10/20/2016

Episode 40 - Blir vi overflødige som mennesker når robotene overtar?

Teknisk sett-podcasten diskuterer effekten av kunstig intelligens og automatisering på arbeidsmarkedet. De diskuterer om vi vil bli overflødige, men hevder at vi vil finne nye roller. De drøfter også fremtiden for AI, autonome kjøretøy og helsetjenester. De tror at AI vil automatisere mange jobber, og at en borgerlønn kan bli nødvendig. De diskuterer også hvordan AI kan bli brukt i helsevesenet, for eksempel til å utføre kirurgi. De avslutter med å anbefale en video fra 1986 som viser visjoner om fremtidens teknologi, Knowledge Navigator.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei alle sammen. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, i dag må vi ha en samtale for å berolige meg. Ja, du ser litt nervøs ut, Jan. Jeg sitter med en fornemmelse nå om at utviklingen går utrolig fort.

med digitalisering og autonome ting. Dette skjer noe raskere enn det jeg faktisk hadde tenkt. Ja, det er det. Er det faktisk sånn, og hva er da utfallet? Blir vi overflødige, vi som mennesker? Vi har jo hatt industrielle revolusjoner før, men da har ikke mennesker blitt overflødige. Vi har bare kunnet ta nye roller, nye oppgaver.

Ja, altså, vi snakker om at vi har hatt en eller annen industriell revolusjon som har vært i 200 år. Det er vel kanskje mer enn det. Det er jo 204 år siden dampmaskiner ble konstruert, ikke sant? Altså, det var ikke noe til en primitiv, nykommen dampmaskiner som brukes som pumpe i gruver. Men det var jo kanskje Spinning Jenny som introduserte det, og det er jo 252 år siden. Og da...

Knuste man noen sånne maskiner for å være rett? Ja, det ble jo opprør. Ja, det ble opprør. Og det har vært sånne luditter, han heter jo Lødd, han som sto i Bresjen for da, det har vært luditter hele veien siden, før at maskinen tar jobben vår, ikke sant?

Det jeg begynner å se nå, at nå skjer det virkelig fort. Før har det alltid vært sånn at det har stått nye jobber i kø. Det at du fikk kunne spinne garn etablerte jo tekstilindustrien. Ja, men da tok vi jo egentlig maskineri som utførte manuelt arbeid. Det som begynner å avtegne seg nå er jo at maskinen kommer inn i tankeballene våre og tar beslutningen for oss.

De siste 50 årene har vært preget av at datamaskiner har kommet inn i industrien, og den er overalt nå. Alt er jo datastyrt. Men det har på en måte vært enkle ting allikevel. Nå begynner vi å snakke om kunstig intelligens og maskinlæring.

Og den kokteilen der, den blir vanskelig for veldig mange yrkesgrupper. Ja, fordi det som du har sagt tidligere er at før så mekaniserte vi hender og føtter, nå skal vi mekanisere intelligensen. Ja.

Det begynner vi å se. Folk fleste er vant til det. Det er maskinlæring og AI som ligger i veldig mange av de nettjenester folk bruker på mobilen sin. De tar det som en selvfølge. De ser på TV og så foreslår Netflix sånn og sånn. Har du sett disse? Det gjør jo en datamaskin basert på maskinlæring om deg selv.

Om deg som individ, hva er det du liker å se på da, Jan? Ja, men nå drikker jeg litt kaldt vann nedover ryggen på slike optimister som deg nå. Vi har jo hørt om AI årevis, og det er ikke måte på hvor fort det skal komme, og vi har sett science fiction filmer og sånn. Folk har sluttet å tro at dette faktisk skal skje.

Ja, det... Når var du på din første AI-konferanse? Nei, det var faktisk i 1983. Ja, og da skulle det sikkert skje bare etter kort tid. Ja, men du vet, optimismen var enorm da, for da snakket man om AI og kunnskapsbaserte systemer, og man hadde egne programmeringsbøger, som Prolog og Lisp, og det var en enorm interesse for det.

Og en av de tingene man skulle krekke var språket. Det var jo piece of cake å lære datamaskiners språk. Det var det jo ikke. Nei. Det var det virkelig ikke. Og man lærte veldig mye om språk fordi det var så vanskelig for datamaskinene å skjønne det. Da skjønte man hvor komplekst det var. Men i dag er det jo veldig mye enklere. Nå har vi jo stort sett krekket det.

