014. De ville ha inn forslag til hvordan vi skulle slippe å grave på alle gater når vi skulle koble til nye vannledninger på nye hus og gamle.
Og det var mange som var interessert i å være med i konkurransen. Til slutt så satt jeg igjen da med denne trioen med disse her som klarte oppgaven. De har nå gjennomført en full demo i 100% skala. Akkurat det fungerer. Men hvordan gjør de det? Det er imponerende. De sender det en loggføringsenhet i hovedvannledningen og så
Ved hjelp av vektor og gyro finner du ut akkurat hvor de er. Plasserer den ventilen der hvor, eller de venter jo selvfølgelig med det. Men de gir beskjed til en borestreng som er så liten at mannskapet kan bære det ned i kjelleren på huset det skal bore seg fra. Bore gjennom veggen, ut til hodvannledningen.
Da har den fått den geo-posisjonen fra det loggføring-systemet.
Og så treffer den vannledningen, og så kan de bore et lite pilothull, og så klarer de å putte inn en sånn anboring uten å ødelegge for vannstrømmen i hodvannledningen. Og uten at det lekker en droppe vann ut, og så har de lagt en kobbel. Det er ganske fenomenalt altså. Og tenk hva det sparer ressurser da. Ja.
For ikke å snakke om hva at veiene kommer til å bli penere etter hvert du ser hva de griper og graver over. Det er sånne regler og at du må asfaltere ganske stort stykket selv om du har gravd lite. Så her, det går utover asfaltbransjen dette her, tror jeg. Det tror jeg ikke de er så veldig lei seg for. Det er noen gatter og noen lapper og hull. Men et poeng her da, det er til båres fra huset og ut. Det stemmer, og det er oljebåringsteknologi som nå er kommet på land. Hvordan ser denne båreriggene ut da?
Den er ganske liten. Den er såpass liten at du kan få bært den ned i hver normale kjeller, og så blir den spent opp på veggen der du vil ha hodvannledningen din.
Og så er det å bare mate på med borrestrenger. Og så blir laget et foringsrør samtidig som du borrer, som du kan bruke til å ta inn og ut verktøy etter hvert som du trenger. Det kan jo hende at du er så heldig å treffe på en jævla svær stein. Ja. Og da må du kanskje ha et litt annet borre enn om du er i myk leire.
Men vi var kanskje litt urettferdige her i stad når vi sa at det ikke var kandidater fra petroleumsbransjen her, men den har litt å arbeide fra i hvert fall. Et lite innslag, men denne borreteknologien har jo kommet på land for lengst, så det er ikke de første til å benytte den. Jeg synes jo Oslo kommunes navn på dette var litt kult, det heter No Dig Challenge.
Men du, her er vi tilbake altså. Dette er ikke diggbart, for å si det sånn. Statens veivesen, og nå Oslo kommune begynner å sette krav til ny teknologi. Dette liker vi jo. Ja, vi gjør det. Det er offentlig å gå foran altså. Men jeg fornemmer jo nå, Rikard, at du synes dette var så spennende at du har lyst til å bytte vannledning. Ja, jeg har. Du er ikke langt unna. Jeg er nok en strålende kandidat. Her er det bare å glede seg.
Det hører jo også med til at vi nå, Tore, du har jo ansvaret for å presentere disse kandidatene på tu.no løpende. Så det er bare å gå inn og lese mer om disse kandidatene. De er alle sammen tilgjengelige der, og da får man lest litt lengre artikler. Også, ikke minst, det er jo vurdert av uavhengig ekspertise, så vi ikke kommer og skryter på oss noe som vi ikke kan ha belegg for.
Ja, så har vi siste kandidaten, kandidat nummer fem. Og her, og Rikard, du hadde vært på Lillestrøm her om dagen. Jeg har jo sett at du har kommet hjem fra Lillestrøm før. Da har jeg forstått at du har vært entusiastisk, men nå var du liksom helt over. Nei, jeg må si det. Dette var...
Det er jo fantastisk. Det er virkelig fantastisk at noe sånt skjer i Norge. Og med norsk arv, så det holder. Ja, til de grader. Det er jo de gamle hugelstakulene i en ny ham. Som ble bytt i kreftdiagnostikk allerede. Ja, men det er en veldig forskjellig type hugelstakuler, men de er produsert med samme filosofi. Det er et lite molekyl som er blitt svelget opp. Og det hugelstaf fant ut for rundt 40 år siden,
det var at han kunne produsere de her såkalt monodispersepartiklene i laboratoriet. Amerikanere så for seg at de måtte ut i verdensrommet for å produsere kuler med lik størrelse. Ja, for å få vektløsheten. De tenkte vektløse, men det fant han ut at det fikser vi her i en tank. Dette ble jo kjøpt av noen amerikanere, men det er fortsatt på Lillestrøm, og kandidaten er Fisher Scientific, eller Life Technologies AS.
Ja, altså, vi holder på med dette nå. Ja, det heter Thermo Fisher-selskapet. Det er et veldig, veldig stort selskap, men de har kjøpt det her norske selskapet, og all utvikling av disse kulene foregår i Norge. Dette er jo veldig spesialisert, at Thermo Fisher-dymmer er veldig mye rart, men ugelsdagsekologien utvikles og produseres i Norge.
