Episode om blackouthappen i Spania og Portugal. Solenergi-gründer Andreas Thorsheim fra Otovo forklarer hvorfor solceller koblet seg ut, diskuterer roterende masse, batterier, og solbransjens brutale nedtur i Norge, inkludert Norgespris-effekten.
00:00
I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan og Ellen strømbrudd i Europa og de ansvarlige for det.
04:59
Energidebatten krever nøye vurdering av ulike kraftformer og skapelsen av et robust energisystem for fremtiden.
08:07
Kombinasjonen av programvare, styring og batterilagring kan stabilisere strømnettet til tross for økt fornybar energi.
16:42
Norsk solcellebransje opplever en dramatisk nedgang, men fremtiden ser lysere ut med potensialet for batteriteknologi.
Transkript
Nemnt i episoden
Andreas Thorsheim
CEO og grunnlegger av Otovo, var gjest og opplevde blackout i Spania.
Otovo
Solcelleselskap med 7000 anlegg i Spania; gjestens virksomhet.
Spania
Landområde rammet av blackout, hovedtema i episoden.
Portugal
Også rammet av blackout; høyere strømpris etterpå.
Frankrike
Delvis rammet av strømbruddet.
Strasbourg
Møtested i Europaparlamentet om blackouten.
Europakommisjonen
Skal levere svar om blackoutårsak på høsten.
Tesla
Nevnt for Powerwall og batteribruk i California.
California
Batterier leverer en tredjedel av kveldskraften.
Tyskland
90 prosent av solcelleanlegg selges med batteri.
Enova
Registrator av solcelleanlegg; tall på markedsnedgang.
Norgespris
Statlig strømprisregulering som svekker insentivet for solceller.
Ukraina
Krig og energikrise nevnt som bakgrunn.
Polen
Bygger ut sol i stor skala pga. kriseberedskap.
Temu
Nevnt kort som kilde for billige kriseladere.
Deltakarar
host
Jan Moberg
host
Ellen Wiseth
guest
Andreas Thorsheim
Sponsorar
Delta
Poeng
Hvis jeg skal komme med en påstand, så er det at det er batteriene som er stjerna. Alt annet har vært oppvarmingsband.
Andreas Thorsheim argumenterer for at batterier er den virkelige game changeren i energiomstillingen.
Alle kraftformer har sine fordeler og ulemper. Sol er utrolig rask å bygge ut og billig, men uregelmessig. Vannkraft er styrbart, men begrenset og i stor grad bygget ut.
Oppfordring til å se på helhetlig systemdesign fremfor å kåre «den beste» energiformen.
Når staten i praksis er villig til å forsikre mot høye strømpriser, er det vanskelig å selge andre forsikringer mot høye strømpriser.
Om hvordan Norgespris undergraver markedet for solcelleanlegg i Norge.
Ryktebørsen går mye raskere enn offisiell informasjon – folk midt i blackouten visste mindre enn folk som fulgte nyhetene i Norge.
Om informasjonssituasjonen under krisen i Spania.
Det spiller kanskje ikke så mye rolle hvem som utløste skredet, men når solen stikker av ved den minste ubalanse, blir det verre.
Nyansert vurdering av solens rolle i Spania-blackouten – et designproblem, ikke et uløselig problem.
Sola skinner ikke hele tiden – men den står opp nesten hver dag, og er forutsigbar nok til at vi kan lade batterier.
Møter det klassiske argumentet mot solkraft med humor.
Påstandar
Hele Spania, Portugal og deler av Frankrike mistet strømmen, og den var borte i noen plasser i opptil et helt døgn.
Refererer til det store strømbruddet på Den iberiske halvøy i 2025.
Det var møte i Europaparlamentet i Strasbourg der tonen om hendelsen i Spania skal ha vært usedvanlig hard.
Beskrevet som andrehånds observasjon fra programleder.
Europakommisjonen skal ha et svar på etterforskningen av blackouten ut på høsten.
Om tidslinjen for den offisielle etterforskningen.
Otovo har rundt 7000 solcelleanlegg i Spania som de kan følge med på via nettet.
Oppgitt av Andreas Thorsheim i intervjuet.
Da nettet gikk ned i Spania, var etterspørselen 28 gigawatt, og halvparten kom fra sol.
Tall oppgitt av Thorsheim om tidspunktet for blackouten.
