Han lykkes med gruvedrift der Edison feilet | #484

Musikk Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Moirana med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Det er hyggelig å være her i Moirana. Absolutt. Det skjer ting her. Det har mange årsaker, ja. Ja, det skjer ting. Alle vet jo at det blir batterifabrikk her. Ja. Men det begynte jo ikke med det. Nei, det gjorde ikke det. Morana var en knøtt liten by i gamle dager. Før krigen, det var et litt tett sted. Nå er det jo en svær by. Jeg har hørt at det er 26 000 innbyggere her. Og arnestedet for veksten. Det er inne i fjellet. Det er jernmalmen min. Det har du drevet med, men ikke her kanskje? Ikke her. Jeg er jo utdannet på NTH med formål å bli gruveingsdør, men det ble jeg jo aldri. Nei, nei. Jeg ble slave for deg i stedet. Ja, ja, men nå har jeg mulighet til å selge deg til Rana Gruber her, slik at du kan utføre litt ordentlig arbeid, Rikard. Ja. Vi har med oss administrerende direktør i Rana Gruber, Gunnar Mo. Velkommen til oss. Tusen takk. Vi synes det er veldig stas å få komme hit, men når vi først er her, så må vi jo snakke om akkurat dette da. Dette er jo liksom urkraften imot Rana, er det ikke det? Jo, det er helt riktig. Dette er jo ordentlig ting. Ja. Ja, ordentlig ting, ja. Men Gunnar, du må bare dra oss gjennom litt historie, fordi selve Granagruber er et selskap som ble startet midt på 60-tallet, men dette begynte jo lenge før. Det begynte lenge før. Det var sånn at, det her var en malmen i Dunedalsdalen som vi driver på i dag, den har vært kjent i flere hundre år. Men det var aldri noe drift på det, for Thomas Alvar Edison kjøpte en av konsul Persson fra Sverige i 1901. Da etablerte han Dunder and Aran Oil Company på Londonbørsen. Selveste Edison? Selveste Edison. Det er fantastisk. Ja, det er det. Da investerte han rest 200 000 pund på London Stock Exchange, og så satt han i gang å bygge infrastruktur i Moerana. Og jernbane. Den jernbane er fremdeles en del av Nordas banen. Samme strekninger fra Gulesmedvik her nede i byen til i stor forskjell der Malmø ligger. Så det var ordentlig jernbane? Det var ordentlig jernbane. Det er samme jernbane som brukes i dag. Fantastisk. Og det er altså samme forekomst det er snakket om? Ja, det er samme forekomst og det samme området som vi er i i dag. Vi driver på litt andre Malmø i dag, men det er samme område og samme forekomst. Ederson var jo en i mitt hode var han en smart mann, hva gikk galt? Nei, han hadde vel litt lite kunnskap om malmens beskaffelse, denne malmens beskaffelse han trodde det var mer magnetisk enn den visste jeg å være Så prosess-teknikken han brukte var ikke veldig lykkes på denne typen malm. For å opprede malmen? For å opprede malmen. Riktig. Og det gjorde at han lyktes ikke helt. Til dytterne, opprede malmen. Ja, så få knust ned all det malmen som ligger i Gråberget og skilt ut ved gudstaff. Ja. Stakkars Thomas, han hadde jo bommet på vekk. Han ville jo ha like strøm, det fikk han ikke, og så fikk han ikke det her til å gå. Men likevel har han et stort navn. Han har et stort navn, ja. Det betyr at hvis vi gjør et par tabber, så er det ikke sikkert det vi blir husket med. Det kan bli tilgitt. Det kan bli tilgitt. Men dette var en spennende historie. Det som er Rana Gruber i dag ble startet på 60-tallet. Ja. Det ble jo besluttet å bygge et jernverk her fra staten, norsk jernverk AS, og det hadde nok ikke, jeg tror ikke det vet dere hadde havnet på Morana hvis man ikke hadde hatt Rana-malmen. Nei, naturlig nok. Det tror jeg ikke. Og så de naturgitte