12/14/2020

Episode 305 – Moberg & Valmot: Mer klimavennlig industri med aminer

Jan Moberg og Odd-Rikard Valmot intervjuer Vanja Buvik, en PhD-kandidat som forsker på CO2-fangst med aminteknologi. De snakker om Norges ledende rolle i CO2-fangst og lagring, aminteknologiens historie og potensiale, og hvordan det kan bidra til å redusere utslipp fra industrien. De diskuterer også kostnadene ved CO2-fangst, internasjonale samarbeidsmuligheter og potensialet for å bruke CO2 til å dyrke grønnsaker i drivhus.

00:00

Podkasten diskuterer CO2-fangst og lagring i Norge, med fokus på aminteknologi og forskning ved NTNU.

07:01

CO2-fangst er dyrt, men kan være rimeligere enn forventet, spesielt i samarbeid med europeiske prosjekter og utvikling av ny teknologi.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i femte etasje i et NTNU-bygg sammen med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan.

Ja, det ble noen podcaster fra NTNU. Det ble det. Det har vært effektivt, hei. Det har vært effektivt, men vi kunne jo ikke, og temaene har vært mange, men vi kunne jo ikke reise herfra uten å finne noen som kunne snakke litt om CO2-fangst. Vi må ha med oss litt utslipp, ja. CCS, ja. Og der er det jo mange diskusjoner som går. Ja, det er det. De har gått i veldig mange år også.

Men det er det nå skal vi få høre om dem. Det kanskje ikke alle vet er at det har pågått en stund nå, så vi faktisk har fanget ganske mye. Ja, men lenger jeg trodde faktisk. Jeg også, fordi nå skal vi nemlig snakke med PHD-kandidat ved Institutt for Kjemisk Prosess-Teknologi, Vanja Buvik. Velkommen til oss. Tusen takk. Egentlig på ditt hjemmeområde her på NTNU.

Men du må fortelle oss først og fremst, du driver jo med CO2-fangst fra store utslippskilder. Jeg må innrømme at jeg har hørt om det, men jeg var ikke klar over at vi hadde holdt på så mye som vi hadde her i Norge. Nei, vi er jo egentlig en ledende nasjon innenfor både CO2-fangst og lagring. For det første så har man jo drevet med CO2-fangst for å rense gass i nesten 100 år nå med såkalt aminteknologi.

I tillegg har vi i Norge siden 1996 lagret rundt 1 million tonn CO2 i året på havbunnen på Sleipner Vestfeltet. Siden 2007 har vi også åpnet Snøhvitfeltet. Der lagres 700 000 tonn CO2 i året. Det er ganske mye å drikke av. Ja, det er ganske betydningsfullt når du tenker på at vi slipper ut 52 kilo CO2 i året.

Dette er jo ikke da et gjort slip. Nei, det er ikke sånn. Men vant jeg bare for å ta det. Du snakket om at denne teknologien har blitt brukt i 100 år. Men da lagret man vel ikke CO2-en man fanget? Nei, til å begynne med var jo CO2 bare en slags forurensning i gass som man skulle bruke som drivstoff, brukt av forbrenning. Så da fanget man CO2 med aminteknologi, og så slapp man den ut igjen. Men vi har funnet ut at det er ikke så veldig lurt da. Så nå har vi...

Tenkt at vi skal ikke bare lagre litt, men masse av den CO2 som ellers klarer å slå opp i syd. Det bruker vel en del enda til å rense biogass og sånn? Ja, ja. Biogass blir jo en kombinasjon av metan og CO2. Både biogass og naturgass renses for CO2. Veldig ofte med denne aminteknologien. Når vi lager biogass i Norge, da slipper vi CO2 ut. Ja, det gjør vi.

