Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Oberg, og i dag skal vi snakke om kullproduksjon og hva som kan komme ut av det, blant annet. Vi må nemlig huske at en tredjedel av verdens kullproduksjon går til råstoff. Ikke bare blir brent og lager utslipp,
Og faktisk så finner vi her i Stavanger, hvor vi er på besøk nå, et selskap som skal gjøre noe med dette. Og gjøre det på en smart måte. Vi har med oss CTO i selskapet Seida S. Terje Hauan, velkommen. Tusen takk, det er hyggelig å være her. Ja, nå er vi veldig nysgjerrig da på denne hemmeligheten, fordi...
Det er jo en kjennelse at det er fortsatt mye kullproduksjon. Ja, det er veldig mye kullproduksjon, det er veldig mye olje- og gassproduksjon, og inni der finner du et lykkelig felt som er å bruke norsk naturgass på en måte som gjør at du får mindre utslipp, og du får mer bærekraftig tilgang på karbonmaterialer. Når jeg sier karbon, så er det ikke CO2, men karbon i fast form. Ja, du har med deg en sånn saske her med pulver.
Og du skal da erstatte litt av denne tredjedelen som kullet blir brukt til da
for å levere råstoff? Ja, se det av den oppfatningen av naturgass er et fantastisk utgangspunkt både for å lage bærekraftig og lav karbonhydrogen og kunne erstatte karbon i en hel rekke industrier, alt fra batterier til stålproduksjon til termisk lagring og annen type rensing.
Ja, men fortell meg nå, norsk naturgass, den har vi jo mye av. Hvorfor?
Hva er prosessen? Prosessen er at man tar utgangspunkt i den norske naturgassen, så hovedkomponenten i den norske naturgassen er metan. Metan er jo en relativt uønsket klimagass. Veldig faktisk. Ja, så der har man den muligheten at man tar den norske metanen, og så kan man bygge det om gjennom et pulserende elektrisk felt, så bryter man ned dette molekylet som heter CH4, så plukker man dette fra hverandre slik at det blir...
hydrogen for seg selv, så får man fast stoffkarbon som den andre. Så nå sitter man igjen med et kinderegg. Først har man tatt vekk metanet permanent, så har man produsert bærekraftig og lav karbonhydrogen, og produserer karbon i fast form uten produksjon av CO2. Ja, og
Ikke bare det, men når det gjelder hydrogenproduksjon så er dette da altså mer energieffektivt enn å bruke elektrolysør. Ja, og da er vi tilbake til det som kalles fundamental fysikk. For fundamental fysikk dikterer mye av det meste i verden. Og energibindingen i vann, det er jo veldig høye. Vann ønsker å være vann, og det å bryte vann inn i hydrogen og oksygen, det krever mye tilført elektrisk kraft. Og
Der er fordelen med metan fordi at energibindingene som holder metan sammen er veldig svake i forhold til det samme. Da bruker du vesentlig mindre elektrisk kraft for å bryte de bindingene og på den måten bygge om. Man kaller det det. Metan fra CO4 til hydrogen og elementær karbon.
Mindre energikrevende å plukke fra ved å ha metan enn å få? Ja, teoretisk sett i en eller annen læreboka så er forskjellene 1 til 7 rent teoretisk sett. I praktisk sett så er det 1 til 5, men det er jo en kjempefordel å bruke 10 i stedet for 50 når du tenker på energi-enheter.
Så når du skal gjøre dette ut fra naturgass, så trenger du lite kraft sammenlignet med en elektrolyse. Det som er nøkkelen og det fundamentale elementet her, det er det forbrukte elektriske kraften er vesentlig mindre. Så 1 til 5 i praksis er det energiforbruket du får for 1 kilo hydrogen. For ofte så kommer jo nettopp kraften opp som et motargument mot hydrogenproduksjon.
i Norge? Ja, det å lage hydrogen er veldig energikrevende fordi at vannmolekyler ønsker ikke å bli noe annet enn vannmolekyl. Så det er den første biten av det, og skal jeg hoppe bok over alle de tingene som gjør det vanskelig å få hydrogen til å fungere i et land som Norge, hvor man har mye grønn kraft tilgjengelig.
Men bare ta lytterne nå og meg sånn kjapt igjennom. Hva skjer med denne prosessen? Hva som er tallengassen kommer inn? Ja, i vårt tilfelle så kommer metallgassen inn gjerne til Kårsted. Og i dag så er det en rørledning med naturgass som går fra Kårsted til Tananger. På Tananger så kan man bygge opp et anlegg som tar imot denne rørgassen.