forutsetningene med malmen her, den er veldig spesiell, den har ikke så mye jern i den, men den er veldig lett oppredelig. Det er veldig lett å knuste en, som gjør at du kan få et bra produkt. Og det gjorde jo at Rand og Gruber ble en divisjon av norsk jernverk på 60-tallet. Og leverte stort sett alt sitt produkt til lokale stålverker her. Og det var jo en suksessfaktor sånn sett for norsk jernverk og for byen selvfølgelig. På det meste så var det jo nesten 600 mennesker som jobbet i rane grupper. Men det var jo en del av gjenreisningen etter krigen, å få norsk industri og alt det der, men det gikk jo aldri spesielt godt, jernverk og koksverk som man bygde i tillegg. Det gjorde jo ikke det, og det er selvfølgelig mange årsaker av det, men økonomisk så gikk det jo ikke bra. Og de prøvde seg på forskjellige produksjonsteknikker også opp gjennom den tiden. Så man valgte til slutt i 1989 å legge ned den malmbaserte produksjonen av stål. Det ble resultatet. Hvor mange ansatte har dere i dag? Vi har... Det er vel ikke sånn 360-370 personer som har sitt virke i daglige virke i Rand og Grubber i dag. Det er fortsatt en stor virksomhet. Ja, og i produksjon produserer vi mer nå enn man gjorde med 600 mennesker. Det er det som er effektivisering. Mye teknologi, kanskje? Ja, mye teknologi og bedre maskiner. Men Gunnar, du må fortelle oss, jeg har jo skjønt det at likevel så er jo Kirana Gruber en stor virksomhet sånn internasjonalt, men dere er gode på noen spesielle områder. Ja. Så... Hvem bruker produktene? Våre produkter er litt kjapt kværskursige i jernvalm. Det setter litt lys på. Jernvalm kommer i to fraksjoner. Det er enten en magnetit som er høymagnetisk, eller en hematit som er lavmagnetisk. Vår malm er hovedsakelig lavmagnetisk hematit. Den går til stålindustrien i Europa. Den går ut med 70-80 000 tons båter som går herfra til diverse stålverk i Europa. Så har vi en liten andel magnetitt, og det er verdens reneste magnetitt. Hjernen holder på over 71 prosent. Fordi vi ikke bruker kjemikalier i vår prosess, men kun naturlige prosesser, så brukes den til hovedsakelig vannrenssystem i Europa. Åja, såpass. Så vi er over i miljøsegmentet. Ja, og det neste er regn. Du kan godt spise den magnetiten. Det er ikke spesielt godt, men det er ikke farlig. Det er en trolle som spiste stein. Ja, det var jo nytt, men du var jo inne på det her. Dere skiper ut. her, og ikke kjemikalier i driften. Hvordan er fotavtrykket klimamessig for virksomheten deres versus andre? Hvis du sammenligner i stålbransjen, så som du sa, vi er en liten aktør, men vi er en spesiell aktør. For vi er den produsenten av jernvann i verden som har lavet CO2-avtrykk per produserte tonn. I verden? I verden. Og det hovedsakelige av to årsaker, det er den spesielle malmen vår som er veldig lett oppredelig. Den er lett å knuse. Så det er veldig lett å skille ut de mineralene vi ikke trenger. Det er det ene, og det andre er det veldig korte avstandet fra gruva til prosess og utskipning. Veldig kort avstand. Typisk de store produsentene av jernbarn i verden, de ligger enten langt inn i Australia, eller langt inn i Brasil, eller langt inn i Kanada. Da er det 50-200 mil de må frakte. Og det blir mye CO2 ut av. Det blir det mye CO2. Også har de ikke vannkraft. Det er ikke elektrisk jernbane. Det er ikke elektrisk jernbane mange plasser, og de har en annen type energi. Gjerne kullkraftverk og diverse sånne. Vi har Vi har vannkraft, og vi har korte avstander, og vi har en lett oppredelig malm. Får dere noe økonomisk ut av det, eller er det bare et