Du kan snakke med en mobiltelefon nå, for jeg bruker jo sjelden tastaturer. Jeg taler inn alt og språkentjenester. Det er fenomenalt, altså. Ja, vi som sitter rundt deg i åpent landskap vet jo til hvert tid hva du holder på med. Ja, dessverre. Stemmen bærer godt. Men, nei, dette er jo veldig interessant, og det er jo ikke lenge før vi har en device hvor vi kan snakke med en eller annen på hvilket som helst språk, og få det simultaneversatt og forstå hverandre.

Ja, det går jo allerede an. Og det husker jeg Nokia, sånn TV-reklame for 10-12 år siden, som dro en sånn science-fiction sak for oss.

Da var det virkelig science-fiction. Nå er det jo en realitet. Google Translate gjør jo en fenomenal jobb. Men dette med datamaskinens prosesseringskraft og emne, og ikke minst vår forståelse av hva vi kan få den til å gjøre, det kobles jo opp da mot big data og alt det vi legger igjen av spor. Hvilke betydninger har det? Det betyr jo at det er veldig mange datasystemer i nedskjøringen i dag som vet veldig mye om det igjen.

Ja, kanskje jeg vil bli overrasket? Ja, det tror jeg virkelig du hadde blitt hvis Google hadde bett deg ut alt de vet om deg. Så tror jeg du hadde fått kuligysninger. Men dette blir jo ikke, det er jo ingen som sitter og pirker her, det blir jo stort sett brukt av systemet til å gi deg råd og tips.

Og det er jo sånn vi kommer til å bruke det i fremtiden. Ja, og vi har jo tidligere snakket om Watson, som vi stadig har innom, som support for leger, for å hente både informasjon om pasienten og rundt om da. Men Watson brukes da alt mulig rart, ikke sant? Et annet eksempel er Watson Chef, et program som de har snakket av sammen i VM, hvor du bare forteller Watson hva du har i kjøleskapet,

og så komponerer den rett ut fra det.

Det er det jeg synes er nødvendig. Vi trenger ikke helstrøm lenger. Nei, vi har jo Watson. Nei, men du er jo inne på at helstrøm er unnholdende da. Ja da, det skal det være. Men ta dette til det vi også har vært innom flere ganger, det er jo dette med autonome kjøretøy for eksempel, eller skip eller whatever da. For meg så virker det nå som at dette kommer til å skje enda raskere enn jeg trodde bare i fjor.

Ja, for det jeg trodde var at lovgiverne ville bli en propp i systemet. At teknologien utviklet seg i et rasende tempo, men at lovgiverne ville si at «Nei, ikke her». Men nå ser det faktisk ut som om veldig mange lovgivere i ulike land har begynt nesten å konkurrere om å tilate «Kom til oss og kjør økonomibiler».

Jeg tror det her skjer nå, det har jo allerede begynt å skje med Tesla, som er delvis etnom, men du må jo sitte i førersettet. Vi vil nok se biler uten ratt og pedaler i løpet av en tiårsperiode.

Ja, det er det. Det var jo for så vidt Volkswagen sagt med den elektriske plattformen sin. Det andre er jo at det er lommer av både geografi og områder som vil bli sluppet løs tydeligere enn helheten. På grunn av kartverkene, ja. Ja, og type terrenggivelser. Det vil først bli tilatt på motorveier, for der er trafikkmønster veldig enkelt. Alle biler kjører samme retning.

relativt hastigheten er ikke stor. Nei, men hva med tog og trikk? Tog og trikk, det selges jo i dag masse T-baner, førerløse T-baner. I København har de jo førerløst T-baner. I Søderav og Kjøperlin og Iriad skal ha et gigantisk nytt T-banesystem, førerløst. Så veldig mange av de som investerer nytt i T-banene nå, investerer jo førerløst. Og det gjelder jo for så vidt all transport. Det er to viktige effekter.

Du får ned kostnader, du får økt sikkerhet og du får dramatisk økt kapasitet. Hvis vi hadde hatt autonome T-baner i Oslo, så kunne vi kjøre togene mye tettere. Fordi de ville vite eksakt hvor alle andre er, ikke sant? Og i datamaskinen kunne de beregne optimal akselerasjon, eterasjon, stopptid, etc.