Så går den inn gjennom vår, det som kalles en ikke-termisk plasmareaktor, hvor den utsettes for å pulsere en elektrisk felt, det vil si at vi lader opp og så lager vi energibørster som varer noen mikrosekunder, og de genererer det som kalles energiske elektroner. Og når de allergiske elektronene treffer dette molekylet, så løsner de disse bindingene. Så det er akkurat som å sperke ut en ball, så sperker du ut en annen ball, og så får du en sånn dominoeffekt,
Og da plukkes det sakte fra kvandret, så får du da CH4, det blir til CO3, CO2 blir til, og så videre. Helt man står igjen, og dette skilles naturlig for seg selv. Ja, til lytteren må vi bare si at du sitter og plukker fra hverandre molekyler. Ja, jeg skulle gjerne hatt en video i denne her visningen, men her er det bare å se for seg at man plukker fra en kule- og ballmodell, for å vise dette på en visuell måte. Det er sånn nøkkelen for å forstå det ofte.
Det er disse enkle tingene. Men hvordan kom denne teknologien til da? Fordi nå har jeg skjønt at Seid leverer jo, altså selskapet leverer jo noe annet i utgangspunktet.
og så har man kommet inn på dette feltet og skal nå også hente penger for å industrialisere det. Det er helt riktig. Seid har i mange år levert industrielle renseanlegg for utslippte luft, som har levert renseteknologi til over 35 land over hele verden, som er alltid fra Samsungs elektronikkfabrikk til kullkraftverk, hvor man renser kullstøv til silisiumkarpid nede i Lillesand for fiven,
Så teknologien er brukt til mange ting, og den kommersialiserer de store anleggene. Så gjennom et forskningsprosjekt som vi hadde i 2017 sammen med Universitetet i Oslo og FFI på Kjeller,
Så fikk man en sånn eureka moment, der så man at vi kunne omdanne nitrogen, N2, og lage NOX i et miljø som var atmosfærisk trykk og normal temperatur. Der genererte vi NOX. Og det var en forståelse av at hvis det var mulig å bryte opp N2-molekylet som en trippelbinding og lage NOX, så hadde vi nok energi i systemet vårt til å faktisk gjøre det samme med metalmolekylet.
Så det var liksom Eureka momenten vi så på det. Akkurat, så man dro den sluttningen ganske kjapt etter dette Eureka momentet? Ja, fordi at det går på energibindingene. Når vi visste bindingsenergien i nitrogenet, så visste vi at da var det automatisk mulig å gjøre det på et molekyl som metan. Det vil ikke være hensiktsmessig, fremdeles å gjøre det samme på vann, for bindingsenergien er så høy, så det var bare å legge fra seg igjen. Men metan,
Og der var det jo selvfølgelig det at man har metan i Norge, ganske mye metan, gjennom norsk naturgass. Man eksporterer. Europa har akseptert at naturgass er en del av energiomstillingen, enten man liker det eller ikke. Så her har man noe som gjør at norske metaner kan få en fantastisk betydning, både for Europa og Norge. Og da kan man lage nye produkter i Norge, uten å må sende hydrogenet til Tyskland. Ja, det foreser jo for meg at dette virker som mer høyverdig bruk også, da.
I våre øyne er det mer høyryddebruk, for dette karbonmateriale er jo startpunktet på mange typer av karbon. Det kan brukes i en rekke industrier. Det er startpunktet for å lage grafen, det er startpunktet for å lage karbonfiber. Alt starter med dette enkeltstående karbonatomet. Ja, og det har du...
Ja, jeg har flaske med meg her, så vi produserer jo dette i samtid i labben vår i Sandnes, og der kan vi jo bare si til lytterne, hvis noen vil komme og se, så er det hjertelig velkommen til det. Det høres veldig bra ut. Så egentlig så er dette en prosess som gir deg, eller gir oss to produkter, og det ene er jo store mengder karbon,
som du har beskrevet også får du lav karbonproduksjon av hydrogen. Ja, og det er kanskje minst like viktig i disse dager hvor hydrogen har fått en voldsom betydning og voldsomt oppsving. Så nøkkelen er jo utslipp, altså karbonintensitet for å lage et kilo.
Det er det viktigste. Når man kommer inn på elektrodusører så har denne ulempen krevet mye elektrisk kraft. Fordelen her er at man får et veldig lavt karbonavtrykk for å produsere med en hjelp av metoden.
Og det skyldes jo delvis at norsk naturgass produseres med veldig lave utslipp på grunn av dimensjonene på norske felt. Altså 12 gass for eksempel, veldig lave karbonavtrykk for å produsere gassen. Så startpunktet er ypperlig. Og når norsk vannkraft har tilsvarende lav karbonintensitet, så blir det 2 pluss 2 er like 22 i form av positiv verdi, ikke energiverdi, men...