Så vi kan konkludere med at det faktisk fungerer godt, og at dere vet mye her ved NTNU og Sintef. Ja, lenge før jeg kom så har de visst veldig masse om både CO2-fangst og lagring, både på Sintef og NTNU her. Men hva er det du konkret jobber med nå? Det som jeg gjør, det er at jeg forsker på en type veske som heter for amina, som kan brukes til å fange CO2. Det er jo, som jeg sa, en teknologi som har vært i bruk veldig lenge,

og som fungerer veldig bra. Men det jeg forsker på er å gjøre dem enda bedre. Prøve å finne ut hva som eventuelt kan gjøre dem mindre stabil, og hva vi kan gjøre for å gjøre dem mer stabil over tid, slik at prosessen kan bli billigere. Ja, for aminer er en sånn sekkepost for...

en gruppe kjemikalier, ikke sant? Ja, amina er egentlig bare veldig mange typer kjemikalier eller molekyler som inneholder nitrogen. Ja. Og det nitrogenet, det er det som er kluet, det er det som gjør at vi klarer å binde aminmolekylet til CO2, kjemisk. Og der har man kommet langt i å få for å øke effektiviteten i prosessen, ikke sant? Der har vi kommet langt. Men, Vania, si meg, hvor...

avhenger dette veldig mye av hvilke type fangst du driver med. Nå har vi snakket om at i Norge har det vært veldig mye framme at du skal drive CO2-fangst fra et forbrenningsanlegg eller fra en sementfabrikk. Er det forskjellige prosesser?

Akkurat både for brenningsanlegg og sementfabrikk er steder hvor det egner seg ganske godt med aminteknologi. Blant annet så får du bruk for restvarmen som de her prosessene har, som gjør at du kan spare litt energi. Ja, for den avgir jo mye varme. Så noe av det som gjør denne prosessen litt dyr, det er jo det at vi trenger litt energi i form av varme i stor grad i amintprosessen. Så for andre

For andre steder man vil fange CO2 fra, så kan det kanskje egne seg å bruke andre teknologier i fremtiden. Men akkurat her i dag er aminteknologi

Den eneste prosessen som foregår på industriell skala. Vi må jo begynne der det er store punktutslipp. Det lønner seg nok det, ja. En bil med aminteknikker, det blir jo dyrt. Det tror jeg blir dyrt og ugunstig når du skal bygge på et CO2-fangstanlegg på bilen din. Det er virkelig store punktutslipp, men det er jo masse av de i verden. Det er veldig mange. Veldig mange store punktutslipp.

Det høres jo ut som en god plan å ha det som hovedfokus. Noen av de små utslippene fikser seg jo selv etter hvert med elektrifisering. Det som er en av fordelene med denne typen CO2-fangst er at vi bare kan koble på denne teknologien på utslippspunktene som allerede eksisterer. Både sementfabrikker og stålindustri, det er jo prosesser som vi kommer til å være avhengig av langt i fremtiden. Det er prosesser som slipper ut CO2 uansett. Avfallsforbrenning.

I tillegg så har vi jo veldig mye kullkraft i verden. Mye mer enn vi er klare over, mange av oss i Norge i hvert fall, for mye energi som kommer fra kullkraft. Det er jo noe som er 30% av verdens el som kommer fra kull. Ja, det skal gå fort å erstatte kulla med noe annet for at det skal reduseres raskt.

Men det er i forbindelse med disse prosjektene som jo har vært oppe mye til politisk diskusjon, og som vi har skrevet en del om, med avfallsforbrenning og sementfabrikk, og dette Northern Lights-prosjektet som er jo en voldsom verdikjede. Dette fremstår jo som kostbart. Men selve fangsten, hvor er den i kostnadsbildet? Kan du si noe om det?

Fangsten anses nok som et dyrt steg i hele prosessen. Men det er nok et av de dyreste stegene. Ja, for en ting er at du skal ha drifteprosessen, men du skal jo inn på dette utsluttspunktet og bygge anlegget, og det krever jo litt der. Ja, så skal det skipes og initieres. Så totalt, hva snakker man om da?

Totalt så er estimatene nå, det siste som jeg har hørt, er mellom 800 og 900 kroner per tonn CO2, altså fra det da fanges fra utslippspunkt og til det er lagret trygt og permanent under bakken. Det er rimeligere enn jeg hadde trodd.