Da er vi jo nettopp inne på det som jo stadig flere begynner å tenke på, er jo at folk mister jo jobben av dette her. Det er jo fascinerende og flott å tenke på, men disse som mistet jobben av mekaniserte spinnemaskiner i England, de fikk jo noe annet å gjøre. De fikk seg jobb i tekstilindustrien som poppet opp etterpå som en konsekvens. Men hva gjør vi nå? Ja, det har jeg tenkt mye på.

Og svaret er at det vet jeg ikke. Jeg tror at i fremtiden så vil vi... For det første så vil det jo være en enorm verdiskapning. På grunn av maskinenes innsats. Den må vi fordele på et eller annet vis. Og vi kan ikke la en 3-4 kapitalister sitte og eie alt. Og la resten gå på forsorgen. Det går ikke. Vi må ha en slags borgerlønn.

Vi må innrømme den store verdiskapningen, og så må vi gi folk borgerlønn. Det tror jeg vil tvinge seg frem. Det vil være noe helt nytt, og du vil få så mye fritid som du har lyst på, rett og slett.

Ja, det er spørsmålet om du kan få finansiert den da. Nå har du lansert en modell. Men hvis jeg har lyst til å jobbe da, ha et yrke, hvor er mulighetene? Hva er det som ikke, hva er det som maskinene ikke kommer til å matche? På hvert fall på mellomlands, menneske til menneske relasjoner, terapeuter, treningsinstruktører, altså alt som har med kultur, ja.

forfatter til en viss grad. Podcastmakere? Podcastmakere? Det tror jeg ikke det er på igjen. Om ti år får folk mye bedre podcaster fra neste generasjonen Watson enn det vi klarer å prestere. Da sitter vi og nipper til en gin tonic med borgerløn av vår.

Du har jo sagt mange ganger at du ikke vil bli operert av en lege om 15 år. Ja. Da du tror på robotiserte operasjoner. Ja, men jeg ser det her som en naturlig konsekvens av den utviklingen vi er inne i. For det første har vi hatt operasjonsroboter lenge, men de er jo bare...

avanserte skalp heller. Det sitter en lege i andre enden og styrer det som skjer inni mennesket. Det er mer fjernstyring enn roboter. Men det er ikke langt derfra til å ta bort legen og koble til et system som kan alt om den type operasjon som er helt opplest på alt som har vært gjort i historien om akkurat den type operasjon

og vet alle konsekvenser som kan skje, et cetera. Det er klart at jeg vil bli operert av et sånt system. Mye mer presist gjør jobben på brøkdelen av tida. Det er jo ikke så ofte jeg hører om folk som gleder seg til en forkommende operasjon, men det høres nesten sånn ut. Du kan gjennomføre en bypass-operasjon i kikkehull på ti minutter. Rasende aktivitet i hjerteregionen. Det kan jo ikke noen menneske.

Nei, dette tegner jo voldsomme muligheter og sikkert en del frykt hos mange. Jeg vet avslutningsvis at du har et tips hvis noen har lyst til å lese noe inspirerende.

Apple har gjort mye fenomenalt, og det er ikke bare Steve Jobs som gjorde det. John Scully, brusselgeren, ikke sant? Ja, men han er jo non grata. Han er non grata i dag, men han hadde en televisioner også, han skrev jo i bok, og ut fra den boka så laget de en video i 1986 som heter Knowledge Navigator.

Og hvis man går inn på den og ser den videoen, så får man det som kullegjysninger. Dette er 30 år siden. Knowledge Navigator. Kunnskapsnavigator. Ja, den ligger på YouTube. Så det er bare å gorge seg inn. Den er fenomenal, altså. Det er fremtidsvisjoner. Vi snakker om AI, læring, trådløse nett, tablets,

Alt er der. Jeg hadde jo aldri trodd at jeg skulle sitte her med deg og anbefale noe som John Scully har gjort. Nei, det kan du si. Mannen som fikk kastet ut Steve Jobs. Men Steve Jobs visste jo hva han gjorde når han trakte seg John Scully. Han var ikke noe doming. Nei, nei.