nærmeste brosjyregreie i dag? I dag er det en brosjyreting. Men vi vet en ting, det er at vi vet at vi kommer til å få betalt for det. Derfor har vi jo satt oss noen enda mer hårdere til mål enn det vi har i dag. Men fra 26 så vil det jo karbonskapen slå inn gradvis for stålverket i Europa. Ja, riktig. Og det er klart at da vil det dreie seg om for stålverkene å få tak i råvarer med lavest mulig CO2 footprint. Så dere får et fortsatt coming up? Ja, vi vil ha et stort fortsatt på to områder. Det ene er at vi har lavt footprint i dag, men det andre er at sailingsdistansen er så kort ifra Moerana til Europeiske Stålvei. Alternativet er hvis du ser borti fra LKAB som kommer fra Narvik da, så er det jo Kanada eller Brasil. Ja, riktig. Men to ting her. Dere er børsnotert, Gunnar, men du nevnte litt om fremtidige mål. Hva kan du si som ikke er sensitivt? Det kan si det at vi er i en prosess nå som vi har startet for to år siden, der vi skal produsere et enda renere produkt. Og renere i denne sammenhengen betyr høyere hjerninnhold. Så vi skal produsere en hematitt som har et hjerninnhold på over 65 prosent. Med bedre, mer raffinert oppredning. Ja, det er kun en endring i prosessen. Det er vi godt på gang med. Vi ser gradvis produktet bedre. Vi har sagt at vi skal produsere jevnt over 65 % i løpet av 2025. Det er et produkt som vi for det første kommer til å få mer betalt for, men som i tillegg vil være mer gunstig miljømessig for strålverkene og få rikere maler. Det vil også hjelpe i forhold til miljøregnskapet for strålverkene. Og så skal vi øke produksjonen vår i magnetitt. Det er et miljøvennlig produkt og et bedre betalt produkt. Og så skal vi bli den første jernmalmgruva i verden som er CO2-fri. Det betyr elektriske maskiner? Ja, det blir en elektrisk batteridrevende maskine i hele parken. Lokale batterier? Ja. Det hadde jo vært fantastisk. Med din freier. Med din freier. Men det er viktig. Nå står vi i den situasjonen at det er jo ikke direkte, men det er klart at hvis ikke vi klarer å produsere batteriseller i Europa, så blir vi avhengig av Kina. Den situasjonen tror jeg ikke vi bør være i. Det blir vel mer og mer tydelig det. Men finnes maskinerier, eller er det sånn at dere venter på det? Neida, vi har inngått et partnerskap med Sandvik, som er en av de største produsentene av elektriske gruvmaskiner i verden. Og fordi vi har satt oss de målene vi har gjort, så har vi gått inn i et partnerskap i Sandvik. De synes at det her er kult å jobbe med oss, fordi vi er såpass fremoverlede. Så vi har fått de første maskinene, men det er bare rigget da. Så kommer de laste- og bæremaskinene etter hvert. Men borgerrigene er ikke batterioperert, er de? Nei, når borgerrigene står og jobber, så er det tilknyttet strøm. Ja, jeg tror det. Så kjører de på batteri. Så kjører de på batteri. Så det er ikke den største utfordringen. Den største utfordringen er lastemaskiner og bæremaskiner. Der er det batteri. Og der veier batterien 10 tonn, så det er liksom ikke noe du... Nei, det er store fartøy også. Ja, det er store maskiner. Men det betyr at du er rimelig sikker på at du blir CO2-fri i løpet av et par-tre års periode? Ja, på det som vi har kontroll på. Usikkerheten ligger på jernbanen om teknologien finnes innen den tidsrammen vi har satt oss. For det er jo ikke elektrifisert jernbane i Nordlandsbanen. Så da må vi få batteridrevet lokomotiv eller hydrogen. Eller hydrogen. Det vil jo være med på å trigge mulighetene selvfølgelig. Ja, vi har prosjekt på det også. Men med disse investeringene så må jeg spørre