Ja, det er dyrt, men hvis vi ser på at Norge, det er jo mer enn punktet vi har, hvis vi ser på at Norge slipper ut over 50 millioner tonn årlig, så ganger det mer enn 1000. Da blir det 50 milliarder i år, og da har vi kvitt

Hadde det vært mulig, hadde vi vært kvitt til å tog utklippet, det hadde vi vært villige til å gjøre. Ja, det er kanskje ikke så dyrt med tanke på at vi kan stoppe den her... Jeg skjønner at det er dyrt, men det er faktisk rimeligere enn jeg hadde trodd. Her må jeg bare regne litt. Det var en opptagelse, hadde ikke vært. Ja, men det er jo ikke så mye punkt til å klippe. Nei, jeg skjønner det. Vi har mange store i Norge. Vi har jo mye prosessindustri.

som slipper ut mye. Ja, og i tillegg så er jo planen med både Northern Lights og langskip prosjektene nå at man skal kunne koble Europa sammen til felles lagring, og hvis man samler hele Europa så har du i hvert fall mange punktutslipp. Ja, og det er jo også en politisk vilje. Det er jo ikke mer enn et par år siden Angela Merkel var ute og sa at vi får ikke til dette uten

CO2-fangst og lagring. Nei, og det er jo FNs klimapanel også enig i. Hvordan jobber dere internasjonalt? Dere har jo fokus på det vi gjør i Norge, men skjer det mye annet internasjonalt som er spennende? Jeg synes jo at karbonfangstmiljøet internasjonalt er veldig samlet. Vi snakker mye med forskningsgrupper i andre land, i USA, Australia, Japan.

mange andre steder. Tyskland, hvor de har drevet med fullskala testing. Det er ikke bare i Norge vi er interessert i karbonfangst og lagring.

I USA har de jo holdt på lenge, for der er jo CO2 og en industriell gass som brukes til økt oljeutvinning. Absolutt. Det er jo også et litt betent område av karbonfangst og lagringsdrama. Det er enhanced oil recovery-prosessen. Men det er jo bedre enn å slippe det ut i atmosfæren.

Det er jo litt ironisk på vår egen side av grensen, hvor vi har eksportert mye CO2 i mange år og gjort oss rike, og nå kan vi bruke reservoarer på å pumpe det ned igjen. Gjøre ting godt igjen. Men kan dette bli et nytt forretningsforhold for Norge, det å ta imot europeisk CO2?

Det er jo det de håper på. Det er vel sånn at uten det så blir dette noe av den leiste prosjektet kanskje... Det er en premiss for å lykkes, at man får eksterne kunder. Ikke bare nasjonale. Vi vil ikke bare avslutte her, men vi vil bare høre litt mer om dette med virkningsgrad. Hva er det vi snakker om? Er det...

en dobling av virkningsgrad, eller hvor er vi igjen på metere her? Hva kan vi forvente oss av effekt på CO2-fangst? Hvor mye kan du forbedre det fra dagens teknologi? Hva er lista her? For oss er jo dette helt ukjent. Aminteknologien er veldig god allerede. Du kan kjøpe CO2-fangstanlegg nesten ferdig bygget. Ja.

Så dette er kommersielt tilgjengelige teknologier. I tillegg er det veldig mange andre teknologier som utvikler seg i en rasende fart nå, som er det alternativet til teknologier

aminteknologien, vi får membranteknologi, vi får fysiske absorpsjonsprosesser. Akkurat, og det er mer på de nye områdene det kanskje skjer mest da? Det er i hvert fall der teknologien utvikler seg raskest. Det vi gjør i aminteknologien er jo mer en perfeksjonering nå. Ja, noe som allerede fungerer veldig bra.

Og så er det kanskje noe om hvordan det skal renses og hvor rent det blir etterpå? Ja, det kommer jo an på både hva du skal fange CO2 fra. Er det store volym CO2? Hva er den blandet med? Hva er konsentrasjonen av CO2 i den gassen du skal rense? Pluss at det avhenger av hva du skal bruke CO2-en til etterpå. For at du skal lage den under havbunnen så har vi ganske strenge krav til renhet.

Mens skal du bruke CO2 til å pumpe det inn i et drivhus for å øke produksjonen av grønnsaker, så er kanskje kravene litt lavere til konsentrasjon der. Ja, og jeg tenker på konsentrasjon av punktutslippet. Når du brenner naturgass, så er det jo lite CO2, og når du brenner kull, så er det betydelig mer.