Han fikk sikkert litt hjelp også, skal være helt ærlig. Han hadde jo snakket mange timer med Stine Kjøps. Ok, vi får ta det rådet og gå inn og se Knowledge Navigator, og så skal vi også følge dette temaet videre. Ja, til vi blir erstatt av igjen. Ja, vi får håpe det ikke blir det neste gang. Nei.

Nemnt i episoden

Teknisk sett

Teknisk sett er en podcast fra TU

TU er en organisasjon som lager podcasten Teknisk sett

Odd-Rikard Wallmoth

Odd-Rikard Wallmoth er en person som deltar i podcasten

Jan Moberg

Jan Moberg er en person som deltar i podcasten

Spinning Jenny

En maskin som ble introdusert for 252 år siden

Bresjen

Et sted der luditter demonstrerte mot maskiner

Netflix

En streamingtjeneste som bruker AI for å gi personlige anbefalinger

Watson

Et AI-system som brukes til å hjelpe leger og lage mat

Watson Chef

Et AI-system som lager mat basert på hva du har i kjøleskapet

Tesla

Et bilmerke som lager selvkjørende biler

Volkswagen

Et bilmerke som lager selvkjørende biler

København

En by med førerløse T-baner

Søderav

En by som skal få et gigantisk førerløst T-banesystem

Kjøperlin

En by som skal få et gigantisk førerløst T-banesystem

Iriad

En by som skal få et gigantisk førerløst T-banesystem

Oslo

En by der autonome T-baner kan gi økt kapasitet

England

Land der luditter demonstrerte mot maskiner

Apple

Et selskap som har laget banebrytende teknologi

Steve Jobs

En person som var sjef i Apple

John Scully

En person som jobbet i Apple

Knowledge Navigator

En video fra 1986 som viser fremtidsvisjoner om AI og teknologi

YouTube

En plattform hvor Knowledge Navigator-videoen kan sees

Stine Kjøps

En person som John Scully snakket med

gin tonic

En drikke som podcast-deltakerne kan drikke i fremtiden

Google Translate

En tjeneste som oversetter språk

Nokia

Et selskap som lagde en TV-reklame om science-fiction teknologi

Prolog

Et programmeringsspråk som var populært på 1980-tallet

Lisp

Et programmeringsspråk som var populært på 1980-tallet

Deltakarar

guest

Odd-Rikard Wallmoth

host

Jan Moberg

Lignende

5/17/2018

Teknisk sett

Episode 123 - Informasjonsteknologien vil omslutte oss gjennom livet

Teknologisjef Loek Vredenberg i IBM tror at fremtidens informasjonsteknologi vil omslutte oss gjennom livet. Det har vært en gradvis utvikling siden 50-tallet, men med noen skikkelige hopp underveis. Fra å være noe som hjalp oss i hverdagen, er dette nå selve grunnmuren i veldig mye ny virksomhet. Mens jern, kull, olje brakte oss veldig langt, er IT nå den motoren som i rasende takt gir oss nye virksomheter, forretningsmodeller og som gir og tar arbeidsplasser. Mange synes IT spiller en veldig stor rolle i dag, men det er bare barnemat i forhold til det som kommer. Ikke alt vil være positivt, tror Vredenberg, som tror Science Fiction-forfattere kommer til å få problemer med å tenke ut fremtiden raskere enn den kommer.

Sjå mer

3/18/2021

Teknisk sett

Episode 326 - Moberg & Valmot: Kunstig intelligens og roboter vil ikke overta verden på lenge

Kyrre Glette er førsteamanuensis i robotikk og intelligente systemer ved Institutt for informatikk på UiO. Det er mannen som kan hjelpe oss å se et stykke inn i krystallkula når vi undrer oss på om Boston Robotics dansende roboter vil konkurrere ut enda flere arbeidsplasser enn kunstig intelligens (AI) og maskinlæring allerede er i ferd med å gjøre.

Sjå mer

8/27/2023

Wolfgang Wee Uncut

Inga Strümke | AI, Personvern, Kappløpet, Kunst, Maskiner Som Tenker, Kunstig Intelligens

Wolfgang Wee Uncut #414: Inga Strümke er fysiker, forsker, forfatter og AI-ekspert. 0:00 Start 0:50 Ingas vits 3:39 Prioriteringer 12:00 Data og personvern 12:08 AI vs. Personvern 16:50...