Invertere i solcelleanlegg er typisk grid following og kobler seg ut når nettets frekvens går utenfor et visst intervall.
Teknisk forklaring på hvorfor solcelleanlegg kobler seg ut ved nettfeil.
90 prosent av solcelleanleggene som selges i Tyskland selges med batteri.
Sammenlignet med Spania, der lagring er lite utbredt.
Nesten ingen anlegg i Tyskland er satt opp til å operere off-grid.
Om hvorfor tyske husholdninger også mistet strøm ved et hypotetisk blackout.
Ved utgangen av 2023 var rundt 150 000 Tesla-batterier installert i California som bidro til nettstabilisering.
Thorsheim bemerket usikkerhet om tallet («hvis jeg ikke husker feil»).
I april kom en tredjedel av kraften i Californias kveldstopp (peak hours) fra batterier, i hovedsak lagret solkraft.
Om batterienes voksende rolle i California.
Otovo solgte rundt tusen batterier i første kvartal i år i Europa.
Oppgitt av Thorsheim.
Prisfallet på batterier er rundt 20 prosent per år.
Om batteriprisenes utvikling.
Antall solcelleanlegg registrert hos Enova i Norge falt med 80 prosent fra 2023 til 2024.
Om solcellebransjens nedtur i Norge.
I 2025 er markedet i Norge ned ytterligere 40 prosent, med rundt 400 anlegg installert ved utgangen av april.
Tall oppgitt av Thorsheim.
Otovo har rundt 200 færre ansatte etter omstillingen.
Om nedbemanningen i selskapet.
Otovo eier 10 prosent av sin solcelle-leasingportefølje, mens sveitsisk pensjonskapital eier resten.
Om selskapets forretningsmodell.
Energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina gjorde 2021 og 2022 til eksepsjonelt gode år for enerøk, etterfulgt av en bakrus i 2023 og 2024 i hele Europa.
Om markedssyklusen for solcellebransjen.
Etter blackouten koblet Portugal seg fra det spanske nettet, og strømprisen i Portugal ble mye høyere enn før.
Om konsekvensene av blackouten for Portugal.
Lastar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag sitter jeg i studio med min kollega Ellen Wiseth. Hei, Ellen. God dag, god dag. Du, i dag skal vi snakke om noe som angår oss alle, nemlig strømmen. Vi tar den jo for gitt. Vi gjør det. Ja, men det kunne de ikke gjøre ned på den liberiske halve for kort tid siden. Da gikk de svart.
Det gjorde det. Da mistet hele Spania, Portugal og del av Frankrike strømmen, og den ble borte i noen plasser i et helt døgn. Og da får man jo merke hvor viktig strømmen er. Men det som er spesielt spennende eller interessant da, i denne episoden av teknisk sett, det er jo at det er noen som har fått litt skylda for at dette skjedde.
Ja, oppvasken er jo virkelig i gang. Og jeg har hørt at forrige uke så var det møte i Europaparlamentet i Strasbourg. Og det ble sagt at den tonen og den språkbruken som var der om det som skjedde i Spania, den har man aldri hørt før. Så da er det jo noen som vil gi fornybar energi og særlig hordkraft skylda.
Er det lett å ty til? Altså vi må jo finne svaret her. Hvor står det? Har de funnet svaret? Er de klare for at ja, det var fornybar? Nei, den etterforskingen pågår, og den skal pågå en stund. Europakommisjonen skal ha et svar ut på høsten en gang. Og innen da så kan jo mye ha skjedd i den politiske debatten, og mange er nok villige til å sette to strekker under svaret allerede. Ja, det er en stor interesse for å gi fornybar skyld for alt mulig for tiden, har jeg inntrykk av.
Men det som er spesielt spennende i dag, er at Ellen og jeg har fått besøk av en som faktisk var i Spania da det, jeg skal ikke si smalt, men da det ble mørkt, og som har store installasjoner der nede, nettopp av
Solanlegg, og det er ingen ringere enn CEO og grunnlegger av Otovo, Andreas Torsheim. Velkommen til oss. Takk, hyggelig å være tilbake. Ja, det var ikke du som slo av strømmen på Nye Bergska, Halløy. Du var det. Nei, vi ble like overrasket som alle andre. Vi satt og jobbet på kontoret, og plutselig gikk...
netttilkoblingen og lysene i taket. Men jeg må jo spørre, hva tenkte dere da? Hvor fort skjønte dere hva som skjedde? Det tok en stund før man skjønte det. Først var det «Fader, er det ingenting som virker i denne bygningen?» Og så var det «Gå ut på gata». Strømmen har gått hele kvartalet.