Ja, det er tydelig kildene har litt å si her. Ja, og kanskje også skittene. Tilbake til det du sa, Vanja, det er faktisk i Nederland de fanger CO2-pumper inn i drivhus. Ja, de har bygd CO2-fangstanlegg på et avfallsforbrenningsanlegg, og

bruke noe av den CO2-en til å dyrke grønnsaker. Det er fotosyntesen som gjør jobben, Aldrik Hart. Ja, uten å komme inn på det. Men det er jo en veldig fornyftig bruk av CO2. Før måtte du jo produsere CO2-en. Ja, det her samme drivhuset, det brant jo naturgass før. Ja. For å få CO2. Så nå har vi jo hjernet et steg. Hva sier du, Aldrik Hart? Du er jo kjent for å være litt pessimist for fremtiden. Eller vekselene, i hvert fall.

Altså det at teknologien finnes og fungerer bra er jo ikke dermed sagt at det kommer for det koster jo mye da. Selv om 50 milliarder kunne vi sikkert ha spandert i Norge også. Men det er jo veldig mange andre land da som slipper ut mye mer. Så det tar noen tid der. Og membranteknologi det har jo vært oppenkommen i syv år nå. Men det er jo positivt å høre at det nå begynner å bli litt skadet på det.

Hva er avslutningsvis, Vanja, hva er din nå sånn kallet korte vind? Hvilke punkter ser du frem til at skal komme til rask avklaringer eller små seire? Her ser du at den politiske viljen begynner å komme på plass. Og jeg tror at så snart vi begynner å få til fullskala, større skala fangst og lagring nå, så tror jeg også at

Det blir billigere, og det blir mer utbredt. Så jeg tror vi trenger å sette i gang, sånn at vi kan lede veien. Vi må vel gjøre det, skal vi nå 20-30 mål da? Absolutt. Vi har ikke god tid. Vi kan ikke skru igjen krana på den andre siden like fort. Det kan vi ikke. Nei. Men det kommer ikke til å skje i hvert fall, så vi er helt avhengig av vann i Ako for å få dette her opp å gå.

Det kan vi konkludere med. Takk til deg, Vanja Buvik, P&D-kandidat ved Institutt for Kjemisk Prosesteknologi. Takk til Odd-Rikard Valmont, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon.

Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Nemnt i episoden

CO2-fangst

Teknologien er viktig for å redusere klimautslipp og er et sentralt tema i podcasten.

Aminer

En gruppe kjemikalier som brukes i CO2-fangst for å binde CO2.

Aminteknologi

En teknologi som har blitt brukt i over 100 år for å rense gass og fange CO2.

Sleipner Vestfeltet

Et område på havbunnen hvor Norge har lagret CO2 siden 1996.

Snøhvitfeltet

Et område på havbunnen hvor Norge har lagret CO2 siden 2007.

Northern Lights

Et prosjekt for fangst og lagring av CO2 fra industrien.

Langskip

Et prosjekt for fangst og lagring av CO2 fra industrien.

FNs klimapanel

En internasjonal gruppe forskere som støtter CO2-fangst og lagring.

Tyskland

Et land som driver med fullskala testing av CO2-fangst.

Enhanced Oil Recovery

En prosess som bruker CO2 for å øke oljeutvinning, men kan ha negative miljøkonsekvenser.

Membranteknologi

En ny teknologi for CO2-fangst som utvikles raskt.

Fysiske absorpsjonsprosesser

En ny teknologi for CO2-fangst som utvikles raskt.

Drivhus

En plass hvor CO2 kan brukes til å øke produksjonen av grønnsaker.

Fotosyntese

Prosessen hvor planter bruker CO2 for å vokse.

Kullkraft

En energikilde som slipper ut mye CO2.

NTNU

Et universitet i Trondheim hvor Vanja Buvik forsker på CO2-fangst.

Sintef

Et forskningsinstitutt i Trondheim som har lang erfaring med CO2-fangst.

En norsk teknologi- og vitenskapsavis som produserer podcasten Teknisk Sett.

Angela Merkel

Den tidligere tyske kansleren som støttet CO2-fangst og lagring.

NITO

En norsk ingeniør- og teknologiorganisasjon.

Tekna

En norsk ingeniør- og teknologiorganisasjon.

Deltakarar

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmot

Guest

Vania Buvik

Sponsorar

DGNO

Lignende

3/4/2021

Teknisk sett

Episode 324 - Moberg & Valmot: Hvordan kan industrien selv gjøre gasskraftverkene grønne?