Det de produserer er jo 12 ganger dyrere enn gull. Det blir jo pulver når vi ser på det. Det blir jo nærmest en veske, for det er jo så små kuler. Disse kulene de lager, de er en nanometer. Nei, sorry, en mikrometer i diameter. Akkurat. Derfor har jeg ikke hatt med meg bilder av dem. Men det...
Hva bruker de til? Ja, de bruker det til å analysere kreftgener. Akkurat. Det er jo bare starten. Men dette er jo en kombinasjon av kjemi og biologi og elektronikk. For det er utviklet silisiumteknologi som har, det ser ut som en liten silisiumvirke, den har 165 millioner små brenner i seg.
Og oppi hver av de brønnene kan de putte i en uggelstakkule. Og de kulene tar opp i seg biter av kreftsulsten. Du har silt ut de genene som er farlige, som er den mutasjonen til kreft. Du deler den opp, og så har du 165 millioner enheter av det.
Og så skyller de over DNA-biter, som vi snakker om, og DNA er jo fire forskjellige baser. Og så skyller de over denne brikken med de ugelsnakulene som igjen har kreftgen på seg, i fire forskjellige vesker, og de veskene inneholder de basene. Og så er det sånn at den ene basen tiltrekker den andre.
Og når det skjer, så endres pH-en i dette mikro-mikrokammeret, og det gjør noe med elektriske ledningshemmen,
Du kan identifisere det. Ja, du kan rett og slett måle hvilke baser som har funnet hverandre i dette grittet. I gang med 165 millioner. Og ut fra det, så kan de rekonstruere DNA. Dette skjer jo i datamaskiner. Så i løpet av to døgn, så kan de rekonstruere DNA i en kreftsulst. Da vil du få eksakt kreftform også? Da vil du få eksakt kreftform. Og det fantastiske er at da
Da kan de behandle akkurat det krefttypet de har. Da vet de eksakt. Det er ikke det store hagleprinsippet. Du skyter med bred spektra gift. Nå kan de gå mye mer personifisert til veks. Og det er den nye teknologien. Og det de har utviklet, det er bare starten.
Veldig spennende, men nå er jo disse ørsma disse her, men det er jo interessant å høre at det er jo ikke sånn i kvantum veldig mye de produserer hvert år. Nei, det er 200 kilo eller noe sånt. I året? Ja, det er jo småtterier, ikke sant? Når det er 12 ganger dyrere enn gull, da, så blir det... Og husk på, det er jo det i starten. Dette er en teknologi som brukes over hele verden nå. Jeg tror det er nummer to på personifisert kreftanalyse.
Så dette har en veldig stor fremtid i Norge, altså. Og det er i Norge det skjer. - Det er jo fantastisk nok en gang, og så her er vi i banebrytende, og kreften begynner å få litt motstand nå. - Det er en ganske avansert form for ugelstakhuler. Altså, dette er helt ny tenking på ugelstaperinsippet, som er klekket ut på Lillestrøm for noen år siden. - Enestående.
Nok en gang. Der var det fem kandidater, Tore. Ja, og da synes jeg vi har hatt dekket et veldig bredt spekter, fra skip og elektrisitet til litt ned i bakken og langt inn i kroppen.
Det har vi åpenbart gjort, og juryen møtes jo, og som du var inne på, det vil også være avstemming på TVN.no. Det er veldig fint å få lesernes røst. Jeg er helt sikker på at de har sine kandidater, de heier mer på enn andre. Og bare for å si det, jeg skal ikke gå i detalj, men juryen består jo av folk både fra
Fra Norsk Industriforskningsrådet, Abelia, Digital Norway, NITO, Tekna og TU. Så det er ganske bredt representert ennå også. Ja, og juryen får jo møte alle representantene og høre deres framstilling av sitt kandidatur. Og da pleier det å være ganske kritiske og vanskelige spørsmål som blir stilt.
Så kandidaten har ikke noe lett vei. Jeg har jo vært med på det før, men det er samtidig en utrolig spennende øvelse. Jeg må jo innrømme at her er det jo en håndfull med fantastiske kandidater. Jeg har jo et par favoritter selv, jeg skal ikke avsløre det nå, men Rikard, du har vel det du også, kanskje? Jeg har jo dannet meg en oppfatning av det her, ja. Jeg har det. Tore? Ja, da skulle jeg stempe alle fem, hvis jeg kunne. Det vet du hva? Det er egentlig en god avslutning. Det er i hvert fall ingen grunn til å
Henge med høen, det skjer mye bra i Norge på teknologiutvikling. Det er ikke minst disse fem kandidatene et eksempel på. Ja, og jeg synes jo faktisk at vi har sett en økning av mengden de siste årene. Det er blitt mer spennende nå enn det var for ti år siden. Og igjen, kanskje er det litt fordi at vi ikke lenger bare kan stole på hydrokarbonførselen i Norsjøen. Det er flere ting som skjer. Ja, det gror mye når du tar bort den store eika.
Skal vi love lytterne at vi kommer tilbake i hvert fall med vinneren? Det synes jeg vi skal gjøre, ja. Det tror jeg vi kan love. Strålende. Gå inn på tv.no og gi oss ditt forslag og din stemme.