fremtidig, altså hvor mange år inni tiden kan dere se drivverdighet på dette nivået? Når det gjelder planlegging, så planlegger vi sånn i forhold til detaljplanlegging, så må vi ha gruveplaner alltid tilgjengeligst med 10-20 års perspektiv frem, så vi er helt trygge på Men vi har ressurser som gjør at vi kan drive opp mot 100 år, på det vi vet i dag. Sånn sett ser det bra ut. Prospekteringen til Edison var ikke så gæren. Nei, han startet en bra jobb. Men du nevnte hematitt. hvor langt er det mulig å gå? For det er jo en del oksygen som blir ren. Så hvor du skal over 65 prosent nå, er det en teoretisk grense for å komme opp? Det er det eneste magnetitten i verden, nei, hematitten i verden, snakker vi om, som bort opp imot 68 prosent. Åja, det er jo kommersjonært, altså. Men hvis de... Det går jo mer og mer i retning av at stålverkene vil ha såkalt DR-kvalitet, det vil si opp mot 67 prosent. Hvis du ser frem i tid. Og veien videre da, den går mot rett og slett å redusere Ja, korrekt. Det har Kiruna tenkt å gjøre. Det har Kiruna tenkt å gjøre. Ja, og det krever litt strøm. Det krever enormt mange strøm. Så jeg tror ikke vi skal forberede på planen der våre strømsituasjoner i Nord på at vi skal få strøm fra Sverige. Den blir brukt i Sverige? Den kommer til å bli brukt i Sverige. Underground? De skal opp i 50-70 TVH. Ja. Hvis vi slår sammen LKAB og SSAB sine planer, så vil vi ha behov for mellom 50 og 70 TBH ekstra i 40-dagens forbruk. Det er jo helt opp imot halvparten av det hele Norge forbruker, som de skal bruke i kiruna. Det er ufattelig mye. Da kan vi lure på hvordan strømsituasjonen blir i Nordskandinavia. Det er, og så har vi melkeøya og sokkel. Nei, vi skal ikke begynne på det. Jeg er ganske trist av sånt. Gunnar, vi har jo laget et par podcaster om den industrien, og vi må jo spørre deg da. Hvordan ser markedet ut fremover, og den norske posisjonen? Vi har jo mye ressurser i Norge, men dere er jo ikke så mange. Nei. I Skandinavia så finnes det i dag tre produsenter av jernvalg. Tre. Det er to i Sverige og en i Norge. Og så er det jo Ukraina og Russland, og der er det av andre årsaker vanskelig tilgjengelig. Så det er jo, det er dominert, verdensmarkedet er jo dominert av to land som produserer over 60% av all jernvalg, og det er Australia og Brasilien. Så vi har jo lite ressurser i våre områder. Vi er bra avhengig av råvare og andre steder derifra. Og det gjelder vel ikke bare jern? Det gjelder jo kobber og veldig mange andre ting. Kina kontrollerer ca 80% av alle verdensmineraler. 80%? Uten å ha alt selv? Uten å ha alt selv, men de kontrollerer det. Ja. Når Norsk Oljefond kjøpte bygården i London, så kjøpte kineserne rettighetene til Malmø rundt om i verden. De har vært for seg. De hadde vel smarte investorer. Men det du sier her tyder på at markedet i de kommende ti årene vil jo være et suge markedet, og kanskje mer og mer kresent på hva de skal bruke, RF-markedet. klimamål. Men vi har jo et stort potensial i Norge for mer bergindustri. Hele Nordkaloten er veldig mineralrik. Også Norge, men vi har ikke vært flinke til å utnytte. Det har vi ikke vært. Det er for lite prospektering i sammenligning med Finland og Sverige, og så er det vanskelig å få starte opp nye gruver i Norge. Og Fornybar kraft. Det er en nytt tema igjen. Gunnar, vi må avslutte. Men jeg tenkte vi kan invitere oss selv tilbake når det blir enda mer elektrisk drift. Det kan være gøy å se på. Veldig hyggelig. Takk til deg, Gunnar Mo, administrerende direktør i Rana Gruber. Takk til Odd-Rikard Valmoth og mitt navn er Jan Moberg.