I dag snakker vi med kommersiell direktør i Zeg Power, Kathrine K Ryengen.

Sjå mer

2/11/2021

Teknisk sett

Episode 321 - Moberg & Valmot: Hvordan skape en grønn prosessindustri

Prosessindustrien er en veldig stor arbeidsgiver i Norge. Nå har selskapene tatt en titt på seg selv og hva de kan bidra med i jakten på å bli mer bærekraftig og øke verdiskapningen. I dag snakker vi med styreleder i Prosess 21, Teknologidirektør i Elkem, Håvard Moe.

Sjå mer

4/16/2022

Teknisk sett

Episode 422 - Slik går de fra svart til grønn industri på Kollsnes

Coast Center Base (CCB) ble etablert 1973 på Ågotnes for å sørge for at den oppblomstrende offshoreindustrien skulle få alt av forsyninger, fra rør til kjemikalier, drivstoff, mat og alt annet som trengs. CCB har ekspandert og opprettet flere baser og datterselskaper. Siste skudd på stammen er CCB Energy.– Vi bygger opp en grønn industripark på Kollsnes. Vi har god plass til pilotanlegg og prøver å se hvordan de som etablerer seg kan utnytte hverandres biprodukter og spille hverandre gode, sier administrerende direktør Ronny Haufe i CCB Energy Haufe.Teknisk Ukeblad var på Nor-Shipping 4.-7. april og møtte deler av den maritime og grønne næringen. Dette er en spesialutgave av Teknisk Sett, ledet av Odd Richard Valmot og TUs maritim-journalist og forfatter av boka «Hvor fartøy flyte kan…», Tore Stensvold.

Sjå mer

10/22/2020

Teknisk sett

Episode 296: Moberg & Valmot – kjernekraft som klimaløsning

Sjå mer

12/16/2020

Teknisk sett

Episode 307: Moberg & Valmot – Varmepumper kan løse enormt energibehov

Sjå mer

11/21/2019

Teknisk sett

Episode 236 - Norge kan karbonfangst

Vi kan karbonfjerning og lagring her i landet. I Norge har vi drevet med det i 20 år på Sleipner og Snøhvit, og vi har kjempegode forutsetninger for å gjøre mer av det. Forskningssenteret på Mongstad har gitt oss teknologi og erfaring som få andre har. Nå skal vi starte med å rense utslipp fra avfallsforbrenning i Oslo og fra sementproduksjon på Slemmestad, og fjerne to prosent av norske utslipp. Det vil bli dyrt i starten, men det er nesten en naturlov. Mottaket i Nordsjøen er planlagt med en stor overkapasitet og kan ta imot 5 millioner tonn årlig. Her er det bare å trøkke til, mener Gassnova-sjef Trude Sundset som vi snakker med i dag.

Sjå mer

9/26/2019

Teknisk sett

Episode 222 - Endelig skal karbonet fanges og lagres

I flere år enn vi liker å tenke på har vi snakket om CCS (karbonfangst og -lagring) som teknologien vi trenger for å dytte karbonet tilbake til der den kom fra, i form av hydrokarboner. Vi har investert i månelandinger, og milliardene har rullet. Men nå skal det skje noe. Sannsynligvis. I dag snakker vi med hun som leder CCS-prosjektet på Klemetsrud, Jannice Gerner Bjerkås. Herfra skal CO2 vaskes ut av røykgassene fra søppelforbrenningen, transporteres på elektriske tankbiler og båt, og presses ned i en dertil egnet struktur i Nordsjøen.

Sjå mer

11/26/2020

Teknisk sett

Episode 301 – Moberg & Valmot: Teknologien som gjør oss mindre avhengig av skadelig kunstgjødsel

I dag er det ikke alternativer til kunstgjødsel. Ubearbeidet naturgjødsel kan ikke gjøre jobben alene. Vi må tilføre kunstgjødsel. Gjorde vi ikke det ville halve jordens befolkning dø i løpet av et år. N2 Applied prosesserer og tilfører NOx som gjør at nitrogenet bevares og at gjødselen blir så å si luktfri. Ved å bruke litt strøm for å drive anlegget gjør bonden seg uavhengig av kunstgjødsel og reduserer klimautslipp og luftforurensing dramatisk. Vi snakker med teknologisjef Rune Ingels.

Sjå mer

Lastar