Og så tenkte jeg da vi får ta lunsjpausa, og så skal vi gå og kjøpe en sandwich, og så var det klart at det var et stykke unna, der var det heller ikke strøm, og da begynte ryktene å gå, at strømmen kunne ha gått i hele Spania. Og så er det interessant, for ryktebørsen går jo mye raskere enn offisiell informasjon, og kanskje vi som stod midt oppi det, visste mindre enn
En del som fulgte med på nett og nyheter i Norge, fordi ganske fort så mistet man jo mobildekningen. Mobilmassen har holdt en times tid, og så var backupen tom også der. Og da hadde du hverken strømtilkobling eller mobil. Og da gikk ryktene veldig fort. Da var det snakk om at noen hadde hørt at også England, Tyskland, Frankrike, Schweiz, Portugal var nødt til
strømløse. Det var ikke sant. Da begynner man å tenke hvis det stemmer,
da er ikke dette tilfeldig. Da er det like før bombeflyene kommer. Noen maksimerer den risikobilde veldig, og så andre som er sånn, ja, ja, vi får ikke gjort noe. Vi tar en pils. Det var jo mange i den siste kategorien. Jeg tenker jo på terror med en gang. Men før vi skal komme inn på Otto Våsum, men før vi gjør det, du var der fordi dere har jo mange installasjoner i Spania, som er et stort marked for dere, spesielt.
Så bare slik at vi vet at dere er jo operative i Spania. Ja, vi har halve ledegruppen til Otobo sitter i Spania. Det er ryggraden i vår drift, driftsenteret, markedsføring, alt holder til i Spania.
Kan jeg bare spørre, hva tror du er årsaken? Det er tidligere å spekulere, og kloke hoder er litt forsiktige med det. Ikke så kloke hoder er veldig interesserte i å slå politisk mynt, for det er selvfølgelig fordelaktig for noens fortelling, hvis det er den kraftformen man ikke er selv som er skyldig det. Så jeg tror man skal være litt forsiktig med det, fordi
Noe av det som jeg synes er minst interessant i debatten om å bygge ut mer kraft, bygge fremtidens strømnett, er å prøve å finne ut hva som er den aller beste strømformen, eller energiformen for den saks skyld. Det
Det er jo sånn at alle kraftformer har sine fordeler og ulemper. Sol er utrolig rask å bygge ut. Det er veldig billig, men det er også veldig uregelig, så det er vanskelig å spille på lag med. Og så vannkraft er utrolig styrbart og en kjempegod medspiller, men begrenset i hvor du kan bygge det ut, og i stor grad bygget ut allerede. Og så videre kan man jobbe seg nedover lista med atomkraft og alle sammen. Og så tror jeg det som er oppgaven i det vi er inne i denne
omstillingen vi er, er å tenke hvilket lag skal vi ta ut, hvor mye sol på hvilke steder, hvor mye vind på hvilke steder, hvor mye termisk til hvilke tider. Så skal man bygge et system, og jeg tror alle kjenner at det systemet er ikke ferdigbygd, og på veien mot å bli ferdigbygd så har den masse sårbarheter. Men bare tilbake til Spania da, hva skjer teknisk med installasjonene deres der når dette skjer?
Vi har rundt 7000 anlegg i Spania som er på nettet som vi kan følge med på. Og i løpet av de første minuttene av denne blackouten så kobler alle sammen seg ut. Og det er jo sånn det er jo sånn inverteren i solkraft er satt opp. De skal gjøre det. De skal ut. De er såkalt grid following. Så når frekvensen i
i nettet går utenfor et visst intervall, så kobler solcellen seg ut. Det er sikkert mange av lytterne som er mer tekniske enn meg, men poenget er jo da at i en verden hvor det er ubalanser, så skal alle som kan virke forstyrrende skal ut av
ut av bildet, så man kan få ryddet ordentlig opp. Og det har noen fordeler med at i et strømbrus-situasjon, at ikke solcellene sender kraft ut på nettet. Det er også noen HMS-funksjoner i det. Men det er klart at det der er jo et oppsett som kanskje ikke er formålstjenelig. På det tidspunktet hvor nettet gikk ned i Spania, så var det 28 gigawatt etterspørsel i Spania.