Det er jo klart fokuset på dette, hvor mye utslipp det er for å produsere fossile energiresurser fra Nordsjøen, er jo lavt, vi er jo gode der, vi har elektrifiseringen som kommer og mye sånt, men det er jo når det brenner så at det virkelig setter spor. Det er derfor veldig mange assosierer, naturgass assosieres for de fleste med, det blir mye CO2, fordi at det er sånn de følte at det brenner med.
Nettopp. Men her må du omstille hodet og si at man skal ikke brenne det. Prosessen som skjer hos oss, det er omtalt som en pyrolyse. Så det er ikke oksygen til stede i prosessen, så det gjør at det karbonatomet kan aldri finne sin make i oksygen. Derav blir det heller ikke oksygen i prosessen.
Så konseptet med pyrolyse av norsk naturgass er noe som jeg har veldig stor tro på, og det ser vi også fra utlandsk investormiljø at dette synes de er utrolig spennende, og av en eller annen merkelig grunn så er det i stort sett de utlandsk investorene som har fattet mest interesse for dette. Ja, for det må vi jo nevne her nå, og nå er det litt tilfeldig timing, men dere er jo akkurat i ferd med å skulle hente penger i markedet, hente kapital for å
videreutvikle dette, dere skal hente opp mot et resifrert millionbeløp i norske kroner, og hva forteller dere, nå skal ikke vi gå inn i prospektet, men altså hva er industrialiseringen nå?
Hva er kundene? Hva er bruksområdene? Det første vi forteller investerende er at vi har en teknologiportfølje som har solgt til 35 land som er ferdig uttestet og prøvd og akseptert av T1-kunder. Så vi sier til dem at vi tror at luftforurensningsmarkedet kommer til å være stort og voksende uansett. Vi ser at Kina virkelig har fått øynene opp for det å redusere luftforurensning innen de har gjort det samme. Så hovedinvitasjonen vår er å invitere dem inn på det vi allerede gjør som hovedbutikk.
Som vi har sagt, som icing on the cake, så er dette nye konseptet som vi kaller Cold Spark for å ta naturgass og bygge lav karbonhydrogen, og lav karbon-karbon er da icing on the cake som har stor tro på kombinasjonen av de to.
Ok, så dere kombinerer den virksomheten som Seid allerede gjør sammen med dette nye og Cold Spark er da koldbetegnelsen. Dere har satt på dette å rive fra hverandre metanmolekylet. Riktig, og det var EU har gitt oss 30 millioner kroner etter vi søkte om pengene og så at dette får 14. et halvt av 15 mulige poeng når vi lagte i søknaden.
Og det var basert på at vi hadde en teknologi, vi hadde forståelsen for dette her, vi hadde kommersiell tilstedeværelse i over 30 land. Nå må vi jo med dette som pitch, Terje, fortelle litt om din bakgrunn nå, for du har jo vært lenge i forsvaret, og du har jo vært inne om et dusin bedrifter med oppstart i mange forskjellige land.
Så du er jo ikke en hel fersking for å prøve å få opp nye ting heller? Nei, og lærdom er veldig bra. Både dårlig og god lærdom. Man lærer kanskje mest av det nå? Ja, jeg tror det er nok riktig det. Men ja, jeg har gjort forskjellige ting og vært med på start-up-bedrifter i en rekke land.
Og gjerne teknologier som til synlig er at man har lite med hverandre å gjøre. Alt ifra et av Norges første nettselskap i 2000 til Borgesimulatorselskap som ble solgt av Ako Solutions til medisinsk grad av teknologi. Så det er fascinerende. Alt som har med energieffektivitet og et reelt grønt skifte, det er av interesse.
Og så er jeg en typisk startup-person, jeg er ikke en drift-person. Så det passer utmerket å bli med på et selskap som utvikler noe nytt og spennende, og som vi mener er bærekraftig. Men nå er du jo inne i et selskap som har levd en del, og som har et godt marked, så nå er det jo snakk om å få det enda et større og nytt ben da.
Ja, og vi er jo et selskap som er tett opp mot 30 ansatte med representasjon i Kina og India. Så her har vi en mulighet for å kombinere kjent og kjær teknologi, skalering av det vi allerede har, og samtidig ta ut et nytt produkt som er basert på den teknologiplattformen som er utviklet over mange år. Men når vi snakker om den bakgrunnen, dine forventninger er jo høye, vil jeg anta.
Hvor, hvis nå dette går bra med kapitalinnhenting og sporet videre, hvor ser vi dette da om fem år, ti år? Ja, vi har jo tro på at det å etablere og få dette til å fungere i Norge med norsk naturkraft, norsk hydroenergi til å drive anleggene, at vi får pilotere og skalere dette opp i Norge og få det vist for at det fungerer, det er jo liksom utrolig viktig.