Sjå mer

10/13/2016

Shifter

Seriegründer Olav Nedrelid har bygget selskaper i tre verdensdeler. Slik lærte han av sine feil når Domos nå skal løse "trådløse verdensproblemer"

Han har digitalisert norsk idrett, skapt et teknologiselskap med 200 ansatte i Beijing, men alt har ikke gått etter planen. Olav Nedrelid flyttet til i Silicon Valley for ett år, bare for å være sikker på at han denne gangen forsto det som skulle til for å skalere globalt. I denne Podcasten deler han erfaringer og historier fra sin reise hittil, om dotcom-bobla som sprakk og hvordan det er å drive business i Kina. Han forteller også om hvordan startupen Domos skaper rutere med kunstig intelligens for å få opp farten på internett. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

3/20/2024

Shifter

Silvija Seres' AI -råd til næringslivsledere

Silvija Seres var AI-ekspert lenge før folk snakket om AI, hun er investor, gründer, podcaster og har en doktorgrad i algoritmisk optimering. 0:13:42 Utviklingen av AI: Fra narrow AI til super AI0:22:18 Bekymringer og handlinger rundt AI-utviklingen0:22:35 Digitalisering i ulike land0:23:54 Norges potensiale og begrensninger0:39:12 Norge og eksisterende styrker0:41:36 Veksten av AI og nødvendigheten for handling0:45:59 Kreativitet og teknikk med AI0:52:36 Algoritmer og samfunnsoptimalisering0:55:30 Teknologi, demokrati og friksjonsfrihet0:59:40 Frykt, konkurranse og politisk polarisering Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

12/1/2016

Teknisk sett

Episode 46 - kunstig intelligens

Robotene trenger også følelser! Vi snakker om kunstig intelligens i ukens podcast. Eirik Newth er tilbake som gjest i studio, og snakker om hvordan kunstig intelligens i stadig større grad fyller oppgaver i samfunnet. Før tenkte vi at robotene bare ville overta produksjonsjobbene, men nå skal heller ikke de kreative yrkesutøverne føle seg for trygge. Og hva skal vi gjøre når robotene har overtatt nesten alle oppgaver? Følelser er noe av det som gjør mennesker til mennesker, men Newth tror at også robotene vil få dette om kort tid - i form av mentale snarveier. – Autonome krigsroboter må bli mindre rasjonelle og handle ut fra en «gut reaction», sier Eirik Newth. Samtidig vil roboten ha styrken av spesifikk intelligens og multitasking på et helt annet nivå enn menneskene. Derfor blir de også bedre sjåfører enn oss.

Sjå mer

1/4/2018

Teknisk sett

Episode 104 - Kan vi miste kontrollen over den kunstige intelligensen?

Fremskrittene for kunstig intelligens har vært betydelige de siste årene, men hvor langt har vi egentlig kommet? Kan vi miste kontrollen? Det er en lang vei fra datamaskiner som spiller sjakk og datamaskiner med egne følelser og drifter. Ofte er den kunstige intelligensen i dag knyttet til veldig konkrete oppgaver. Vi har med oss astrofysiker og fremtidsforsker Eirik Newth for å se nærmere på hva vi kan vente oss framover.

Sjå mer

7/19/2018

Teknisk sett

Episode 132 - Krigen mellom den gode og onde maskinlæringen

Maskinlæring er både den nye skurken og den nye ridderen innen datasikkerhet. De store IT-aktørene tapper oss for informasjon på alle mulige måter. Til felles beste. Da kan de svare på alle spørsmål, de skjønner norsk, de skal hjelpe de nye autonome bilene som kommer. Algoritmene trenger oss og vi trenger dem. Men de snille er ikke alene om å utnytte dette. Skurkene bruker også maskinlæring og AI. Og mottrekket er at sikkerhetsselskaper bruker den samme teknologien for å avsløre angrep. En klassisk våpeneskalering. Vi snakker med datasikkerhetsekspert Christian Sandberg for å forstå den nye kalde og varme krigen som foregår på nettet. Han leder sikkerhetsselskapet Check Points teknologgruppe for avanserte sikkerhetsløsninger i Europa.

Sjå mer

Lastar