Halvparten av det kommer fra sol. Hvis all solen stikker i det det blir den minste ubalanse, da er det helt umulig å styre. Jeg tror alle kan si seg enige, er at når det først går galt, sånn som solen har satt opp nå, så blir det verre. Så det spiller kanskje ikke så mye rolle hvem som utløste skredet, men det er klart hvis poenget er at da ta solen og pigger av med
med en gang du utgår et øreskred, så blir det mye, mye verre. Så noen har rett i kritikken om at dette er ustabilt med sol? Ja, det er et systemdesign, gjør jeg. Det kan du jo rette opp i. Du kan jo sette opp inverterne så de er ikke grid following, men grid stifning. Eller batterier. Eller batterier. Så det er absolutt ikke et uløselig problem. Og en kombinasjon av software, styring og lagring kan jo gjøre nettet og enkeltinstallasjonene mye mindre sårbare. Mhm.
Men da har jeg også blitt pek på at med så mye sol og en del vind var det jo også der, så er det for lite roterende masse i nettet til å holde
holde det oppe. Har Spania gått over ei grense for hvor mye fornybar man kan ha? Men du må forklare roterende masse til lytterne, det er ikke alle som... Ja, jeg bruker egentlig sammenlignet med en sånn spinning-sykkel, at når du først har fått i gang det der tunge hjulet, så er heldet seg selv om du stopper og trøer en annen sekund. Da klarer du ikke å stoppe og trø, for da følger pedalene, det drar der rundt. Ja, ikke sant? Og sånn er det jo med vannkraft da, som har de her store... Moment, ja, ikke sant? Ja.
Så ja, hvordan er det? Har Spania gått over grensen? Nei, det er mange steder hvor det er enda mer ubalanserte forholdstall enn det man har i Spania. Typisk øyesamfunn med mye sol, Hawaii og sånt, kan jo ha helt andre, enda mye større innslag av fornybar. Og så må man jo tenke på hva
hva skal skje når et eller flere anlegg får en feil? Så hva skal de andre anleggene gjøre? Hva er reserven? Og det er klart at roterende masse er en måte å bidra til stabilitet.
Men du kan også tenke at vi bryr oss ikke om stabilitet hvis vi bare er opptatt av en rask respons. Og der er jo batterier helt uovertrofne. Så man kan også tenke seg at du har en mye større innslag av batterier. Ja, for det har ikke spanjolene når de installerer sol på takene sine. Nei, Spania har lite lagring i forhold til effekten som de har bygd ut på sol, både i husholdningssektoren og i og for seg ellers. Solparken er jo eldre
De bygget solparker tidlig uten lagring, og i solvningssektoren har insentivene vært sånn at du bygger et lite anlegg til egen bruk, med lite overspillsproduksjon og følgelig lite økonomi i å ha batteri. Så der er det helt annerledes enn Tyskland, hvor 90 prosent av solcellanleggene som selges i Tyskland er med et batteri.
Og det betyr at tyskerne har ganske kort vei å gå til å gjøre husholdningene og næringsbygg til stabiliserende elementer i nettet sitt. Små, men mange av dem i hvert fall. Små og mange, ja. Men hvis man går ned på privat nivå da, i Spania så mistet jo også de som har solceller på taket, de mistet strømmen da blekkalken skjedde. Vil det ha skjedd i Tyskland, sier de med netttilkobler, eller kan de gå off-grid?
Det vil også skje det i Tyskland, fordi nesten ingen av anleggene i Tyskland er satt opp for å operere off-grid. Men det er ikke mye du må gjøre med de anleggene før de kan operere off-grid, og eller hjelpe å stabilisere nettet.