Og så ser man interessen for utlandet, de har vært på oss, kan vi gjøre piloter i USA, kan vi gjøre piloter i Emiraten, Australia. Forløpig har vi sagt at all uttesting, testing og skalering skal skje i Norge, og når den tid kommer må vi se at markedet er klart, og markedet etterspør hydrogen-
eller karbon, eller begge deler, så er det naturlig for oss å ta det videre ut i utlandet. Så her prøver jeg å balansere ambisjoner med selvtillit, med selvinsikt, med et lite selskap. Vi kan ikke annonsere sånne milliardplaner i dollar. Vi må liksom holde en fing på jernbanekinnet og høre lyden på toget.
Men er, du har jo vært inne på det, er interessen fra utlandet større enn interessen her hjemmefra? Definitivt. Jeg tror det er noen som, at utlandet ser mer på at det er Norge sitter på en ressurs. Jeg tror vi tar den for gitt.
Vi tar både vannkraften vår for gitt, når det endret seg litt de siste årene. Jeg tror vi tar naturgassen for gitt, og ikke minst at den ikke har en fremtidig verdi. Vi ser på det som litt mer lavverdig kanskje enn utlendingen er. Ja, jeg tror det er sånn klassisk. Vi drar gjerne til Spania på ferie, men vi setter ikke pris på de fantastiske mulighetene som finnes i vårt eget land. Og det er vel litt sånn symptomatisk.
Men dersom dette går bra, så flytter dere alle til Schweiz der, du er jo med der du også.
Ja, vi håper jo at det skjer endringer i det politiske rammeverket i løpet av kommende år, slik at vi skal slippe det. Jeg snakker jo siddisk, og jeg ønsker jo å bo i det distriktet her og skape verdier i distriktet jeg bor i. Ja, altså hittil i denne korte podcasten så har ikke du nevnt i det helt, det er jeg som bringer det opp, men hvor stort tema er det for dere som driver industriutvikling og kapitalisering og
Det er jo med skrek og gru å registrere dagens skatteregimer og hvor vanskelig dette har blitt. Og spesielt når man bare ser på problemstilling med å hente kapital i et selskap. Vi har hatt diskusjoner om at vi ikke kan hente kapital i andre.
for da blir det for mye på bankkontoen som blir skattbart. Ja, du må ha det tidlig. Så da må du hente inn pengene først i første, sørge for å få bruk opp så mye som mulig. Høy burn rate. Ja. Men investoren vil jo ikke at du skal ha høy burn rate. Nei, nei, og det skulle vi ønske var tilbake i 2000, hvor det var den som hadde høyest burn rate. Ja, det stemmer det. Det var tidligere. Det var tidligere. .com. Det stemmer, det er .com tidligere.
Nei, så det er litt sånn paradokset om at selskapet sitter på store teoretiske verdier, og så skattelegger man av det. Det er ikke helt god næringspolitikk i mine øyne. Tilbake til Seid og det dere forsøker å gjøre nå. Gi oss en litt sånn, ikke nødvendigvis rosenrød, men litt sånn, hva tenker du er realistisk når vi sitter her om et par år? Hvor har dere kommet?
Ja, altså per i dag, så nå de to siste årene, så har vi tilsammen omsatt for litt i overkant av 100 millioner. Ja, for det er viktig. Dere har jo en god business allerede. Vi har en god og trygg og stabil business som vi skal øke. Så nå ønsker vi jo først og fremst å rekke å komme målebåndet frem til 250 millioner som det første steget vi skal ta videre. Og
Og så får vi jo ta derifra. Vi har selvfølgelig ambisjoner som er veselig høyere, men jeg tenker vi må ta et mål som er realistisk. Og 250 millioner føler vi at i løpet av noen år så skal vi nå det, og vi må ha en ok margin. Og i tillegg så kan dere da bidra til at den norske naturgassen blir dekomponert i hydrogen og rent karbon, i stedet for å bare sende den ut.
som naturgass og blir brent opp et eller annet sted på kontinentet? Jeg tenker, og nå er jo Equinor inne på det allerede, de ønsker å sende blå hydrogen til Tyskland gjennom rørledninger. Her kan du da fortsette å bruke naturgassgrødene som er brukt milliarder av kroner på, transportere dette her som naturgass, og så kan du produsere hydrogen og karbon der du har behov for det, enten det er i Norge eller utlandet.
Terje Hauan, CTO i Said AIS, vi må bare si takk til deg for denne innføringen og lykke til med prosjektet. Tusen takk, og da håper jeg å komme tilbake om et års tid eller to og fortelle om hvordan det gikk. Det skal du få lov til. Og mitt navn er Jan Moberg.