Jeg kan stille spørsmål om batteri, fordi nå føler jeg vi har ventet på det der hjemmebatteriet så lenge. Det begynner jo å bli sikkert ti år siden Tesla... Powerwall. Så de bildene har vi jo sett så lenge, men vi har jo ikke sett de fysiske batteriene hjemme hos folk, i Norge i hvert fall. Ikke i Norge, men i Kalifornien, det er der Tesla hører hjemme, der...
var det ved utgangen av 2023, jeg ikke husker feil, 150 000 batterier installert, som bidro til nettstabilisering. I april så kommer en tredjedel av kraften i Kalifornia, så i april som nettopp er ferdig, en tredjedel av kraften i perioden 69 på kvelden,
peak hours, verste tidspunktet når det gjelder etterspørsel, kom fra batteri. Det er solkraft som er lagret på dagen i hovedsak. Sola går ned klokka seks, og batteriene kjører videre med den lagrede solkraften. En tredjedel av kraften. Da snakker du om fornybart. Ja, det snakker vi om fornybart, fordi det utvider virkeområdet som sol kan bidra med til de timene som før har vært utilgjengelige. For det har vært et klassisk argument at sola skinner ikke hele tiden. Ja.
Nei, det er ikke det. Det gjør den jo ikke. Nesten hver dag. Det hadde vært veldig sjokkerende hvis den ikke stod opp hver dag. Og den er forutsigbar nok til at vi kan lade batterier, og det kan bidra til en skulder utover kvelden. Og vi såkte vel rundt tusen batterier i første kvartal i år, rundt omkring i Europa, og vi er ikke det eneste som gjør det. Så det kommer veldig fort nå. Og hva skjedde med prisen?
Den er kraftig ned. Prisfallet på batterier er nok enda kraftigere enn det man har sett på solsmarten. Og hva snakker man da i prosent? Vi snakker rundt 20 prosent prisfall per år da.
Ja, det er bra. Men dette er jo en litt stille revolusjon som skjer nå, uavhengig om du har sol på tak eller ikke. Så det å lagre i batterier, det er kanskje en enda større revolusjon enn noe annet i nettet. Ja, batteriene er så allsidige. De kan jo settes opp til å gjøre mange forskjellige oppgaver. Unngå terskelverdier i nettleie for næringsbygg, stabilisere nett, arbeidsutvikling.
med å kjøpe kraft når det er billig og lade seg ut når det er dyrt. Det har jo vi hatt erfaring med her hjemme. Det kunne jo vært fint det. Ja, det er stadig flere timer i Norge hvor du kan regne igjen batteriet. Det er ikke nok av de timene denne til at batteriet i seg selv bare kan være sånn. Den store skyggen, den skal vi snakke om, nemlig Norgespris. Men før vi går videre, for det er et par ting vi må snakke om også hjemmemarkedet og hvordan det går med dere, for det har jo hatt litt sånn turbulent tid i et par år. Ja.
Det som skjedde i Spania, hvor raskt har dere tatt lærdom av det, eller brukt det til noe? Hva gjør det nå med den satsingen? Dere må jo ha hatt en liten oppvåkning. Ja, vi hadde planlagt en kampanje for mai, som var kampanjepriser på...
på utstyr som vi vet du kan klare deg off-grid. Den hadde vi tenkt å kjøre i Skandinavia og Polen, fordi det er der det er flest som er beredskaps og skal vi si, forbereder seg til krise og krig. Og det sa landskjefene våre i Spania og Portugal som backup-greier.
Det trenger vi ikke ned. Det er det ingen som bryr seg om. Den kampanjen, den ble en stor, tjukk streke gjennom, og så begynner vi på nytt. Vi må gjøre den på nytt. Så den blir veldig annerledes. Så for oss var dette en omveltning, og jeg tror det korte
effekten var at vi fikk hundrevis flere telefoner og netthemmelser enn vi pleier. I det var det masse støy. Folk må lære seg opp i hva et solcelleranlegg kan gjøre. Hva mener du med støy? Det er folk som vil ha en sånn utbrettbar liten sak som du kan lade mobilen med når det er krise. Det var mer enn nok for noen. Det er ikke mitt produkt, det tror jeg Temu eller Klaas Olsson
Og så er det de som tenker, jeg skal forberede meg på tomme dag. Og det tar litt tid å jobbe gjennom den kundemassen, som har veldig ulike forventninger. Så for oss har det vært en uke eller to med kaos. Og så ser vi at dette kommer ut i at det er mye etterspørsel vi kan bruke i riktig vei, sånn i Portugal, der de kobler seg av det spanske nettet, og strømprisen er mye høyere enn det var før, fordi de får ikke import fra Spania.
Så det blir nok vedvarende høy etterpørsel i Portugal. Og så tror jeg dette kommer til å øke bevisstheten rundt lagring og nødaggregat og nødbatteri i resten av Europa over litt tid, fordi det har brakt denne type hendelser som før var noe du leste om at skjedde i land med ustabile og svake nett, typisk India, Sør-Afrika og sånt, eller Kalifornien.
Nå er det nærme. Vi må dra oss litt hjem. Dere har jo hatt turbulente tider, og Ellen og jeg har snakket mye om Norgespris og hva det gjør med viljen til å installere sol her hjemme. Hvor står vi? For det første, hvor rå har nedturen vært?
Nedturen for solcellerbransjen i Norge har vært utrolig brutal. Fra 2023 til 2024 falt antall anlegg registrert hos Enova med 80 prosent. Så 80 prosent nedgang i markedet fra 2023 til 2024. I 2025 er vi ned ytterligere 40 prosent. Da er det nesten ikke noe igjen. Nei, da er det sånn at det er en som installerer noe. Ved utgangen av april var det rundt 400 anlegg som var installert i Norge i 2025.
Og det er jo nok til å holde liv i én bedrift. Så det har vært bekmørkt for sol i Norge de siste 18 månedene. Så skal man kanskje tro at med krig i Ukraina og stor prisnedgang både på solcellepanel og batteri, så skulle det være blomstrende tider for Otto. Men sånn har det jo ikke vært de siste årene.
Nei, vi har jo heldigvis flere land å stå på. Polakene tar dette med kris og krig ganske mye mer alvorlig, og bygger ut sol i stor skala. I Norge er ikke det tilfellet. Her er det lommeboka som rår, og når...
Når staten i praksis er villig til å forsikre mot høye strømpriser, så er det vanskelig å selge andre forsikringer mot høye strømpriser. Men det er ikke bare Norge det har vært dårlig marked de siste årene? Nei, jeg tror hele Europa opplevde den samme energikrisen ved invasjonen i Ukraina og frafall av russisk gass som følge av det. Det gjorde at 2021 og 2022 var helt spektakulære år for alt som var innenfor Eneøk og hjemme produksjon av energi.
2021 og 2022 tok jo, det ble et år med dobbelt etterspørsel, men det gjorde også at det ble en bakrus i 2023 og 2024, hvor mange av de som kanskje ville kjøpt de årene, hadde gjort det året før. Så det har vært en nedtur som gjelder nesten hele Europa i de to årene vi har vært igjennom nå. Og nå ser det som det snur litt, fordi som du sa, prisen er så lave at... Ja, så prisen på paneler og... Ja, prisen på paneler har kommet så mye ned at selv om strømprisen har halvert,
så er økonomien i å kjøpe anlegg tilbake der den var under krisen. Det er jo positivt for solen på lang sikt. Ja, men hva har det gjort med selskapet da? Dere var jo oppen coming og virkelig ekspanderte og er jo børsnoterte og i det hele tatt, men hvor brutalt har det vært? Det har jo vært en tøff og nødvendig omstilling. Vi er...
mye færre folk, rundt 200 ansatte færre. Og dere solgte en portefølje? Ja, det har vi hatt som intensjon hele tiden, at vi bygger jo en solpark av tusenvis av små anlegg, hvor folk abonnerer på strømmen, og så er det noen som har billig kapital som eier alle de anleggene, sammen med oss da, så vi eier 10% av solceller-leasing-porteføljen vår, og så eier sveitsisk
pensjonskapital er resten. Og det er jo den modellen som ligner på det man gjør når man bygger ut store solparker eller vindparker. Men det har vært en tøff omstilling, og Tovo er et selskap med litt hardere skal, litt mer disiplinert. Flere folk i Spania, færre ute i de mange landene vi var.
Og det tror jeg er bra. Det tror jeg som med .com-bølgen, så... Man lærte litt av den. Det kommer mange selskaper. Vi fornybar bransjen sammen. Det kommer mange selskaper. Og så er det en utristning når man ser at ikke alt blir kjempebra. Og de selskapene som er igjen på andre siden, de er robuste og harudede, tøffe selskaper som jeg tror kommer til å lykkes. Jeg håper vi er i den gruppen der. Håper.
Man må jo håpe og tro litt, og så må man brette opp ærmen og jobbe i mellomtiden. Du er fortsatt leder av selskapet. Det sier jo litt om at noen fortsatt har tro på deg og planene og visjonene. Det er få som er sjef i dag som er sjef for tre år siden. Ja, det er ikke sant. Vi må snakke litt om krystalkula, Andreas. Og...
Hva ser du? Da tenker jeg selvfølgelig i Otovo, men hva kommer til å skje da med utbyggingen? Kommer vi til å få kjernkraft, eller kommer batterier og sol til å løse det? Hvordan vil dette bli?
For å begynne med kjernekraften, så tror jeg vi kommer til å forlenge den kjernekraften som finnes i Europa. Det er bra. Det er nedbetalt stabiliserende kraft. Jeg tror at kjernekraft for øvrig kommer til å på en måte ikke rekke å komme på plass før vi har kommet veldig, veldig langt med mange andre ting.
Det går an å bygge ut sol og vind så ufattelig fort til mye billigere priser. Men er det billigere når du regner inn den batterikapasiteten som trengs og den nettet som trengs? Og natur? Ja, så det er vel få ting som har mindre naturavtrykk enn et solsanneregg som ligger på en
på et kjøpesenter som allerede er bygd. Det er riktig. Så det tror jeg med stor ro, og så tror jeg at man kan jo være teoretisk og problematisere det, men hvis man ser på hva er det som bygges da,
Det er sol og vind som bygges, så det kommer det mye mer av. Og de får hjelp nå til å rette på den største kritikken, nemlig at det er ustabilt og ikke kan følge vikeprykkelene i nettet. Det kommer jo med batteri. Så hvis jeg skal komme med en påstand, så er det at det er batteriene som er stjerna. Alt andre har vært oppvarmingsband. Og nå kommer batteriene for fullt i alle mulige applikasjoner.
i hjemmene i form av hjemmebatterier, i hjemmene i form av bilbatterier, i solparker og vindparker som stabilisatorer, bidragsytere for å få mer økonomi ut av dem, på netnivå for å stabilisere nett, og rene spekulasjonsobjekter, og selvfølgelig stabiliserende objekter, i rene batteriparker. Det kommer vanvittig mye av det, og det er gode nyheter for oss. Og det vil...
Det blir spennende å se hvilke regler og økonomiske modeller som må til for å få dette til å bli så bra som det kan bli.
Ja, den gamle hypotesen om at det var bilen som skulle være batteriet, det kan vi komme det av, men nå kommer det jo batterier helt utenom det. Ja, på en måte er det jo synd at vi ikke har kommet lenger på å utnytte den kjempereserven vi har da, ved at stadig flere nordmenn har en 50-70 kWh i gassene. Interessant å se at i USA så går det jo for å nå ut med kampanjer for
for å selge sine store elektriske trøkker, og reklamere med at det kan være en stabiliserende effekt for hjemme, for det er jo mye strømbrud, særlig i Texas og andre stater. Ja, nei, det er ikke så godt å planlegge ut fra hva USA gjør for tiden. Men Andreas Torsheim, en siste, hva tenker du om året vi er inne i? Har du noen sånne planer du ser som vi burde vite om?
Vi lener oss veldig inn i batterier, om ikke det er tydelig. Altså batterier også for folk som ikke skal ha sol? Ja, gjerne. Gjerne.
Det er jo mange som ikke har et taksmeinet for solceller, men som kan ønske å ha et batteri. Batteriet tjener penger på ubalanse. Så varierende strømpriser, terskelverdier i nett, kostnader og så videre, alt er en ting batteriet kan tjene penger på. Jo billigere batteriet blir, jo oftere kan du tjene penger på batteriet. Så vi har kjempetro på batterier, legger mye krefter i det. Og så...
er egentlig bare fått på siden som setter grønnser for hvert dags smarthet man kan putte inn i det. Så det satser vi på. Da får vi se hvordan det går. Nå har vi hatt mye sol her på Østlandet, Ellen, så nå skulle vi ha sol og batterier. Absolutt! Takk til deg, Ellen Wieseth, min kollega, og takk til toppleder i Otovo, Andreas Torsheim, og lykke til videre. Tusen takk for det. Hyggelig å være her. Og mitt navn er Jan Moberg.
Rød.